Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå September!


Recommended Posts

Skrevet

Gratulerer med dagen @LØJ !


Jeg er i litt "leseboble" for tiden. Eksamen på fredag. Skal bli alright å være ferdig med den. Siste vanlige eksamen i studiet. Etter denne er det praksis og praksiseksamen + bacheloroppgave. :)



 

  • Like 1
  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

SÅH letta nå! Det var far og yngste sønn som var her, de likte Uno kjempegodt! Uno oppførte seg fint, selv om han stjal en sko... De var inne og kosa litt, så gikk vi ute en liten runde og kasta litt

Jeg er så lykkelig nå! Det første som møtte meg da jeg og søsteren min dro for å lete i dag var nøklene mine som hang på et gjerde rett ved bilen!!! [emoji3][emoji3][emoji3] Hadde egentlig mistet håpe

Hjemme fra jobbintervju - kryss fingrene for at de andre 5 som var til intervju har driti seg ut...

Posted Images

Skrevet
1 time siden, MarieR skrev:

@SFX Har du mulighet til å endre når du jobber for å se om det øker arbeidsevnen din? Vet ikke hvordan du jobber nå da, men jeg merker veldig godt at egen arbeidsevne avhenger veldig av om jeg jobber tre dager på rappen eller om jeg har en eller to fridager mellom. Om jeg jobber mandag,onsdag og fredag har jeg for eksempel mer å gi enn om jeg jobber onsdag, torsdag og fredag. Ikke la det gå innpå deg de kommentarene om å være lat i alle fall, det er jo ikke det som er tilfellet. :console: Enklere sagt enn gjort, but still :) 

Jeg jobber i utgangspunktet mandag, tirsdag og torsdag - nettopp for å få en hviledag mellom. Jeg synes egentlig det er greit med to dager på rad for å få litt kontinuitet, og det gir flere ulike oppgaver til meg. Stort sett er den arbeidsmengden innenfor min kapasitet nå, men jeg sliter med å få gjort så mye mer de dagene - tur med hundene og litt husarbeid bør det være greit å forvente at en orker etter jobb. Nå fungerer fridagene som oppsamlingsheat, hvor jeg får unna noe av det folk flest gjør med sine hjem. 

34 minutter siden, 2ne skrev:

Det er kanskje ingen trøst, men jeg får også hint om at jeg bare må ta meg sammen og være mindre lat. Jeg løste det ved å ikke snakke mer enn absolutt nødvendig med vedkommende, og det er overraskende og befriende lite som er absolutt nødvendig, heldigvis. Vi trenger ikke sånn negativ shit i livene våre! :aww: 

Det der er bare uforståelig - jeg vet at mental helse er spooky og litt sånn utenomjordisk og uforklarlig for mange. Men kreft trodde jeg folk respekterte! Idiots, the lot of them... Good riddance!

Sitat

Fredag er jo flere dager til, da har du god tid :aww: 

Uka flyr fort, særlig når de kommer på formiddagen. Men nå er det meste av oppvasken borte. Det kom en kommentar om hundehår, men jeg har røyteberner og det er mitt hus. Jeg støvsuger fredag morgen, det får duge. Da er det bare vaske badet igjen, og all oppussingen de forventer å se fullført. Fordi de ikke forstår at jeg ikke bare kan pusse, grunne og male et par skapdører når jeg er tom.

Sitat

Trenger du egentlig å bevise noe som helst? :) Forøvrig, du kan jo si du lider av fatigue i stedet for å si sliten. Det høres mer alvorlig ut :aww: 

Jeg trenger kanskje ikke rent rasjonelt, men jeg føler veldig på det.

Fatigue minner om en lærer på barneskolen som ble langtidssykemeldt på grunn av franske nerver. Det var i hvert fall det vi fikk høre. Det høres antagelig mer fancy ut enn stress, angst, overarbeidet eller hva hun egentlig feilte.

Akkurat nå, Tonje skrev:

Et lite middagstips; Chili con carne er lett å lage mye av og det er sunt, godt og nokså billig :)

Takk for tips! Jeg har aldri laget det, men setter det på lista over ting jeg skal teste.

Akkurat nå, Tonje skrev:

Jeg fikk nokså øm korsrygg i går og tenkte at å sette systemet i bevegelse ville hjelpe så jeg prøvde meg på joggetur. Det hjalp ikke for å si det sånn og nå er det vondt både i korsrygg og nedover beina. 

God bedring! Om kroppen ikke er god, er det jo ikke rart om kondisen svikter også :hug:

  • Like 1
Skrevet

@SFX jeg tror mange som aldri har vært syke selv sliter med å forstå hvordan sykdom og særlig kronisk sykdom arter seg. Og de kommer med de mest usensitive kommentarer uten noensinne å tenke over at det er som å be deg gjøre vann til vin... 

Jeg synes du skal ignorere alle teite kommentarer, jeg er lat og jeg er i full jobb (de to tingene ser magisk nok ikke ut til å ha noe med hverandre å gjøre :P , jeg sliter også med å gjøre husarbeid etter jobb altså, for jeg er relativt dau etter å jobb og hund også hater jeg husarbeid, derfor blir det skippertak i helgene). Selv om jeg nå har funnet ut at lydbok hjelper på husarbeid, men nå er lydboka så spennende at jeg ikke tørr høre på den, jeg må lese den istedet for da kan jeg hoppe over noen av ordene... Sandmannen av Lars Keppler.

 

Skrevet
Akkurat nå, SFX skrev:

 

Takk for tips! Jeg har aldri laget det, men setter det på lista over ting jeg skal teste.

God bedring! Om kroppen ikke er god, er det jo ikke rart om kondisen svikter også :hug:

Jeg synes det er kjempegodt i hvert fall og man kan endre på oppskrifta etter egne ønsker, feks hvilken type kjøtt/kjøttdeig eller vegetar, hvilke bønner, løk osv. 

Takk for det :) Det går nok over så jeg får bare smøre meg med tålmodighet. 

Også glemte jeg nesten; Gratulerer med dagen, @LØJ :flowers:

  • Like 1
Skrevet
Just now, Turb said:

@SFX jeg tror mange som aldri har vært syke selv sliter med å forstå hvordan sykdom og særlig kronisk sykdom arter seg. Og de kommer med de mest usensitive kommentarer uten noensinne å tenke over at det er som å be deg gjøre vann til vin.

Og overraskende mange som har vært/er syke selv som ikke skjønner at andre ikke har det likt. At det ikke er "bare å..." Både når det gjelder psykisk og fysisk sykdom. Helt utrolig hva folk får seg til å si. :gaah:  

Heier på deg @SFX :) Og meg selv. :aww: 

Nekter å være med på middagspratet deres, for jeg er i ferd med å sette ny verdens rekord i dårlig matvaner som følge av ikkeeksisterende matlyst. Fint med slankekur som bivirkning altså, men djeez da, greit om man kan ha noe sult og NOE matlyst før jeg ser stjerner og planeter. For jeg spiser jo bare mindre, og overhodet ikke sunnere. Enklere å ta seg sjokolade/noe dritt når man bare er fullstendig tom nemlig, enn å lage noe sunt og spise før man går fullstendig tom når man ikke har matlyst i det heletatt. 

 

 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Og overraskende mange som har vært/er syke selv som ikke skjønner at andre ikke har det likt. At det ikke er "bare å..." Både når det gjelder psykisk og fysisk sykdom. Helt utrolig hva folk får seg til å si. :gaah:  

Heier på deg @SFX :) Og meg selv. :aww: 

Nekter å være med på middagspratet deres, for jeg er i ferd med å sette ny verdens rekord i dårlig matvaner som følge av ikkeeksisterende matlyst. Fint med slankekur som bivirkning altså, men djeez da, greit om man kan ha noe sult og NOE matlyst før jeg ser stjerner og planeter. For jeg spiser jo bare mindre, og overhodet ikke sunnere. Enklere å ta seg sjokolade/noe dritt når man bare er fullstendig tom nemlig, enn å lage noe sunt og spise før man går fullstendig tom når man ikke har matlyst i det heletatt. 

 

 

 

Kanskje det kan hjelpe om du begynner å sette opp faste spisetider? Innen 30 minutter etter du står opp skal du ha spist frokost. Fire timer etter frokost skal du ha et lite mellommåltid. Fire timer etter det igjen, middag. (intervall tilpasses etter deres hverdagsliv selvsagt, poenget er bare å ha fastsatte spisetider). Spør fastlegen om å få næringsdrikker på resept, de er gull verdt men koster litt.

Skrevet
Just now, Pixie said:

Kanskje det kan hjelpe om du begynner å sette opp faste spisetider? Innen 30 minutter etter du står opp skal du ha spist frokost. Fire timer etter frokost skal du ha et lite mellommåltid. Fire timer etter det igjen, middag. (intervall tilpasses etter deres hverdagsliv selvsagt, poenget er bare å ha fastsatte spisetider). Spør fastlegen om å få næringsdrikker på resept, de er gull verdt men koster litt.

Jeg spiser når jeg står opp, stort sett. Klarer ikke faste spisetider nå, for jeg blir bare uvell av å prøve å spise om jeg ikke er sulten. Så problemet er å klare å kjenne når jeg begynner å gå tom, og gjøre noe med det FØR jeg går helt tom, for når jeg er helt tom så orker jeg jo ikke lage noe ordentlig. I dag var det to kvikklunsj før jeg slukna på sofa, da var jeg jo mett da, så Bonden og barnet spiste Pytt i panne da de kom hjem en time senere, mens jeg sov på sofa. Vektmessig er det ingen krise før om - tja 40 kg eller noe sånt :lol: Men dagen i dag har jeg spist totalt to brødskiver og nesten to kvikklunsj - wuhu! Kjempefornuftig! spesielt kvikklunsjene. :aww:  Er veldig vanlig bivirkning av topimax at man mister matlyst, så er ikke noe galt med meg, bare jeg som er svamp for bivirkninger. 

 

Skrevet
2 timer siden, SFX skrev:

Tusen takk! :hug: Jeg vil jo selvfølgelig aller helst være i fast jobb med egen inntekt, og ikke være avhengig av NAV. Det tar bare lengre tid å komme dit enn forventet. Det er så vanskelig å forklare andre hvordan jeg har det, for mange virker det som om det å være sliten er noe som kan ristes av seg om en bare tar seg sammen, eller går over med en kopp kaffe. Jeg hadde trodd at enkelte snart forsto at jeg trenger mer enn som så. Men jeg må vel bare passe på meg selv først, og heller såre noen i prosessen.

Folk som aldri har slitt på noe som helst vis kommer aldri til å forstå. Fordi de ser ikke problemet. For dem så er det faktisk veldig enkelt å bare ta seg sammen. Det bare er sånn i følge dem, og det er de av oss som sliter til tider som må skjerpe oss og slutte å synes synd på oss selv :rolleyes: 

Mannen var også litt der at han ikke forstod hva jeg var så sliten for og hva som var så vanskelig med å bare gjøre ting. Helt til jeg fikk nok av dumme kommentarer som kom av manglende kunnskap og bombarderte ham med linker, brosjyrer, blogger, og diverse :lol: 
Nå skjønner han forskjellen, og er faktisk kommet dit at han er i stand til å være med og hente meg inn til og med før jeg selv skjønner hva som er på gang. Kunnskap er viktig. Det, og viljen til å faktisk tilegne seg den. De fleste som uttaler seg om den slags uten å vite hva de snakker om er ikke helt der. :aww: 

 

1 time siden, mokken skrev:

Det er rett og slett ikke alt jeg vil vite...:lol:

Edit: så dukker denne opp på fb, hva galt har jeg gjort egentlig?! Screenshot_2017-09-27-19-14-27-1.thumb.png.6b42046e04628632be03fd7617183e1b.png

 

:lol: 

Basert på det bildet der så kan man jo begynne å lure :P 
 

37 minutter siden, SFX skrev:

Det der er bare uforståelig - jeg vet at mental helse er spooky og litt sånn utenomjordisk og uforklarlig for mange. Men kreft trodde jeg folk respekterte! Idiots, the lot of them... Good riddance!

 

Mental helse er jo noe som bare sitter i hodet i følge folk som ikke kan noe om det. 
Men at folk ikke skjønner hvor kraftig redusert man kan bli av alvorlig sykdom og ettervirkninger av det... Herregud altså. Slike folk burde få seg sko med borrelås. Og medfølgende instruksjoner! 

De er hva man kan kalle huer type brød :aww: 

31 minutter siden, Turb skrev:

@SFX jeg tror mange som aldri har vært syke selv sliter med å forstå hvordan sykdom og særlig kronisk sykdom arter seg. Og de kommer med de mest usensitive kommentarer uten noensinne å tenke over at det er som å be deg gjøre vann til vin... 

Jeg synes du skal ignorere alle teite kommentarer, jeg er lat og jeg er i full jobb (de to tingene ser magisk nok ikke ut til å ha noe med hverandre å gjøre :P , jeg sliter også med å gjøre husarbeid etter jobb altså, for jeg er relativt dau etter å jobb og hund også hater jeg husarbeid, derfor blir det skippertak i helgene). Selv om jeg nå har funnet ut at lydbok hjelper på husarbeid, men nå er lydboka så spennende at jeg ikke tørr høre på den, jeg må lese den istedet for da kan jeg hoppe over noen av ordene... Sandmannen av Lars Keppler.

 

Keppler er farlige greier! 
Jeg gir dem skylden for at jeg har vært våken til 2-3 på natta når jeg faktisk har funnet senga allerede før midnatt. 
Dumme bøker... :lol: 

7 minutter siden, Raksha skrev:

Og overraskende mange som har vært/er syke selv som ikke skjønner at andre ikke har det likt. At det ikke er "bare å..." Både når det gjelder psykisk og fysisk sykdom. Helt utrolig hva folk får seg til å si. :gaah:  

Å joda. Det er bare å ta seg sammen. Slutte å synes synd på seg selv. Man er bare bortskjemte. Man har jo ingenting å klage på, og er bare lat. 
Hilsen min bror jeg brått kuttet helt ut etter jeg fikk både dette og diverse andre karakteristikker slengt etter meg fordi jeg var lei av å bli gjort til den store stygge ulven. At jeg så meg lei på løgner fra opphavet som ble spredd rundt og bestemte meg for å gi klar og tydelig beskjed om hvor angst, PTSD, og depresjoner kommer i fra falt ikke i god jord akkurat. 
Og det lever jeg helt greit med, så ble jeg kvitt enda flere negative elementer jeg strengt tatt ikke hadde bruk for :) 


Det ble over 2 timer tur i dag. 11 km la vi bak oss, og Sjef er sliten. Jeg begynner å bli trøtt også nå. Jeg skal bare se de siste to episodene av Zoo, og så blir det leggetid. 
Eller rettere sagt skal jeg finne senga etterpå, finne fram boka og lese en times tid før jeg sovner. Hvis jeg klarer å lese en time da. Engelsk er langt tyngre å lese når man er trøtt enn norsk merkelig nok :P 

Skrevet

Vi skal også ha pannekaker i dag! Veldig snart, må bare slappe av bittelitt til først :P

Edit; her er det ikke sonen sin feil da. Med mindre samboer snikleser her inne, det var nemlig han som bestemte middagen i dag :lol:

  • Like 1
Skrevet
7 minutes ago, Raksha said:

Jeg spiser når jeg står opp, stort sett. Klarer ikke faste spisetider nå, for jeg blir bare uvell av å prøve å spise om jeg ikke er sulten. Så problemet er å klare å kjenne når jeg begynner å gå tom, og gjøre noe med det FØR jeg går helt tom, for når jeg er helt tom så orker jeg jo ikke lage noe ordentlig. I dag var det to kvikklunsj før jeg slukna på sofa, da var jeg jo mett da, så Bonden og barnet spiste Pytt i panne da de kom hjem en time senere, mens jeg sov på sofa. Vektmessig er det ingen krise før om - tja 40 kg eller noe sånt :lol: Men dagen i dag har jeg spist totalt to brødskiver og nesten to kvikklunsj - wuhu! Kjempefornuftig! spesielt kvikklunsjene. :aww:  Er veldig vanlig bivirkning av topimax at man mister matlyst, så er ikke noe galt med meg, bare jeg som er svamp for bivirkninger.

Djises christ, den tabeletten var jo bare en milelang avhandling av bivirkninger. Er det virkelig bedre å ta den og få alt fra depresjoner til insomi, spiseforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer, språkproblemer, tåkesyn og ... ALT - enn å ha migrene? :console: Altså, svaret er vel egentlig ja siden du går på det, men yikes. Noen ganger er det absurd når medisiner mot depresjon (f.eks) gir selvmordsrisiko, f.eks. Eller noe annet absurd, ala det...

Skrevet
3 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg vurderte også pannekaker i dag. Noen må ha nevnt pannekaker på sonen i går! Hvem er skyldig?

Hvis du var innom middagstråden i går, er kanskje jeg den skyldige:icon_redface::lol:

GLEDER meg til neste uke er over. I morgen begynner en ganske heavy periode hvor jeg skal jobbe 9 dager i strekk, hvor 2 av dagene er 13 timersvakter. Så blir det 9 timer i morgen istedet for 5... så med de 13 timersene tilsvarer det vel nesten 11 arb.dager. trøster meg med at jeg trenger pengene:sleep:

  • Like 1
Skrevet
Just now, Kangerlussuaq said:

Djises christ, den tabeletten var jo bare en milelang avhandling av bivirkninger. Er det virkelig bedre å ta den og få alt fra depresjoner til insomi, spiseforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer, språkproblemer, tåkesyn og ... ALT - enn å ha migrene? :console: Altså, svaret er vel egentlig ja siden du går på det, men yikes. Noen ganger er det absurd når medisiner mot depresjon (f.eks) gir selvmordsrisiko, f.eks. Eller noe annet absurd, ala det...

Tja, foreløpig så virker den ikke heller :aww:  :gaah: Men OM jeg kommer opp i høy nok dose til at den funker så er det verdt det, for migrenen min er såpass alvorlig at den er invalidiserende. Jeg kan ikke planlegge noe. Kan ikke love noe, kan ikke forvente å kunne holde avtaler. Jeg har 3-4 store anfall i uka; hvor jeg ikke ser, kaster opp, fungerer ikke - nødt til å bare legge meg, og jeg kan ikke da anfallsmedisin mer enn 2 ganger fast i uka, maks 4 om det er krise, for å redusere risikoen for medisinindusert migrene. Og anfallsmedisinen er heller ikke noe mirakelkur for man blir fryktelig hangover og utslitt av anfallet uansett om man rekker å ta anfallsmedisin og den virker... For å ikke snakke om de festlige 3døgnsanfallene som kommer med ugjevne mellomrom hvor absolutt ingenting virker...   Ekstremt kompatibelt med å prøve å ha et liv.

Nå skal det sies at foreløpig så har jeg "bare" matvegring, kvalme og episoder med nummenhet i huden, som bivirkning av topimaxen. Så blir det ikke verre så kan jeg leve med bivirkingene om de reduserer anfallene. Men jeg tåler dårlig medisiner, såh ja - vi tar det rooooooolig på opptrappingen. Nevrologen river seg i håret, og tror kanskje han begynner å vurdere forslaget mitt om lobotomering :lol: 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Tja, foreløpig så virker den ikke heller :aww:  :gaah: Men OM jeg kommer opp i høy nok dose til at den funker så er det verdt det, for migrenen min er såpass alvorlig at den er invalidiserende. Jeg kan ikke planlegge noe. Kan ikke love noe, kan ikke forvente å kunne holde avtaler. Jeg har 3-4 store anfall i uka; hvor jeg ikke ser, kaster opp, fungerer ikke - nødt til å bare legge meg, og jeg kan ikke da anfallsmedisin mer enn 2 ganger fast i uka, maks 4 om det er krise, for å redusere risikoen for medisinindusert migrene. Og anfallsmedisinen er heller ikke noe mirakelkur for man blir fryktelig hangover og utslitt av anfallet uansett om man rekker å ta anfallsmedisin og den virker... For å ikke snakke om de festlige 3døgnsanfallene som kommer med ugjevne mellomrom hvor absolutt ingenting virker...   Ekstremt kompatibelt med å prøve å ha et liv.

Nå skal det sies at foreløpig så har jeg "bare" matvegring, kvalme og episoder med nummenhet i huden, som bivirkning av topimaxen. Så blir det ikke verre så kan jeg leve med bivirkingene om de reduserer anfallene. Men jeg tåler dårlig medisiner, såh ja - vi tar det rooooooolig på opptrappingen. Nevrologen river seg i håret, og tror kanskje han begynner å vurdere forslaget mitt om lobotomering :lol: 

 

Skrekk og gru da. Jeg visste jo at du var ille plaget, men det der er jo bare ... :hug:

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Tja, foreløpig så virker den ikke heller :aww:  :gaah: Men OM jeg kommer opp i høy nok dose til at den funker så er det verdt det, for migrenen min er såpass alvorlig at den er invalidiserende. Jeg kan ikke planlegge noe. Kan ikke love noe, kan ikke forvente å kunne holde avtaler. Jeg har 3-4 store anfall i uka; hvor jeg ikke ser, kaster opp, fungerer ikke - nødt til å bare legge meg, og jeg kan ikke da anfallsmedisin mer enn 2 ganger fast i uka, maks 4 om det er krise, for å redusere risikoen for medisinindusert migrene. Og anfallsmedisinen er heller ikke noe mirakelkur for man blir fryktelig hangover og utslitt av anfallet uansett om man rekker å ta anfallsmedisin og den virker... For å ikke snakke om de festlige 3døgnsanfallene som kommer med ugjevne mellomrom hvor absolutt ingenting virker...   Ekstremt kompatibelt med å prøve å ha et liv.

Nå skal det sies at foreløpig så har jeg "bare" matvegring, kvalme og episoder med nummenhet i huden, som bivirkning av topimaxen. Så blir det ikke verre så kan jeg leve med bivirkingene om de reduserer anfallene. Men jeg tåler dårlig medisiner, såh ja - vi tar det rooooooolig på opptrappingen. Nevrologen river seg i håret, og tror kanskje han begynner å vurdere forslaget mitt om lobotomering :lol: 

 

Huff det der hørtes ikke mye godt ut... har du vurdert daith piercing i øret? Vet at det har resusert anfallene og styrken på anfallene til ganske mange :)

Skrevet
Just now, Symra&Pippin said:

Skrekk og gru da. Jeg visste jo at du var ille plaget, men det der er jo bare ... :hug:

Huff nå hørtes det ut som jeg var ute etter å høste sympati, det var ikke det altså - men takk :hug: Var bare for å forklare hvorfor jeg prøver medisinen som @Kangerlussuaq helt korrekt nevner har en absurd liste med bivirkninger. 

Migrene er ikke farlig da, det er jo en liten trøst. Så bare vi finner riktig medisin/triggerbegrensning-kombinasjon som kan kombineres med en ok livskvalitet, så blir det sikkert bra. 

Just now, Kaisen said:

Huff det der hørtes ikke mye godt ut... har du vurdert daith piercing i øret? Vet at det har resusert anfallene og styrken på anfallene til ganske mange :)

Har vurdert, og kommer nok til å prøve, men jeg tenker at jeg skal ta en ting om gangen. :) Nevrologen har ingen tro på at jeg blir anfallsfri av medisiner, men vi kan nok kaaanskje halvere frekvensen. Så kommer vi dit, så kan jeg prøve piercing og se om det kan ta noe mer. 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Huff nå hørtes det ut som jeg var ute etter å høste sympati, det var ikke det altså - men takk :hug: Var bare for å forklare hvorfor jeg prøver medisinen som @Kangerlussuaq helt korrekt nevner har en absurd liste med bivirkninger. 

Migrene er ikke farlig da, det er jo en liten trøst. Så bare vi finner riktig medisin/triggerbegrensning-kombinasjon som kan kombineres med en ok livskvalitet, så blir det sikkert bra. 

 

Satser på at de finner noe som virkelig hjelper snart! Det skjer jo noe nytt hele tiden.

Skrevet
Just now, Symra&Pippin said:

Satser på at de finner noe som virkelig hjelper snart! Det skjer jo noe nytt hele tiden.

Lobotomering :aww:  :lol: 

 

Skrevet

Det høres helt forjævlig ut @Raksha :hug:men man prøver jo alt om det kan tenkes å hjelpe... Håper virkelig du finner noe som funker snart! 

Jeg finner det også smått absurd at selvmordstanker er en ganske vanlig bivirkning under oppstart av antidepressiva, spesielt hos unge. Det er jo gjerne i oppstartsfasen at man har det verst uansett, så skal man enda et hakk ned før det kan bli bedre?  

  • Like 1
Skrevet
Just now, Symra&Pippin said:

:lol: 

Jeg skrev et par ekstreme forslag her, men fant t at det ble litt for usmakelig. :lol:

 

 

:lol: Ikke for meg - kom med dem! 

 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...