Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor vanlig er din hunderase der hvor du bor?


Recommended Posts

Skrevet

Er i alle fall to andre av min forrige rase her jeg bor, tror det er en tredje også. Er flere om man øker radiusen litt. At det finnes mange her til tross for at det er en lite populær rase på landsbasis går på jakt.

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herfra er det 6 mil til nærmeste borzoi som bor i Kristiansand . Der bor det 2 stk. Derfra må man til Rogaland for å finne neste og Telemark andre veien

Nææh, dårlig med salukier og basenjier i nordøsterdalen gitt   Gråhunder, settere, noen harebikkjer og alaskahuskyer har vi masser av.

Her regner det cavalierer  

Skrevet

Tja, det kommer vel litt an på hvordan jeg definerer hvor jeg bor og hvilken rase jeg har.

På den lille øya hvor jeg bor eller i nabobygda (til sammen 7-800 mennesker) er det ingen Golden Retrievere.

I kommunen, som også inneholder Tromsø by hvor jeg fremdeles føler jeg hører til (jobb, hundemiljø, sosialt, butikker ... det meste egentlig) så er det en god del Golden Retrievere, men jeg har en følelse av at de ikke er riktig så vanlige som de en gang var. Og så ligner de mindre og mindre på det jeg bestandig har tenkt på som Golden Retrievere i det de stort sett er kliss hvite, men det er nå en diskusjon i seg selv. Når det gjelder Jaktgolden så vet jeg om to andre stykker. Broren til min og en til. Så er det garantert noen jeg ikke vet om, men neppe mer enn et par-tre-fire til. Det er i alle fall ingen av alle hundemennesker jeg har truffet på (bortsett fra instruktører og raseklubb) som har skjønt hvilken rase det er snakk om. Inkludert veterinæren! Så veldig vanlig er de ikke her oppe.

Skrevet

Storm er ene og alene i mitt område, men nå har det flyttet en stabijvalp (Storm er onkelen hans :P ) til Haugesund så da er vi hele TO (fire mil mellom oss da).

Skrevet

Vet det er 2 field spaniel utenom Lotta i Oslo. Aner ikke om det er flere. Isåfall er det ikke mange. I allefall ingen i nabolaget mitt :P

Skrevet

Havanais er nok ganske vanlig. Er nok i overkant av 15 havanaiser i kommunen/nabokommunane. I min kommune er mine to finske lapphunder nr 1 og 2 i kommunen. Søstra til mi yngste er nr 3 i kommunen. Elles veit eg det er rundt 20 andre i nabokommunane.

Skrevet

Det fødes mange berner sennenhunder i løpet av et år, og avdeling Hedmark og Oppland er en aktiv avdeling med mange medlemmer.

Det betyr ikke at jeg ser så mange i hverdagen :P 

Men nå går jeg mest tur der ikke så mange andre går. Her i bygda har jeg møtt andre hunder en håndfull ganger. En gang kom noen med en staff, mens jeg satt på knærne og forsøkte å få kjettinger på bilen 400 meter fra huset mitt. De stoppet for å se på, idioter. Den andre gangen hadde jeg spent mine to til sparken og skulle på trekktur i allmenningen, da vi ble tatt igjen av et huskyspann, som lagde fenomenal fart på mine to for en liten stund. Det spannet har jeg møtt et par ganger før, uten spark, men da har jeg sett og hørt dem i tide så vi har trukket unna for å slippe kollisjon på smal vei.

Ellers har naboene hund, men det tells ikke som "møter". Jeg inkluderer heller ikke klubbarrangement, det er jo åpenbart at en treffer hunder da :P 

Ifølge Wikipedia var det i 2005 191 innbyggere i bygda, så det er ikke rart at det tok halvannet år før jeg møtte noen andre mennesker på tur, dog uten hund. Det er riktignok en del hytteturister her, men jeg tror ikke de sliter ut skogen heller.

Skrevet

I nabolaget her hjemme så er det ingen whippeter eller pointere. Men vet det bor en del flere whippeter her i Fredrikstad, pointere er jeg usikker på, men fattern har hvertfall 3 stk, og så har de som har hytta bak han 2 pointere (slekta), men ellers er det ikke ofte man møter på pointere :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...