Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, mars


Siljus
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, maysofie skrev:

Hvor mange generasjoner er det normalt å stole på 'Normal gjennom foreldre' vedrørende DNA-tester? 

For å ta eksempel i min Keo, som ikke skal i avl, han er CEA/CH normal gjennom DNA-testet normal mor og far. Ville folk avlet på hans avkom igjen med utgangspunkt i at disse er normale (sett at han parres med en normal tispe, selvsagt), eller ville man testet dem før avl? Eventuelt ville man avlet utestet på normal gjennom foreldre x normal gjennom foreldre?

Selv så ville jeg testet Keo-valpene uansett da han ikke har egen status, for å være på den sikre siden, men kom over en parring i dag hvor 'Normal gjennom foreldre' var brukt i tre ledd, så undrer litt.

Spørs vel på arvgang, hvor mange gener som styres osv..

hvis det er en helt enkel dominant eller recessiv arvgang, med to gener, så er jo saken veldig enkel ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Valping 

Basse har bursdag  9 år, tenk det. 

Jeg er helt i ekstase jeg!! Hippy ble bekreftet drektig, så begynner nestingen ? Jeg burde kanskje lage egen tråd for nerdingen der, men seeee da  

Posted Images

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nope, disse folka har tungt for det. Sånn er det bare. Ganske urutinert å vente 9,5 år på bedring. Man får bare lære seg å gjøre ting sjæl, skal man oppnå noe i livet :P 

Hilsen dachshundene

Sant det, selvgjort er som oftest velgjort (iaf etter vår målestokk) :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Spørs vel på arvgang, hvor mange gener som styres osv..

hvis det er en helt enkel dominant eller recessiv arvgang, med to gener, så er jo saken veldig enkel ;) 

Tenker da på tilfeller med enkelt dominant/recessiv nedarving, slik som f.eks. CEA/CH hos borderne :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om alle som har katter kunne informere dem om å gjøre fra seg langt unna der vi går tur hadde det vært flott.. Frøkna finner den bæsjen under snøen i grøftene. Hun går ut i grøfta. jeg tenker hun skal gjøre fra seg, *plops* med snuten nedi snøen og hiver i seg noe :x Åh det er ekkelt. Fatter ikke at hun gidder det der altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, maysofie skrev:

Tenker da på tilfeller med enkelt dominant/recessiv nedarving, slik som f.eks. CEA/CH hos borderne :) 

Hvis det er en enkel nedarving, så hvis mor og far er fri, så vil aldri barna få det. Hvis mor eller far er bærer, kan barna bli bærer.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjo hopp og hei. Når man føler seg litt pjusk er det bare å late som man er frisk- så blir man det( lever i trua)

Prima har en sløvedag i dag, og jeg lurer på om jeg jommen skal gjøre det samme. Men jeg må kjøpe inn litt fisk til en fiskemiddag.

Så håper jeg alt ordner seg for Kelpiemafian og SFX.

Men først lese ut den siste Lee Child boka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Forbrukermakt! Jeg har veldig stor tro på forbrukermakt. Den som betaler for varen må få medbestemmelse!

Jepp - jeg har også tro på den... stort sett :D Men ikke når det gjelder DAB-radio.. :aww: 

9 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Forøvrig blir jeg litt sjarmert av skrangleverk som gråter til de får teppe på seg. Pippin er litt sånn, men han er jo så dum. Etter å ha fått teppe på seg reiser han seg gjerne opp og spaserer omkring, med teppet slepende etter seg.

Og jeg konkluderer med at jeg ALDRI kan ha sånne korthåra pingledyr som må ha DYNE over seg for å sove... Jeg hadde gått på veggen. Takke meg til hunder med medfødt teppe :aww: 

9 timer siden, SFX skrev:

Tusen takk! Hvem skulle trodd at en ***** ørebetennelse kunne være som dette? 

Jeg sovnet på sofaen, med Foenix i armene. Jeg har en sånn ekkel følelse av at jeg mister henne. 

Men du har jo fått råd om hva som kan hjelpe da - så i stedet for katastrofetanker bør du heller ta kontakt med Jeløya og den veterinæren der som er god på denne type problemstilling :) 

8 timer siden, maysofie skrev:

Hvor mange generasjoner er det normalt å stole på 'Normal gjennom foreldre' vedrørende DNA-tester? 

For å ta eksempel i min Keo, som ikke skal i avl, han er CEA/CH normal gjennom DNA-testet normal mor og far. Ville folk avlet på hans avkom igjen med utgangspunkt i at disse er normale (sett at han parres med en normal tispe, selvsagt), eller ville man testet dem før avl? Eventuelt ville man avlet utestet på normal gjennom foreldre x normal gjennom foreldre?

Selv så ville jeg testet Keo-valpene uansett da han ikke har egen status, for å være på den sikre siden, men kom over en parring i dag hvor 'Normal gjennom foreldre' var brukt i tre ledd, så undrer litt.

Jeg har også tenkt på det der. Vi har jo også DNA-test for en øyesykdom, og jeg vet jo sånn ca hvilke hunder som er fri gjennom foreldre, men hva når det begynner å bli noen generasjoner siden disse var testet? Og er ALLE hunder så langt bak i stamtavla testet liksom? I rasens hjemland er det et krav at hunder som blir avlsklarert har DNA-test selv om de er fri gjennom sine foreldre. 

1 time siden, Krutsi skrev:

Hvis det er en enkel nedarving, så hvis mor og far er fri, så vil aldri barna få det. Hvis mor eller far er bærer, kan barna bli bærer.. 

Det vet vi jo, men hva når man ikke har testet avkommene etter DNA_testede foreldre? Disse avkommene er jo fri via foreldrene, men hvor mange generasjoner kan man basere seg på at avkom etter avkom etter avkom etter foreldre som er fri-testa er frie? Det kommer jo etter hvert inn veldig mange hunder i stamtavla (herregud - jeg får ikke til å forklare dette på en lur måte :lol:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! Hvem skulle trodd at en ***** ørebetennelse kunne være som dette? 

Jeg sovnet på sofaen, med Foenix i armene. Jeg har en sånn ekkel følelse av at jeg mister henne. 

Ikke tenk sånn da :( Det ødelegger kanskje avlsplaner, men hunder dør vel ikke av en ørebetennelse, uansett hvor kjip den er? Og hun virker jo ikke plaget selv?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Siri skrev:

 

Det vet vi jo, men hva når man ikke har testet avkommene etter DNA_testede foreldre? Disse avkommene er jo fri via foreldrene, men hvor mange generasjoner kan man basere seg på at avkom etter avkom etter avkom etter foreldre som er fri-testa er frie? Det kommer jo etter hvert inn veldig mange hunder i stamtavla (herregud - jeg får ikke til å forklare dette på en lur måte :lol:)

Så lenge nedarvingen er enkel, Mendelsk, vil det da per definisjon ikke følge med noe sykdomsgen når begge foreldre er fri. 
Nye mutasjoner derimot kan jo skje, dog er det sjeldent at mutasjoner både "overlever" og får klinisk relevans. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Siri skrev:

Jepp - jeg har også tro på den... stort sett :D Men ikke når det gjelder DAB-radio.. :aww: 

Og jeg konkluderer med at jeg ALDRI kan ha sånne korthåra pingledyr som må ha DYNE over seg for å sove... Jeg hadde gått på veggen. Takke meg til hunder med medfødt teppe :aww: 

Men du har jo fått råd om hva som kan hjelpe da - så i stedet for katastrofetanker bør du heller ta kontakt med Jeløya og den veterinæren der som er god på denne type problemstilling :) 

Jeg har også tenkt på det der. Vi har jo også DNA-test for en øyesykdom, og jeg vet jo sånn ca hvilke hunder som er fri gjennom foreldre, men hva når det begynner å bli noen generasjoner siden disse var testet? Og er ALLE hunder så langt bak i stamtavla testet liksom? I rasens hjemland er det et krav at hunder som blir avlsklarert har DNA-test selv om de er fri gjennom sine foreldre. 

Det vet vi jo, men hva når man ikke har testet avkommene etter DNA_testede foreldre? Disse avkommene er jo fri via foreldrene, men hvor mange generasjoner kan man basere seg på at avkom etter avkom etter avkom etter foreldre som er fri-testa er frie? Det kommer jo etter hvert inn veldig mange hunder i stamtavla (herregud - jeg får ikke til å forklare dette på en lur måte :lol:)

Som Enna sier, de vil være fri. Hunder kan ikke gi videre gener de selv ikke har ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er trett og kvalm etter natt med frk Dachs...hun har nok spist noe annet ev noe mer enn hva en relativt nyoperert tarm tåler, så i natt har vi vært hyppige ute i hagen (i isende kulde, med vind...), samt at jeg har tørket noen dammer med diaré innendørs...sovna ca kl 04, og forsov meg til jobb med ca 40 minutter. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, enna skrev:

Så lenge nedarvingen er enkel, Mendelsk, vil det da per definisjon ikke følge med noe sykdomsgen når begge foreldre er fri. 
Nye mutasjoner derimot kan jo skje, dog er det sjeldent at mutasjoner både "overlever" og får klinisk relevans. 

 

23 minutter siden, Krutsi skrev:

Som Enna sier, de vil være fri. Hunder kan ikke gi videre gener de selv ikke har ;) 

Jeg vet det, men kan man STOLE på "fri via foreldre" i mange generasjoner? Det er ikke sånn at slike resultat nødvendigvis registreres. I Sverige registreres første-generasjon etter fritestede foreldre med "fri via foreldre", men hva med neste generasjoner? Man har jo ikke kontroll i så mange generasjoner bakover nødvendigvis. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

 

Jeg vet det, men kan man STOLE på "fri via foreldre" i mange generasjoner? Det er ikke sånn at slike resultat nødvendigvis registreres. I Sverige registreres første-generasjon etter fritestede foreldre med "fri via foreldre", men hva med neste generasjoner? Man har jo ikke kontroll i så mange generasjoner bakover nødvendigvis. 

Ja man kan stole på det. For disse genene kan ikke "hoppe over"generasjoner. Så lenge arvegangen er enkel. 
Har man en mer sammensatt arvegang kan gener "hoppe" (veldig forenklet sagt), men disse tilstandene får men haller ikke status som fri fra via foreldres status. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

 

Jeg vet det, men kan man STOLE på "fri via foreldre" i mange generasjoner? Det er ikke sånn at slike resultat nødvendigvis registreres. I Sverige registreres første-generasjon etter fritestede foreldre med "fri via foreldre", men hva med neste generasjoner? Man har jo ikke kontroll i så mange generasjoner bakover nødvendigvis. 

Hvis man er sikker på arvgangen ja. Men det er jo ikke alle ting som er like enkle, og det har jo hendt at man har bommet på teoriene sine.. 

feks så har det kommet en gentest på rottis, JLPP, med enkel arvgang. Sykdommen er recessiv. Det skulle da i teorien være veldig easy peasy å bli kvitt, men så hender det seg det kommer en liten bisetning; de er ikke 100% sikre på at den genvariasjonen fører til sykdommen, så de ber om at affiserte valper blir sendt til de (eller noe).. 

i slike situasjoner, så betyr det da, så lenge man avler fri mot fri, at hundene i fremtiden ikke vil ha genmutasjoen (det skal sies at eneste retningslinjen er at man ikke skal parre bærer mot bærer), dukke opp i fremtiden. Men så lenge man ikke vet 100%, betyr det ikke at sykdommen ikke vil dukke opp.. nødvendigvis..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, enna skrev:

Ja man kan stole på det. For disse genene kan ikke "hoppe over"generasjoner. Så lenge arvegangen er enkel. 
Har man en mer sammensatt arvegang kan gener "hoppe" (veldig forenklet sagt), men disse tilstandene får men haller ikke status som fri fra via foreldres status. 

Det er strengt tatt ikke det jeg lurer på - jeg vet det. Teoretisk er det selvsagt slik - men i praksis? Kan man stole på at hunder er fri via sine foreldre i mange generasjoner - så lenge resultatene ikke registreres? Da må man ta folks ord for god fisk - og det vet vi jo at man ikke kan innen hundeverdenen. DERFOR mener jeg at man jevnlig bør DNA-teste avlsdyr før de går i avl for å være sikre på at man ikke plutselig står med skjegget i postkassa. Men hvor mange generasjoner trenger man ikke å teste? Nå bare drodler jeg...  

1 minutt siden, Krutsi skrev:

Hvis man er sikker på arvgangen ja. Men det er jo ikke alle ting som er like enkle, og det har jo hendt at man har bommet på teoriene sine.. 

feks så har det kommet en gentest på rottis, JLPP, med enkel arvgang. Sykdommen er recessiv. Det skulle da i teorien være veldig easy peasy å bli kvitt, men så hender det seg det kommer en liten bisetning; de er ikke 100% sikre på at den genvariasjonen fører til sykdommen, så de ber om at affiserte valper blir sendt til de (eller noe).. 

i slike situasjoner, så betyr det da, så lenge man avler fri mot fri, at hundene i fremtiden ikke vil ha genmutasjoen (det skal sies at eneste retningslinjen er at man ikke skal parre bærer mot bærer), dukke opp i fremtiden. Men så lenge man ikke vet 100%, betyr det ikke at sykdommen ikke vil dukke opp.. nødvendigvis..

Se svar over... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, *Kat84* skrev:

Nei, det må du ikke tenke :( Det må jo bare gå bra :hug: 

Må det?

1 time siden, Debbie skrev:

Så håper jeg alt ordner seg for Kelpiemafian og SFX.

Takk.

1 time siden, Siri skrev:

Men du har jo fått råd om hva som kan hjelpe da - så i stedet for katastrofetanker bør du heller ta kontakt med Jeløya og den veterinæren der som er god på denne type problemstilling :) 

Min veterinær anbefalte heller en annen klinikk, hvor de har to veterinærer spesialisert på øre, så da lytter jeg til det rådet.

1 time siden, Lola Pagola skrev:

Ikke tenk sånn da :( Det ødelegger kanskje avlsplaner, men hunder dør vel ikke av en ørebetennelse, uansett hvor kjip den er? Og hun virker jo ikke plaget selv?

Hunder dør under operasjoner. Og hun har blitt merkbart mer påtatt de siste tre-fire dagene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, SFX skrev:

Min veterinær anbefalte heller en annen klinikk, hvor de har to veterinærer spesialisert på øre, så da lytter jeg til det rådet.

OK. Krysser fingrene for at det går bra selvsagt :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Siri skrev:

Det er strengt tatt ikke det jeg lurer på - jeg vet det. Teoretisk er det selvsagt slik - men i praksis? Kan man stole på at hunder er fri via sine foreldre i mange generasjoner - så lenge resultatene ikke registreres? Da må man ta folks ord for god fisk - og det vet vi jo at man ikke kan innen hundeverdenen. DERFOR mener jeg at man jevnlig bør DNA-teste avlsdyr før de går i avl for å være sikre på at man ikke plutselig står med skjegget i postkassa. Men hvor mange generasjoner trenger man ikke å teste? Nå bare drodler jeg...  

Se svar over... 

Mine betenkeligheter der er mot menneskene, kunnskapen og ærligheten, ikke arvgangen til genene ;) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Siri skrev:

Det er strengt tatt ikke det jeg lurer på - jeg vet det. Teoretisk er det selvsagt slik - men i praksis? Kan man stole på at hunder er fri via sine foreldre i mange generasjoner - så lenge resultatene ikke registreres? Da må man ta folks ord for god fisk - og det vet vi jo at man ikke kan innen hundeverdenen. DERFOR mener jeg at man jevnlig bør DNA-teste avlsdyr før de går i avl for å være sikre på at man ikke plutselig står med skjegget i postkassa. Men hvor mange generasjoner trenger man ikke å teste? Nå bare drodler jeg...   

Jeg er litt enig her, har hørt om recessive sykdommer som plutselig har dukket opp på hunder som skulle vært heriditært frie. Viste seg at oppdretter hadde jukset og det sto feil mor på stamtavla... Man kan jo lett bli paranoid når det gjelder det her, men jeg tenker at å reteste nå og da kan være en god ide. Det er også sånn at ikke alle gentester er like gode. Leste for ikke så lenge siden om en gentest som hadde gitt falske positiver slik at flere hunder hadde blitt satt som bærere av en sykdom enn det som stemmer. Det viste seg at primeren de brukte i testen var for dårlig og bandt seg til flere steder enn planlagt... 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

Jeg er litt enig her, har hørt om recessive sykdommer som plutselig har dukket opp på hunder som skulle vært heriditært frie. Viste seg at oppdretter hadde jukset og det sto feil mor på stamtavla... Man kan jo lett bli paranoid når det gjelder det her, men jeg tenker at å reteste nå og da kan være en god ide. Det er også sånn at ikke alle gentester er like gode. Leste for ikke så lenge siden om en gentest som hadde gitt falske positiver slik at flere hunder hadde blitt satt som bærere av en sykdom enn det som stemmer. Det viste seg at primeren de brukte i testen var for dårlig og bandt seg til flere steder enn planlagt... 

Det stemmer, det gjaldt hvert fall kooikere med ENM. Informasjonen kom ut i fjor høst, om at det var flere kooikere som ble testet med bærer som resultat, men som i realiteten var fri. Har ikke tilgang på informasjonen nå (gått ut av avlsrådet), men det har blitt nyutviklet bedre gen-tester hos kooikeren i fjor. Husker ikke om det var bare for ENM eller vWd også. 

Jeg synes det er fornuftig å teste hvert ledd. Men når andre land har hereditært fri som standard, så har kooikerklubben blitt enige om at det er innenfor klubbens regler å bruke hannhund med hereditært fri. Men det gjelder utelukkende når det er regelen til raseklubben i det landet hannhunden bor i. I Norge skal alle avlshunder testes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært flink husmor, så nå belønner jeg meg selv med litt datatid. Frokosten ble plutslig Fjordland svinestek, da jeg så den hadde gått ut på dato i går. Vet ikke helt hvor lenge slike ting kan ligge. Og nå ble jeg plutslig oppringt av et ukjent firma for meg, som ville vite om jeg hadde kredittlån som jeg nedbetalte...Det kan de drite i.

Har sett Katie Price PonyClub- og herregud det var vittig ræl.... men ungene imponerte meg, mødrene ikke så mye.

Noen som har ide til fiskemiddag? Har inngått veddemål med en venninnne at jeg skal ha fisk min en gang i uka- og dokumentere det. Har bare godt av det, jeg spiser alt for lite fisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Krutsi skrev:

Mine betenkeligheter der er mot menneskene, kunnskapen og ærligheten, ikke arvgangen til genene ;) 

Ja, det er liksom der jeg er skeptisk. Og når man begynner å komme så langt bak som til olde- og tippoldeforeldregenerasjonen så skal det være veldig mange hunder som faktisk er testet (16 stk i oldeforeldregenerasjonen liksom). Og som nevnt - JEG stoler jo ikke på hundefolk... 

30 minutter siden, Turb skrev:

Jeg er litt enig her, har hørt om recessive sykdommer som plutselig har dukket opp på hunder som skulle vært heriditært frie. Viste seg at oppdretter hadde jukset og det sto feil mor på stamtavla... Man kan jo lett bli paranoid når det gjelder det her, men jeg tenker at å reteste nå og da kan være en god ide. Det er også sånn at ikke alle gentester er like gode. Leste for ikke så lenge siden om en gentest som hadde gitt falske positiver slik at flere hunder hadde blitt satt som bærere av en sykdom enn det som stemmer. Det viste seg at primeren de brukte i testen var for dårlig og bandt seg til flere steder enn planlagt... 

Ja, jeg tror nok jeg synes det er greit å anbefale å teste avlshunder innimellom. Vi har jo i våre avlsregler at minst en av foreldrene skal være fri (enten ved DNA-test eller via foreldre), men så er det hvor langt vi kan gå tilbake i linjene for å si at den ene hunden er fri via foreldrene da...). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Debbie skrev:

 

Noen som har ide til fiskemiddag? Har inngått veddemål med en venninnne at jeg skal ha fisk min en gang i uka- og dokumentere det. Har bare godt av det, jeg spiser alt for lite fisk.

Putt fiskefileer i en form, tilsett grønnsaker (gulrotstaver, brokkolibuketter, purreskiver etc), salt og pepper, tøm over et par dl matfløte. Kan varieres med tomatjuice i stedet for fløte, hvit saus + ost osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...