Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ha allergivennlig hund.


Katharina
 Share

Recommended Posts

Jeg har allergivennlig hund i tilfelle jeg en gang eller hvis jeg blir allergisk en gang i fremtiden. Det er ingenting som skal tilsi at jeg skal bli allergisk siden jeg er ikke allergisk mot noe som helst men siden jeg er en ulykkesfugl i alt annet så er jeg redd for det kan skje...

Noen flere som har allergivennlige hunder uten å være allergiske? Eller er det kanskje meg som bare er hysterisk? :blink:

Det værste som kunne skje er at hvis jeg da kjøper en hund som ikke er allergivennlig så får jeg iallfall allergi ett år etter at hunden er kommet i hus. Typisk meg det der. Og jeg hadde ikke hatt hjerte til å selge den hunden heller. 

Må bare presisere at selv om hundene er allergivennlige så er man ikke garantert at man ikke blir allergisk men prosenten er kanskje litt lavere. :blink: Håper jeg :P

Litt dumt også siden det er så mange hunderaser jeg har lyst på som ikke regnes som allergivennlig som jeg vil ha en gang. Er nok bare jeg som er overnærvøs :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om folk som har allergivennlige raser uten å selv være allergisk, men det er fordi de har lyst på den rasen, ikke fordi de er redde for å bli allergisk :P 

Så ja, jeg vil nok si du er litt overnervøs, hehe. Jeg er selv allergisk mot hund og har ikke allergivennlige hunderaser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa var allergisk som ung, det så ut til å gå over mtp hund. Vi hadde puddel i 15 år da min gudmor var oppdretter, og portis etter det kjøpt av en omgangsvenn ettersom vi vil ha ny krøllehund, begge regnes som allergivennlige, ingen dog kjøpt fordi de var allergivennlig. Portisen hadde bodd hos oss i mange år før pappa plutselig fikk kraftig tilbakefall med allergien, etter 20 år med allergivennlighund. Jeg hadde en portis til i pensjon/fôr/avlastning en stund som allergien hans heller ikke likte stort, dog skal det nevnes at denne hunden hadde hudproblemer. Portisen vår som nå er flyttet til nytt hjem er rukket å bli 14 år, han har fortsatt store allergiutslag på denne selv med medisin. Mine border collier går ålreit med allergimedisin i tillegg, Keo er dog værre enn Lyn, puddelblandingen jeg hadde var litt hips om haps, men bedre enn portisen.

Å velge allergivennlige raser av den ene grunnen at de skal være allergivennlig er for meg litt hysterisk, det blir litt som å forvente at huset skal brenne ned bare fordi man har et ildsted :lol: Allergi er vanskelig og individuelt, mange opplever aldri å ha allergi, mange lever godt med hunder av pelshårlag selv med allergi, noen tåler selv ikke de såkalt allergivennlige hårrasene, noen reagerer på det/den ene, men ikke det/den andre osv. 

Dog hvis man liker typen hund og velger deretter, så er jo en allergivennlig hund 'bare' en hund - man velger hunder man vil ha i livet sitt uansett på hvilke kriterier :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har allergivennlig hund fordi vi er allergiske. Mannen reagerer med kløe og utslett, og reagerer mest på spytt/tiss men kan reagere på pels. Jeg reagerer først og fremst på pels, med tetthet og trangpust/kløe i øyne/nese/hals. Vi merker stor forskjell på vår tibbe og svigers chow chow. Bakdelen med allergivennlig hund er jo pelsen, vi holder vår kortklipt vår/sommer/høst for at han ikke skal dra så mye pollen eller andre allergener inn. I verste pollensesongen må vi skylle av ham i dusjen etter tur. Han ligger i senga vår, men bare i fotenden og vi har sengeteppe på om dagen. Vi er også nøye med renhold hjemme og har luftrenser på soverommet.

Men mannen jobber med en som er veldig allergisk mot hund, han var inne hos oss i kanskje fem minutter før han reagerte på vår hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg tar alle sorger på forskudd så blir ikke sorgene like ille siden da har jeg forbredet på hva det værste som kan skje. Er nok bare dumt å gjøre men jeg er ikke helt riktig skrudd sammen heller egentlig :blink:

For mange år siden så hadde jeg flere marsvin og venninna mi skaffa seg også to marsvin. Hun har hatt marsvin i barndommen og ungdommen og var ikke allergisk da. Så gikk det to år og hun ble kjempeallergisk mot marsvina sånn helt plutselig og jeg fikk dem.

Jeg tenker nok bare for mye på dette ennå men gjør jo det da... Det henger nok inni meg ennå ja. Er så redd selv å bli allergisk mot mine aller beste venner. Jeg har ennå marsvin og jeg har ikke blitt allergisk. Venninna mi kan ikke komme hit uten at hun får allergi så vi er alltid hos henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir jo litt det samme som hvis folk tar influensa vaksine... Det er ikke sikkert de får influensa engang..

Og den svineinfluensa greia for mange år siden.  Jo alle måtte jo ta den vaksina sånn i tilfelle man får den. Er ikke sikkert man får den engang. I ettertid var den ikke så ille engang..

Må legge til her at jeg aldri har tatt en influensa vaksine i hele mitt liv og tok heller ikke svineinfluensa for mange år siden... så de sorgene tok jeg ikke på forskudd..

Men det blir noe annet at hvis man får en influensa så blir man ikke adskilt med sin beste hundevenn og hunder er de aller beste venner man kan få. Konsekvensene blir værre når hundene og dyra mine betyr så mye for meg og jeg lever for dem. Uten dem hadde verdenen ikke vært like bra sted nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det 2ne sa - jeg har portis fordi det er portis. Pappa reagerer på alle hunder, inkludert min såkalt allergivennlige hund. Jeg synes det er veldig hysterisk å kjøpe allergivennlig bare fordi. Har man ikke allergi bør man søke bredt når man leter etter "sin" rase. De fleste som er skikkelig allergiske har gjerne vært det hele livet eller vet allerede om det - voksne mennesker blir vel ikke så ofte helt plutselig allergiske? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er multiallergiker. Men planlegger ikke som om hund havner på den lista. Lite sannsynlig etter å ha vært atopiker siden 20-årene at hund plutselig skulle havne på allergi-lista mi. Og hadde den gjort det hadde jeg spist medisiner, for ikke aktuelt for min del å kvitte meg med hundene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar en del medisiner for allergien min, men heller det enn å kvitte seg med hundene. Jeg er dog mest allergisk mot husstøvmidd da, så hund er ikke så ille. Jeg har allergiutløst astma, som jeg sannsynligvis utviklet da jeg bodde i en leilighet med sopp(om jeg bare kunne gått tilbake i tid *sukk*). Det er sjeldent jeg blir dårlig på dagtid, det er i hovedsak om nettene jeg blir dårlig om jeg blir det. Jeg kan kjenne det litt om jeg har ligget på sofaen hele dager med teppe over meg eller lignende. Så jeg velger ikke rase mtp. allergivennlighet, fordi i mitt hode er ikke hundeallergien det egentlige problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som du bekymrer deg veldig over tenkte problemer, dvs problemer som ikke er reelle. :) Jeg vil tro at du vil ha det bedre dersom du jobber med dette problemet, heller enn at du kjøper deg en allergivennlig hund i tilfelle du kommer til å bli allergisk.

Du slutter vel ikke å spise nøtter i tilfelle du skulle utvikle en livsfarlig nøtteallergi?

Vil du råde andre kjøpe allergivennlige hunder, i tilfelle de skulle bli allergiske?

Sannsynligvis ikke! ;)

Jeg har akkurat lest "Sjef i eget liv" av Ingvard Wilhelmsen, og den anbefales på det sterkeste dersom du ønsker det noe fornuftig lesestoff. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Tuvane skrev:

 

Jeg har akkurat lest "Sjef i eget liv" av Ingvard Wilhelmsen, og den anbefales på det sterkeste dersom du ønsker det noe fornuftig lesestoff. :)

Den mannen er bare helt KONGE! 

Får man muligheten til å høre foredrag av han, så grip tjangsen. Jeg satt fjetret i tre timer og lo så mye og så høyt at det var vanskelig å sitte stille og jeg hadde vondt i lattermusklene en uke etterpå. Og han er dønn seriøs med kjempestor respekt for alle sine pasienter - noe han får tydelig frem i alt han sier, samtidig som han greier å formidle det absurde i det å bekymre seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, enna said:

Den mannen er bare helt KONGE! 

Får man muligheten til å høre foredrag av han, så grip tjangsen. Jeg satt fjetret i tre timer og lo så mye og så høyt at det var vanskelig å sitte stille og jeg hadde vondt i lattermusklene en uke etterpå. Og han er dønn seriøs med kjempestor respekt for alle sine pasienter - noe han får tydelig frem i alt han sier, samtidig som han greier å formidle det absurde i det å bekymre seg. 

Ja, jeg har hørt flere som har vært på foredrag med ham som har sagt at det var kjempebra. :) Jeg har bare lest noen av bøkene hans, men humrer godt for meg selv innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært allergisk mot dyr hele livet. Men har hatt både hamster, kanin, rotte, katt, fugl og hund. Med allergimedisiner har dette gått helt fint, men mtp katter og rotter så er det dyr som aldri kommer i hus igjen - for de reagerer jeg såpass på at det ikke er kos å ha de. 
Hundene har jeg aldri reagert på, men Samojedene til en venn av meg kan jeg reagere på -uten at jeg kan forklare hva som er årsaken. Om jeg skal ha puddel, så er det fordi puddler er awsome og kule, og ikke fordi de er allergivennelige. Det er forøverig ikke mange allergivennlige raser jeg har sansen for... Portis og puddel kanskje... Nok snikk snakk. Styr unna doodler og cobber-dotter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fryktelig mye allergi i familien og ungen hadde jo en allergidiagnose i noen år. 

Men eneste grunnen til at vi har en allergivennlig hund er at det er "hjerterasen " til sambo. Det var liksom puli,  briard eller komondor det måtte bli .  Puli slo meg som smartest.  De er små. 

For å veie opp den manglende røytingen til pulien har vi også husky :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har allergi, og sheltie. Å ha allergivennlig rase kun i tilfellet man skulle utvikle allergi virker litt rart, og ganske bortkastet, jeg lever fint med min allergi og sheltie, mens jeg reagerer ekstremt mye mer på alt av allergivennlige raser jeg har hilst på, så man er ikke sikret at man kan beholde sin allergivennlige hund uansett. Også kommer man jo ofte langt med allergimedisiner. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot alle de dyra jeg har/driver med. Hest, hund, katt. Og sannsynligvis kryssallergi mot kanin, men det er jeg sjeldent borti så det har jeg aldri testet. Så er jeg i tilegg allergisk mot pollen(timotei og bjørk) og støv.
Minst utslag hadde jeg mot støv, men det er det jeg reagerer mest på.
Tar allergimedisin året rundt og lever helt fint med det! Må tidvis bruke nesespray ved behov også, stort sett i tørrere perioder med mer støv.

Jeg har ikke planer om allergivennlig rase, det skjer først om allergien blir plagsom. Må såklart teste hvordan jeg reagerer på langår før jeg kjøper nestemann, men regner ikke med det blir et problem. Jeg reagerer pr.idag ikke mer på langhårede hunder jeg har møtt/kjenner så sant de er noenlunde rene. Nå kommer uansett rasen jeg vil ha i både lang og korthår. :)

Om allergien skulle forværre seg så blir det nok en lagotto i hus tror jeg, men det skjer ikke før jeg "ikke har et valg" mtp allergien. (Ev er drittlei røyting :aww: )

Så ja, jeg synes du er litt hysterisk. Jeg kjenner flere med allergi som lever helt fint uten allergivennlige raser, og noen av dem er som meg og oppdaget ikke allergi før de var flere år inne i et hundehold. (Jeg reagerte sånn i stall at jeg testet meg, og fikk da vite om både katte og hunde allergien. )


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergisk mot det meste, også mine dyr. Jeg reagerer med kløe på spytt og klor. Men pyttpytt [emoji2] dyra mine betyr alt i hele verden. Tar piller når det trengs, og ellers går det bra. Kan bli noe tett under verste røyteperioder, men da støvsuger jeg hver dag i stedet [emoji6]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 9 months later...
På 2/15/2017 at 7:17 AM, Maria skrev:

Det 2ne sa - jeg har portis fordi det er portis. Pappa reagerer på alle hunder, inkludert min såkalt allergivennlige hund. Jeg synes det er veldig hysterisk å kjøpe allergivennlig bare fordi. Har man ikke allergi bør man søke bredt når man leter etter "sin" rase. De fleste som er skikkelig allergiske har gjerne vært det hele livet eller vet allerede om det - voksne mennesker blir vel ikke så ofte helt plutselig allergiske? 

Det er faktisk ganske vanlig, man kan utvikle det over mange år. For min del tok det 15 år med hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...