Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå juni


Kokospaniel
 Share

Recommended Posts

1 time siden, tutle skrev:

Bare si det rett ut :P Dere hadde sikkert begge fått en god latter.

Jeg var bare så redd for å fornærme henne, uten at jeg egentlig skjønner hvorfor... Jeg er bare sosialt teit, av og til.

Kvalm er jeg også, har vært det siden jeg kom hjem etter stevnet i går. Jeg kastet opp før jeg la meg, men tenkte det var fordi jeg var sliten, gikk på et minimum av søvn, og hadde store smerter i ankelen. Men jeg er fremdeles kvalm. Har ikke spydd i dag, men skjønner ikke hvorfor det ikke gir seg, jeg har jo hatt den dekadente dagen full av sløving og et minimum forbruk av energi.

Og nei, jeg er ikke drektig, jeg er ikke religiøs nok til at det kan skje her i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har visst fått kjæreste jeg

Fra viltkamera i skogen vår ovenfor oss. Da har vi fått fra februar til 1 juni både jerv, gaupe, ulv og Bjørn på kameraet Litt stillig.

Jeg skriver ikke så mye i Akkurat Nå lenger, men jeg vil så gjerne fortelle dere en historie, som bevis for at det skjer fine ting i verden: Jeg blei tipsa om Mortified-podcasten her på sonen for leng

Posted Images

Guest Christine

Mange ES, deriblant min, som er feilregistrert ifht farge på dogweb og stamtavle også. Mener nkk rettet opp i en del hunder for noen år siden. Det gjør meg ikke noe hvilken farge han er registrert som, selv om han helt klart ikke er hvit/lever :aww: 

IMG_2619.thumb.JPG.9e399e8e6cbabf8c849752e2bd6014b9.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.6.2017 at 9:51 PM, Stine skrev:

Trompet trane :) De har reir bak huset her og kommer hver vår :wub:

Trompetertrane, fugleart i tranefamilien. Den er større enn vår trane, hvit med svarte vingespisser og rød hodeflekk. Vingespennet er ca. 2,5 m. Den er en av Nord-Amerikas mest sjeldne fugler, og de siste restene av bestanden hekker i det nordvestlige Canada.

*Klippet fra Store norske leksikon. Det er nok en gråhegre. Den er ihvertfall ganske lik alle gråhegrene som er rundtomkring her hos oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, SFX skrev:

Jeg var bare så redd for å fornærme henne, uten at jeg egentlig skjønner hvorfor... Jeg er bare sosialt teit, av og til.

Fort gjort :) 

Sitat

Kvalm er jeg også, har vært det siden jeg kom hjem etter stevnet i går. Jeg kastet opp før jeg la meg, men tenkte det var fordi jeg var sliten, gikk på et minimum av søvn, og hadde store smerter i ankelen. Men jeg er fremdeles kvalm. Har ikke spydd i dag, men skjønner ikke hvorfor det ikke gir seg, jeg har jo hatt den dekadente dagen full av sløving og et minimum forbruk av energi.

Og nei, jeg er ikke drektig, jeg er ikke religiøs nok til at det kan skje her i huset.

Høres ikke bra ut. Håper du får i deg mat og hydrér. Kanskje det går over :flowers: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Tricolor skrev:

Trompetertrane, fugleart i tranefamilien. Den er større enn vår trane, hvit med svarte vingespisser og rød hodeflekk. Vingespennet er ca. 2,5 m. Den er en av Nord-Amerikas mest sjeldne fugler, og de siste restene av bestanden hekker i det nordvestlige Canada.

*Klippet fra Store norske leksikon. Det er nok en gråhegre. Den er ihvertfall ganske lik alle gråhegrene som er rundtomkring her hos oss.

Vi har da vanlig trane i Norge, og den er ganske ulik gråhegre :P Mye større, og helt annen lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Teserere skrev:

Vi har da vanlig trane i Norge, og den er ganske ulik gråhegre :P Mye større, og helt annen lyd.

Vet ikke hvordan tranen låter. Men lyden fra et hegrereir (som bygges høyt oppe i grantre) er uforglemmelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kom jeg endelig hjem, de er veldig greie på sykehuset. Jeg får sitte lenge over visittiden siden jeg er stiller og ikke gjør noe ut av meg. Snille folkene!

Nå skal jeg spise litt, se film, prøve å roe kroppen og håpe at gubben får sove i natt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tricolor skrev:

Vet ikke hvordan tranen låter. Men lyden fra et hegrereir (som bygges høyt oppe i grantre) er uforglemmelig. 

I know. Hadde det ved hytta til eks-svigers :) Og traner på jordene når jeg bodde i trøndelag. Veldig forskjellige fugler :) Både i størrelse, farger og lyd. Blir som å forveksle en spurv med en skjære :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle egentlig på nattevakt i dag, men så fant vi ut at damen som leide inn tok feil av dagene, så da slapp jeg unna likevell. Meeeeen hadde jo sovet meg opp, så her ligger man da :lol: 

Skrevet ut lefser med parringspapirer og annet etter mye krangel med to PCer og to skrivere, alle hadde sitt å styre med. Lyn har fått tannstell, kloklipp og massasje (Keo har lagt seg inne på det andre soverommet). Laget meg mental pakkeliste for onsdagen, to do-liste for morgendagen og mint meg selv på at jeg må skrive ut alle fire fergebillettene. Nå er det store spørsmålet, hvor er hundepermen med stamtavler osv? :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg skriver ikke så mye i Akkurat Nå lenger, men jeg vil så gjerne fortelle dere en historie, som bevis for at det skjer fine ting i verden: Jeg blei tipsa om Mortified-podcasten her på sonen for lenge siden (hvor voksne leser fra dagbøkene de skreiv som barn og ungdom), og da det viste seg at de skulle ha live-show i Oslo i forbindelse med Pride (tidligere "Skeive dager") med fokus på skeive liv, tok jeg kontakt for å få være med, da jeg så for meg at en meget desperat og lite sjarmerende dagbok fra da jeg var i Ghana i -99 og var forelska både i Ellie og Lasse, ville passe bra inn i konseptet. Produsentene holdt på å le seg i hjel, så jeg fikk være med. :lol: 

Det blei posta en promovideo på Facebooksidene til Mortified Norway, hvor jeg forteller at jeg deltar for å gi en stemme til alle dem som ikke tør eller kan. Den viste jeg til alle på jobben, og etter at jeg var ferdig en ettermiddag, kom en kollega ned og blei stående på dørkarmen inn til kontoret mitt mens han fortalte hvor fantastisk han synes jeg er. Hm, hvor vil du hen med dette, liksom? tenkte jeg litt ille berørt, før det viste seg at han prøvde å si at han syntes jeg var flink som turte å bare vandre gjennom verden og være sånn jeg er, åpen og tilgjengelig og helt skamløs når det gjelder det å være skeiv. Jeg svarte: "Og når jeg nevner at jeg er skeiv, så ser jeg jo at folk knepper til, for alle veit jo at jeg bor sammen med en mann. Og da tenker jeg inni meg: Sug litt på den karamellen, du!" Da smilte han mens han så litt rar ut, før dette kom: "Ja, jeg synes det er så fantastisk at du er sånn og kan snakke om dette... For det gjør ikke jeg...!" Så brast det fullstendig for han, og hele historien om hans forelskelser i gutter opp i gjennom og tvilen og løgnen og ikke minst skammen, kom.

Etter halvannen time med gråt, latter, styrking og snakking var han trygg nok til å innse at samboeren hans ikke kom til å ta med seg ungene og stikke om han fortalte det til henne, og han skjønte også at dette ikke dreide seg om at hun "fortjente" å vite, men om at han fortjener å ikke skamme seg og føle at han juger. Når jeg fikk bilde på kvelden av de to sammen etter at han hadde klart å fortelle det til henne etter 15 år, sammen med "Takk. Jeg kommer til å huske denne dagen for resten av livet!", var det min tur til å grine (på nytt). Og så leste jeg akkurat om en fyr på litt over 50 som hadde bestemt seg for å komme ut etter å ha sett på Skam. Let love rule, folkens. :heart: 

OsloPride17_Mortified_768_1.jpg.d5ecd0463c34db9ec8b99efad3234bd9.jpg

Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg

Verdens beste Mortified-gjeng! Henrik, Frida, Daniel, Kaisa og meg. Og dagbøkene.:lol: 

For en fantastisk historie!!! Nå ble jeg skikkelig glad over at det finnes så mange fine mennesker (deriblant deg) her i verden:wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AN har sykepleieren vært her og kobla meg opp, jeg tenkte ikke på at de kom tidlig i dag fordi jeg skal til psykepleier seinere i dag, så jeg ble tatt på senga der, nesten bokstavelig talt. Flaks at datterbarnet er hjemme og kan lufte og fore bikkjer da :teehe: 

EDIT: Sånn apropos sommervær

- 20 grader vil kunne vise seg en gang i løpet av uka de fleste stedene i Norge, sier Mariann Foss, vakthavende meteorolog ved Meteorologisk Institutt.

W00pw00p! 20 grader i juni, liksom! Det er nesten sommer det :ahappy: 

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Polfarer skrev:


Hvor i Tyskland er du?

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk
 

Hannover skrev hun tidligere i tråden. kan jo ha flytta på seg ;-) 

Har krasja med bil som ble kondemnert på ferie i Danmark. Få med seg to voksne, to barn og campingvogn med feriebagasje hjem var litt logistikk kan en si. Dette var før mobil og internett, så det var litt vanskeligere å finne ut av ting. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Tricolor skrev:

Trompetertrane, fugleart i tranefamilien. Den er større enn vår trane, hvit med svarte vingespisser og rød hodeflekk. Vingespennet er ca. 2,5 m. Den er en av Nord-Amerikas mest sjeldne fugler, og de siste restene av bestanden hekker i det nordvestlige Canada.

*Klippet fra Store norske leksikon. Det er nok en gråhegre. Den er ihvertfall ganske lik alle gråhegrene som er rundtomkring her hos oss.

Dette har vi jo funnet ut for lengst :sleep: :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, tutle skrev:

Fort gjort :) 

Det er ikke pent å stirre, har jeg jo lært, men ikke så lett når det står interessante ting på huden :P 

9 timer siden, tutle skrev:

Høres ikke bra ut. Håper du får i deg mat og hydrér. Kanskje det går over :flowers: 

Tusen takk! Føler meg bedre i dag, i hvert fall, selv om jeg kom sent i gang. Tok meg til og med tid til frokost, selv om jeg er sent ute - men nå flyr vi på jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

I natt har jeg sovet skikkelig godt :D

Sjef fikk hysterisk lykkeanfall i dag også nåe ham så meg og satt klistra inntil meg så jeg ikke fikk vært på do i fred og knapt fikk kle meg :lol: Og etterpå måtte han mose meg i sofaen. 

De tobeinte synes han er rar nå. Og søt :P

I dag skal jeg ut til de siste 3 butikkene, hjelpe eksen til ekshusvert  (Han som ble satt i "husarrest" på loftet av politiet) med å få tak i esker, og så må jeg finne et verksted som har mulighet til å ordne de 12V strømuttakene i bilen som ikke funker. Det kan jo være greit å ha i orden når man skal kjøre på ukjente steder om kort tid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg og Gira skal møte en boxerhann idag :) Håper de går overens! Hvis de går greit sammen så er planen at jeg skal passe han en dag i slutten av uka. Jeg vet ikke hvordan Gira takler å leke med en hund som leker på samme måte som henne, men jeg håper det går greit :) Hun har aldri lekt med en annen boxer før, faktisk. Bare hilst på en som var litt bitch, så den var hun redd :P

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...