Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpegjengen 2018


soelvd
 Share

Recommended Posts

Så fine tanker du har  @Mari:)
Det virker som du har funnet en super balanse som fungerer kjempe godt for deg og din(e) hund(er) og det er faktisk det aller viktigste! 

For meg er valpetiden en tid jeg gjør "minst mulig" som jeg nevner i en kommentar lenger opp, det il si at valpen er valp.  Sånn er det. Det blir biting, det blir tissing, det vil være en travel periode og valpen må få lov å utforske og finne ut en del på egen hånd uten at vi skal bry oss alt for mye. 
Dersom man forsøker å ta ut valpen etter måltider,drikke og hvile/urolighet, og den likevel tiser på gulvet, så gjør den det :) Det er ingenting å få panikk for. 

Det å definere treningstider er altså ikke ment så svart/hvit som i at "nå klikkertrener du valpen din 3 minutter to ganger om dagen!" 
Det er mer ment som ett bilde av hvor lite som faktisk skal til før de fleste hunder er mentalt fornøyd. Klikker er brukt som ett eksempel på hva jeg personlig syns er greit å lære valpen (fordi jeg personlig syns de fleste øvelser er mye lettere å lære når hunden forstår disse prinsippene) 
Hunder er individuelt forskjellige, og dersom en valp mentalt er klar for mer trening, så er det ingen definisjon på hva man skal og ikke skal, utover å lese signalene til hunden på når det er nok, før det enten blir demotiverende for den, eller en stressfaktor. 

Rotrening er mer noe jeg er bevist på innendørs når det er behov, og fordi jeg syns det er viktig at hunden har en av-knapp. 
Jeg bryter ikke inn når valpen leker for å lære den å ligge i ro. 
De fleste valper finner ro etterhvert selv, her er det også store forskjeller og noen trenger mer hjelp en andre. 

Å stresse i valpetiden er dumt, da går du glipp av mye morro på veien (som blir til mens man går, det finnes sjelden en oppskrift) på den andre siden syns jeg personlig at det er viktig med litt mål og mening, ikke minst konstruktive og rettferdige grenser. 
Her er folk forskjellige, og det er helt greit :)
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 705
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Altså seriøst? ??

Nå har galskapen vært her i snart to uker og jeg tror jeg elsker alt ved henne! For det første er hun ekstremt stødig og trygg i møte med absolutt alle miljøer, mennesker, hunder, etc. Første dagen må

Jeg digger deg, Skoj! 

Posted Images

Jeg kan forøvrig også dele bilde av min søte lille frøken, Lille Smula :wub:
Vi henter henne om 12 dager og nedtellingen er i gang for fult! 
Ei herlig Papillon tispe. 
Navnet ble Smula etter datteren vår på 4 år utbrøt: "Mamma, det er den søteste valpen jeg har sett,den ser ut som en Smule!"

Fra før har vi Border Collie og Flat, Papillon har derimot vært i livet mitt fra jeg var liten og frem til jeg var over 20, når tiden nå var rett for å få papillon i hus igjen så begynte letingen og vi var så heldige å finne lille Smula :)

Litt i valpetåke om dagen, og ender opp med å bestille ekstra hundemat (Orijen hadde kjempe fine tilbud på nett xD) Litt for mye treningsutstyr (som jeg allerede har fult av og vel så det) og ikke minst regndekken og annet dill som hun strengt talt ikke egentlig trenger -.- 
Forøvrig kjøpt 3 halsbånd også, bare fordi de var så søte.... kjempe logisk. 

SmulaPower.png

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Sunnivamb skrev:

I utgangspunktet så er det jo ikke så farlig som du sier med litt uhell, men samtidig tenker jeg at valper er forskjellige. Jeg sover sammen med valpen på madrass, men hun sover ikke som en stein gjennom natten. Hun sover tungt i 2-3 timer, og så må hun tasse litt rundt, skifte posisjon, leke litt med hårknuten min, spise litt på dyna eller tygge litt på klesskapet. Også må hun på do da. Og når hun piper og tar labben på meg for å vekke meg, så tolker jeg det som at hun vil ut for å gjøre det. Hun er riktig nok veldig obs på at hun går rett ut til den faste plassen, tisser eller bæsjer, og så vil hun opp igjen i armene mine og rett inn for å sove. Så ikke mer lek da. De siste dagene vil hun helst legge seg inn på rommet i 21-22-tiden, og sover først til 1-2-tiden, og deretter må hun ut en eller to ganger til før hun våkner ordentlig ca kl 7. 

Jeg går ikke ut på natten for jeg orker ikke at han skal bli vant til det. Jeg løfter han heller rolig ut på kvelden før jeg legger meg. Da har han vanligvis sovet et par timer, så tisser han og så legger jeg han igjen. Da sover han til vi står opp i syv tiden. Om han er litt våken vet jeg ikke for jeg sover så tungt ? Uansett så verdsetter jeg gode soverutiner på natten mer enn å unngå uhell. Han sier høylytt ifra om han må besje ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Midas skrev:

  Det jeg innså var at jeg må gjøre noe med holdningen min. Med stemmebruken og med hvordan jeg håndterer det de gangene han biter i noe han ikke kan bite i. For eksempel datteren min, eller meg skikkelig hardt. Så jeg har rett og slett funnet roen i meg selv, jeg snakker med dypere stemme til han, jeg er roligere i bevegelsene og istedenfor å si så mye så bruker jeg blikk og kroppsspråk for å vise han hva jeg ønsker, samtidig som jeg såklart belønner all ønsket atferd. Han får passe med aktivitet og hvile, både mental og fysisk, vi leker og har det gøy sammen, men jeg er roligere i alle situasjoner gjennom dagen, og lar meg for all del ikke stresse opp uansett. Det tok bare noen timer før han endret seg. Han er roligere, han legger seg lettere ned for å sove når han er trøtt, han biter ikke i buksebeina eller hendene mine lenger, han blir ikke frustrert og han er mye mer harmonisk. Det er helt vanvittig, men han er veldig vár på kroppspråk og holdning og måten jeg snakker til han på, og dermed har jeg gjort hverdagen mye lettere for han nå som jeg er tydeligere og roligere selv. Det høres kanskje banalt ut, og for mange så ligger den roen så dypt at det ikke er noe en reflekterer over, men som kanskje bidrar til at valpen blir rolig og mer avslappet. For andre er det ikke sånn, og derfor må man kanskje ta seg i det og virkelig være bevisst på bevegelser og måten man snakker til valpen på. Det hjelper ikke å trene ro eller prøve å roe valpen om man er irritert eller stressa inni seg. For meg så har dette gjort hverdagen mye mindre bloding og triveligere både for meg og lille krøllebølle som nå sover søtt ved beina mine :wub:

Tror nok det med å ha ro har mye å si, men kan jeg spørre mer konkret hva du gjør med kroppsspråk, blikk og stemme? Jeg oppdaget i dag at buksebeina mine ble mye mindre attraktive så fort jeg bare stoppet opp (slik at de ikke beveget seg mer), og ignorerte adferden. Men jeg synes det er mye vanskeligere å ignorere bitingen på fingre og tær. Ofte går det jo fint, da hun enten bare leker fint og gjerne tar imot en annen leke. Men av og til blir hun helt vill og knurrer og biter så SYKT hardt. Da klarer jeg ikke å forholde meg rolig, og føler heller hun ikke reagerer på hverken mørk stemme «nei» eller «ikke lov» eller lys piping og klynking fra meg. Da må jeg bare presse opp munnen hennes og trekke meg tilbake. Så det er mest i dette stadiet at bitingen er problematisk. Jeg har i tillegg veldig tørr hud på hendene mine, som gjør at det er mye lettere å bite hull på huden, så jeg har fått flere sår allerede. Jeg er fullt klar over at bitingen er naturlig adferd, og noe som hører en valp til, men det betyr ikke at jeg kan tolerere å bli bitt til blods. Så her må vi rett og slett bare finne en balanse der hun godt kan leke med oss, men at hun ikke kan bite det hardeste hun klarer.

Opplever heller ikke at dette kommer av overstimuli egentlig. Mange som nevner at for mye aktivitet kan gjøre henne helt spinnvill, men det har vi hittil ikke opplevd. Da roer hun seg og sover. Det er heller når vi ikke gjør så mye spennende at hun får disse øyeblikkene. Det kan selvfølgelig være at vi skulle øvd mer på hjernetrim, og at dette hadde gjort henne roligere, men jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig å komme på hvilken type hjernetrim jeg skal gjøre med henne. Trodde liksom at miljøtrening, og enkel kommandoøving var nok av hjernetrim i massevis når hun er så liten. Vi gir også en kong med leverpostei innimellom, men føler liksom det blir litt mye også om hun både skal få godbiter heeeele tiden, samt flere leverposteibiter for dag. Å snuse seg frem til mat og godbit har hun heller ikke skjønt helt. Hun finner jo dem om jeg viser henne, men hun skjønner ikke at hun må lete. Klikkertrening har jeg heller aldri vært borti. Tar gjerne imot flere tips på andre typer mental trening som passer en liten valp! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Når man har bestemt seg for at man ikke skal ha flere hunder, så dukker drømmekombinasjonen opp :fear:

Huff jeg kjenner følelsen. 
Det der skjedde med meg for 7 år siden :P Det var slik vi plutselig hadde en flokk (3 stk) når vi i utgangspunktet bare skulle ha 1. hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, lillesmula said:

Huff så dumt... 
Hva skjedde?
På en annen side er det faktisk ikke lenge til 2019 :D 
 

den tispa jeg skulle ha valper på fikk ikke løpetid når hun skulle, og nå er det for sent for i år (det er en av lederhundene mine og jeg trenger henne til vinteren). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.6.2018 at 4:41 PM, Sunnivamb skrev:

Tror nok det med å ha ro har mye å si, men kan jeg spørre mer konkret hva du gjør med kroppsspråk, blikk og stemme? Jeg oppdaget i dag at buksebeina mine ble mye mindre attraktive så fort jeg bare stoppet opp (slik at de ikke beveget seg mer), og ignorerte adferden. Men jeg synes det er mye vanskeligere å ignorere bitingen på fingre og tær. Ofte går det jo fint, da hun enten bare leker fint og gjerne tar imot en annen leke. Men av og til blir hun helt vill og knurrer og biter så SYKT hardt. Da klarer jeg ikke å forholde meg rolig, og føler heller hun ikke reagerer på hverken mørk stemme «nei» eller «ikke lov» eller lys piping og klynking fra meg. Da må jeg bare presse opp munnen hennes og trekke meg tilbake. Så det er mest i dette stadiet at bitingen er problematisk. Jeg har i tillegg veldig tørr hud på hendene mine, som gjør at det er mye lettere å bite hull på huden, så jeg har fått flere sår allerede. Jeg er fullt klar over at bitingen er naturlig adferd, og noe som hører en valp til, men det betyr ikke at jeg kan tolerere å bli bitt til blods. Så her må vi rett og slett bare finne en balanse der hun godt kan leke med oss, men at hun ikke kan bite det hardeste hun klarer.

Opplever heller ikke at dette kommer av overstimuli egentlig. Mange som nevner at for mye aktivitet kan gjøre henne helt spinnvill, men det har vi hittil ikke opplevd. Da roer hun seg og sover. Det er heller når vi ikke gjør så mye spennende at hun får disse øyeblikkene. Det kan selvfølgelig være at vi skulle øvd mer på hjernetrim, og at dette hadde gjort henne roligere, men jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig å komme på hvilken type hjernetrim jeg skal gjøre med henne. Trodde liksom at miljøtrening, og enkel kommandoøving var nok av hjernetrim i massevis når hun er så liten. Vi gir også en kong med leverpostei innimellom, men føler liksom det blir litt mye også om hun både skal få godbiter heeeele tiden, samt flere leverposteibiter for dag. Å snuse seg frem til mat og godbit har hun heller ikke skjønt helt. Hun finner jo dem om jeg viser henne, men hun skjønner ikke at hun må lete. Klikkertrening har jeg heller aldri vært borti. Tar gjerne imot flere tips på andre typer mental trening som passer en liten valp! 

Næsj, jeg har tunet det hele ned litt. Hvis han foreksempel biter i sofaen, som er en av de få tingene han helst ikke skal rive istykker, så bare går jeg rolig mot han og stiller meg i veien for han istedenfor å bruke hender eller si «nei». Han skjønner ikke nei så det har ingen hensikt å bruke kommandoer han ikke kan. Hvis jeg bruker hender for å flytte han så biter han meg i hendene og så blir det en jakt på de istede. Så for å få minst mulig konflikt så bare stiller jeg meg i veien for han. En annen ting jeg har merket funker er at jeg overser han litt mer. Altså vi trener mye kontakt, men hvis jeg skal gjøre noe annet og jeg helst vil at han skal slappe av uten å jakte på beina mine så søker jeg ikke blikket hans. Det er litt vanskelig å forklare det, men jeg er roligere med han (ikke når vi trener), stryker han roligere, bruker dypere og roligere stemme. Jeg vil si at den harde vonde og litt maniske bitingen har gitt seg med 90%. Det tar litt tid å bli kjent med de og finne ut hvordan man gjør det best for alle parter :) Og så er det jo sånn at uansett om han biter mye nå så vil det jo gi seg så det er ingen krise, men jeg synes valpetiden blir mye mer koslig om jeg får begrenset det litt iallefall :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har helt glemt å oppdatere her. Vi har nå hatt Dexter i to uker, og han er 12 uker gammel. Tiden med han så langt har gått veldig fint! Han hadde to uhell inne de første dagene, men nå går han til verandadøren med en gang han må på do. Han sover 7t om natten, ikke en lyd, og vi har hatt han med på små turer i skogen, trent på hverdagslydighet og møtt mange andre hunder, dyr og mennesker. Vi gleder oss veldig til tiden fremover, og til han blir større slik at vi kan ta han med på lengre turer, samt joggeturer og skiturer, og ikke minst jakt?

FBA998F9-DFA2-48A9-8684-D949165124A2.jpeg

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt en rar natt i natt med lille Ceres i natt. Som tidligere nevnt sover hun på madrass med meg på soverommet. Og hittil har hun pleid å si fra 1-2 ganger på natten for å gå på do. Der er også et tomt område med gulv ved fotenden til madrassen som vi har tenkt at hun kan tisse på om hun må. I natt har hun riktignok tisset PÅ madrassen og dynen min ? Og ikke bare en gang, men flere ganger og mye. Synes dette strider med all tankegang om at hun ikke vil tisse der hun sover. Jeg la meg opp i sengen min etter første gang, og hun fortsatte mer etter det. Vi må kaste madrassen, men dynen går nok an å vaske. 

Noen som har innspill på hva dette kan komme av? Bør vi endre våre natterutiner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Sunnivamb said:

Vi har hatt en rar natt i natt med lille Ceres i natt. Som tidligere nevnt sover hun på madrass med meg på soverommet. Og hittil har hun pleid å si fra 1-2 ganger på natten for å gå på do. Der er også et tomt område med gulv ved fotenden til madrassen som vi har tenkt at hun kan tisse på om hun må. I natt har hun riktignok tisset PÅ madrassen og dynen min ? Og ikke bare en gang, men flere ganger og mye. Synes dette strider med all tankegang om at hun ikke vil tisse der hun sover. Jeg la meg opp i sengen min etter første gang, og hun fortsatte mer etter det. Vi må kaste madrassen, men dynen går nok an å vaske. 

Noen som har innspill på hva dette kan komme av? Bør vi endre våre natterutiner?

Høres nesten ut som urinveisinfeksjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ingidano skrev:

Drakk hun litt mye i går? 

Nei, tror ikke det. Men det var jo varmt i går da. Men nå er det ikke egentlig mengden urin jeg reagerer på, men mer at hun plutselig skulle tisse i sengen. Vi har tidligere pleid å gå ut på natten for å tisse, så det er forsåvidt ikke noe nytt at hun ikke klarer å holde seg mer enn noen timer. Hun er bare 9 uker gammel. Men synes det var så utypisk å skulle tisse i sengen der hun og jeg sover, og ikke at det bare var et lite uhell en gang - men at hun gjorde det flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sunnivamb said:

Nei, tror ikke det. Men det var jo varmt i går da. Men nå er det ikke egentlig mengden urin jeg reagerer på, men mer at hun plutselig skulle tisse i sengen. Vi har tidligere pleid å gå ut på natten for å tisse, så det er forsåvidt ikke noe nytt at hun ikke klarer å holde seg mer enn noen timer. Hun er bare 9 uker gammel. Men synes det var så utypisk å skulle tisse i sengen der hun og jeg sover, og ikke at det bare var et lite uhell en gang - men at hun gjorde det flere ganger.

Ja, det var den tissingen i sengen som fikk meg til å tenke UVI. Ville vel egentlig bare sett om det skjer igjen eller om det var ett engangstilfelle. Skjer det igjen ville eg ha levert urinprøve til veterinær bare for å være sikker :) 
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sunnivamb skrev:

Nei, tror ikke det. Men det var jo varmt i går da. Men nå er det ikke egentlig mengden urin jeg reagerer på, men mer at hun plutselig skulle tisse i sengen. Vi har tidligere pleid å gå ut på natten for å tisse, så det er forsåvidt ikke noe nytt at hun ikke klarer å holde seg mer enn noen timer. Hun er bare 9 uker gammel. Men synes det var så utypisk å skulle tisse i sengen der hun og jeg sover, og ikke at det bare var et lite uhell en gang - men at hun gjorde det flere ganger.

Vår hadde også perioder der hun tisset der hun sov. I sengen sin, og på dynen til samboer. Det skjedde 3-4 ganger, men hun hadde ikke UVI da og plutselig så stoppet hun med det. Men lurt å sjekke i tilfelle ja. Noen valper følger vel bare ikke boka:lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi meldt oss på valpekurs! Ble Oslo Hundeskoles intensivkurs 30. Juli - 2. August. Da er Ceres 14 uker. Vi hadde egentlig tenkt til å vente, men ser at de fleste ordinære valpekursene ikke starter før sent august, eller september. Tenker vi heller prøver oss på et lydighetskurs utover høsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 2018- valp er et skikkelig arbeidsjern med initiativ! Hun begynte f.eks. helt av seg selv med hagearbeid i dag, mens jeg rydda bilen. Hun har til og med pynta bedet med finne sittegroper også. Ikke værst! (Nå har jeg bestemt at vi skal plante gress der...:rolleyes:)

 

36307361_10216814310612613_5340562446962655232_o.jpg

  • Like 6
  • Haha 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Min 2018- valp er et skikkelig arbeidsjern med initiativ! Hun begynte f.eks. helt av seg selv med hagearbeid i dag, mens jeg rydda bilen. Hun har til og med pynta bedet med finne sittegroper også. Ikke værst! (Nå har jeg bestemt at vi skal plante gress der...:rolleyes:)

 

36307361_10216814310612613_5340562446962655232_o.jpg

Med de ørene der er jo alt innafor :wub: Så søt liten gartner ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...