Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det en ting jeg virkelig ikke takler, så er det piping og sutring. Er dette rasebetinget? Hvilke raser har du opplevd som piper mye?

De sier også at piping er selvbelønnende, men jeg forstår ikke helt hvordan det er selvbelønnende. Noen sier også at hundene ikke er klar over det selv. 

Skrevet

Noen raser er vel mer kjent for piping enn andre. 
Mine piper lite, men jeg har ett individ som kan pipe en del, forferdelig irriterende :P 
Heldigvis piper ikke dattera. 
"En del" er riktignok subjektivt, og jeg tipper det er mange hunder som piper langt mer enn henne, men hun skiller seg ut her med at jeg innimellom hører piping fra henne når hun kjeder seg, eller ønsker at noe skal skje. Stort sett er hun helt stille.

Skrevet

Dober og KV fra trekklinjer, er vel de værste pipedyra jeg kan tenke meg. Mine var heldigvis ikke sånn, men har passet eksemplarer av begge raser, som hadde innebygget fløyte i nesa. Det virker rett og slett som de ikke vet at det kommer lyd ut. De fortsetter gjerne å pipe mens man snakker til dem. Eneste som får fløyta til å kutte ut er aktivitet som er uforenelig med piping. Feks å spise, løpe, sove etc.

  • Like 2
Skrevet

Dober er vel kanskje den verste piperasen?

Schäfer kan ha lyd/pipe under trening, med veldig sjelden ellers (med mindre de vil et eller annet veldig sterkt). Jeg hadde ikke orket å ha en hund som peip i tide og utide, den type lyd gjør meg splitter pine gal, og spesielt dersom bikkja ikke er klar over det selv og kutter ut når den får beskjed.

  • Like 1
Skrevet

Vet at dobermann er kjent for litt lyd. Det er ihvertfall min erfaring, også det jeg har hørt fra andre. De piper også på en irriterende måte, nesepip liksom. Kontra vanlig strupepip hvis man kan si det. Ikke halvparten så irriterende :P 

Vet ikke helt grunnen for at noen piper mer. Kanskje det har litt med stressnivå å gjøre? Lettere å ty til lyd på dem, ved fustrasjon, stress, iver osv.?

  • Like 1
Skrevet

Min mor sin cocker piper nemlig. Hver dag!! Med en gang alarmen min går om om morgenen, så piper hun, for hun vil ha mat. Hun har aldri fått viljen sin, ihvertfall ikke av meg, men hva hun får av andre i huset, det vet jeg ikke. Så begynner det igjen noen timer etter frokost, da vil hun ha middag. Jeg blir helt gal! 

Møtte på en halvsøster av henne for litt siden, hun peip helt likt! Jeg trodde det var mamma sin hund. 

Blondie kan pipe når vi skal på tur eller hun vil ha kos/oppmerksomhet. Hun er heldigvis litt mer den typen man kan snakke til også slutter hun. 

Skrevet

korthåret vorsteh, den peip HELE TIDEN! Konstant, irriterende piping. Jeg fatter ikke at man orker. :lol: Har masedyr selv, men det er mer kosegrynting og brumming, noe piping og klaging om det er forventninger til noe. Har blitt vant til det og synes det er merkelig med hunder man ikke hører hva mener. :P

Skrevet

Dobermann som piper på inn og utpust er rett og slett dårlig girkasse. En god dobermann piper slett ikke mer enn noen andre raser. De liker å snakke - det er noe helt annet enn fløyten i nesen ;-) Og om man ikke vil de skal snakke så nupper man det i ræven når de er liten. :-)

Skrevet
12 timer siden, Calina skrev:

En god dobermann piper slett ikke mer enn noen andre raser

De færreste raser piper overhodet liksom. Jeg har aldri hatt hunder som har laget pipelyder noen sinne, og har sjelden vært borti andre raser som har gjort det. Alle doberne som min bror hadde, peip... alltid. De gikk meg virkelig på nervene. 

  • Like 7
Skrevet
9 timer siden, Siri skrev:

De færreste raser piper overhodet liksom. Jeg har aldri hatt hunder som har laget pipelyder noen sinne, og har sjelden vært borti andre raser som har gjort det. Alle doberne som min bror hadde, peip... alltid. De gikk meg virkelig på nervene. 

Hva andre raser gjør skal jeg ikke begynne å uttale meg om. Jeg kan bare si at en dobermann godt skrudd sammen i knollen piper ikke på inn og utpust som beskrevet her.

Skrevet
22 minutter siden, Calina skrev:

Hva andre raser gjør skal jeg ikke begynne å uttale meg om. Jeg kan bare si at en dobermann godt skrudd sammen i knollen piper ikke på inn og utpust som beskrevet her.

Nå var det du som dro inn andre raser, så jeg svarte bare på det. 

Skrevet

De værste pipedyrene jeg har vært borti, er schäfere.. og de piper ikke bare, men de værste på generelt støy.. og jeg har gneldrehunder i familien, men sch slår disse også.. 

  • Like 1
Skrevet

Min hvite gjetertispe piper noe sykt. Det har hun gjort siden vi fikk henne som 8 ukers valp. Piping og hyling. I alle mulige situsjoner.  Nå er hun snart 8 år og jeg er så metta av piping at jeg skal aldri ha schæferdyr i huset igjen....har truffet mange HG og Schæfere og det er samme lyden. Borderen vår på 17 mnd kan finne på å pipe, men da hører man det nesten ikke og det er sjelden. Det er helt magisk med en så "stille" hund :D

Skrevet

Min border piper når han er misfornøyd og rastløs (han er dog nesten alltid tyst når han er hjemme). Det irriterer vettet av meg [emoji14] Hvis vi f. eks er på trening og jeg ber ham legge seg og bli, er det fort gjort at han begynner å sutre. Løsningen er å heller slenge ham i bilen. Men jeg merker forskjell på pipingen hans. Noen typer pip er lyder han konsekvent lager, og disse korrigerer jeg. Men så har han en lav pipelyd han ikke virker til å ense selv at han produserer. Den er det verre med. Dette er generelt en vokal hund, det har han vært siden han kravlet rundt i valpekassa, men jeg har plukket av ham det aller meste. Ironisk nok lager han ikke en eneste lyd under trening (ikke agility engang). Men stopper jeg midt i treningsøkten for å snakke med noen, blir han fort utålmodig og piper. [emoji14]

Verste hundene jeg har vært borti når det gjelder piping, har vel vært schæfere.
Jeg ingen erfaring med dober, men alltid hørt de piper himla mye. [emoji14]

  • Like 2
Skrevet

Tidlig i tråden skreiv jeg på et innlegg om doberman og hvor intenst de piper hele tida, hvor setningen "og uansett hvor mye de med dober påstår at en "god" dober ikke piper, så gjør de det" var med, men så gadd jeg ikke. Men nå må jeg jo likevel! :D Jeg kan virkelig ikke begripe at det går an å nekte så hardnakka for at det eksisterer et pipeproblem på rasen sin. Det er finnes INGEN som har tilbragt mer enn en time med noen eksemplarer av den rasen som ikke har villet rive av seg øra og stappe dem i munnen på hunden pga den vanvittige pipinga. Det er som om jeg hardnakka skulle nekta for at shibaer kan være skikkelige troll mot andre bikkjer, når alle som har møtt på noen eksemplarer av rasen med en hund som er fremmed for shibaen, har sett eksempler på det. Piping er jo helt uskyldig, om enn jækla irriterende. De piper, ferdig snakka. Det betyr ikke at de ikke er noen av de mest majestetiske, imponerende og vakreste hundene som finnes, det betyr at de piper. :teehe: 

Hvis en skal snakke generell lyd, så vil jeg trekke fram schäfer og alaska husky, men nå var jo det jo piping generelt TS etterspurte. 

  • Like 4
Skrevet

Doberman, mellompinscher, staff, schæfer, vorsteh er vel de som først faller meg inn. Men ellers er det vel mer individer enn raser. Og ja, noen raser piper mer enn andre.

Skrevet
1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Tidlig i tråden skreiv jeg på et innlegg om doberman og hvor intenst de piper hele tida, hvor setningen "og uansett hvor mye de med dober påstår at en "god" dober ikke piper, så gjør de det" var med, men så gadd jeg ikke. Men nå må jeg jo likevel! :D Jeg kan virkelig ikke begripe at det går an å nekte så hardnakka for at det eksisterer et pipeproblem på rasen sin. Det er finnes INGEN som har tilbragt mer enn en time med noen eksemplarer av den rasen som ikke har villet rive av seg øra og stappe dem i munnen på hunden pga den vanvittige pipinga. Det er som om jeg hardnakka skulle nekta for at shibaer kan være skikkelige troll mot andre bikkjer, når alle som har møtt på noen eksemplarer av rasen med en hund som er fremmed for shibaen, har sett eksempler på det. Piping er jo helt uskyldig, om enn jækla irriterende. De piper, ferdig snakka. Det betyr ikke at de ikke er noen av de mest majestetiske, imponerende og vakreste hundene som finnes, det betyr at de piper. :teehe: 

Hvis en skal snakke generell lyd, så vil jeg trekke fram schäfer og alaska husky, men nå var jo det jo piping generelt TS etterspurte. 

Det FINNES dobere som ikke piper (fantes, i hvertfall) de to eksemplarene jeg hadde pep ikke (bank i bordet) Men jeg antar at det var griseflaks, for ja, de fleste piiiper. Og jeg er allergisk mot piping :P

  • Like 1
Skrevet
3 hours ago, Pringlen said:

Det FINNES dobere som ikke piper (fantes, i hvertfall) de to eksemplarene jeg hadde pep ikke (bank i bordet) Men jeg antar at det var griseflaks, for ja, de fleste piiiper. Og jeg er allergisk mot piping :P

Selvsagt finnes det sikkert dobere som ikke piper, og jeg har ikke noe korstog mot dobere gående, jeg synes de er flotte, men jeg blir litt matt når det skal være SÅ vanskelig å innrømme at det ligger for rasen å pipe, når "alle" veit det. :) 

  • Like 6
Skrevet

Bare for å innskyte - ALLE labradorer elsker å bade. Unntatt min. Men det finnes jo unntakene. Ser ikke helt hvorfor man da skal stadfeste "Alle labradorer elsker å bade, unntatt en del av de". Det høres jo bare teit ut :P Generalisering er generelt (pun intended) ok når man snakker om store tallmengder.

Kan egentlig ikke si jeg har hørt så mange pipedyr. Schäferen vår peip helt vanvittig inne i bilen, men det var egentlig mer hyling enn piping. Ellers har jeg hatt med mye hund uten pip, både hva gjelder hunder under taket og familiens/venners hunder. Heldige meg :P 

Skrevet

Schæferhund og HG - for noe pipeverk. Skikkelig irriterende. Min BC kan pipe litt, men han er veldig vokal av seg så det hører liksom med alle de andre lydene han lager.

Men han holder fred om jeg ber ham om det og piper ikke sånn annet enn når han forventer noe eller tror at jeg skal ut med mamma å handle uten han. 

Skrevet

Er ofte mye lyd i schæfere, ja, men synes ikke de direkte piper så mye. Derimot så hyler de, noe som forsåvidt er mye verre. Og mange bjeffer og kjefter i ren forventning og stress.. Jeg har heldigvis en som er nesten lydløs. Men hun piper når jeg begynner å sale på hesten (hun ligger ved siden av og skal med på ridetur, noe hun elsker), og hun kan faktisk begynne å hyle og, om hun får lov å galdre seg opp. Og når hun er med på topptur, og vi skal ned igjen så hyler hun som er stukken gris helt frem til hun får løpe etter. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...