Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Litt inspirert av innlegg i AN-tråden og litt av egne erfaringer i det siste: hvordan forholder du deg til folk i omgangskretsen din som har et vesentlig forskjellig syn på hundeoppdragelse fra det du har? Slekt og venner, naboer, etc., folk som omgås og håndterer hunden din, og kanskje passer den i ny og ne. Tenker mest på dem som tror på å dominere hunden og at de fleste problemer løses ved at de er sjef over hunden og sier ifra om hva som er akseptabel oppførsel og ikke. F.eks legge hunden på rygg dersom den ikke hører på første advarsel om å ikke bjeffe på forbipasserende eller ta valpen i nakkeskinnet når den biter. Dette er jo "vanlig hundeoppførsel og slik hundemor behandler valpene", ikke sant? :blink: Eller for såvidt annen oppdragelsesfilosofi som ikke samsvarer med din.

Noen vil kanskje si at da sier man selvfølgelig ifra om at slik skal ikke din hund behandles, ettersom det er eiers ansvar at ikke hunden blir utsatt for dårlig behandling, men det er vel ikke alltid like enkelt? Jeg er ikke så erfaren, jeg har ikke løsningen på alle situasjoner og utfordringer jeg opplever med min hund, og ikke alle tiltak jeg forsøker har ønsket effekt. Jeg ønsker å trene mest mulig positivt, men får det ikke alltid til. Da har jeg liten tyngde og gjennomslagskraft på mine argumenter når vedkommende har brukt X metode på sine hunder i alle de år og "ingen av dem har tatt skade av det". Det er ikke fritt for at man da tenker, kanskje det ikke er så nøye hvilken metode man bruker da, selv om det kjennes feil. Hvis det da gjelder en adferd som er plagsom og som personen utsettes for og som det er rimelig at h*n vil håndtere på et eller annet vis, hvordan forholder man seg til dette?

Skrevet

Jeg er så enkel atter jeg lar ikke folk passe hundene mine om de ikke har nogenlunde samme syn på hundeoppdragelse som meg. 

Sånn på andre basis så kommer det an på, mye ignorerer jeg, med mindre jeg er i det humøret hvor jeg ønsker å diskutere. Men som regel så har vi da akseptert atter vi mener forskjellige ting :)

  • Like 4
Skrevet

Jeg prøver å snakke minst mulig om hund med sånne folk, og de får ikke håndtere/passe min hund. Det er ingen som skal brøle rundt med overdrevne dominansteorier på min hund. [emoji14]

  • Like 6
Skrevet

Jeg har en grunnleggende regel om at oppdragelsen tar jeg meg av. Ingen får lov til å korrigere mine hunder på noe vis med mindre jeg sier det er greit. På den måten unngår jeg at andre stepper inn og "tar ansvar". Jeg går heller inn og stopper hunden selv, evt. sier "gjør sånn om hun gjør sånn" etc. 

Når det kommer til pass, så sender jeg de ikke til noen jeg ikke stoler på at behandler de pent. 

  • Like 9
Skrevet

Min bror begynte å snakke om dominans, "være sjefen" og om å ta uvaner med en gang første gangen han møtte hunden vår. Noe av det første han gjorde var å dra lille valpen inntil seg for kos, det funka veldig dårlig med en litt usikker valp. Den hunden er bestevenn med alle såfremt han får lov å ta den første kontakten i sitt eget tempo... men vil fortsatt ikke gå for nær bruttern. Bruttern har lite erfaring med hund selv men hans forlovede har vokst opp med hund, jeg regner med at hun vil ha hund selv når de får etablert seg. Jeg håper hun har andre meninger og styrke nok til å be ham glemme det om han prøver seg på samme holdninger da.

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Jeg har en grunnleggende regel om at oppdragelsen tar jeg meg av. Ingen får lov til å korrigere mine hunder på noe vis med mindre jeg sier det er greit. På den måten unngår jeg at andre stepper inn og "tar ansvar". Jeg går heller inn og stopper hunden selv, evt. sier "gjør sånn om hun gjør sånn" etc. 

Når det kommer til pass, så sender jeg de ikke til noen jeg ikke stoler på at behandler de pent. 

Det er jo en løsning så lenge eier er tilstede, ja. Problemet er vel når den alternative metoden en foreslår enten ikke fungerer eller bare ikke fungerer for vedkommende :hmm: Da ser det bare ut som om man er teit eller driver med metoder som ikke virker.

Hadde vært lettest å bare unngått det, men ikke alltid man kan velge og vrake blant passere og kan ikke tenke meg at de ville forstått hvorfor de ble vraket :P

Skrevet

Vel, det finnes ett menneske i denne verden som får passe hundene. Og det er min lillesøster. Fordi hun er "populær" kosetante, så da vet jeg at hundene mine bare blir ekstra bortskjemte og og får masse masse masse kos.

Når det skal sies har jeg bare behøvd hundepass 2 dager i mitt hundeliv. Jeg drar ikke uten, hadde jeg kunnet hadde dem vært med på sykehus og kjøretimer..
Ellers hender det dem er hos pappa, men der kjeder dem seg og sover stort sett til jeg kommer hjem og er litt sånn takk guuuuud [emoji23]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk


  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, Sona skrev:

Det er jo en løsning så lenge eier er tilstede, ja. Problemet er vel når den alternative metoden en foreslår enten ikke fungerer eller bare ikke fungerer for vedkommende :hmm: Da ser det bare ut som om man er teit eller driver med metoder som ikke virker.

Hadde vært lettest å bare unngått det, men ikke alltid man kan velge og vrake blant passere og kan ikke tenke meg at de ville forstått hvorfor de ble vraket :P

Vel, det er fryktelig sjeldent jeg ikke er tilstede, så det er ikke en problemstilling jeg har tatt stilling til :P I all hovedsak er det sambo som er hjemme med hundene når jeg er borte eller reiser vekk og han er rimelig drilla på hvordan de skal behandles og oppdras. Har vi besøk, og "bare gjør sånn" ikke funker, så tar jeg over styringen og holder hundene hos meg eller ber de legge seg. Jeg har hatt hund i noen år og er rimelig trygg på min måte å håndtere ting på, så jeg bryr meg fint lite om hva andre mener om hvorvidt mine metoder fungerer eller ikke :P 

Det er veldig sjeldent jeg har behov for at andre skal passe mine hunder, og skulle det være nødvendig så har jeg et par jeg kan spørre i hundemiljøet som jeg stoler på. Jeg setter de ikke bort til familie :P 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ingen problemer med å omgås folk med annet hundesyn, mange i min familie har dessverre det. Men jeg er klinkende klar på hva jeg mener er riktig håndtering av hund, at jeg er støttet av forskning i mitt syn, og at ingen som ikke deler mitt syn får passe hundene mine.
Jeg gidder ikke krangle. Jeg syns feks det er veldig morsomt å gå tur med mine søsken og deres hunder, og mine har jeg full kontroll på uten konflikt/krangling, med eller uten kobbel, mens de andre på turen sliter hele vegen med å ha kontroll, unngå at hunden trekker som rakkern, prøver å stikke av osv.
Og det beste komplementet fikk jeg i vinter da min søster kjøpte seg sin første egne hund (den de har fra før hadde gubben hennes da de traff hverandre): "Jeg vil ha det samme forholdet til min hund som du har til dine. Hvordan gjør du det?"
:)

Skrevet
3 minutter siden, Sprettballen skrev:

Vel, det er fryktelig sjeldent jeg ikke er tilstede, så det er ikke en problemstilling jeg har tatt stilling til :P I all hovedsak er det sambo som er hjemme med hundene når jeg er borte eller reiser vekk og han er rimelig drilla på hvordan de skal behandles og oppdras. Har vi besøk, og "bare gjør sånn" ikke funker, så tar jeg over styringen og holder hundene hos meg eller ber de legge seg. Jeg har hatt hund i noen år og er rimelig trygg på min måte å håndtere ting på, så jeg bryr meg fint lite om hva andre mener om hvorvidt mine metoder fungerer eller ikke :P 

Det er veldig sjeldent jeg har behov for at andre skal passe mine hunder, og skulle det være nødvendig så har jeg et par jeg kan spørre i hundemiljøet som jeg stoler på. Jeg setter de ikke bort til familie :P 

 

1 minutt siden, enna skrev:

Jeg har ingen problemer med å omgås folk med annet hundesyn, mange i min familie har dessverre det. Men jeg er klinkende klar på hva jeg mener er riktig håndtering av hund, at jeg er støttet av forskning i mitt syn, og at ingen som ikke deler mitt syn får passe hundene mine.
Jeg gidder ikke krangle. Jeg syns feks det er veldig morsomt å gå tur med mine søsken og deres hunder, og mine har jeg full kontroll på uten konflikt/krangling, med eller uten kobbel, mens de andre på turen sliter hele vegen med å ha kontroll, unngå at hunden trekker som rakkern, prøver å stikke av osv.
Og det beste komplementet fikk jeg i vinter da min søster kjøpte seg sin første egne hund (den de har fra før hadde gubben hennes da de traff hverandre): "Jeg vil ha det samme forholdet til min hund som du har til dine. Hvordan gjør du det?"
:)

Det må føles godt å være så trygg på hvordan dere vil ha det og hvordan dere skal komme dit! Jeg mangler nok en del erfaring og pondus før jeg er der :hmm:

Skrevet

Jeg er veldig nøye med hvem som får passe hunden...både min mor og far får passe. De har hatt hund i mange år og moren min trener bare med klikker. Så der er jeg ganske trygg på at hun har det bra :) svigerfamilien får også passe. Vi har ikke heeelt likt syn på oppdragelse osv men jeg vet hun har det bra der også. De har aldri tatt fysisk i sine hunder, men vet hun bruker vann på sprayflaske hvis hennes hunder bjeffer i hagen. Det er heller ikke noe jeg liker og aldri gjør på min egen, men jeg syns det er mye som er verre enn bruk av vann.

Som jeg skrev i AN- tråden så er onkelen og tanten min ganske harde med hundene sine og flere har blitt avlivet. Deres barn, altså mine søskenbarn er jo oppvokst med det og har samme syn. Jeg har hatt ganske god kontakt med det ene søskenbarnet mitt som bare er et år yngre enn meg, så jeg tok med valpen min dit på besøk en gang. Tror hun var 3-4 mnd. Jeg skulle på toalettet og hørte valpen hyle til. Da hadde hu langt henne i bakken fordi hu beit henne i tærne. Da tok jeg valpen under armen å gikk. Var så overrasket og forfjamset i øyeblikket at jeg ikke klarte å si noe...

Skrevet

Hundepass er stort sett ingen problem, har ingen hundefolk i familien, så alle gjør som jeg sier.

Men jeg omgås mer og mer nye folk i bygda og mange av de har annet syn på hundeoppdragelse, ikke fordi de har hatt hund på "gamlemåten" i alle år, men fordi alle rundt har og de hører på de. Jeg prøver å fortelle og forklare, men har selv litt lite teori i bunnen til å kunne overbevise noen. Jeg prøver i alle fall alltid å anbefale bøker som 100% positiv hverdagslydighet og bra hundeskoler.

Skrevet
11 timer siden, tonjek skrev:

Jeg prøver å snakke minst mulig om hund med sånne folk, og de får ikke håndtere/passe min hund. Det er ingen som skal brøle rundt med overdrevne dominansteorier på min hund. emoji14.png

Det er vel sånn ca. det jeg også tenker.

Men hundepass er egentlig ikke et tema her, reiser jeg bort er det i 99% av tilfellene for å delta på et eller annet med hunden :P

Ellers:

alistof.jpg

 

 

  • Like 3
Skrevet
18 timer siden, tonjek skrev:

Jeg prøver å snakke minst mulig om hund med sånne folk, og de får ikke håndtere/passe min hund. Det er ingen som skal brøle rundt med overdrevne dominansteorier på min hund. emoji14.png

Samme her. Har ikke så mange sånne i nær omgangskrets/familie. Mer andre veien - at hunder bør få gjøre akkurat som de vil til enhver tid :P

Skrevet

Gidder ikke snakke så mye hund med folk som har holdninger om at hunden kan straffes til lydighet. Folk som ikke gidder å følge mine instruksjoner når de skal passe hundene, får ikke passe de heller.

Eneste 'konflikten' vi har, er svigermor, som alltid, uansett, synes synd på hundene; 
Stakkars dem som må gå tur mer enn 15 min. 
Stakkars dem som får rått kjøtt å spise. Stakkars dem som får rå bein. Stakkars dem som må bruke sele/halsbånd/strup på tur. Stakkars dem som ikke får trekke i båndet som de vil på tur. Stakkars dem som må være med på sykkeltur. Stakkars dem for da må de jo løpe. Stakkars dem som ikke får spise menneskemat. Stakkars dem som må adlyde kommandoer når de får de, ellers få de ingen belønning/ros. 

Jeg blir gal av det. Slem og ondskapsfull som jeg er, så har jeg sagt i fra at jeg ikke gidder å ta de med på besøk, om det skal være så synd på de for alt, for jeg orker ikke å høre på det. Det ble bedre etter det.

Sånn ellers, så prøver jeg å lukke øra for tull, samtidig være noe ydmyk å lytte til hva folk sier/tror, uten å gjøre noe mer ut av det enn det. 

Skrevet

Mine hundevenner og nærmeste familie har samme hundesyn som meg, så det er veldig greit. Ellers går jeg ikke inn i noe diskusjon med mindre det blir invitert til det, med folk med andre meninger enn meg.

Har faste hundepassere som jeg er helt trygg på :) 

Skrevet

Med en trygg, lydig grei hund som sjelden trenger korreks så kan får Ymse passes av de aller fleste (folk står i kø :lol: ). Men ingen jeg kjenner driver med hund "på gamlemåten" heller. Var mer påpasselig med hvem som fikk passe Kua som trengte mye tilrettelegging. 

Skrevet

Det er enkelte i familien jeg ikke diskuterer båndtvang og hundetrening med.

Når det gjelder hundepass ville jeg ikke overlatt hundene til noen jeg ville trodd kom til å korrigere kraftig eller gjøre andre ting jeg er sterkt uenig i. Vi har heldigvis stort sett familie og hundepassere vi kan stole på.

Skrevet
Gidder ikke snakke så mye hund med folk som har holdninger om at hunden kan straffes til lydighet. Folk som ikke gidder å følge mine instruksjoner når de skal passe hundene, får ikke passe de heller.

Eneste 'konflikten' vi har, er svigermor, som alltid, uansett, synes synd på hundene; 
Stakkars dem som må gå tur mer enn 15 min. 
Stakkars dem som får rått kjøtt å spise. Stakkars dem som får rå bein. Stakkars dem som må bruke sele/halsbånd/strup på tur. Stakkars dem som ikke får trekke i båndet som de vil på tur. Stakkars dem som må være med på sykkeltur. Stakkars dem for da må de jo løpe. Stakkars dem som ikke får spise menneskemat. Stakkars dem som må adlyde kommandoer når de får de, ellers få de ingen belønning/ros. 

Jeg blir gal av det. Slem og ondskapsfull som jeg er, så har jeg sagt i fra at jeg ikke gidder å ta de med på besøk, om det skal være så synd på de for alt, for jeg orker ikke å høre på det. Det ble bedre etter det.

Sånn ellers, så prøver jeg å lukke øra for tull, samtidig være noe ydmyk å lytte til hva folk sier/tror, uten å gjøre noe mer ut av det enn det. 

Det hørtes helt vilt ut[emoji23]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Skrevet

Det største problemet her er folk som mener at "jo, klart kan man ha siberian løs, det handler bare om dressur det".

Jepp, det er derfor vi støtt og stadig leser på nitrogruppa og hjertegruppa om siberians som har stukket av "løp etter elg" osv..

(eller enda verre: leser i avisen om siberian som jaget sau.. "den pleide å gå løs, det har alltid gått bra før...")

  • Like 2
Skrevet

Nå skulle jeg selvsagt svart noe sånt politisk korrekt som at det er stimulerende og utviklende å omgås folk med andre holdninger og syn på hundetrening enn det jeg selv har, men jeg er for gammal til å gidde å "utvikle" mine egne holdninger :aww: 

Og btw - jeg forsøker så godt det lar seg gjøre å ikke ha behov for å la andre passe mine hunder. Min far var forresten perfekt hundepasser. Han kunne ingenting om hund, hadde ingen meninger om de var vel oppdratt eller ikke :aww:, men han var glad i hunder, snill med dem, gikk tur og ga dem mat. Helt perfekt. 

  • Like 12
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Nå skulle jeg selvsagt svart noe sånt politisk korrekt som at det er stimulerende og utviklende å omgås folk med andre holdninger og syn på hundetrening enn det jeg selv har, men jeg er for gammal til å gidde å "utvikle" mine egne holdninger :aww: 

Og btw - jeg forsøker så godt det lar seg gjøre å ikke ha behov for å la andre passe mine hunder. Min far var forresten perfekt hundepasser. Han kunne ingenting om hund, hadde ingen meninger om de var vel oppdratt eller ikke :aww:, men han var glad i hunder, snill med dem, gikk tur og ga dem mat. Helt perfekt. 

En diskusjon om hundetrening kan være kjekt, om du diskuterer med oppegående folk som faktisk evner å argumentere for sitt syn på en saklig og fornuftig måte. Stort sett kan ikke de som denger hundene sine det etter min erfaring, derfor er det mest naturlig å diskutere med de som ikke er så fryktelig langt fra en selv's tanker. 

Ang. hundepassere; sånn er det litt hjemme hos foreldrene mine også. Dyra får som regel gjøre som de vil. Bikkja i heimen der har ca null oppdragelse, kan omtrent ingenting :P Men hun har det veldig godt da! Når de ikke oppdrar hunden og samtidig tillater det meste, er det heller ikke nødvendig å kjefte. 

Sambo har også vært enkel å oppdra ift. hvordan behandle hundene, for han er bare glad i dyr, noe videre kunnskap har han ikke hatt :P 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...