Gå til innhold
Hundesonen.no

Stamtavlenavn


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Lirer på hvordan dere opererer med stamtavlenavn på valpene. Evt om dere er oppdrettere eller har erfaringer.

Lurer på om dere lar valpekjøper velge eller om dere velger selv?

Evt når dere kjøpte valp. Fikk dere velge eller? Er det innafor å spør om dette?

Vi fikk velge siste navnet selv. Vår heter Najanin's wildlife seeko og vi valgte seeko selv. Kennelnavn skjønner jeg jo evt er forhåndsbestemt da?

Tanker?:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følger alfabetet, både fordi jeg overtok kennelnavnet fra mine foreldre, som hadde begynt på alfabet-system på sitt siste kull, og fordi jeg synes alfabet er praktisk for å kunne se hvem som er kullsøsken. Jeg har dog også mange kule tema i bakhodet, så om det blir en annen rase kanskje jeg gjør det slik der? Det er ikke alltid så intuitivt for utenforstående hva temaet er - men om det blir oppdrett av en rase nummer 2 her ser jeg for meg at kullfrekvensen blir så lav at søskenforhold sier seg selv ut fra alder osv.

Det er jo også slik at etter hvert har det vært noen millioner kull på de ti første bokstavene i alfabetet, så jeg vet om i hvert fall to berneroppdrettere som begynte på Z og gikk framover, og en annen oppdretter begynte på P, og har nettopp hatt C-kullet etter å ha gått ut halve alfabetet. 

Jeg setter stamtavlenavn selv, da jeg forsøker å ha en viss tematikk og harmoni innenfor bokstaven - for eksempel mitt F-kull var Foenix From the Ashes, Four Leaf Clover og Fingers Crossed. Litt overtro i det kullet, og Foenix fikk sitt navn både fordi det var 13 år siden forrige kull under det kennelnavnet (vi gjenoppsto) og fordi hun ble erklært dødfødt med en gang inntil et våkent blikk fra jordmor Toril fikk gitt henne en større sjanse enn veterinæren umiddelbart ga henne. Også G-kullet hadde litt overtro, hell og lykke som tema - med Good Luck Charm og Get Lucky. Sistnevnte het Glorified Money Drain, som et nikk til alle ignorante kommentarer om hvor mye penger oppdrettere tjener, og fordi det i henhold til fornuften var bortkastede penger å sette en tispe med bittfeil ut på fôr - men hun var for god på alle andre måter til at jeg ikke kunne ta den sjansen. 

Stamtavlenavnene betyr altså en del for meg, og jeg vil derfor sette de selv, og jeg vil ikke bruke (med all respekt til de som heter det) Frodo, Frida, Gaia og Goggen - jeg vil ha noe kreativt og særegent, jeg bruker ikke navn jeg vet andre bernere har hatt. Jeg har 47 navn klare til H-kullet; jeg regner med at det er derfor det er så forbaska vanskelig å få til H-kullet. Jeg har bare 3 I-navn klare, så det kullet blir sikkert digert :D

Hva fôrverter og valpekjøpere kaller hundene til hverdags bryr jeg meg ikke om.

Jeg har fått velge navn rimelig fritt på de valpene jeg har kjøpt. X'en var fra et X-kull, og jeg tror vel oppdretter syntes det var greit å ikke måtte tenke ut flere navn på X enn nødvendig. Hun kjører helst to navn på samme bokstav + kennelnavnet. Glam var fra et kull hvor oppdretter skulle ha kjendiser på A som tema, men utover det fikk jeg kalle ham hva jeg ville, og navnet hans ga seg helt selv - selvfølgelig måtte jeg kalle ham opp etter en av de beste entertainerne jeg vet om. Og når du heter Adam Lambert på stamtavla, kommer Glam som kallenavn veldig naturlig. Jeg liker for mine hunder at det er en viss sammenheng mellom stamtavlenavn og kallenavn, at det går an å finne en link og en sannsynlighet for hvilken hund jeg snakker om.

Kun en hund vi har kjøpt (av syv) har hatt navn bestemt av oppdretter. Det var ei bernertispe som hadde en besynderlig tegning vi ikke har sett før - hun hadde en tanfarget stripe omtrent fra nesebrusken og bakover langs kanten av overleppa, som en leppestift - ironisk nok var hun hvit bak munnvika på samme side (uønsket på berner), så tanfargen skulle vært lenger bak :D Oppdretter mente at hun - dette var M-kullet - skulle hete Make Up, og vi så ingen grunn til å protestere på det, det passet jo. Hun ble hetende Majken, og til tross for annerledes tegninger fikk hun fire småcert, og et par sure "2 VK med CK" på NKK-utstillinger, og ble mor til en champion.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt første og eneste kull ble navngitt av meg når det gjaldt stamtavlenavnene, men eierne fikk selvsagt kalle hundene hva de ville til daglig. De 4 første hundene jeg kjøpte selv, fikk jeg også navnsette selv - da var det kennelnavn + et navn på en bestemt bokstav som jeg selv fant på (vel - en av dem var jo fra eget oppdrett da). Willy hadde oppdretter selv navngitt både mht kallenavn og registrert navn (jeg forsøkte meg på et annet kallenavn enn Willy, men han var en Willy og ble hentende det)... og da jeg skulle ha Yasmine, så var det hun som hadde pappa'n hennes som foreslo navnet... og jeg kunne ikke brydd meg mindre, egentlig. Kallenavnet hennes sleit jeg litt med, for jeg syntes Yasmine var litt tungt, men hun var en Yasmine og da ble det bare sånn (en del av det registrerte navnet hennes var jo Yasmine). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wildlife skrev:

Lirer på hvordan dere opererer med stamtavlenavn på valpene. Evt om dere er oppdrettere eller har erfaringer.

Lurer på om dere lar valpekjøper velge eller om dere velger selv?

Evt når dere kjøpte valp. Fikk dere velge eller? Er det innafor å spør om dette?

Vi fikk velge siste navnet selv. Vår heter Najanin's wildlife seeko og vi valgte seeko selv. Kennelnavn skjønner jeg jo evt er forhåndsbestemt da?

Tanker?:)

Det varierer er min erfaring. På første fikk jeg ikke velge stamtavle navn, der hadde oppdretter både et "kullnavn" og et navn etterpå. Feks min: Night trail full moon fantasies (night trail er kennel, og de var født i "full moon" kullet og fantasies var navnet på min valp kullsøster het NT FM seduction) 

Valp 2 het kotzinas highland kodak oppdretternavn, kull navn og kodak bestemte jeg, ingen spesiell bokstav, siden det var et temakull. 

valp 3 der fikk jeg bokstaven J og bestemte navn selv, Jumping for joy des crocs bretons.

Valp 4 som kommer snart, der er det og alfabetisk, men jeg fikk bestemme navnet selv så lenge det begynte på o, så der blir det en havrevingens Optima.

Men så er det jo en del oppdrettere som feks har tema fra en film, tv serie, bok osv og de liker vell helst og bestemme selv, også det er det jo forsåvidt en del andre som liker og, uavhengig av system eller tema. Men det er jo ikke frekt å spørre. Bare å spørre om de vil bestemme selv eller om de er åpne for forslag om du har noen du liker. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så kjip at jeg ikke liker den typen stamtavlenavn [emoji87] Kennelnavn foran er selvfølgelig greit, men utover det vil jeg velge resten selv, og jeg vil at hundens hverdagsnavn er det samme som på stamtavla. Heldigvis for meg, har jeg border collie, hvor dette stort sett virker å være praksis at valpekjøperne velger navn selv (veldig ofte har de ikke kennelnavn engang). [emoji1] Noen kjører dog etter alfabetet. De fleste bordere jeg vet om med slike fancy stamtavlenavn er utstillingsbordere.

Så min egen heter Koda i hverdagen, og Koda på stamtavla. Og jeg krysser fingrene for at jeg fritt får velge navn selv på neste valp også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første hunden jeg hadde kom ikke fra noe registrert oppdrett med kennelnavn, så han het Ask både på papiret og til daglig. De to neste fikk stamtavlenavn av oppdretter, men ellers sto jeg fritt til å bestemme hva jeg ville kalle dem. Twist hadde navn da jeg fikk han, og oppdretter ønsket at han skulle fortsette å ha navnet sitt. De går etter alfabetet og ønsker i så stor grad som mulig at valpene ikke endrer navn etter at de flytter, slik at navnet de er registrert med også er navnet som brukes i hverdagen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger navn. Men jeg navngir ikke valpene når de er helt unge, så noen ganger så kan de nye eierne velge mellom noen navn, eventuelt komme med forslag selv i korrekt tema. 
Noen av valpene har byttet daglig navn hos nye eiere, andre beholder navnet de fikk her. 

Jeg har, i samarbeid med oppdretter, valgt navn på 2 av mine. De andre har oppdretter valgt. Siste innkjøp har oppdretter valgt både stamtavlenavn og daglignavn på da vi bestemte oss for å kjøpe ham først når han ble ledig som 8 mnd gammel (Northspring's Green Lake, som heter Bolt til daglig) 

Egne hunder heter i stor utstrekning deler av stamtavlenavnet, med unntak av Denali og Gaia (Gaia het Gaia da jeg overtok henne som voksen). 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig synes det er praktisk at stamtavlenavnet er noe som det ikke går 13 på dusinet av - når en skal sitte og studere stamtavler er det greit å vite hvilken hund som er oppført uten å måtte sjekke registreringsnummer. Det er jo ikke vilkårlig hvilken Bamse som er farfar til den interessante hannhunden, hvis den ene har gitt tre avkom med epilepsi og den andre har 20 friske avkom. Så for oss stamtavle-nerder er det til god hjelp at navnene ikke bare er det en roper i skogen, men også blir en identitetsmarkør.

Vi skal ikke altfor mange år tilbake i min rase at det de het til hverdags var det de het på papiret. Så når du får høre at Ronja ble BIR, men vet at det var påmeldt tre forskjellige Ronja i tispeklassene, da var det forvirring. Jeg vet om en førstegangsoppdretter som endte med å bruke feil hannhund, for de hadde forvekslet to hannhunder med rimelig like navn, og avlsrådet hadde anbefalt den andre. Jeg husker ikke lenger hva hannene het, men det var type Brutus og Buster, eller såpass like navn. 

På ungdomsskolen skulle vi skrive særoppgave, og jeg skrev (selvfølgelig) om min rase, og da brukte jeg ei uke på å kose meg med ringpermene til mine foreldre med printede registreringsoversikter fra NKK for perioden 1982-1996 (dette var før DogWeb, og fire ganger i året sendte NKK papirer med fødte kull og eierinfo til raseklubben, og interesserte oppdrettere kunne abonnere på infoservice, altså kopi av dette - det ble også fra NKK sendt ut på papir oversikt over røntgenresultat, så vi satt og førte inn i kulloversiktene på papir) - og lagde statistikk over de mest brukte navnene. Da var Ronja og Bamse ubestridte vinnere, og det var flere dusin i løpet av denne 15 års-perioden som hadde disse navnene. Jeg lagde ti på topp for begge kjønn, det hadde vært morsomt å finne den igjen...

I hvert fall, jeg synes det er veldig praktisk at det er mer schwung over navnene nå, så er det lettere å lese stamtavler. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wildlife skrev:

Lirer på hvordan dere opererer med stamtavlenavn på valpene. Evt om dere er oppdrettere eller har erfaringer.

Lurer på om dere lar valpekjøper velge eller om dere velger selv?

Evt når dere kjøpte valp. Fikk dere velge eller? Er det innafor å spør om dette?

Vi fikk velge siste navnet selv. Vår heter Najanin's wildlife seeko og vi valgte seeko selv. Kennelnavn skjønner jeg jo evt er forhåndsbestemt da?

Tanker?:)

For å få et fasitsvar på hva din oppdretter gjør, må du jo bare spørre :) Som det framgår i innleggene over, er det mange ulike varianter. Selv har jeg vært innom flere, både la valpekjøpere bestemme (bare sette en bokstav forran) la dem bestemme på bestemt bokstav, at jeg setter navn selv, både med eller uten tema. Siste kullet mitt fikk kjøper bestemme navn på tema og bokstav selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første valp fikk jeg velge helt selv. Det var et B-kull, men stamtavlenavnet måtte ikke være på B. Oppdretter puttet bare en B foran navnet :P Nemi het "Be my star" på stamtavla, men hadde jeg ikke valgt noe annet, så hadde hun blitt hetende B-Nemi. Det syntes jeg ble litt for teit :P 

Whipsene er fra samme oppdretter. Jeg hadde allerede lenge før kullet var unnfanget bestemt at min første whips skulle hete Blitz. Så jeg lufta forslaget om foto-kull. Oppdretter har kjørt en del temakull. Hun syntes det var et godt forslag og jeg fikk førsteretten på Blitz, så hun heter det samme på stamtavla som til hverdags. Happy er fra et Starwars kull. Ikke min greie. Jeg fikk velge navn selv så lenge det var relatert til tema. Hun heter Nomi Sunrider på stamtavla, utelukkende fordi jeg syntes det hørtes koselig ut, jeg aner ikke hvem karakteren er :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bestemt navn på begge hundene vi har hatt selv. Første var fra et A-kull, og ble hetende Akila. Jaro var egentlig døpt Jasco, men ikke registrert ennå. Min mor ikke ville ha en hund hvis navn rimet på fiasko, så fikk han navnet Jaro etter Mormor og Morfars gamle schäfer Jaro, som jeg lekte med da jeg var liten. :)

Skal jeg noengang ha kull selv blir det nok bokstavkull, dvs A, B, C osv, og så får vi se litt når det gjelder navn. Personlig liker jeg best at hunden heter omtrent det samme på stamtavla og til hverdags, det gjør det litt lettere å holde oversikt. Heldigvis har de fleste schäfere korresponderende kallenavn og stamtavlenavn, OG de aller, aller fleste oppdrettere har kennelnavn, så det er mulig å holde en viss oversikt. BC-stamtavler orker jeg ikke å se på en gang - slitsomt å måtte vite reg-nr. for å finne ut om dette er rett "Kip" eller "Dolly" eller hva de nå heter. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo var oppdretter som valgte ettersom fordelingen kom seint. Han kommer fra et K-kull hvor faren heter Kane, så alle valpene ble hetende MTF Kane's xxx. Keo heter da Glen egentlig, som er et tradisjonelt enstavelsesnavn - MTF Kane's Glen. I ISDS heter han Trusted Friend Glen. Lyn var jo selvsagt oppdretter som valgte, da hun vokste opp der, hun heter bare Lyn på papirene ettersom kennelnavn ikke er meget vanlig på rasen.

ISDS har i deres prefix/suffix-regler at hunder skal ha navn tilhørende en arbeidene brukshund, dermed ikke søte, fancy eller lengre navn, uten proposjoner og 's. Tradisjonelt bruker man enstavelsesnavn pluss eventuelt gårds-/stedsnavn som kennelnavn. 

For kullet jeg har planlagt vil jeg søke om kennelnavn (ett ord), og hovedsakelig vil valpekjøperne selv få velge navn så lenge de følger tradisjon er tanken. Eventuelt så har jeg en liste med slike navn de kan få søke inspirasjon fra. Kommer ikke til å bruke alfabetisering eller liknende, troooor jeg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri fått velge kennelnavn, fikk noen alternativer å velge mellom på basenjien, men ellers har alt vært valgt av oppdretter. Helt i orden for meg. Hva jeg kaller hunden til daglig har aldri hatt noe med stamtavlenavna å gjøre. Skal jeg noen gang bli opptretter så vil jeg velge. Det er jo noe av moroa! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ha temakull, ganske enkelt fordi jeg synes bokstavkull er kjipe :P Så klart er det jo noe praktisk i det, da det ikke er et problem å skille hvilke kull hundene kommer fra om det er bokstaver, men hallo.. Jeg tenker som så at når jeg kan ta nerdebrillene mine på og komme med temakull i stedet, så er det jo mye morsommere. 

Nagini kom fra et temakull hvor mor het Lilly til daglig og alle valpene fikk navn hvor "Lily" var inkludert. Resten av navnet var stort sett navn på fugler, faktisk, med to unntak; dragon lily og tiger lily. Hvor sistnevnte kjempet for livet de første ukene :)

Mew var fra et sirkuskull siden far het Piccadilly Circus. Og hun er den eneste som jeg selv har fått lov til å bestemme navnet på; Cirque Du Soleil (Sirkus av solen, og også det kjente sirkuset som de fleste av oss sikkert har hørt om). De andre i kullet fikk navn som inneholdt enten "circus" eller "Clown" i navnet, som vi fant på en ordliste for sirkusrelaterte ord :P 

Moltres er fra et T-kull, og der bestemte oppdretter navnet; Tint Of Soul. Det synes jeg personlig er veldig kult, særlig siden hun også har hatt et annet kull hvor en av valpene fikk navnet "No, No 1000 times No!" som jeg synes er dødskleint :P 

Tirith er fra et temakull, men oppdretter publiserte aldri navnene til valpene, og jeg har ingen anelse om hvordan de andre ser ut (for uten om ene broren), men Tirith er oppkalt etter en sang som heter Maria Salvador (hvor de synger Oh Maria Salvador).. Det er visst et synonym for marijuhana og sangen handler da om å røyke hele dagen, så jeg er jo så klart kjeeeeempe stolt over det...:| Hun var rimelig spesiell, den dama der... Jeg ble ganske lei meg da hun skrev til meg at hun hadde ombestemt seg angående tema, for egentlig skulle hun ha Tim Burton-tema og kalle henne Alice In Wonderland, og greit nok det er jo ganske vanlig, men det klinger jo hvert fall fint...

Celebi er også fra et temakull hvor alle har navn som inneholder "Just our [...]". Celebi heter jo Ever Haling Just Our Sweet Honey, og het jo Honey til daglig helt fram til hun ble nordmann. Det var litt for søtt og klissete for meg, og ikke hadde hun noe forhold til navnet heller så det gikk veeeeldig greit :P 

 

Så for all del.. Temakull kan jo også slå helt feil vei, men mine planlagte temaer er hentet fra noe som jeg har et forhold til, og som jeg personlig synes er veldig kule :P Så nå gleder jeg meg bare til den dagen de kan tas i bruk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har m unntak av de to som ble mine som voksne fått bestemme alle navnene selv:ahappy:.Både stamtavlenavn og kalle navn.Jeg liker enkle navn,som ikke alle har.Det kommer aldri til å bo en bernerhann her som heter Bamse f.eks. Og kalle navnet skal i det minste begynne på samme bokstav som stamtavlenavnet.

Samtidig så vil jeg aldri kalle noen av mine hunder navn som "kjente" hunder har,da er navnet oppbrukt for meg:).

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke valgt stamtavlenavn til noen av mine belgere, og det er bare 2 av dem jeg har valgt hverdagsnavnet til selv (Hero, Dina og Zar hadde sine navn da jeg fikk de). Eneste jeg hadde problemer med der var Hero, det må være et av de minst orginale hundenavna jeg veit om. Zar syns jeg var litt kult, mest fordi folk trodde det var Tsar, og fordi jeg kalte han sarten (Zarten) :P 

Jeg ga valpekjøperne mine alternativer jeg hadde funnet. De har fått velge sine navn, bortsett fra han som ble solgt sist, han fikk ikke sine eiere før han var registrert. Jeg kommer neppe til å gjøre det sånn neste gang, som andre har nevnt, det å finne de navnene er jo halve moroa, og det skal bety noe for meg! :aww: Hva folk kaller hundene sine til hverdags er helt opp til dem, men stamtavlenavnet er mitt valg! Vi har et I-kull neste gang, og jeg har alt begynt å finne på I-navn (og J-navn, og delvis K :teehe:). 

Begge puddelkullene har hatt "arbeidsnavn" i valpebingen, i stedet for rød, sort, gul og grønn har vi gitt de hverdagsnavn på samme bokstav som kullet er på. G-kullet het Gry, Guri (malla så stor hun er :P ), Gustav, Glenn og Georg. Det er bare Georg som beholdt navnet sitt. Gry heter Ali nå :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg kjøpte Nemi fikk vi beskjed om at det var et N-kull, så vi måtte finne et navn på N. Forvirrede førstegangskjøpere som vi var så trodde vi at det gjaldt daglignavnet hennes og, så da forkastet vi Alice som hun egentlig skulle hete, og bestemte oss for Nemi der og da. Willemo's Nemi ble det.

Jeg synes det er kult med flashy navn, og hvis jeg er heldig nok kommer neste hund fra en oppdretter som bestemmer stamtavlenavnene selv. Han følger ikke bokstav eller tema, men har gjerne et ord som går igjen i stamtavlenavnene til et kull. For eks. "take" og "just". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Wilhelmina skrev:

Min oppdretter gikk etter alfabetet. Det var sikkert veldig morsomt da det ble 8 valper i W-kullet :lol: Min hund heter da Wilhelmina på stamtavla, og det var oppdretters valg.

Haha, Tidi sitt kull var også W-kull og det kom 8 valper! :lol:

Blondie var født i O-kull, vi fikk bestemme stamtavlenavn og kallenavn selv. Hun heter Dobs Only Blondie. Ganske enkelt, men jeg var 13 år da jeg fikk henne, så fantasien min på navn var deretter. 

Tidi er født i W-kull. Vi fikk velge stamtavlenavn selv og kallenavn. Oppdretter ønsket helst at hundene ble kalt for stamtavlenavnet sitt i hverdagen, men jeg hadde tenkt på Tidi som kallenavn veldig lenge, så jeg ville ikke det. Hun heter Vickulas Whoopee i stamtavlen. Jeg sendte inn 3 forslag til stamtavlenavn til oppdretter og vi ble enige om at det var best. Alle søsknene i Tidi sitt kull har samme kallenavn som stamtavle navn, uten om en. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har tema på mine kull, og valpekjøperene får en liste å velge navn fra. Så de velger selv innenfor min liste. Også kjører jeg romertall bak etter som tema ikke alltid er åpenbar fra alle :P  

Kallenavn får de velge selv, selvsagt! Men jeg gir valpene ett valpekassenavn ettersom jeg syns det er så upersonlig med rosa/blå osv.

Siste hunden er kjøpte er Sinner. Han het Dax når jeg fikk han, og stamtavlenavnet var bestemt for lenge siden ettersom han kjører eget system. Alle hundene har navn på dobbel D også er det neste bokstav som bestemmer. Sinner heter da Dutch Dynamite (kennel navn) Dazzler Dax. Dazzler er da tema, hannhundene heter Dazzler på stamtavlen og tispene Dazzlin. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund het Amorandis Estrella Bonita. Det var et e-kull, så kravet var at det skulle starte på e. Ellers var jeg fri til å velge navnet selv :) Hun hadde også et navn i valpekassa. Kunne såklart velge nytt kallenavn, men jeg valgte å beholde navnet Elwira.

Malamutene heter Trap Line Lightfoot Mayah og Trap Line Silent Nuka. Begge gangene fikk jeg velge siste delen selv, og navnet i midten er felles for hele kullet. Her er kallenavnene Mayah og Nuka.

Shibaen heter Jou av Enerhaugen. Dette het han da oppdretter solgte han. Til vanlig heter han Teemo. 

Jeg syns ikke kennelnavn har så mye å si, så lenge det ikke er skikkelig idiotisk. Da reagerer jeg og :P Valpen vi skal ha i år tror jeg vi kommer til å delvis få velge/delvis ha kulltema/navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...