Gå til innhold
Hundesonen.no

Kifani's Nandipa Navabi By Philip


Sunlily
 Share

Recommended Posts

Navabi har jo vært hjemme en stund, men jeg har ikke fått somlet meg til å lage en egen tråd til henne. Nå er det kanskje på høy tid å få presentert henne ordentlig :)

Som ikke alle vet, så har ridgebacken alltid vært en av mine hjerteraser, og jeg har egentlig drømt om en ridgeback siden jeg omtrent visste hva en hund var. Jeg er ikke dum, og vet at når jeg har et ønske om å konkurrere og kanskje en dag også få være oppi de høyeste klassene, så er ikke ridgeback det første du skaffer deg. Derfor har det alltid vært rasen jeg har ønsket meg, men som jeg aldri har følt at har passet å ha fordi jeg har vært så sabla uheldig med hundene mine og fortsatt den dag i dag enda trener klasse 1 øvelser med unge hunder. Så kom den dagen hvor det ble publisert at min favorittispe skulle ha sitt trolig siste kull, og det var litt type nå eller aldri...

Så da kom hun da. Min etterlengtede ridgeback. Jeg som ikke skulle ha noen valp hjemme i år i det hele tatt - ikke engang fra mitt eget kull. Heldigvis er oppdretterne mine veldig greie og har vært veldig behjelpelige med pass og støtte både under valpekullet og også rundt Navabi selv. Så alt i alt har det hele gått over all forventning. Vi har allerede vært på et par utstillinger, stort sett med gode kritikker, men vi har enda til overs å bli plassert fremst, der står gjerne kullsøsteren som oppdretterne beholdte hjemme selv. 

Selv om hun er en ridgeback, er det ingen unnskyldning til å ikke trene og jobbe, vi har bare ikke nødvendigvis samme ambisjoner som aussiejentene :) Jeg trener mye av det samme med henne som de andre, så jeg satser på å få prøvd henne litt fram i både lydighet, rally og kanskje til og med bruksen, men vi får se... Jeg skal jo rekke alt sammen også :P Blodspor skal vi hvert fall kare oss til å få gått litt, og da kan vi jo like gjerne jobbe litt med både feltsøk og vanlig spor også når vi er så godt i gang ;)

Navnet har hun fått fra karakteren Spesial agent Samar Navabi i TV-serien Blacklist. :) 

Rase: Rhodesian Ridgeback
Født: 04.04.2017
Kjønn: Tispe
Navn: Kifani's Nandipa Navabi By Philip 
Kallenavn: Navabi
Far: CH Kangelani's Pride And Joy 
Mor: CH Kifani's Kamilis Eros' Binti Nandi

IMG_2431.thumb.jpg.3e6bf241540b0dc48e488ee1ac7a357b.jpg

IMG_2463.thumb.jpg.1650fbd5d1bdc8055e4463ad5978bea4.jpg

IMG_2662.thumb.jpg.665b647af25e83b9cae682320e2a17d6.jpg

IMG_3610.thumb.jpg.bfb359bc91816e069c753869587e3535.jpg

IMG_4454.thumb.jpg.8e31cee9731c93905a2ce50265ff79b8.jpg

IMG_4585.thumb.jpg.162edccf8b67583266a1a34a68f520be.jpg

IMG_4820.thumb.jpg.aa272b2bff52647ce97a0d11bc374f79.jpg

IMG_5609.thumb.jpg.a2a5d2ee8eb35876ebdbefedbd27e438.jpg

IMG_5804.thumb.jpg.08a2d698e705d9ec402ad3e83fae763b.jpg

IMG_9258.thumb.jpg.9320a7c12afb66d50bcce7b737f65852.jpg

IMG_9093-Edit.thumb.jpg.fa7e55edc3ed0b0703adaf68805e5617.jpg

20960916_10155894377471029_1198714393_o.thumb.jpg.7c3d060c0ad422b0ec3a1986f4bb9410.jpg
Bildet er tatt av Helle Green :)

Hun vokser så utrolig mye, og allerede nå begynner hun å ligne en voksen hund, enda hun ikke er fylt 6 måneder engang :)
IMG_5134.thumb.jpg.108d87d281f0047fad1b22a9e34a473f.jpg

IMG_5179.thumb.jpg.8716c8104a769ab1dcfea1eab9f7bcac.jpg

Men fortsatt er hun ganske valpete og barnslig mentalt, heldigvis, men med det er det også mye armer og bein :P Og hun er jo ganske hengslete enn så lenge ;)

IMG_5204.thumb.jpg.13c0b0f3aea368b67162a1147de1d0d6.jpg

IMG_5215.thumb.jpg.ce1f552d11f7c39b08bd16f19297fc68.jpg

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Debbie said:

Grattis. RR er en utrolig vakker rase. Og jeg vet om noen som konkurrerer også særlig rally er poppis med RR:)

Så klart er det mange som kan jobbe, det er ikke det jeg sier :) men man skaffer seg ikke en ridgeback dersom man drømmer om å konkurrere i FCI3, selv om det ikke er umulig. Det handler om at veien dit blir betraktelig lengre og tyngre enn dersom man velger en omtrent hvilken som helst hund fra gruppe-1 eller gruppe-7 som jobber fordi de liker å jobbe med eieren sin, og som kan jobbe med mye pirkearbeid uten å gå lei. Rally er jo en mye greiere sport å konkurrere i og noe som de fleste raser kan trives med, men det er ikke det samme som LP eller bruks :)

10 hours ago, ipadda said:

Hun der er ikke ulik Pappaen altså :wub: 
Phillip er jo en av mine store favoritter, etter Thanzi :)
Håper hun svarer til forventningene - jeg er bittelitt sjalu på deg :P RR har alltid vært en stor drøm - det har bare ikke passet helt enda :P

Det er mange som sier det :) Vi som kjenner Nandi godt ser MYE av henne i henne, men så er både Philip og Nandi veldig like :)

Forøvrig er jo mormoren hennes Malaika - INT NORD FIN DE VDH UCH
World Winner 12 DK W-10-11 DKVW-15 SEWV-15

Kangelani's Gentle Malaika by Clay, så stamtavlen hennes er full av mine drømmehunder :wub:

 

Tusen takk alle sammen :) Jeg er kjempefornøyd med henne og hun er bare en kjempeglad hund som elsker livet. I følge oppdretterne så er hun en av de mer aktive ridgebackene de har møtt, men det er nok litt fordi hun har vokst opp med de gale bompedyrene :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navabi har rukket  å bli 6 mnd, så vi måtte feire med litt bilder :) Fortsatt er det mye som skal vokse til på henne, og fortsatt må hun lære seg at hun er tildelt fire bein av en grunn så et oppstillingsbilde er overhode ikke enkelt å få til verken for henne, for handler eller fotograf :teehe:

 

IMG_6336.thumb.jpg.da4c01879528108a8269116335a29264.jpg

IMG_6338.thumb.jpg.03ba899fdf952f26c8e0a7dd26731575.jpg

IMG_6371.thumb.jpg.0332d992b3ad3dce7fce9e9ae6c017b2.jpg

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 4 months later...

Lille Navabi har rukket å fylle 1 år allerede og hun sprer så mye glede og latter hver dag :wub: Hun er slettes ikke så liten lenger og veier over 30 kg, selv om hun selv bare tror hun ligger på 10 kg der hun kommer dundrende for å sitte på fanget eller løper mellom beina på meg på tur :P

IMG_5941.thumb.jpg.cf5573db2e866836943a7a0f525ca5ed.jpg

IMG_5947.thumb.jpg.2dd896243b4951ff2729a390067448f8.jpg

IMG_5983.thumb.jpg.85383dac830a8c6b8a2fb7f477cb1fa8.jpg

IMG_5990.thumb.jpg.9f0f02bda38c7726af1520c47040278c.jpg

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...