Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvis du kunne velge helt fritt( uten tanke på f.eks økonomi og transport) hva mener du er den ideelle avstand til nærmeste nabo(er)?    Selv tenker jeg at omtrent 1 km hadde vært ideellt. :)

Skrevet

Jeg bor helt perfekt til mht naboer :D OK - det er ikke 1 km til nærmeste nabo, men rundt 400 m tror jeg - og skog i mellom. Vi verken ser eller hører hverandre (ikke noe særlig i hvert fall) :). Om jeg hadde hatt andre hunder, og kanskje utehunder, ville jeg nok ønsket lengre avstand, men slik mitt hundehold er pr i dag, er dette helt finfint :ahappy:

Jeg innser dog at dette også bidrar til at jeg er langt sløvere med rutinene når det gjelder å komme seg ut på tur, jeg gir beng i om hundene bjeffer litt når vi kommer hjem seint på kveld/natt etter diverse reiser - men det er avslappende med tanke på at hundene ikke plager noen om de skulle bjeffe litt når de er hjemme alene (jeg aner ikke om de gjør det, men...). 

  • Like 3
Skrevet

400 - 500 meter hadde vært fint, gjerne litt lenger også. 
Nå bor vi i by, med naboer tett innpå alle veger, så selv om jeg har "den største" hagen i området her, så er det trangt om plassen syns jeg...
Hundene må lære seg selvbeherskelse ift bjeffing, og vi har gjennom årene kun hatt to episoder der en og samme nabo (som er redd hunder) har klaget over bjeffing. En gang en unghund var hjemme alene og laga konsert i 20 minutter (så naboen måtte stå ved trappa vår for å høre han), og en gang en vorsteh ulte av glede idet vi gikk ut døren kl 23 om kvelden for en kveldstur og naboen klaget over at han ble vekket siden soverommet hans vender mot vår utgangsdør. . Jeg tror det var mer størrelsen og utseendet på disse to spesifikke hundene som var det bakenforliggende motivet for klaging...

Skrevet

Så langt unna at jeg ikke seg husene fra oss. Vil bo bortgjemt og privat. Nå bor jeg veldig nært naboer. I ett lite boligfelt. Må ha hundene ibånd før jeg går ut døra. Og det tiltross for at jeg bor langt i ødemarken.  Men kan ikke få i pose og sekk. Selve stedet var viktigst for meg. Selv med naboer.

 

Skrevet

Langt inni skauen uten å se snurten av noen nabo.  Kan gjerne være 5-10km frem til kryssende større vei.  Og med mulighet til å lage sommer og vinterløype for å trene hundene,  gjerne i et område hvor det er slik aktivitet allerede så jeg bare kan lage løype frem til det nettverket :)

  • Like 2
Skrevet

Liker å bo i boligfelt, og sånn vi bor nå er egentlig nesten perfekt, er bare ene naboen som er helt dust som ødelegger. Har skog rett bak huset og masse turstier og skiløyper rett ved oss, og boligfeltet er nokså rolig og har ikke husene helt tett i tett.

er vokst opp sikkelig øde og syntes det var pyton og ensomt veldig ofte, så med 2 små barn selv føler jeg dette er midt i blinken :) 

  • Like 1
Skrevet

Lang nok avstand til at det er mulig å gå til nærmeste nabo på 15 min, men langt nok borte til at jeg kan slippe hundene ut døren uten å tenke på om vi må ha bånd på, og at ingen kan klage på bjeffing.

Skrevet

Det kommer litt an på egentlig. Jeg trives egentlig godt med å bo i leilighet i by, og da er jo naboene ikke langt unna. Men hvis jeg først skulle bodd på landet (som jeg forsåvidt gjør nå, på en måte), så synes jeg 500m-1km er passe. Kan spille høy musikk, hunder kan bjeffe og blir ikke "overvåket" på noen måte, samtidig som at det er en trygghet i å ha folk ikke så langt unna. 

Slik jeg bor nå er nabohuset bare noen meter unna, og det synes jeg er for nære, når det er separate hus. 

Skrevet

Bor nå ca 200 meter unna nærmeste nabo, og det er forsåvidt greit, men ulempen er at vi bor langs en vei, som stadig blir mer trafikkert med både biler, folk og hester, og det begrenser "løs hund" en god del, siden min overhodet ikke har noen reservasjoner om å løpe for å hilse på folk.

Ideelt sett skulle jeg gjerne ha bodd innerst i en vei, minst 500 meter unna noen, gjerne enda lengre. Ideelt sett skulle jeg også gjerne hatt inngjerdet eiendom (det er lov å drømme vel?!?).

Skrevet

Sånn som her, egentlig, men naboen - som driver med rally og mekker mye bil - kunne godt hatt garasjen sin på andre siden av huset sitt, i stedet for rett mot huset mitt :aww: 

Men jeg kunne fint bodd i leilighet i byen og jeg altså, det er ikke avstanden til naboene som avgjør om jeg trives eller ikke :) 

Skrevet

Bor et stykke unda nærmeste nabo. Men bor mitt i skogen på en turist hytte. Så er veldig masse folk der oppe. Har hund som løper og bjeffer når det kommer folk så skulle bodd der det ikke er så mye folk. Drømmen er og bo i en skogkant med stor hage og 1 kg unda nærmeste nabo :) 

Skrevet

Vi har "bare" 200 m, men det er tett skog, så egentlig helt perfekt. Vi bor helt for oss selv, samtidig som det er kort vei når man vil være litt sosial (nærmeste nabo er veldig ålreit)

Skrevet

Har ca. 150 meter til nærmaste nabo på eine sida av huset (nokre kilometer til dei på motsatt side :P), og det funkar i grunn veldig fint med tanke på støy og slikt. Men hadde ikkje vert feil om det heller hadde vert rundt 400-500 meter i staden for. Då hadde det kanskje vert litt mindre sansynleg at bikkjene deira ville komt på "guttebesøk" når det er løpetid og slikt på gong...

Skrevet

Bor igrunn ganske perfekt vi, 1km unna nærmeste nabo, inne på en skogsvei for oss selv, kan gå ut døra med hunden løs og vandre tur i timesvis uten å møte en sjel om vi ønsker det. Samtidig har vi fortsatt kort vei å kjøre til butikk o.l.

Skrevet

Vi har 3 naboer rett over veien og noen litt lengre unna, men det er helt greit :ahappy: Liker å ha LITT folk rundt meg :) Ene naboen har bikkjer som bor mye ute, så vi er vant til at vi hører dem litt(har Drevere). Teo er ikke særlig bråkete ute heller :) Elsker å bo sånn som vi gjør. Landlig, men med litt naboer :D

Skrevet

Bor gjerne i et lite boligfelt med alt fra en til ti naboer rundt meg, men landlig til og med minst et par mål tomt. Det er ihvertfall drømmen! Eller drømmen er vel et småbruk, men fortsatt gjerne med noen naboer rundt.

Nå bor vi i et ganske tett boligfelt med ganske små hager, tomten er vel på 600m2 tror jeg. Og selvom jeg bare har 5min gange til starten på skogen, så skulle jeg helst hatt den på baksiden av huset. Men utrolig hyggelige naboer og mange med hund gjør at mye tolereres, aldri fått klage de tre årene vi har bodd her, men så er det flere hunder her som har bråket mer enn mine. Nabohunden tar jo helt av hver gang han skal på tur, uansett når på døgnet :P

Skrevet

Også kan jeg jo nevne at nærmeste nabo, som også er veldig ålright er storebroren til samboer og kona hans, som venter en liten en til sommeren, så blir veldig kjekt med 3 i tett alder som kan løpe frem og tilbake som de vil :ahappy: også er hagen vår gjerdet inn så Leo kan fly som han vil der uten at en av alle hundene som bor i gata kommer på besøk :P 

Skrevet

Liker å bo sånn som vi bor nå jeg. Husene ligger på rad og rekke oppover i terrenget, men man har utsyn, ikke innsyn :) Jeg liker å ha naboene ganske nære, så lenge de ikke kan se rett inn i store deler av huset vårt. Vi bor i blindvei også, så da funker det desto bedre. Jeg får nervesammenbrudd hvis jeg ikke har folk i nærheten - kunne aldri bodd flere mil fra folk :P 

Skrevet

Tja, her er det mindre enn 20 meter til nærmeste nabo :P Bor i byen. Kunne jeg valgt selv, kunne det godt ha vært et par hundre meter til nærmeste nabo. Men det er fordi jeg liker best å ha det slik, og ikke pga bikkjer eller unger. 

Om vi skulle solgt og flytta, ville jeg bodd landlig men sentralt. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...