Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva veier tyngst, forbrukerkjøpslov eller kontrakt ved valpekjøp?


Pixie
 Share

Recommended Posts

Vi står som tidligere nevnt i en situasjon der vi kanskje må omplassere hunden vår. I den forbindelse lurer jeg på hva som veier tyngst, kjøpskontrakten vi skrev under på eller forbrukerkjøpsloven?

Ifølge forbrukerkjøpsloven kan vi jo gjøre det vi mener er best, han er kjøpt og betalt og dermed vår "eiendom".

Men i kjøpskontrakten vi jo har signert har oppdretter skrevet følgende:

20170424_172511.thumb.jpg.b9fa636e471880470176b990a257f8af.jpg

Hva de nevnte "bestemte årsaker" er, er ikke spesifisert noe sted i kontrakten.

Oppdretter har ikke hatt kontakt med hunden siden den var 8 uker og vet ingenting om den, hun har to tisper (hundens mor og søster) hjemme som bare er hjemmehunder, og hun gjorde en mildt sagt dårlig jobb med valpen før levering (ingen sosialisering, ingen miljøtrening, valpene var ute av huset kun for obl. vetbesøk, valpene var passive og lite kontaksøkende, og valpene var ikke tilvant pelsstell/kloklipp). Jeg kan ikke se hvordan hun i det hele tatt skal kunne finne riktig hjem til ham når hun ikke har sett ham på 1 1/5 år... Vi vurderer at hunden trenger mer enn vi kan gi ham, både av mental aktivisering og fysisk siden dette er en aktiv unghund som trenger jogge-/sykkelturer og trening for å være tilfredsstilt, og ser ikke at hun kan tilby ham noe av dette. Hennes egne hunder er stort sett sofahunder med svært begrenset kontakt med andre hunder.

Hvordan skal vi gå frem her?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke sikkert oppdretter faktisk ønsker ham tilbake? 
Selv om det står i kontrakten. 

Hadde noen av mine valpekjøpere selv funnet et godt nytt hjem, så hadde jeg sagt det var greit med at jeg ønsket kontakt med de nye eierne (jeg har også i kontrakten at jeg ønsker første retten for tilbakekjøp om de ikke kan beholde hunden av en eller annen årsak). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Oppdretteren kan ha forkjøpsrett hvis dette er skrevet, men ikke vederlagsfritt :) 

men hvis dere ikke har kontakt med henne, så hvorfor ikke bare omplasser og hold kjeft? Hvis dere har et nytt hjem liksom.. 

Vi vil helst omplassere via raseklubben (en fordel at ny eier kjenner rasen), og da vil hun sikkert finne ut av det uansett... så vi må nesten si fra til henne før vi legger ut annonse. Ellers blir hun garantert sur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det punktet i kontrakten er neppe noe dere trenger å ta hensyn til i det hele tatt, dere har betalt for hunden, han er registrert på dere, dere eier ham. Oppdretter har ingen medbestemmelsesrett i det hele tatt, solgt vare er solgt vare. Også vederlagsfritt? Djiiiz, hvis hun vil ha igjen bikkja får hun betale for den som en hvilken som helst annen kjøper, HVIS dere er villig til å selge han tilbake. 

I og med at kontrakten er så vag som den er, med så lite konkret - jeg mener, hvem bestemmer hva "vanskjøtte" er? Eller hva "saklig grunn" til å avlive er? I bunn og grunn står det i kontrakten at oppdretter kan få igjen valpen av en hel rekke usaklige grunner, vederlagsfritt, og det er jeg ganske sikker på at ikke er juridisk bindene, dere skal ikke komme dårligere ut av det om dere f.eks kjøper et kjøleskap - det er ingen som ville kjøpt et kjøleskap der f.eks Expert bare kunne komme og hente det igjen vederlagsfritt fordi den opprinnelige kjøperen ville selge det, liksom. 

Det står så mye bullshit i sånne kontrakter at jeg fatter det ikke engang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tingen er at jeg ikke ser bort fra at hun, bare for slippe å betale noe, vil hevde at vi har vanskjøttet eller mishandlet ham siden en av utfordringene er at han har bitt oss :hmm: Hvordan forsvarer man seg mot noe sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Pixie skrev:

Tingen er at jeg ikke ser bort fra at hun, bare for slippe å betale noe, vil hevde at vi har vanskjøttet eller mishandlet ham siden en av utfordringene er at han har bitt oss :hmm: Hvordan forsvarer man seg mot noe sånt?

Da får hun bevise det, anmelde dere for dyremishandling og la politiet ta seg av det. Det ville jeg svart. OM det punktet var juridisk bindene, er det neppe hun, som er part i saken, som får avgjøre hva som er vanskjøtsel/dyremishandling. 

Akkurat nå, MarieR skrev:

Men hva er det du mener oppdretter skal måtte betale? Kan ikke se at h*n er økonomisk ansvarlig på noe vis her? 

For valpen? Det står i kontrakten at hun skal ha han igjen vederlagsfritt.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om vi omplasserer vil vi ta en symbolsk sum (si et par tusen) bare for å luke ut noen av de useriøse henvendelsene. Selvsagt vil vi kunne droppe dette om vi finner riktig hjem, men jeg vil ihvertfall at det skal stå i annonsen. Om så ikke for annet enn å fjerne noen av dem som bare er på utkikk etter gratis hund. Selv om han noen utfordringer er han fortsatt renraset, NKK-registert med stamtavle, fullvaksinert og fysisk frisk, og har HD A og AD 0. Og han vil bli levert med utstyr nok til at bare det tilsvarer kjøpesummen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Pixie skrev:

Vi vil helst omplassere via raseklubben (en fordel at ny eier kjenner rasen), og da vil hun sikkert finne ut av det uansett... så vi må nesten si fra til henne før vi legger ut annonse. Ellers blir hun garantert sur!

Det er ikke nødvenigvis sånn at det bare er folk som har erfaring med rasen som får omplasseringshunder via raseklubben altså. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Siri skrev:

Det er ikke nødvenigvis sånn at det bare er folk som har erfaring med rasen som får omplasseringshunder via raseklubben altså. 

Neida, selvsagt ikke. Men sjansene er litt større der enn via finn eller fod-gården... og vi vil jo selvsagt ta med i annonseteksten at vi ønsker erfaring med rasen slik at ikke ny eier tror de får en stri terrier når de får en myk, usikker og engstelig gjeterhund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Pixie skrev:

Neida, selvsagt ikke. Men sjansene er litt større der enn via finn eller fod-gården... og vi vil jo selvsagt ta med i annonseteksten at vi ønsker erfaring med rasen slik at ikke ny eier tror de får en stri terrier når de får en myk, usikker og engstelig gjeterhund.

Da kan du bare henvise til Norsk Tibetansk Terrier Klubb der de skriver vedr terrierbiten :ahappy: :

Sitat

 

Historie

Tibetansk Terrier kommer, som navnet sier, opprinnelig fra Tibet. Den er derimot ingen terrier og ikke i slekt med terrierrasene. Tibetanerne kalte rasen for Dhoki-apso og rasen antas å være over to tusen år gammel.

 

Men søren at jeg ikke skal ha to og ikke bor sånn til at jeg kan ta sjansen på at to stk. evt skulle begynne å jazze hverandre opp og starte å bjeffe.  :no: Jeg kunne godt tenke meg å overta den der, jeg blir jo varm om hjertet når jeg leser om den for den minner meg så inderlig om min tidligere lille tass. :wub:  Lykke til altså!! 

 

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
4 timer siden, Pixie skrev:

Tingen er at jeg ikke ser bort fra at hun, bare for slippe å betale noe, vil hevde at vi har vanskjøttet eller mishandlet ham siden en av utfordringene er at han har bitt oss :hmm: Hvordan forsvarer man seg mot noe sånt?

Trist at det er den veien det går for dere og Uno :hmm:  
Men dere har jo hatt kontakt med hele 2 atferdskonsulenter som kan uttale seg om hvordan Uno er og sikkert også noe om hvordan de opplever kontakten dere har. De kan vel også si noe om det er noe som ligger i gener eller traumer fra dere. 
 

3 timer siden, Pixie skrev:

Neida, selvsagt ikke. Men sjansene er litt større der enn via finn eller fod-gården... og vi vil jo selvsagt ta med i annonseteksten at vi ønsker erfaring med rasen slik at ikke ny eier tror de får en stri terrier når de får en myk, usikker og engstelig gjeterhund.

Det høres ut som en fornuftig måte å gjøre det på, og det viser tydelig at dere vil det beste for ham. 


Angående kontrakten s var det så mye som var uklart der at jeg kan ikke fatte at oppdretter skal ha noe å stille opp med. Ingen med vettet i behold leverer en stressa angstbiter (slik jeg tolker det) tilbake til en slik person. 

Lykke til i jakten på den perfekte familien til ham :hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oih, jeg så deg ene punktet at hvis hunden utvikler sterk HD eller kryptorkisme, kan man bare få tilbake halve kjøpesummen, men man må levere hunden tilbake også for å få det.

Og nederst står det at kontrakten skal gjelde forbrukerloven så langt som mulig, men det er et levende vesen og alt det der. Jeg håper jeg misforstod de setningene, for de var så langt fra ekvivalente i mitt hode. :blink:

... men tilbake til spørsmålet - en kontrakt er en kontrakt. Og om hun finner det ut og du har brutt kontrakten uten å ta kontakt med oppdretter, så er det oppdretter som har retten på sin side. Så jeg ville i alle fall tatt kontakt med oppdretter og sagt at du ønsker selv å ta deg av omplasseringen så langt det er mulig fordi du kjenner hunden best. Så har du i alle fall ditt på det tørre. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville først ha kontaktet oppdretter å fortalt at dere vurderer å omplassere og om de fremdeles vil ha tilbake hunden. Videre ville jeg fortalt at dere gjerne vil finne et egnet nytt hjem til hunden selv. 

Det er flere oppdrettere som har slike vilkår, men likevel ikke har noen interesse i å ta tilbake hunden. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle :hug:

Det er helt forjævlig å i det hele tatt vurdere det. Men mannen i huset er ikke innstilt på å lære eller forandre på noe, og status quo fungerer ikke for noen av oss. Når da hele jobben hviler på meg vet jeg ikke om jeg har det som trengs, depresjon og alt... Jeg får heller ikke mannen til å se at hunden trenger mer aktivisering enn gåturer på asfalt, at han graver eller biter på dørkarmer fordi han kjeder seg, og at ingenting blir bedre av at mannen sitter i sofaen og brøler "nei"... og jeg orker ikke være den eneste som aktiviserer, som løfter rompa for å gå bort og distrahere, eller går bort og beroliger/fjerner ham fra situasjonen når han bjeffer foran vinduet mens mannen stresser opp oss begge ved å banne og brøle "hold kjeft"... Nei, mannen er ikke slik hele tiden, og jeg har definitivt gjort feil selv, men jeg får ham ikke til å se at det gjør ting verre.

Vel, i det minste har jeg fått mannen til å gå med på å omplassere selv og bruke tid på det istedenfor å bare dumpe ham på fod-gården slik han ville :hmm:

Og nei, jeg kan ikke omplassere mannen istedenfor :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
7 timer siden, Bananen skrev:

Og nederst står det at kontrakten skal gjelde forbrukerloven så langt som mulig, men det er et levende vesen og alt det der. Jeg håper jeg misforstod de setningene, for de var så langt fra ekvivalente i mitt hode. :blink:

Nei. Det står tydelig kjøpsloven, og det er forskjellen her. Oppdretter unngår ikke forbrukerkjøpsloven ved å skrive at kjøpsloven gjelder i en kontrakt. Det er heldigvis ikke sånn norges lover fungerer.  

7 timer siden, Bananen skrev:

... men tilbake til spørsmålet - en kontrakt er en kontrakt. 

Nei. i beste fall en tillitserklæring. ref. se over og forbrukerkjøpsloven.

7 timer siden, Bananen skrev:

Og om hun finner det ut og du har brutt kontrakten uten å ta kontakt med oppdretter, så er det oppdretter som har retten på sin side. 

Nei. Som over, i beste fall en tillitserklæring og ikke noe juridisk bindene. Bare det at selger kaller seg oppdretter og har en sånn kontrakt peker langt på vei i retning av å "opptre i næringsvirksomhet" av et visst omfang og med visse intensjoner. Ingen som selger en tilfeldig valp eller et enkelt uplanlagt kull lager en avhandling av en salgskontrakt skrevet i psykose.

Skal TS gjøre noe er det bare å gi beskjed om at hunden skal omplasseres. Ferdig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutes ago, Smartingen said:

Nå er det kanskje litt off topic dette, men sier dere at kontrakten fra oppdretter ikke gjelder fordi kjøpsloven/forbrukerkjøpsloven står "over" ? Hvorfor skriver man kontrakt da? (dette er ren undring altså, ble nysgjerrig)

Fordi det er vanlig å skrive kjøpskontrakt ved salg av hund, og kontraktene er lovlige stort sett. Det er bare enkelte som legger til klausuler som ikke er lovlige.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Pixie skrev:

Tingen er at jeg ikke ser bort fra at hun, bare for slippe å betale noe, vil hevde at vi har vanskjøttet eller mishandlet ham siden en av utfordringene er at han har bitt oss :hmm: Hvordan forsvarer man seg mot noe sånt?

Beklager at jeg heller malurt i begeret her, men er det nå sikkert at oppdretter er dårligere egnet til å finne et nytt hjem til hunden enn det dere er? 

Årsaken til at oppdrettere har diverse klausuler i kjøpsavtalen når valp selges er fordi de bryr seg om valpen. Personlig forundres jeg alltid over dem som mener det er automatikk i at en ny (for det er jo som regel dem som bråker om sånt, ikke sant?) hundeeier som av en eller annen grunn vil kvitte seg med hunden sin vet mer/kan mer/vil bedre enn en oppdretter som har hatt kullet i utgangspunktet. 

Nok om det - jeg mener det er uetisk, useriøst og uredelig å overse en avtale man med viten og vilje, åpne øyne og fullt overlegg har signert på for å få seg en hund man på død og liv skulle ha på et gitt tidspunkt (hadde man nektet å akseptere avtalen hadde man jo trolig ikke fått overta hunden i utgangspunktet heller....) - i Norge er det avtalefrihet, selv om loven også beskytter kjøper mot klausuler som er til åpenbar "disadvantage" for ham. 
Man blir neppe saksøkt eller rettsforfulgt selv om man bryter en slik avtale og selger/avhender/avliver hunden, men i min bok er det en skammelig ting å gjøre. 

Nuff said. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

En kontrakt er vel aldri bindende med mindre den er tinglyst? Og dersom den gir kjøper dårligere vilkår enn kjøpsloven er den i hvert fall ikke bindende. Så den kontrakten kan dere bare skylle ned i dass.

Tinglysing har kun relevans dersom en tredjepart kommer inn i bildet. Dvs at tredjepart (f eks ny eier) skal kunne sjekke om det er heftelser ved et kjøp. Det vil jo være tilfellet for tredjepart her. Like fullt så har man avtalefrihet i Norge, men avtaler som er veldig urimelige vil likevel være diskuterbare i forhold til loven. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Rampoline skrev:

Beklager at jeg heller malurt i begeret her, men er det nå sikkert at oppdretter er dårligere egnet til å finne et nytt hjem til hunden enn det dere er? 

Årsaken til at oppdrettere har diverse klausuler i kjøpsavtalen når valp selges er fordi de bryr seg om valpen. Personlig forundres jeg alltid over dem som mener det er automatikk i at en ny (for det er jo som regel dem som bråker om sånt, ikke sant?) hundeeier som av en eller annen grunn vil kvitte seg med hunden sin vet mer/kan mer/vil bedre enn en oppdretter som har hatt kullet i utgangspunktet. 

Nok om det - jeg mener det er uetisk, useriøst og uredelig å overse en avtale man med viten og vilje, åpne øyne og fullt overlegg har signert på for å få seg en hund man på død og liv skulle ha på et gitt tidspunkt (hadde man nektet å akseptere avtalen hadde man jo trolig ikke fått overta hunden i utgangspunktet heller....) - i Norge er det avtalefrihet, selv om loven også beskytter kjøper mot klausuler som er til åpenbar "disadvantage" for ham. 
Man blir neppe saksøkt eller rettsforfulgt selv om man bryter en slik avtale og selger/avhender/avliver hunden, men i min bok er det en skammelig ting å gjøre. 

Nuff said. 

Det som er skammelig her er vel heller å lage en slik idiotisk kontrakt. Endel oppdrettere vet å sko seg på at valpekjøpere ikke vet bedre, så om en slik kontrakt er skrevet fordi oppdretter bryr seg om valpen, eller fordi de kan få tilbake valper gratis for så å selge de videre og tjene enda mer penger spørs vel. 

Det er bare helt utrolig hva oppdrettere får seg til å skrive i kontraktene, og det er ikke barebare å vite som fersk valpekjøper hva som er normalt/greit i en kontrakt eller ei, herre, endel oppdrettere tror jo fullt og helt på at de faktisk har retten på sin side i slike saker, så hvordan forventer man at valpekjøpere skal vite fra eller til? Og når oppdretter i utgangspunktet er en drittsekk som er useriøs, hvorfor skal da valpekjøper følge denne useriøse avtalen?

Mange oppdrettere nevner jo heller ikke et kløyva ord om alle sine klausuler før du står der og skal hente valpen, gjerne etter en lang/kostbar reise, hvor enkelt er det da for valpekjøper å snu i døra og reise hjem uten valpen?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...