Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, tillien skrev:

Jeg er sikker på at man hadde tatt en rase som mange synes er pene i dag, feks Gordon Setter, men på magisk vis kunne gjorde den dritsjelden, bare utbredt i en for de fleste ukjent, spennende geografisk region og lagt til en eller annen fantastisk forhistorie om bruksområde eller genetisk opphav, så hadde folk gått helt av hengslene.

Gordon setter glemte jeg! Absolutt en av mine favoritter. Men så er jeg svak for black/tan i de fleste former og fasonger :ahappy:

  • Like 1
  • Svar 138
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Stina var jo bare vakker hele tiden, hun <3

Det står ikke spesifisert at man ikke kan velge egen rase? Jeg tenker at det ikke trenger å være slik at man synes sin rase er vakrest jeg. Mange velger jo først og fremst hund etter hva den skal bruk

Jeg syns de store tunge pelsene på show affene gjør at de gir inntrykk av å være firkanta og tunge   Selv om de er aldri så typete og kule. Slik skal affer se ut i min verden  

Posted Images

Skrevet
40 minutter siden, Siri skrev:

Du så ham ikke i BIS-finalen i Tallin i 2004 (mener jeg det var), da de entret ringen i kjent, fantastisk stil - og skulle stille opp i line-up'en... Brått kasta han seg ned på ryggen og rulla og kødda noe herlig :lol: Dommeren så det komme, snudde ryggen til og gikk en runde, og innen han var tilbake igjen, stod han selvsagt helt perfekt - og ble BIS!!! Det var et skikkelig "Moment" altså - og jeg får gåsehud bare jeg tenker på det nå... 

Hahaha, vakker hund med personlighet må en jo bare elske! Shake it, Baby, Shake it!

Skrevet
Akkurat nå, SFX skrev:

Hahaha, vakker hund med personlighet må en jo bare elske! Shake it, Baby, Shake it!

Japp - det er jo DET som gjør dem til blikkfang også - at de har noe ekstra ved seg :D 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Japp - det er jo DET som gjør dem til blikkfang også - at de har noe ekstra ved seg :D 

Nemlig. Det er ikke automatikk mellom en velkonstruert, typete raserepresentant - og en VINNER. It-faktoren, som vi ikke kan beskrive, bare gjenkjenne. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, SFX skrev:

Nemlig. Det er ikke automatikk mellom en velkonstruert, typete raserepresentant - og en VINNER. It-faktoren, som vi ikke kan beskrive, bare gjenkjenne. 

Jeg minnes en fordums bamsevinner av min rase... Han hadde neppe gått gjennom noen seleksjon i Frankrike, for å si det sånn, men han viste seg som en blanding av afghaner og schäfer og var jo et blikkfang av rang! 

  • Like 4
Skrevet

Afghansk mynde eller storpuddel (med utstillingsklipp) 

 

sett borti fra mine egne raser som jeg også syns er fantastisk vakre og som også er på toppen av listen. 

Skrevet

Greyhound. Ingen over, ingen ved siden av.

Jets_Take_It_Or_Leave_Itmed.jpg

Afghaner, borzoi og korthåret vorsteh ligger ikke langt bak på favorittlista mi.

Skrevet

Jeg har jo en av rasene jeg syns er vakrest, samme hvilken variant så lenge det er min type. Vakkert, renskåret, elegant, godt utmeislet hode med god underkjeve og mørke mandelformede øyne. Kvadratisk, godt kroppet, bra beinstamme. Sånne belgere er helt der oppe ?.

Ellers er jeg også veldig svak for salukier, afghanske mynder, greyhounds og faraohunder. Og skotske terriere har noen så fantastisk vakre hoder. En pen husky er bare en nytelse for øynene og. Irsk terrier og fox terriere og, begge hårlag.

Skrevet
14 timer siden, tillien skrev:

Er ikke vi mennesker litt sånn? Det man ser daglig blir man vant til og glemmer litt å se skjønnheten i det. Jamfør når turister kommer til Norge og er fra seg av begeistring over hvor vakkert det er, mens de som feks bor i Lofoten neppe står og hopper av glede hver dag. Slik japanerne gjør utenfor huset mitt om vinteren på Nordlyssafari. Mens jeg knapt gløtter opp på himmelen. Og så er det noe med ting som er sjelden uansett. Sjelden = eksklusiv, spennede kanskje til og med litt mytisk. Det lokker de i bunn og grunn enkle hjernene våre alltid det :) 

Jeg er sikker på at man hadde tatt en rase som mange synes er pene i dag, feks Gordon Setter, men på magisk vis kunne gjorde den dritsjelden, bare utbredt i en for de fleste ukjent, spennende geografisk region og lagt til en eller annen fantastisk forhistorie om bruksområde eller genetisk opphav, så hadde folk gått helt av hengslene.

Helt enig, ut fra egne erfaringer og observasjoner :) Hvis man f.eks har ett kull med kattunger, hvalper eller undulater, så kan man være rimelig sikker på at den ene som stikker seg ut, mht farge eller mønster, er den som går  først. Det er vel denne interessen for det avvikende, som i høy grad er 'skyldig' når det kommer til hvor mange hunderaser vi har f.eks. 

Guest Belgerpia
Skrevet

Afghanere er vakre, men vakrest i bevegelse - selv om de er staselige stående også. Dette er vel kanskje den omtalte hunden? (som veteran tror jeg - stod i alle fall Shake Down By Night - årets veteran på bildet :) )
aretsveteran.jpg.fc53b07937aeac3365cf79d9342e2825.jpg


For meg så er det vakreste jeg vet belgisk fårehund, groenendael, hannhund med korrekt siluett, korekt benstamme og masse manke og blåsort pels, den ultimate hund.

Så hiver jo tervueren og sibirian seg med på lasset.

Skrevet

Hvit gjeterhund langhåret

Dalmatiner med mangemange flekker, helst lever

jaktcocker

field spaniel (de lettere typene som ser mer moderat ut, altså uten hengeøyne og voldsomme hengelepper/kalkunhals), som denne, en helt nydelig amerikansk hannhund i USA (Kennel Killara Field Spaniels:

wyatt16.thumb.jpg.3ec682ea726d664ab1db32ddf35a6ee5.jpg

wyatt14.jpg.5bcdffdba8403c95d7413424e8270a99.jpg

wyatt12.jpg.8894f42669b1ada7ae01de347667529d.jpg

mørke/viltfargede bruksschäfere

langhåret bruksschäfer viltfarget

helbrun aussie

Podenco ibenco(ibizahund) glatthåret

Skrevet

Aussie og siberian husky [emoji4]

Mulig at man helst faller for det sjeldne, men jeg har nå stirret på aussie daglig de siste 10 årene, og de er fortsatt like lekre [emoji18]

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk


Skrevet

Generelt liker jeg korthåra hunder med atletiske kropper som lyser energi og utholdenhet, korthåra vorsteh feks. 

En av de peneste fargene man kan få på hund synes jeg faktisk er sobel med hvitt, som på sheltie og collie. Nå finnes det mange typer sobel da, men ja, lekkert! 

Skrevet

Tsjekkoslovakisk uvlehund står øverst på min liste, og hvisomat de en gang blir lovlige, så må jeg ha en sånn.

Litt mørk, grå bruksschäfer. Lett og atletisk i bygningen og ikke for stor. Det er noe av det peneste jeg ser. 

  • Like 1
Skrevet

For meg er det noe spesielt vakkert med alle de renrasede polarhundene, men øverst troner Siberian Husky. Det er riktignok ikke derfor jeg har rasen, men en bonus er det helt klart. 
Generelt er jeg glad i utseendet til de fleste spisshunder, og jeg kan se en slående vakker hund i en hvilken som helst normalkonstruert rase. Men som helhet synes jeg rasen Siberian Husky er den vakreste. Kanskje med Samojeden på 2. plass, men ikke helt enig med megselv der.  

Skrevet

Slank, stram, atletisk, helt korthåret, riktig (normalt) konstruert, masse IT-faktor er nøkkelord. 

Men hunder av andre raser kan også komme høyt opp på listen. Men det er mest individavhengig. Jeg liker hunder som elsker spotlys og bare oser "all eyes on me".

Men syntes hodet på min eldste hund er noe av det vakreste jeg kan hvile øynene på.

IMG_6618 (1).JPG

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...