Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg bli når jeg blir stor?


Recommended Posts

Skrevet

Takk for gode svar og inspill. Jeg heller nok mest mot sykepleier, sosionom eller barnevernspedagog. Vernepleier kan også være aktuelt. 

Ang arbeid når jeg er utdannet i forhold til ankelen er det noe jeg har sett på og vil se nærmere på før jeg søker. :)

  • Like 1
Skrevet
9 hours ago, Sprettballen said:

Og det kan ikke en vernepleier? :huh:

Vernepleie er en forholdvis ny utdanning, spesielt sett opp mot sykepleiernes historie. Det jobbes med å promotere allsidigheten til vernepleiere, men det har nok ikke kommet like godt fram alle steder. Her i området, så søkes det i hovedsak etter vernepleiere/sykepleiere til de samme stillingene, med noen få unntak(som sengepost på sykehus f.eks.(utenom psykiatri). 

Jeg føler etterspørselen er større etter vernepleiere enn sosionomer og barnevernspedagoger. Fordi vi både har en ganske bred sosialfaglig kompetanse OG helsefaglig kompetanse. Med opplæring kan vi gjøre alt en sykepleier gjør. Vi har bare ikke en like omfattende helsefaglig opplæring på studie. Fordi de fleste vernepleiere ender opp med jobber som ikke krever så mye helsefaglig kompetanse, men mer sosialfaglig kompetanse. Vi skal vite hvordan vi setter sprøyter(aktuelt for f.eks. å sette depot eller andre medisiner), vi skal forsvarlig kunne legge, dele ut og gi medisiner. Vi skal også ha en viss kunnskap om sår og sårstell samt generelt stell. Ut over det kan vi lære det meste en sykepleier gjør, som er relevant for arbeidsplassen.

Som en såpass bred utdanning må man velge litt hva som skal med, og da tar de med det de mener er helt nødvendig helsefag. I et bofellesskap, på en demensavdeling, på skolen, barnehagen, NAV, psykiatrien, rusomsorgen etc. MÅ jeg ikke kunne hvordan jeg tar blodprøver, sette veneflon, inngående anatomiske kunnskaper og mye mer helsefag. Det jeg evt. må kunne, kan jeg lære. Som regel har disse arbeidsplassene både sykepleiere og vernepleiere. Noe jeg synes er kjempeviktig fordi vi utfyller hverandre veldig bra synes jeg. Vi har brukt for begge profesjoner. Vi har forskjellige styrker og svakheter. 

Har tydeligvis tråkket på vernepleiertær og det beklager jeg virkelig! Har tatt utgangspunkt i egen landsdel (aldri møtt vernepleier i somatikken) og (manglende) kunnskap om hvor vernepleiere jobber tydeligvis. Tilgitt?

Skrevet
1 time siden, mara skrev:

Har tydeligvis tråkket på vernepleiertær og det beklager jeg virkelig! Har tatt utgangspunkt i egen landsdel (aldri møtt vernepleier i somatikken) og (manglende) kunnskap om hvor vernepleiere jobber tydeligvis. Tilgitt?

Du har ikke tråkket på noen tær :) Vernepleie er på vei opp og fram. Det blir mer og mer kunnskap om at vernepleiere kan gjøre annet enn å jobbe med utviklingshemmede, heldigvis! Da jeg fikk jobben jeg har i dag, så de spesifikt etter vernepleiere :) Jeg jobber i et bofellesskap for rusavhengige med psykiske lidelser. Her har vi også sykepleiere, sosionomer og helsefagarbeidere. Målet er at det alltid skal være en sykepleier eller vernepleier på vakt og de er likestilte både ift. lønn og arbeidsoppgaver hos oss. 

Nå er nok kanskje bruk av vernepleiere i "sykepleierstillinger" kommet et stykke lengre her enn andre steder, siden vi har utdanningsinstitusjon for vernepleiere i nærområde. Det kan nok ha noe å si. 

Skrevet
På 27.10.2017 at 2:57 PM, mara skrev:

Det finnes utrolig mange arenaer for sykepleiere, ikke alle krever spes god fysikk. Sykehjem/sengepost sykehus er antakelig utelukket, men det finnes så mye mer! Sykepleier er nok en mer allsidig utdanning enn vernepleier. MEN om man ønsker jobbe miljøterapeutisk hovedsaklig - da er nok vernepleier vel så bra. 

Ja, det gjør jo det. Sykepleiere har et stort marked! Problemet er vel at det i praksis ikke alltid lar seg gjøre å få den stillingen som kroppen tåler. Det kommer vel helt an på jobbmarkedet og stedet man bor på, samt arbeidsgivers mulighet og vilje til tilrettelegging. Så ja, man har mange muligheter, men det kommer veldig an på hvor man bor og hva som er ledig. 

Skrevet
På 27.10.2017 at 7:22 PM, mara skrev:

Jeg mente da virkelig ikke å drive "profesjonskamp", da leser du meg veldig feil. Mente påpeke et større (trodde jeg) mangfold i sykepleie, spes da man både har somatikken med sine prosedyrer osv osv. i tillegg til psykiatri. Ser ikke poenget med å sidestille to ulike yrker som jobber fint sammen. Man trenger begge og det er en bachelorgrad begge to osv, jeg driver virkelig ikke noe nedsnakking her.

Du er tilgitt :) Vi vernepleiere er bare vant til å måtte kjempe for hva vi kan og kjempe for at vi er likestite med sykepleierne når det kommer til stillinger og ansvar. På sykehjem feks er det mange steder slik at om om det er en vernepleier på jobb og resten fagarbeidere/assistenter, så må de ha en sykepleier i bakvakt, og at vernepleiere ikke kan ha ansvarsvakter. Dette er bare bullshit og misforståelser, en vernepleier kan gjøre det en sykepleier gjør (forutsatt opplæring), og vernepleiere kan ha ansvar for medisiner på lik linje med en sykepleier. Det er ikke profesjonsavhengig, men det er visse faglige kriterier som må oppfylles, i følge loven (og det gjør sykepleiere OG vernepleiere).

På min utdannelse hadde vi mye helsefaglig arbeid, og vi trente også på å sette veneflon, vi øvde på katerisering og øvde mye på å sette sprøyter. Sykepleierne får enda mer praksis og trening på dette enn oss vernepleiere, men vi hadde feks det samme pensumet i anatomi, fysiologi, farmakologi og medikamentregning som sykepleierstudentene på samme skole.

Det vi mener med at de yrkene stidestilles er at de kan ha samme ansvar. de er helt klart forskjellige, men begge har medisinkompetanse, begge kan ansettes i de samme stillingene og vi kan si de er på samme "nivå" rent faglig, og at den ene profesjonen utfyller den andre på områder de er svakere på. Feks på sykehjem så kan vernepleier ha samme funksjon som en sykepleier. Da jeg var i praksis var min veileder på sykehjemmet en vernepleier, og hun hadde det samme ansvaret som alle sykepleierne.

Angående muligheter og variasjon tror jeg ikke det er mindre muligheter for vernepleiere enn sykepleiere. Man kan jobbe stort sett overalt, skole, boliger, sykehjem, rus/psykiatri osv.

 

  • Like 1
Skrevet

Ikke mulig med tilpasset praksis i sykepleierutdanningen så hvis jeg ikke klarer praksis vil jeg bli veiledet ut av studiet. Så da utgår den :(

 

Skrevet

Tenker siden du nevner barnevernspedagog i første innlegget men er redd for å "ta med jobben hjem".. det er jo noe man til en viss grad kan lære med profesjonalitet og erfaring, da. Hvis det er noe du virkelig brenner for så kanskje ikke utelukk det helt? :) 

Guest Mira2.0
Skrevet
1 time siden, Ozzy skrev:

Ikke mulig med tilpasset praksis i sykepleierutdanningen så hvis jeg ikke klarer praksis vil jeg bli veiledet ut av studiet. Så da utgår den :(

 

Jeg utdannet meg som vernepleier som voksen. Kronisk syk, hadde ett barn og fikk ett til under utdannelsen. (gikk samlingsbasert deltid). Jeg fikk tilrettelagt praksis med tanke på fysikken. 

Jeg elsker yrket mitt, særlig fordi jeg kan passe på mange hyller. 

(er litt vrang av natur heldigvis, og elsker å studere - noe som gjorde studiene til noe jeg elsket på veien til en jobb jeg kan stå i over tid)

 

Skrevet
8 timer siden, Mirai skrev:

Tenker siden du nevner barnevernspedagog i første innlegget men er redd for å "ta med jobben hjem".. det er jo noe man til en viss grad kan lære med profesjonalitet og erfaring, da. Hvis det er noe du virkelig brenner for så kanskje ikke utelukk det helt? :) 

Ja, men så er det om jeg klarer det da. Jeg er alltid redd for å ikke få til noe, selv om det sikkert går fint med tiden :P Utelukket helt er det nok ikke enda :)

Sosionomer jobber vel også i barnevernet men har flere felt man kan jobbe i? Men jeg vet ikke helt om de to har forskjellige stillinger i barnevernet. 

8 timer siden, Mira2.0 skrev:

Jeg utdannet meg som vernepleier som voksen. Kronisk syk, hadde ett barn og fikk ett til under utdannelsen. (gikk samlingsbasert deltid). Jeg fikk tilrettelagt praksis med tanke på fysikken. 

Jeg elsker yrket mitt, særlig fordi jeg kan passe på mange hyller. 

(er litt vrang av natur heldigvis, og elsker å studere - noe som gjorde studiene til noe jeg elsket på veien til en jobb jeg kan stå i over tid)

 

Hvor er man utplassert som vernepleier og hva gjør man der?  Og hvor jobber man som vernepleier utenom  med eldre eller psykisk utviklingshemmede? 

Guest Mira2.0
Skrevet
28 minutter siden, Ozzy skrev:

Hvor er man utplassert som vernepleier og hva gjør man der?  Og hvor jobber man som vernepleier utenom  med eldre eller psykisk utviklingshemmede? 

Vernepleiere jobber med rus, psykiatri, sykehus, nav, skole osv. De færreste jeg studerte med havnet i eldre omsorg eller miljøtjeneste. 

Vi hadde tre utplasseringer: en med psykisk utviklingshemmede (bolig, avlastning, vta o.l), en med sykehjem (omsorgsbolig, psykiatri osv med fokus på legemidler, injeksjoner osv) og en valgfri. Jeg hadde siste i videregående skole, jobbet mye med elever som ikke fikset skolehverdagen. 

Mulighetene er mange! Nå jobber jeg i miljøtjeneste, med både barn og voksne. Deler av jobben på kontor. 

Skrevet

Bioingeniør er ikke samme type "helsefag" som en del an yrker. Det er i utgangspunktet laboratoriearbeid og lite eller ingen pasientkontakt. Det er like mye kjemi og teknisk som helse :) 

 

hilsen Bioingeniøren ;) 

Skrevet

Bioingeniører har liten og pasientkontakt ? Hallo, hvem tror du traver rundt og tar alle prøvene som skal analyseres ? Det kommer selvsagt an på hvilket lab du jobber, men prøvene må taes. Og det er bioing. som tar dem.

 

Skrevet
Akkurat nå, patricia skrev:

Bioingeniører har liten og pasientkontakt ? Hallo, hvem tror du traver rundt og tar alle prøvene som skal analyseres ? Det kommer selvsagt an på hvilket lab du jobber, men prøvene må taes. Og det er bioing. som tar dem.

 

Nei, en del sykehus har omorganisert dette slik at sykepleiere tar prøvene.

feks st Olavs så er det sykepleiere på sengepostene som tar og sender det avgårde med rørpost. På de polikliske prøvetakningsstedene er det bioingeniører som sitter.. 

Skrevet
6 timer siden, Ozzy skrev:

Hvor er man utplassert som vernepleier og hva gjør man der?  Og hvor jobber man som vernepleier utenom  med eldre eller psykisk utviklingshemmede? 

Første året hadde jeg praksis på en barneskole, 2. trinn, der jeg jobbet 1:1 med en gutt med utfordringer. Veldig spennende!(det var egentlig praksis med fokus på utviklingshemning, men det var ikke nok praksissteder). Andre året var jeg på sykehjem, skjermet avdeling(med pasienter med langtkommet demens). og tredje året var jeg i et bofellesskap for unge med lett utviklingshemning. I tredjeårspraksisen var også mange utplassert på rus/psykiatri institusjoner. Den er ikke valgfri per def(ikke hos oss hvert fall), men du har flere alternativer du kan ønske deg. Til syvende og sist er det skolen som bestemmer. 

Med tanke på at grunnverdien i vernepleie er tilrettlegging og å fokusere på den enkeltes ressurser, så håper og tror jeg at skolen er villig til å tilrettelegge praksis om man har utfordringer selv. Det er ikke sånn at alle arbeidsplasser krever så veldig mye fysisk. Der jeg jobbet mens jeg studerte og der jeg jobber nå er det veldig rolig. Brukerne greier seg mye selv(ikke stell etc.). Mye går på å være der for de, være en god samtalepartner og å passe på at de får den helsemessige tilsynet de trenger. Jeg jobber med sterkt rusavhengige, og der inngår blant annet sårstell. Pga. oss så lever de antagelig lenger, fordi vi fanger opp ting de ikke tenker over selv. Vi har f.eks. fått brukeren fort nok til sykehus, så vedkommende slapp unna blodforgiftning. 

Skrevet
På 31.10.2017 at 7:38 AM, Ozzy skrev:

 

Sosionomer jobber vel også i barnevernet men har flere felt man kan jobbe i? Men jeg vet ikke helt om de to har forskjellige stillinger i barnevernet. 

 

Sosionomer og barnevernspedagoger får de samme stillingene i barnevernet. :) 

  • 1 year later...
Skrevet (endret)

Ble det tatt et valg her? Gammel tråd :)

Jeg er vernepleier, og jobber daglig som veileder på saker i skole og barnevern, samt noe foreldreveiledning. Jobber tett med lærere og andre rundt elever med lærevansker eller andre utfordringer (ofte atferdsproblematikk).

Har praksis og annen erfaring fra bolig med utviklingshemmede, psykiatri, videregående skole og spesialisthelsetjenesten (Habiliteringstjenesten i Oppland). Og sykehjem, men det nevner jeg sjelden, for det må jeg innrømme var dønn kjedelig (all respekt til de som jobber med det!). 

Formelt sett er det nok flere videreutdanninger for sykepleier (altså videretudanninger som er forbeholdt sykepleiere), men vernepleiere har en annen kompetanse som jeg mener savnes på flere arenaer. Kanskje spesielt i skolen. Det handler om et syn på læring som er et litt annet enn det pedagogene som oftest jobber etter, og etter mitt syn et mer optimistisk syn på hva som kan læres, uavhengig av hvem det gjelder. (Våre metoder gjelder alle mennesker, ikke bare mennesker med utviklingshemming eller autisme!)

Jeg tar selv videreutdanning (master) i læringspsykologi/atferdsanalyse, og kommer nok til å spisse min kompetanse opp mot læring generelt. På sikt vil jeg jobbe mest med med barn med lærevansker. Et alternativ er å ta pedagogikk etter jeg er ferdig med masteren, og jobbe i skolen. Jeg håper å se flere miljøterapeuter i skolen i fremtiden, behovet er stort!

Endret av Hermes
  • Like 1
  • 10 months later...
Skrevet
På 1/6/2019 at 6:54 PM, Hermes skrev:

Ble det tatt et valg her? Gammel tråd :)

Jeg er vernepleier, og jobber daglig som veileder på saker i skole og barnevern, samt noe foreldreveiledning. Jobber tett med lærere og andre rundt elever med lærevansker eller andre utfordringer (ofte atferdsproblematikk).

Har praksis og annen erfaring fra bolig med utviklingshemmede, psykiatri, videregående skole og spesialisthelsetjenesten (Habiliteringstjenesten i Oppland). Og sykehjem, men det nevner jeg sjelden, for det må jeg innrømme var dønn kjedelig (all respekt til de som jobber med det!). 

Formelt sett er det nok flere videreutdanninger for sykepleier (altså videretudanninger som er forbeholdt sykepleiere), men vernepleiere har en annen kompetanse som jeg mener savnes på flere arenaer. Kanskje spesielt i skolen. Det handler om et syn på læring som er et litt annet enn det pedagogene som oftest jobber etter, og etter mitt syn et mer optimistisk syn på hva som kan læres, uavhengig av hvem det gjelder. (Våre metoder gjelder alle mennesker, ikke bare mennesker med utviklingshemming eller autisme!)

Jeg tar selv videreutdanning (master) i læringspsykologi/atferdsanalyse, og kommer nok til å spisse min kompetanse opp mot læring generelt. På sikt vil jeg jobbe mest med med barn med lærevansker. Et alternativ er å ta pedagogikk etter jeg er ferdig med masteren, og jobbe i skolen. Jeg håper å se flere miljøterapeuter i skolen i fremtiden, behovet er stort!

Hei! Ja, det ble tatt et valg! Ble barnevernspedagog, går andre året nå og stortrives! Er i praksis på en institusjon for ungdom nå, og føler virkelig jeg har truffet blink. Elsker det. ?

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...