Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har allergivennlig hund i tilfelle jeg en gang eller hvis jeg blir allergisk en gang i fremtiden. Det er ingenting som skal tilsi at jeg skal bli allergisk siden jeg er ikke allergisk mot noe som helst men siden jeg er en ulykkesfugl i alt annet så er jeg redd for det kan skje...

Noen flere som har allergivennlige hunder uten å være allergiske? Eller er det kanskje meg som bare er hysterisk? :blink:

Det værste som kunne skje er at hvis jeg da kjøper en hund som ikke er allergivennlig så får jeg iallfall allergi ett år etter at hunden er kommet i hus. Typisk meg det der. Og jeg hadde ikke hatt hjerte til å selge den hunden heller. 

Må bare presisere at selv om hundene er allergivennlige så er man ikke garantert at man ikke blir allergisk men prosenten er kanskje litt lavere. :blink: Håper jeg :P

Litt dumt også siden det er så mange hunderaser jeg har lyst på som ikke regnes som allergivennlig som jeg vil ha en gang. Er nok bare jeg som er overnærvøs :innocent:

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet om folk som har allergivennlige raser uten å selv være allergisk, men det er fordi de har lyst på den rasen, ikke fordi de er redde for å bli allergisk :P 

Så ja, jeg vil nok si du er litt overnervøs, hehe. Jeg er selv allergisk mot hund og har ikke allergivennlige hunderaser.

  • Like 2
Skrevet

Pappa var allergisk som ung, det så ut til å gå over mtp hund. Vi hadde puddel i 15 år da min gudmor var oppdretter, og portis etter det kjøpt av en omgangsvenn ettersom vi vil ha ny krøllehund, begge regnes som allergivennlige, ingen dog kjøpt fordi de var allergivennlig. Portisen hadde bodd hos oss i mange år før pappa plutselig fikk kraftig tilbakefall med allergien, etter 20 år med allergivennlighund. Jeg hadde en portis til i pensjon/fôr/avlastning en stund som allergien hans heller ikke likte stort, dog skal det nevnes at denne hunden hadde hudproblemer. Portisen vår som nå er flyttet til nytt hjem er rukket å bli 14 år, han har fortsatt store allergiutslag på denne selv med medisin. Mine border collier går ålreit med allergimedisin i tillegg, Keo er dog værre enn Lyn, puddelblandingen jeg hadde var litt hips om haps, men bedre enn portisen.

Å velge allergivennlige raser av den ene grunnen at de skal være allergivennlig er for meg litt hysterisk, det blir litt som å forvente at huset skal brenne ned bare fordi man har et ildsted :lol: Allergi er vanskelig og individuelt, mange opplever aldri å ha allergi, mange lever godt med hunder av pelshårlag selv med allergi, noen tåler selv ikke de såkalt allergivennlige hårrasene, noen reagerer på det/den ene, men ikke det/den andre osv. 

Dog hvis man liker typen hund og velger deretter, så er jo en allergivennlig hund 'bare' en hund - man velger hunder man vil ha i livet sitt uansett på hvilke kriterier :ahappy: 

Skrevet

Vi har allergivennlig hund fordi vi er allergiske. Mannen reagerer med kløe og utslett, og reagerer mest på spytt/tiss men kan reagere på pels. Jeg reagerer først og fremst på pels, med tetthet og trangpust/kløe i øyne/nese/hals. Vi merker stor forskjell på vår tibbe og svigers chow chow. Bakdelen med allergivennlig hund er jo pelsen, vi holder vår kortklipt vår/sommer/høst for at han ikke skal dra så mye pollen eller andre allergener inn. I verste pollensesongen må vi skylle av ham i dusjen etter tur. Han ligger i senga vår, men bare i fotenden og vi har sengeteppe på om dagen. Vi er også nøye med renhold hjemme og har luftrenser på soverommet.

Men mannen jobber med en som er veldig allergisk mot hund, han var inne hos oss i kanskje fem minutter før han reagerte på vår hund.

Skrevet

Jeg gidder ikke ta sorger på forskudd. Orker ikke bruke energi på å bekymre meg for ting som mest sannsynlig aldri kommer til å skje...

Skrevet

Ja jeg tar alle sorger på forskudd så blir ikke sorgene like ille siden da har jeg forbredet på hva det værste som kan skje. Er nok bare dumt å gjøre men jeg er ikke helt riktig skrudd sammen heller egentlig :blink:

For mange år siden så hadde jeg flere marsvin og venninna mi skaffa seg også to marsvin. Hun har hatt marsvin i barndommen og ungdommen og var ikke allergisk da. Så gikk det to år og hun ble kjempeallergisk mot marsvina sånn helt plutselig og jeg fikk dem.

Jeg tenker nok bare for mye på dette ennå men gjør jo det da... Det henger nok inni meg ennå ja. Er så redd selv å bli allergisk mot mine aller beste venner. Jeg har ennå marsvin og jeg har ikke blitt allergisk. Venninna mi kan ikke komme hit uten at hun får allergi så vi er alltid hos henne.

Skrevet

Det blir jo litt det samme som hvis folk tar influensa vaksine... Det er ikke sikkert de får influensa engang..

Og den svineinfluensa greia for mange år siden.  Jo alle måtte jo ta den vaksina sånn i tilfelle man får den. Er ikke sikkert man får den engang. I ettertid var den ikke så ille engang..

Må legge til her at jeg aldri har tatt en influensa vaksine i hele mitt liv og tok heller ikke svineinfluensa for mange år siden... så de sorgene tok jeg ikke på forskudd..

Men det blir noe annet at hvis man får en influensa så blir man ikke adskilt med sin beste hundevenn og hunder er de aller beste venner man kan få. Konsekvensene blir værre når hundene og dyra mine betyr så mye for meg og jeg lever for dem. Uten dem hadde verdenen ikke vært like bra sted nei.

Skrevet

Det 2ne sa - jeg har portis fordi det er portis. Pappa reagerer på alle hunder, inkludert min såkalt allergivennlige hund. Jeg synes det er veldig hysterisk å kjøpe allergivennlig bare fordi. Har man ikke allergi bør man søke bredt når man leter etter "sin" rase. De fleste som er skikkelig allergiske har gjerne vært det hele livet eller vet allerede om det - voksne mennesker blir vel ikke så ofte helt plutselig allergiske? 

Skrevet

Jeg ble plutselig allergisk mot katten min etter 7 år med katt. Hadde ingen allergier fra før. Tror det er ganske vanlig egentlig.

Men syns helt ærlig det går helt fint med medisiner, og tror ikke man blir hyperallergisk sånn plutselig.

Skrevet

Jeg er multiallergiker. Men planlegger ikke som om hund havner på den lista. Lite sannsynlig etter å ha vært atopiker siden 20-årene at hund plutselig skulle havne på allergi-lista mi. Og hadde den gjort det hadde jeg spist medisiner, for ikke aktuelt for min del å kvitte meg med hundene. 

Skrevet

Jeg tar en del medisiner for allergien min, men heller det enn å kvitte seg med hundene. Jeg er dog mest allergisk mot husstøvmidd da, så hund er ikke så ille. Jeg har allergiutløst astma, som jeg sannsynligvis utviklet da jeg bodde i en leilighet med sopp(om jeg bare kunne gått tilbake i tid *sukk*). Det er sjeldent jeg blir dårlig på dagtid, det er i hovedsak om nettene jeg blir dårlig om jeg blir det. Jeg kan kjenne det litt om jeg har ligget på sofaen hele dager med teppe over meg eller lignende. Så jeg velger ikke rase mtp. allergivennlighet, fordi i mitt hode er ikke hundeallergien det egentlige problemet.

Skrevet

Det høres ut som du bekymrer deg veldig over tenkte problemer, dvs problemer som ikke er reelle. :) Jeg vil tro at du vil ha det bedre dersom du jobber med dette problemet, heller enn at du kjøper deg en allergivennlig hund i tilfelle du kommer til å bli allergisk.

Du slutter vel ikke å spise nøtter i tilfelle du skulle utvikle en livsfarlig nøtteallergi?

Vil du råde andre kjøpe allergivennlige hunder, i tilfelle de skulle bli allergiske?

Sannsynligvis ikke! ;)

Jeg har akkurat lest "Sjef i eget liv" av Ingvard Wilhelmsen, og den anbefales på det sterkeste dersom du ønsker det noe fornuftig lesestoff. :)

  • Like 1
Skrevet
57 minutter siden, Tuvane skrev:

 

Jeg har akkurat lest "Sjef i eget liv" av Ingvard Wilhelmsen, og den anbefales på det sterkeste dersom du ønsker det noe fornuftig lesestoff. :)

Den mannen er bare helt KONGE! 

Får man muligheten til å høre foredrag av han, så grip tjangsen. Jeg satt fjetret i tre timer og lo så mye og så høyt at det var vanskelig å sitte stille og jeg hadde vondt i lattermusklene en uke etterpå. Og han er dønn seriøs med kjempestor respekt for alle sine pasienter - noe han får tydelig frem i alt han sier, samtidig som han greier å formidle det absurde i det å bekymre seg. 

Skrevet
4 minutes ago, enna said:

Den mannen er bare helt KONGE! 

Får man muligheten til å høre foredrag av han, så grip tjangsen. Jeg satt fjetret i tre timer og lo så mye og så høyt at det var vanskelig å sitte stille og jeg hadde vondt i lattermusklene en uke etterpå. Og han er dønn seriøs med kjempestor respekt for alle sine pasienter - noe han får tydelig frem i alt han sier, samtidig som han greier å formidle det absurde i det å bekymre seg. 

Ja, jeg har hørt flere som har vært på foredrag med ham som har sagt at det var kjempebra. :) Jeg har bare lest noen av bøkene hans, men humrer godt for meg selv innimellom.

Skrevet

Jeg har vært allergisk mot dyr hele livet. Men har hatt både hamster, kanin, rotte, katt, fugl og hund. Med allergimedisiner har dette gått helt fint, men mtp katter og rotter så er det dyr som aldri kommer i hus igjen - for de reagerer jeg såpass på at det ikke er kos å ha de. 
Hundene har jeg aldri reagert på, men Samojedene til en venn av meg kan jeg reagere på -uten at jeg kan forklare hva som er årsaken. Om jeg skal ha puddel, så er det fordi puddler er awsome og kule, og ikke fordi de er allergivennelige. Det er forøverig ikke mange allergivennlige raser jeg har sansen for... Portis og puddel kanskje... Nok snikk snakk. Styr unna doodler og cobber-dotter. 

Skrevet

Vi har "allergivennlig" hund, men så er jeg allergisk :P Men vi kjøpte jo rasen for at vi ønsket oss den, og det ville vi gjort uansett rase og allergi. Jeg kan gjøre noe med allergien.

Skrevet

Jeg har fryktelig mye allergi i familien og ungen hadde jo en allergidiagnose i noen år. 

Men eneste grunnen til at vi har en allergivennlig hund er at det er "hjerterasen " til sambo. Det var liksom puli,  briard eller komondor det måtte bli .  Puli slo meg som smartest.  De er små. 

For å veie opp den manglende røytingen til pulien har vi også husky :P

 

Skrevet

Jeg har allergi, og sheltie. Å ha allergivennlig rase kun i tilfellet man skulle utvikle allergi virker litt rart, og ganske bortkastet, jeg lever fint med min allergi og sheltie, mens jeg reagerer ekstremt mye mer på alt av allergivennlige raser jeg har hilst på, så man er ikke sikret at man kan beholde sin allergivennlige hund uansett. Også kommer man jo ofte langt med allergimedisiner. 

Skrevet

Jeg er allergisk mot alle de dyra jeg har/driver med. Hest, hund, katt. Og sannsynligvis kryssallergi mot kanin, men det er jeg sjeldent borti så det har jeg aldri testet. Så er jeg i tilegg allergisk mot pollen(timotei og bjørk) og støv.
Minst utslag hadde jeg mot støv, men det er det jeg reagerer mest på.
Tar allergimedisin året rundt og lever helt fint med det! Må tidvis bruke nesespray ved behov også, stort sett i tørrere perioder med mer støv.

Jeg har ikke planer om allergivennlig rase, det skjer først om allergien blir plagsom. Må såklart teste hvordan jeg reagerer på langår før jeg kjøper nestemann, men regner ikke med det blir et problem. Jeg reagerer pr.idag ikke mer på langhårede hunder jeg har møtt/kjenner så sant de er noenlunde rene. Nå kommer uansett rasen jeg vil ha i både lang og korthår. :)

Om allergien skulle forværre seg så blir det nok en lagotto i hus tror jeg, men det skjer ikke før jeg "ikke har et valg" mtp allergien. (Ev er drittlei røyting :aww: )

Så ja, jeg synes du er litt hysterisk. Jeg kjenner flere med allergi som lever helt fint uten allergivennlige raser, og noen av dem er som meg og oppdaget ikke allergi før de var flere år inne i et hundehold. (Jeg reagerte sånn i stall at jeg testet meg, og fikk da vite om både katte og hunde allergien. )


Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Allergisk mot det meste, også mine dyr. Jeg reagerer med kløe på spytt og klor. Men pyttpytt [emoji2] dyra mine betyr alt i hele verden. Tar piller når det trengs, og ellers går det bra. Kan bli noe tett under verste røyteperioder, men da støvsuger jeg hver dag i stedet [emoji6]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg velger også allergivennlige hunder siden de også ikke røyter så mye. Eller er det andre hunderaser som regnes som allergivennlige som også røyter?

  • 9 months later...
Skrevet
På 2/15/2017 at 7:17 AM, Maria skrev:

Det 2ne sa - jeg har portis fordi det er portis. Pappa reagerer på alle hunder, inkludert min såkalt allergivennlige hund. Jeg synes det er veldig hysterisk å kjøpe allergivennlig bare fordi. Har man ikke allergi bør man søke bredt når man leter etter "sin" rase. De fleste som er skikkelig allergiske har gjerne vært det hele livet eller vet allerede om det - voksne mennesker blir vel ikke så ofte helt plutselig allergiske? 

Det er faktisk ganske vanlig, man kan utvikle det over mange år. For min del tok det 15 år med hund. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...