Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpegjengen 2018


soelvd
 Share

Recommended Posts

Så fine tanker du har  @Mari:)
Det virker som du har funnet en super balanse som fungerer kjempe godt for deg og din(e) hund(er) og det er faktisk det aller viktigste! 

For meg er valpetiden en tid jeg gjør "minst mulig" som jeg nevner i en kommentar lenger opp, det il si at valpen er valp.  Sånn er det. Det blir biting, det blir tissing, det vil være en travel periode og valpen må få lov å utforske og finne ut en del på egen hånd uten at vi skal bry oss alt for mye. 
Dersom man forsøker å ta ut valpen etter måltider,drikke og hvile/urolighet, og den likevel tiser på gulvet, så gjør den det :) Det er ingenting å få panikk for. 

Det å definere treningstider er altså ikke ment så svart/hvit som i at "nå klikkertrener du valpen din 3 minutter to ganger om dagen!" 
Det er mer ment som ett bilde av hvor lite som faktisk skal til før de fleste hunder er mentalt fornøyd. Klikker er brukt som ett eksempel på hva jeg personlig syns er greit å lære valpen (fordi jeg personlig syns de fleste øvelser er mye lettere å lære når hunden forstår disse prinsippene) 
Hunder er individuelt forskjellige, og dersom en valp mentalt er klar for mer trening, så er det ingen definisjon på hva man skal og ikke skal, utover å lese signalene til hunden på når det er nok, før det enten blir demotiverende for den, eller en stressfaktor. 

Rotrening er mer noe jeg er bevist på innendørs når det er behov, og fordi jeg syns det er viktig at hunden har en av-knapp. 
Jeg bryter ikke inn når valpen leker for å lære den å ligge i ro. 
De fleste valper finner ro etterhvert selv, her er det også store forskjeller og noen trenger mer hjelp en andre. 

Å stresse i valpetiden er dumt, da går du glipp av mye morro på veien (som blir til mens man går, det finnes sjelden en oppskrift) på den andre siden syns jeg personlig at det er viktig med litt mål og mening, ikke minst konstruktive og rettferdige grenser. 
Her er folk forskjellige, og det er helt greit :)
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 705
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Altså seriøst? ??

Nå har galskapen vært her i snart to uker og jeg tror jeg elsker alt ved henne! For det første er hun ekstremt stødig og trygg i møte med absolutt alle miljøer, mennesker, hunder, etc. Første dagen må

Jeg digger deg, Skoj! 

Posted Images

Jeg kan forøvrig også dele bilde av min søte lille frøken, Lille Smula :wub:
Vi henter henne om 12 dager og nedtellingen er i gang for fult! 
Ei herlig Papillon tispe. 
Navnet ble Smula etter datteren vår på 4 år utbrøt: "Mamma, det er den søteste valpen jeg har sett,den ser ut som en Smule!"

Fra før har vi Border Collie og Flat, Papillon har derimot vært i livet mitt fra jeg var liten og frem til jeg var over 20, når tiden nå var rett for å få papillon i hus igjen så begynte letingen og vi var så heldige å finne lille Smula :)

Litt i valpetåke om dagen, og ender opp med å bestille ekstra hundemat (Orijen hadde kjempe fine tilbud på nett xD) Litt for mye treningsutstyr (som jeg allerede har fult av og vel så det) og ikke minst regndekken og annet dill som hun strengt talt ikke egentlig trenger -.- 
Forøvrig kjøpt 3 halsbånd også, bare fordi de var så søte.... kjempe logisk. 

SmulaPower.png

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Sunnivamb skrev:

I utgangspunktet så er det jo ikke så farlig som du sier med litt uhell, men samtidig tenker jeg at valper er forskjellige. Jeg sover sammen med valpen på madrass, men hun sover ikke som en stein gjennom natten. Hun sover tungt i 2-3 timer, og så må hun tasse litt rundt, skifte posisjon, leke litt med hårknuten min, spise litt på dyna eller tygge litt på klesskapet. Også må hun på do da. Og når hun piper og tar labben på meg for å vekke meg, så tolker jeg det som at hun vil ut for å gjøre det. Hun er riktig nok veldig obs på at hun går rett ut til den faste plassen, tisser eller bæsjer, og så vil hun opp igjen i armene mine og rett inn for å sove. Så ikke mer lek da. De siste dagene vil hun helst legge seg inn på rommet i 21-22-tiden, og sover først til 1-2-tiden, og deretter må hun ut en eller to ganger til før hun våkner ordentlig ca kl 7. 

Jeg går ikke ut på natten for jeg orker ikke at han skal bli vant til det. Jeg løfter han heller rolig ut på kvelden før jeg legger meg. Da har han vanligvis sovet et par timer, så tisser han og så legger jeg han igjen. Da sover han til vi står opp i syv tiden. Om han er litt våken vet jeg ikke for jeg sover så tungt ? Uansett så verdsetter jeg gode soverutiner på natten mer enn å unngå uhell. Han sier høylytt ifra om han må besje ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Midas skrev:

  Det jeg innså var at jeg må gjøre noe med holdningen min. Med stemmebruken og med hvordan jeg håndterer det de gangene han biter i noe han ikke kan bite i. For eksempel datteren min, eller meg skikkelig hardt. Så jeg har rett og slett funnet roen i meg selv, jeg snakker med dypere stemme til han, jeg er roligere i bevegelsene og istedenfor å si så mye så bruker jeg blikk og kroppsspråk for å vise han hva jeg ønsker, samtidig som jeg såklart belønner all ønsket atferd. Han får passe med aktivitet og hvile, både mental og fysisk, vi leker og har det gøy sammen, men jeg er roligere i alle situasjoner gjennom dagen, og lar meg for all del ikke stresse opp uansett. Det tok bare noen timer før han endret seg. Han er roligere, han legger seg lettere ned for å sove når han er trøtt, han biter ikke i buksebeina eller hendene mine lenger, han blir ikke frustrert og han er mye mer harmonisk. Det er helt vanvittig, men han er veldig vár på kroppspråk og holdning og måten jeg snakker til han på, og dermed har jeg gjort hverdagen mye lettere for han nå som jeg er tydeligere og roligere selv. Det høres kanskje banalt ut, og for mange så ligger den roen så dypt at det ikke er noe en reflekterer over, men som kanskje bidrar til at valpen blir rolig og mer avslappet. For andre er det ikke sånn, og derfor må man kanskje ta seg i det og virkelig være bevisst på bevegelser og måten man snakker til valpen på. Det hjelper ikke å trene ro eller prøve å roe valpen om man er irritert eller stressa inni seg. For meg så har dette gjort hverdagen mye mindre bloding og triveligere både for meg og lille krøllebølle som nå sover søtt ved beina mine :wub:

Tror nok det med å ha ro har mye å si, men kan jeg spørre mer konkret hva du gjør med kroppsspråk, blikk og stemme? Jeg oppdaget i dag at buksebeina mine ble mye mindre attraktive så fort jeg bare stoppet opp (slik at de ikke beveget seg mer), og ignorerte adferden. Men jeg synes det er mye vanskeligere å ignorere bitingen på fingre og tær. Ofte går det jo fint, da hun enten bare leker fint og gjerne tar imot en annen leke. Men av og til blir hun helt vill og knurrer og biter så SYKT hardt. Da klarer jeg ikke å forholde meg rolig, og føler heller hun ikke reagerer på hverken mørk stemme «nei» eller «ikke lov» eller lys piping og klynking fra meg. Da må jeg bare presse opp munnen hennes og trekke meg tilbake. Så det er mest i dette stadiet at bitingen er problematisk. Jeg har i tillegg veldig tørr hud på hendene mine, som gjør at det er mye lettere å bite hull på huden, så jeg har fått flere sår allerede. Jeg er fullt klar over at bitingen er naturlig adferd, og noe som hører en valp til, men det betyr ikke at jeg kan tolerere å bli bitt til blods. Så her må vi rett og slett bare finne en balanse der hun godt kan leke med oss, men at hun ikke kan bite det hardeste hun klarer.

Opplever heller ikke at dette kommer av overstimuli egentlig. Mange som nevner at for mye aktivitet kan gjøre henne helt spinnvill, men det har vi hittil ikke opplevd. Da roer hun seg og sover. Det er heller når vi ikke gjør så mye spennende at hun får disse øyeblikkene. Det kan selvfølgelig være at vi skulle øvd mer på hjernetrim, og at dette hadde gjort henne roligere, men jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig å komme på hvilken type hjernetrim jeg skal gjøre med henne. Trodde liksom at miljøtrening, og enkel kommandoøving var nok av hjernetrim i massevis når hun er så liten. Vi gir også en kong med leverpostei innimellom, men føler liksom det blir litt mye også om hun både skal få godbiter heeeele tiden, samt flere leverposteibiter for dag. Å snuse seg frem til mat og godbit har hun heller ikke skjønt helt. Hun finner jo dem om jeg viser henne, men hun skjønner ikke at hun må lete. Klikkertrening har jeg heller aldri vært borti. Tar gjerne imot flere tips på andre typer mental trening som passer en liten valp! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Når man har bestemt seg for at man ikke skal ha flere hunder, så dukker drømmekombinasjonen opp :fear:

Huff jeg kjenner følelsen. 
Det der skjedde med meg for 7 år siden :P Det var slik vi plutselig hadde en flokk (3 stk) når vi i utgangspunktet bare skulle ha 1. hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, lillesmula said:

Huff så dumt... 
Hva skjedde?
På en annen side er det faktisk ikke lenge til 2019 :D 
 

den tispa jeg skulle ha valper på fikk ikke løpetid når hun skulle, og nå er det for sent for i år (det er en av lederhundene mine og jeg trenger henne til vinteren). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.6.2018 at 4:41 PM, Sunnivamb skrev:

Tror nok det med å ha ro har mye å si, men kan jeg spørre mer konkret hva du gjør med kroppsspråk, blikk og stemme? Jeg oppdaget i dag at buksebeina mine ble mye mindre attraktive så fort jeg bare stoppet opp (slik at de ikke beveget seg mer), og ignorerte adferden. Men jeg synes det er mye vanskeligere å ignorere bitingen på fingre og tær. Ofte går det jo fint, da hun enten bare leker fint og gjerne tar imot en annen leke. Men av og til blir hun helt vill og knurrer og biter så SYKT hardt. Da klarer jeg ikke å forholde meg rolig, og føler heller hun ikke reagerer på hverken mørk stemme «nei» eller «ikke lov» eller lys piping og klynking fra meg. Da må jeg bare presse opp munnen hennes og trekke meg tilbake. Så det er mest i dette stadiet at bitingen er problematisk. Jeg har i tillegg veldig tørr hud på hendene mine, som gjør at det er mye lettere å bite hull på huden, så jeg har fått flere sår allerede. Jeg er fullt klar over at bitingen er naturlig adferd, og noe som hører en valp til, men det betyr ikke at jeg kan tolerere å bli bitt til blods. Så her må vi rett og slett bare finne en balanse der hun godt kan leke med oss, men at hun ikke kan bite det hardeste hun klarer.

Opplever heller ikke at dette kommer av overstimuli egentlig. Mange som nevner at for mye aktivitet kan gjøre henne helt spinnvill, men det har vi hittil ikke opplevd. Da roer hun seg og sover. Det er heller når vi ikke gjør så mye spennende at hun får disse øyeblikkene. Det kan selvfølgelig være at vi skulle øvd mer på hjernetrim, og at dette hadde gjort henne roligere, men jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig å komme på hvilken type hjernetrim jeg skal gjøre med henne. Trodde liksom at miljøtrening, og enkel kommandoøving var nok av hjernetrim i massevis når hun er så liten. Vi gir også en kong med leverpostei innimellom, men føler liksom det blir litt mye også om hun både skal få godbiter heeeele tiden, samt flere leverposteibiter for dag. Å snuse seg frem til mat og godbit har hun heller ikke skjønt helt. Hun finner jo dem om jeg viser henne, men hun skjønner ikke at hun må lete. Klikkertrening har jeg heller aldri vært borti. Tar gjerne imot flere tips på andre typer mental trening som passer en liten valp! 

Næsj, jeg har tunet det hele ned litt. Hvis han foreksempel biter i sofaen, som er en av de få tingene han helst ikke skal rive istykker, så bare går jeg rolig mot han og stiller meg i veien for han istedenfor å bruke hender eller si «nei». Han skjønner ikke nei så det har ingen hensikt å bruke kommandoer han ikke kan. Hvis jeg bruker hender for å flytte han så biter han meg i hendene og så blir det en jakt på de istede. Så for å få minst mulig konflikt så bare stiller jeg meg i veien for han. En annen ting jeg har merket funker er at jeg overser han litt mer. Altså vi trener mye kontakt, men hvis jeg skal gjøre noe annet og jeg helst vil at han skal slappe av uten å jakte på beina mine så søker jeg ikke blikket hans. Det er litt vanskelig å forklare det, men jeg er roligere med han (ikke når vi trener), stryker han roligere, bruker dypere og roligere stemme. Jeg vil si at den harde vonde og litt maniske bitingen har gitt seg med 90%. Det tar litt tid å bli kjent med de og finne ut hvordan man gjør det best for alle parter :) Og så er det jo sånn at uansett om han biter mye nå så vil det jo gi seg så det er ingen krise, men jeg synes valpetiden blir mye mer koslig om jeg får begrenset det litt iallefall :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har helt glemt å oppdatere her. Vi har nå hatt Dexter i to uker, og han er 12 uker gammel. Tiden med han så langt har gått veldig fint! Han hadde to uhell inne de første dagene, men nå går han til verandadøren med en gang han må på do. Han sover 7t om natten, ikke en lyd, og vi har hatt han med på små turer i skogen, trent på hverdagslydighet og møtt mange andre hunder, dyr og mennesker. Vi gleder oss veldig til tiden fremover, og til han blir større slik at vi kan ta han med på lengre turer, samt joggeturer og skiturer, og ikke minst jakt?

FBA998F9-DFA2-48A9-8684-D949165124A2.jpeg

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt en rar natt i natt med lille Ceres i natt. Som tidligere nevnt sover hun på madrass med meg på soverommet. Og hittil har hun pleid å si fra 1-2 ganger på natten for å gå på do. Der er også et tomt område med gulv ved fotenden til madrassen som vi har tenkt at hun kan tisse på om hun må. I natt har hun riktignok tisset PÅ madrassen og dynen min ? Og ikke bare en gang, men flere ganger og mye. Synes dette strider med all tankegang om at hun ikke vil tisse der hun sover. Jeg la meg opp i sengen min etter første gang, og hun fortsatte mer etter det. Vi må kaste madrassen, men dynen går nok an å vaske. 

Noen som har innspill på hva dette kan komme av? Bør vi endre våre natterutiner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Sunnivamb said:

Vi har hatt en rar natt i natt med lille Ceres i natt. Som tidligere nevnt sover hun på madrass med meg på soverommet. Og hittil har hun pleid å si fra 1-2 ganger på natten for å gå på do. Der er også et tomt område med gulv ved fotenden til madrassen som vi har tenkt at hun kan tisse på om hun må. I natt har hun riktignok tisset PÅ madrassen og dynen min ? Og ikke bare en gang, men flere ganger og mye. Synes dette strider med all tankegang om at hun ikke vil tisse der hun sover. Jeg la meg opp i sengen min etter første gang, og hun fortsatte mer etter det. Vi må kaste madrassen, men dynen går nok an å vaske. 

Noen som har innspill på hva dette kan komme av? Bør vi endre våre natterutiner?

Høres nesten ut som urinveisinfeksjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ingidano skrev:

Drakk hun litt mye i går? 

Nei, tror ikke det. Men det var jo varmt i går da. Men nå er det ikke egentlig mengden urin jeg reagerer på, men mer at hun plutselig skulle tisse i sengen. Vi har tidligere pleid å gå ut på natten for å tisse, så det er forsåvidt ikke noe nytt at hun ikke klarer å holde seg mer enn noen timer. Hun er bare 9 uker gammel. Men synes det var så utypisk å skulle tisse i sengen der hun og jeg sover, og ikke at det bare var et lite uhell en gang - men at hun gjorde det flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sunnivamb said:

Nei, tror ikke det. Men det var jo varmt i går da. Men nå er det ikke egentlig mengden urin jeg reagerer på, men mer at hun plutselig skulle tisse i sengen. Vi har tidligere pleid å gå ut på natten for å tisse, så det er forsåvidt ikke noe nytt at hun ikke klarer å holde seg mer enn noen timer. Hun er bare 9 uker gammel. Men synes det var så utypisk å skulle tisse i sengen der hun og jeg sover, og ikke at det bare var et lite uhell en gang - men at hun gjorde det flere ganger.

Ja, det var den tissingen i sengen som fikk meg til å tenke UVI. Ville vel egentlig bare sett om det skjer igjen eller om det var ett engangstilfelle. Skjer det igjen ville eg ha levert urinprøve til veterinær bare for å være sikker :) 
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sunnivamb skrev:

Nei, tror ikke det. Men det var jo varmt i går da. Men nå er det ikke egentlig mengden urin jeg reagerer på, men mer at hun plutselig skulle tisse i sengen. Vi har tidligere pleid å gå ut på natten for å tisse, så det er forsåvidt ikke noe nytt at hun ikke klarer å holde seg mer enn noen timer. Hun er bare 9 uker gammel. Men synes det var så utypisk å skulle tisse i sengen der hun og jeg sover, og ikke at det bare var et lite uhell en gang - men at hun gjorde det flere ganger.

Vår hadde også perioder der hun tisset der hun sov. I sengen sin, og på dynen til samboer. Det skjedde 3-4 ganger, men hun hadde ikke UVI da og plutselig så stoppet hun med det. Men lurt å sjekke i tilfelle ja. Noen valper følger vel bare ikke boka:lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi meldt oss på valpekurs! Ble Oslo Hundeskoles intensivkurs 30. Juli - 2. August. Da er Ceres 14 uker. Vi hadde egentlig tenkt til å vente, men ser at de fleste ordinære valpekursene ikke starter før sent august, eller september. Tenker vi heller prøver oss på et lydighetskurs utover høsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 2018- valp er et skikkelig arbeidsjern med initiativ! Hun begynte f.eks. helt av seg selv med hagearbeid i dag, mens jeg rydda bilen. Hun har til og med pynta bedet med finne sittegroper også. Ikke værst! (Nå har jeg bestemt at vi skal plante gress der...:rolleyes:)

 

36307361_10216814310612613_5340562446962655232_o.jpg

  • Like 6
  • Haha 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Min 2018- valp er et skikkelig arbeidsjern med initiativ! Hun begynte f.eks. helt av seg selv med hagearbeid i dag, mens jeg rydda bilen. Hun har til og med pynta bedet med finne sittegroper også. Ikke værst! (Nå har jeg bestemt at vi skal plante gress der...:rolleyes:)

 

36307361_10216814310612613_5340562446962655232_o.jpg

Med de ørene der er jo alt innafor :wub: Så søt liten gartner ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...