Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har allergivennlig hund i tilfelle jeg en gang eller hvis jeg blir allergisk en gang i fremtiden. Det er ingenting som skal tilsi at jeg skal bli allergisk siden jeg er ikke allergisk mot noe som helst men siden jeg er en ulykkesfugl i alt annet så er jeg redd for det kan skje...

Noen flere som har allergivennlige hunder uten å være allergiske? Eller er det kanskje meg som bare er hysterisk? :blink:

Det værste som kunne skje er at hvis jeg da kjøper en hund som ikke er allergivennlig så får jeg iallfall allergi ett år etter at hunden er kommet i hus. Typisk meg det der. Og jeg hadde ikke hatt hjerte til å selge den hunden heller. 

Må bare presisere at selv om hundene er allergivennlige så er man ikke garantert at man ikke blir allergisk men prosenten er kanskje litt lavere. :blink: Håper jeg :P

Litt dumt også siden det er så mange hunderaser jeg har lyst på som ikke regnes som allergivennlig som jeg vil ha en gang. Er nok bare jeg som er overnærvøs :innocent:

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet om folk som har allergivennlige raser uten å selv være allergisk, men det er fordi de har lyst på den rasen, ikke fordi de er redde for å bli allergisk :P 

Så ja, jeg vil nok si du er litt overnervøs, hehe. Jeg er selv allergisk mot hund og har ikke allergivennlige hunderaser.

  • Like 2
Skrevet

Pappa var allergisk som ung, det så ut til å gå over mtp hund. Vi hadde puddel i 15 år da min gudmor var oppdretter, og portis etter det kjøpt av en omgangsvenn ettersom vi vil ha ny krøllehund, begge regnes som allergivennlige, ingen dog kjøpt fordi de var allergivennlig. Portisen hadde bodd hos oss i mange år før pappa plutselig fikk kraftig tilbakefall med allergien, etter 20 år med allergivennlighund. Jeg hadde en portis til i pensjon/fôr/avlastning en stund som allergien hans heller ikke likte stort, dog skal det nevnes at denne hunden hadde hudproblemer. Portisen vår som nå er flyttet til nytt hjem er rukket å bli 14 år, han har fortsatt store allergiutslag på denne selv med medisin. Mine border collier går ålreit med allergimedisin i tillegg, Keo er dog værre enn Lyn, puddelblandingen jeg hadde var litt hips om haps, men bedre enn portisen.

Å velge allergivennlige raser av den ene grunnen at de skal være allergivennlig er for meg litt hysterisk, det blir litt som å forvente at huset skal brenne ned bare fordi man har et ildsted :lol: Allergi er vanskelig og individuelt, mange opplever aldri å ha allergi, mange lever godt med hunder av pelshårlag selv med allergi, noen tåler selv ikke de såkalt allergivennlige hårrasene, noen reagerer på det/den ene, men ikke det/den andre osv. 

Dog hvis man liker typen hund og velger deretter, så er jo en allergivennlig hund 'bare' en hund - man velger hunder man vil ha i livet sitt uansett på hvilke kriterier :ahappy: 

Skrevet

Vi har allergivennlig hund fordi vi er allergiske. Mannen reagerer med kløe og utslett, og reagerer mest på spytt/tiss men kan reagere på pels. Jeg reagerer først og fremst på pels, med tetthet og trangpust/kløe i øyne/nese/hals. Vi merker stor forskjell på vår tibbe og svigers chow chow. Bakdelen med allergivennlig hund er jo pelsen, vi holder vår kortklipt vår/sommer/høst for at han ikke skal dra så mye pollen eller andre allergener inn. I verste pollensesongen må vi skylle av ham i dusjen etter tur. Han ligger i senga vår, men bare i fotenden og vi har sengeteppe på om dagen. Vi er også nøye med renhold hjemme og har luftrenser på soverommet.

Men mannen jobber med en som er veldig allergisk mot hund, han var inne hos oss i kanskje fem minutter før han reagerte på vår hund.

Skrevet

Jeg gidder ikke ta sorger på forskudd. Orker ikke bruke energi på å bekymre meg for ting som mest sannsynlig aldri kommer til å skje...

Skrevet

Ja jeg tar alle sorger på forskudd så blir ikke sorgene like ille siden da har jeg forbredet på hva det værste som kan skje. Er nok bare dumt å gjøre men jeg er ikke helt riktig skrudd sammen heller egentlig :blink:

For mange år siden så hadde jeg flere marsvin og venninna mi skaffa seg også to marsvin. Hun har hatt marsvin i barndommen og ungdommen og var ikke allergisk da. Så gikk det to år og hun ble kjempeallergisk mot marsvina sånn helt plutselig og jeg fikk dem.

Jeg tenker nok bare for mye på dette ennå men gjør jo det da... Det henger nok inni meg ennå ja. Er så redd selv å bli allergisk mot mine aller beste venner. Jeg har ennå marsvin og jeg har ikke blitt allergisk. Venninna mi kan ikke komme hit uten at hun får allergi så vi er alltid hos henne.

Skrevet

Det blir jo litt det samme som hvis folk tar influensa vaksine... Det er ikke sikkert de får influensa engang..

Og den svineinfluensa greia for mange år siden.  Jo alle måtte jo ta den vaksina sånn i tilfelle man får den. Er ikke sikkert man får den engang. I ettertid var den ikke så ille engang..

Må legge til her at jeg aldri har tatt en influensa vaksine i hele mitt liv og tok heller ikke svineinfluensa for mange år siden... så de sorgene tok jeg ikke på forskudd..

Men det blir noe annet at hvis man får en influensa så blir man ikke adskilt med sin beste hundevenn og hunder er de aller beste venner man kan få. Konsekvensene blir værre når hundene og dyra mine betyr så mye for meg og jeg lever for dem. Uten dem hadde verdenen ikke vært like bra sted nei.

Skrevet

Det 2ne sa - jeg har portis fordi det er portis. Pappa reagerer på alle hunder, inkludert min såkalt allergivennlige hund. Jeg synes det er veldig hysterisk å kjøpe allergivennlig bare fordi. Har man ikke allergi bør man søke bredt når man leter etter "sin" rase. De fleste som er skikkelig allergiske har gjerne vært det hele livet eller vet allerede om det - voksne mennesker blir vel ikke så ofte helt plutselig allergiske? 

Skrevet

Jeg ble plutselig allergisk mot katten min etter 7 år med katt. Hadde ingen allergier fra før. Tror det er ganske vanlig egentlig.

Men syns helt ærlig det går helt fint med medisiner, og tror ikke man blir hyperallergisk sånn plutselig.

Skrevet

Jeg er multiallergiker. Men planlegger ikke som om hund havner på den lista. Lite sannsynlig etter å ha vært atopiker siden 20-årene at hund plutselig skulle havne på allergi-lista mi. Og hadde den gjort det hadde jeg spist medisiner, for ikke aktuelt for min del å kvitte meg med hundene. 

Skrevet

Jeg tar en del medisiner for allergien min, men heller det enn å kvitte seg med hundene. Jeg er dog mest allergisk mot husstøvmidd da, så hund er ikke så ille. Jeg har allergiutløst astma, som jeg sannsynligvis utviklet da jeg bodde i en leilighet med sopp(om jeg bare kunne gått tilbake i tid *sukk*). Det er sjeldent jeg blir dårlig på dagtid, det er i hovedsak om nettene jeg blir dårlig om jeg blir det. Jeg kan kjenne det litt om jeg har ligget på sofaen hele dager med teppe over meg eller lignende. Så jeg velger ikke rase mtp. allergivennlighet, fordi i mitt hode er ikke hundeallergien det egentlige problemet.

Skrevet

Det høres ut som du bekymrer deg veldig over tenkte problemer, dvs problemer som ikke er reelle. :) Jeg vil tro at du vil ha det bedre dersom du jobber med dette problemet, heller enn at du kjøper deg en allergivennlig hund i tilfelle du kommer til å bli allergisk.

Du slutter vel ikke å spise nøtter i tilfelle du skulle utvikle en livsfarlig nøtteallergi?

Vil du råde andre kjøpe allergivennlige hunder, i tilfelle de skulle bli allergiske?

Sannsynligvis ikke! ;)

Jeg har akkurat lest "Sjef i eget liv" av Ingvard Wilhelmsen, og den anbefales på det sterkeste dersom du ønsker det noe fornuftig lesestoff. :)

  • Like 1
Skrevet
57 minutter siden, Tuvane skrev:

 

Jeg har akkurat lest "Sjef i eget liv" av Ingvard Wilhelmsen, og den anbefales på det sterkeste dersom du ønsker det noe fornuftig lesestoff. :)

Den mannen er bare helt KONGE! 

Får man muligheten til å høre foredrag av han, så grip tjangsen. Jeg satt fjetret i tre timer og lo så mye og så høyt at det var vanskelig å sitte stille og jeg hadde vondt i lattermusklene en uke etterpå. Og han er dønn seriøs med kjempestor respekt for alle sine pasienter - noe han får tydelig frem i alt han sier, samtidig som han greier å formidle det absurde i det å bekymre seg. 

Skrevet
4 minutes ago, enna said:

Den mannen er bare helt KONGE! 

Får man muligheten til å høre foredrag av han, så grip tjangsen. Jeg satt fjetret i tre timer og lo så mye og så høyt at det var vanskelig å sitte stille og jeg hadde vondt i lattermusklene en uke etterpå. Og han er dønn seriøs med kjempestor respekt for alle sine pasienter - noe han får tydelig frem i alt han sier, samtidig som han greier å formidle det absurde i det å bekymre seg. 

Ja, jeg har hørt flere som har vært på foredrag med ham som har sagt at det var kjempebra. :) Jeg har bare lest noen av bøkene hans, men humrer godt for meg selv innimellom.

Skrevet

Jeg har vært allergisk mot dyr hele livet. Men har hatt både hamster, kanin, rotte, katt, fugl og hund. Med allergimedisiner har dette gått helt fint, men mtp katter og rotter så er det dyr som aldri kommer i hus igjen - for de reagerer jeg såpass på at det ikke er kos å ha de. 
Hundene har jeg aldri reagert på, men Samojedene til en venn av meg kan jeg reagere på -uten at jeg kan forklare hva som er årsaken. Om jeg skal ha puddel, så er det fordi puddler er awsome og kule, og ikke fordi de er allergivennelige. Det er forøverig ikke mange allergivennlige raser jeg har sansen for... Portis og puddel kanskje... Nok snikk snakk. Styr unna doodler og cobber-dotter. 

Skrevet

Vi har "allergivennlig" hund, men så er jeg allergisk :P Men vi kjøpte jo rasen for at vi ønsket oss den, og det ville vi gjort uansett rase og allergi. Jeg kan gjøre noe med allergien.

Skrevet

Jeg har fryktelig mye allergi i familien og ungen hadde jo en allergidiagnose i noen år. 

Men eneste grunnen til at vi har en allergivennlig hund er at det er "hjerterasen " til sambo. Det var liksom puli,  briard eller komondor det måtte bli .  Puli slo meg som smartest.  De er små. 

For å veie opp den manglende røytingen til pulien har vi også husky :P

 

Skrevet

Jeg har allergi, og sheltie. Å ha allergivennlig rase kun i tilfellet man skulle utvikle allergi virker litt rart, og ganske bortkastet, jeg lever fint med min allergi og sheltie, mens jeg reagerer ekstremt mye mer på alt av allergivennlige raser jeg har hilst på, så man er ikke sikret at man kan beholde sin allergivennlige hund uansett. Også kommer man jo ofte langt med allergimedisiner. 

Skrevet

Jeg er allergisk mot alle de dyra jeg har/driver med. Hest, hund, katt. Og sannsynligvis kryssallergi mot kanin, men det er jeg sjeldent borti så det har jeg aldri testet. Så er jeg i tilegg allergisk mot pollen(timotei og bjørk) og støv.
Minst utslag hadde jeg mot støv, men det er det jeg reagerer mest på.
Tar allergimedisin året rundt og lever helt fint med det! Må tidvis bruke nesespray ved behov også, stort sett i tørrere perioder med mer støv.

Jeg har ikke planer om allergivennlig rase, det skjer først om allergien blir plagsom. Må såklart teste hvordan jeg reagerer på langår før jeg kjøper nestemann, men regner ikke med det blir et problem. Jeg reagerer pr.idag ikke mer på langhårede hunder jeg har møtt/kjenner så sant de er noenlunde rene. Nå kommer uansett rasen jeg vil ha i både lang og korthår. :)

Om allergien skulle forværre seg så blir det nok en lagotto i hus tror jeg, men det skjer ikke før jeg "ikke har et valg" mtp allergien. (Ev er drittlei røyting :aww: )

Så ja, jeg synes du er litt hysterisk. Jeg kjenner flere med allergi som lever helt fint uten allergivennlige raser, og noen av dem er som meg og oppdaget ikke allergi før de var flere år inne i et hundehold. (Jeg reagerte sånn i stall at jeg testet meg, og fikk da vite om både katte og hunde allergien. )


Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Allergisk mot det meste, også mine dyr. Jeg reagerer med kløe på spytt og klor. Men pyttpytt [emoji2] dyra mine betyr alt i hele verden. Tar piller når det trengs, og ellers går det bra. Kan bli noe tett under verste røyteperioder, men da støvsuger jeg hver dag i stedet [emoji6]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg velger også allergivennlige hunder siden de også ikke røyter så mye. Eller er det andre hunderaser som regnes som allergivennlige som også røyter?

  • 9 months later...
Skrevet
På 2/15/2017 at 7:17 AM, Maria skrev:

Det 2ne sa - jeg har portis fordi det er portis. Pappa reagerer på alle hunder, inkludert min såkalt allergivennlige hund. Jeg synes det er veldig hysterisk å kjøpe allergivennlig bare fordi. Har man ikke allergi bør man søke bredt når man leter etter "sin" rase. De fleste som er skikkelig allergiske har gjerne vært det hele livet eller vet allerede om det - voksne mennesker blir vel ikke så ofte helt plutselig allergiske? 

Det er faktisk ganske vanlig, man kan utvikle det over mange år. For min del tok det 15 år med hund. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...