Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har allergivennlig hund i tilfelle jeg en gang eller hvis jeg blir allergisk en gang i fremtiden. Det er ingenting som skal tilsi at jeg skal bli allergisk siden jeg er ikke allergisk mot noe som helst men siden jeg er en ulykkesfugl i alt annet så er jeg redd for det kan skje...

Noen flere som har allergivennlige hunder uten å være allergiske? Eller er det kanskje meg som bare er hysterisk? :blink:

Det værste som kunne skje er at hvis jeg da kjøper en hund som ikke er allergivennlig så får jeg iallfall allergi ett år etter at hunden er kommet i hus. Typisk meg det der. Og jeg hadde ikke hatt hjerte til å selge den hunden heller. 

Må bare presisere at selv om hundene er allergivennlige så er man ikke garantert at man ikke blir allergisk men prosenten er kanskje litt lavere. :blink: Håper jeg :P

Litt dumt også siden det er så mange hunderaser jeg har lyst på som ikke regnes som allergivennlig som jeg vil ha en gang. Er nok bare jeg som er overnærvøs :innocent:

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet om folk som har allergivennlige raser uten å selv være allergisk, men det er fordi de har lyst på den rasen, ikke fordi de er redde for å bli allergisk :P 

Så ja, jeg vil nok si du er litt overnervøs, hehe. Jeg er selv allergisk mot hund og har ikke allergivennlige hunderaser.

  • Like 2
Skrevet

Pappa var allergisk som ung, det så ut til å gå over mtp hund. Vi hadde puddel i 15 år da min gudmor var oppdretter, og portis etter det kjøpt av en omgangsvenn ettersom vi vil ha ny krøllehund, begge regnes som allergivennlige, ingen dog kjøpt fordi de var allergivennlig. Portisen hadde bodd hos oss i mange år før pappa plutselig fikk kraftig tilbakefall med allergien, etter 20 år med allergivennlighund. Jeg hadde en portis til i pensjon/fôr/avlastning en stund som allergien hans heller ikke likte stort, dog skal det nevnes at denne hunden hadde hudproblemer. Portisen vår som nå er flyttet til nytt hjem er rukket å bli 14 år, han har fortsatt store allergiutslag på denne selv med medisin. Mine border collier går ålreit med allergimedisin i tillegg, Keo er dog værre enn Lyn, puddelblandingen jeg hadde var litt hips om haps, men bedre enn portisen.

Å velge allergivennlige raser av den ene grunnen at de skal være allergivennlig er for meg litt hysterisk, det blir litt som å forvente at huset skal brenne ned bare fordi man har et ildsted :lol: Allergi er vanskelig og individuelt, mange opplever aldri å ha allergi, mange lever godt med hunder av pelshårlag selv med allergi, noen tåler selv ikke de såkalt allergivennlige hårrasene, noen reagerer på det/den ene, men ikke det/den andre osv. 

Dog hvis man liker typen hund og velger deretter, så er jo en allergivennlig hund 'bare' en hund - man velger hunder man vil ha i livet sitt uansett på hvilke kriterier :ahappy: 

Skrevet

Vi har allergivennlig hund fordi vi er allergiske. Mannen reagerer med kløe og utslett, og reagerer mest på spytt/tiss men kan reagere på pels. Jeg reagerer først og fremst på pels, med tetthet og trangpust/kløe i øyne/nese/hals. Vi merker stor forskjell på vår tibbe og svigers chow chow. Bakdelen med allergivennlig hund er jo pelsen, vi holder vår kortklipt vår/sommer/høst for at han ikke skal dra så mye pollen eller andre allergener inn. I verste pollensesongen må vi skylle av ham i dusjen etter tur. Han ligger i senga vår, men bare i fotenden og vi har sengeteppe på om dagen. Vi er også nøye med renhold hjemme og har luftrenser på soverommet.

Men mannen jobber med en som er veldig allergisk mot hund, han var inne hos oss i kanskje fem minutter før han reagerte på vår hund.

Skrevet

Jeg gidder ikke ta sorger på forskudd. Orker ikke bruke energi på å bekymre meg for ting som mest sannsynlig aldri kommer til å skje...

Skrevet

Ja jeg tar alle sorger på forskudd så blir ikke sorgene like ille siden da har jeg forbredet på hva det værste som kan skje. Er nok bare dumt å gjøre men jeg er ikke helt riktig skrudd sammen heller egentlig :blink:

For mange år siden så hadde jeg flere marsvin og venninna mi skaffa seg også to marsvin. Hun har hatt marsvin i barndommen og ungdommen og var ikke allergisk da. Så gikk det to år og hun ble kjempeallergisk mot marsvina sånn helt plutselig og jeg fikk dem.

Jeg tenker nok bare for mye på dette ennå men gjør jo det da... Det henger nok inni meg ennå ja. Er så redd selv å bli allergisk mot mine aller beste venner. Jeg har ennå marsvin og jeg har ikke blitt allergisk. Venninna mi kan ikke komme hit uten at hun får allergi så vi er alltid hos henne.

Skrevet

Det blir jo litt det samme som hvis folk tar influensa vaksine... Det er ikke sikkert de får influensa engang..

Og den svineinfluensa greia for mange år siden.  Jo alle måtte jo ta den vaksina sånn i tilfelle man får den. Er ikke sikkert man får den engang. I ettertid var den ikke så ille engang..

Må legge til her at jeg aldri har tatt en influensa vaksine i hele mitt liv og tok heller ikke svineinfluensa for mange år siden... så de sorgene tok jeg ikke på forskudd..

Men det blir noe annet at hvis man får en influensa så blir man ikke adskilt med sin beste hundevenn og hunder er de aller beste venner man kan få. Konsekvensene blir værre når hundene og dyra mine betyr så mye for meg og jeg lever for dem. Uten dem hadde verdenen ikke vært like bra sted nei.

Skrevet

Det 2ne sa - jeg har portis fordi det er portis. Pappa reagerer på alle hunder, inkludert min såkalt allergivennlige hund. Jeg synes det er veldig hysterisk å kjøpe allergivennlig bare fordi. Har man ikke allergi bør man søke bredt når man leter etter "sin" rase. De fleste som er skikkelig allergiske har gjerne vært det hele livet eller vet allerede om det - voksne mennesker blir vel ikke så ofte helt plutselig allergiske? 

Skrevet

Jeg ble plutselig allergisk mot katten min etter 7 år med katt. Hadde ingen allergier fra før. Tror det er ganske vanlig egentlig.

Men syns helt ærlig det går helt fint med medisiner, og tror ikke man blir hyperallergisk sånn plutselig.

Skrevet

Jeg er multiallergiker. Men planlegger ikke som om hund havner på den lista. Lite sannsynlig etter å ha vært atopiker siden 20-årene at hund plutselig skulle havne på allergi-lista mi. Og hadde den gjort det hadde jeg spist medisiner, for ikke aktuelt for min del å kvitte meg med hundene. 

Skrevet

Jeg tar en del medisiner for allergien min, men heller det enn å kvitte seg med hundene. Jeg er dog mest allergisk mot husstøvmidd da, så hund er ikke så ille. Jeg har allergiutløst astma, som jeg sannsynligvis utviklet da jeg bodde i en leilighet med sopp(om jeg bare kunne gått tilbake i tid *sukk*). Det er sjeldent jeg blir dårlig på dagtid, det er i hovedsak om nettene jeg blir dårlig om jeg blir det. Jeg kan kjenne det litt om jeg har ligget på sofaen hele dager med teppe over meg eller lignende. Så jeg velger ikke rase mtp. allergivennlighet, fordi i mitt hode er ikke hundeallergien det egentlige problemet.

Skrevet

Det høres ut som du bekymrer deg veldig over tenkte problemer, dvs problemer som ikke er reelle. :) Jeg vil tro at du vil ha det bedre dersom du jobber med dette problemet, heller enn at du kjøper deg en allergivennlig hund i tilfelle du kommer til å bli allergisk.

Du slutter vel ikke å spise nøtter i tilfelle du skulle utvikle en livsfarlig nøtteallergi?

Vil du råde andre kjøpe allergivennlige hunder, i tilfelle de skulle bli allergiske?

Sannsynligvis ikke! ;)

Jeg har akkurat lest "Sjef i eget liv" av Ingvard Wilhelmsen, og den anbefales på det sterkeste dersom du ønsker det noe fornuftig lesestoff. :)

  • Like 1
Skrevet
57 minutter siden, Tuvane skrev:

 

Jeg har akkurat lest "Sjef i eget liv" av Ingvard Wilhelmsen, og den anbefales på det sterkeste dersom du ønsker det noe fornuftig lesestoff. :)

Den mannen er bare helt KONGE! 

Får man muligheten til å høre foredrag av han, så grip tjangsen. Jeg satt fjetret i tre timer og lo så mye og så høyt at det var vanskelig å sitte stille og jeg hadde vondt i lattermusklene en uke etterpå. Og han er dønn seriøs med kjempestor respekt for alle sine pasienter - noe han får tydelig frem i alt han sier, samtidig som han greier å formidle det absurde i det å bekymre seg. 

Skrevet
4 minutes ago, enna said:

Den mannen er bare helt KONGE! 

Får man muligheten til å høre foredrag av han, så grip tjangsen. Jeg satt fjetret i tre timer og lo så mye og så høyt at det var vanskelig å sitte stille og jeg hadde vondt i lattermusklene en uke etterpå. Og han er dønn seriøs med kjempestor respekt for alle sine pasienter - noe han får tydelig frem i alt han sier, samtidig som han greier å formidle det absurde i det å bekymre seg. 

Ja, jeg har hørt flere som har vært på foredrag med ham som har sagt at det var kjempebra. :) Jeg har bare lest noen av bøkene hans, men humrer godt for meg selv innimellom.

Skrevet

Jeg har vært allergisk mot dyr hele livet. Men har hatt både hamster, kanin, rotte, katt, fugl og hund. Med allergimedisiner har dette gått helt fint, men mtp katter og rotter så er det dyr som aldri kommer i hus igjen - for de reagerer jeg såpass på at det ikke er kos å ha de. 
Hundene har jeg aldri reagert på, men Samojedene til en venn av meg kan jeg reagere på -uten at jeg kan forklare hva som er årsaken. Om jeg skal ha puddel, så er det fordi puddler er awsome og kule, og ikke fordi de er allergivennelige. Det er forøverig ikke mange allergivennlige raser jeg har sansen for... Portis og puddel kanskje... Nok snikk snakk. Styr unna doodler og cobber-dotter. 

Skrevet

Vi har "allergivennlig" hund, men så er jeg allergisk :P Men vi kjøpte jo rasen for at vi ønsket oss den, og det ville vi gjort uansett rase og allergi. Jeg kan gjøre noe med allergien.

Skrevet

Jeg har fryktelig mye allergi i familien og ungen hadde jo en allergidiagnose i noen år. 

Men eneste grunnen til at vi har en allergivennlig hund er at det er "hjerterasen " til sambo. Det var liksom puli,  briard eller komondor det måtte bli .  Puli slo meg som smartest.  De er små. 

For å veie opp den manglende røytingen til pulien har vi også husky :P

 

Skrevet

Jeg har allergi, og sheltie. Å ha allergivennlig rase kun i tilfellet man skulle utvikle allergi virker litt rart, og ganske bortkastet, jeg lever fint med min allergi og sheltie, mens jeg reagerer ekstremt mye mer på alt av allergivennlige raser jeg har hilst på, så man er ikke sikret at man kan beholde sin allergivennlige hund uansett. Også kommer man jo ofte langt med allergimedisiner. 

Skrevet

Jeg er allergisk mot alle de dyra jeg har/driver med. Hest, hund, katt. Og sannsynligvis kryssallergi mot kanin, men det er jeg sjeldent borti så det har jeg aldri testet. Så er jeg i tilegg allergisk mot pollen(timotei og bjørk) og støv.
Minst utslag hadde jeg mot støv, men det er det jeg reagerer mest på.
Tar allergimedisin året rundt og lever helt fint med det! Må tidvis bruke nesespray ved behov også, stort sett i tørrere perioder med mer støv.

Jeg har ikke planer om allergivennlig rase, det skjer først om allergien blir plagsom. Må såklart teste hvordan jeg reagerer på langår før jeg kjøper nestemann, men regner ikke med det blir et problem. Jeg reagerer pr.idag ikke mer på langhårede hunder jeg har møtt/kjenner så sant de er noenlunde rene. Nå kommer uansett rasen jeg vil ha i både lang og korthår. :)

Om allergien skulle forværre seg så blir det nok en lagotto i hus tror jeg, men det skjer ikke før jeg "ikke har et valg" mtp allergien. (Ev er drittlei røyting :aww: )

Så ja, jeg synes du er litt hysterisk. Jeg kjenner flere med allergi som lever helt fint uten allergivennlige raser, og noen av dem er som meg og oppdaget ikke allergi før de var flere år inne i et hundehold. (Jeg reagerte sånn i stall at jeg testet meg, og fikk da vite om både katte og hunde allergien. )


Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Allergisk mot det meste, også mine dyr. Jeg reagerer med kløe på spytt og klor. Men pyttpytt [emoji2] dyra mine betyr alt i hele verden. Tar piller når det trengs, og ellers går det bra. Kan bli noe tett under verste røyteperioder, men da støvsuger jeg hver dag i stedet [emoji6]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg velger også allergivennlige hunder siden de også ikke røyter så mye. Eller er det andre hunderaser som regnes som allergivennlige som også røyter?

  • 9 months later...
Skrevet
På 2/15/2017 at 7:17 AM, Maria skrev:

Det 2ne sa - jeg har portis fordi det er portis. Pappa reagerer på alle hunder, inkludert min såkalt allergivennlige hund. Jeg synes det er veldig hysterisk å kjøpe allergivennlig bare fordi. Har man ikke allergi bør man søke bredt når man leter etter "sin" rase. De fleste som er skikkelig allergiske har gjerne vært det hele livet eller vet allerede om det - voksne mennesker blir vel ikke så ofte helt plutselig allergiske? 

Det er faktisk ganske vanlig, man kan utvikle det over mange år. For min del tok det 15 år med hund. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...