Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå februar


Guest *Kat84*
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Jeg leste et tips om å gå veldig sakte for å forsinke spredningen i blodet. 
Men det er jo rimelig håpløst for min del. Og å bære 43 kg gjennom terreng og så videre på hovedstien kanskje opp mot 4 km alt etter hvor vi er frister heller ikke særlig :P  

Håper vet har gode råd i slike tilfeller i morgen. 
Hannkjønnet mener at jeg bør ha med kniv, bandasje, noe å rense med, osv. Men det leser jeg på giftinformasjonen på helsenorge.no  at ikke er å anbefale, så det skjer ikke. 
Sånn går det når man spør det som tydeligvis er en villmann om råd :lol: 

 

Jeg ville ikke bekymret meg så voldsomt, altså. Det er bare å ta på bånd, gå så rolig som mulig (lettere hvis han har vondt og føler seg dårlig, sikkert) korteste vei til bilen og komme seg til veterinær så fort som mulig. Det gikk bra med min, selv om de måtte vel gå 2-3 km i hvert fall for å komme seg ut av skogen. Og hun veide bare 15 kg. De tåler jo som regel mer gift jo større de er :) 

Og sånn så min ut på vei til veterinæren ... Sparte ikke akkurat på giften, den ormen.

636062560394489588.thumb.jpg.dd35438289cf99487386ea03be4ceabf.jpg

Lar ikke det stoppe meg fra å ha henne løs i samme området nærmest daglig. Har gått tur der, med hund, i mange år og kommer til å fortsette med det. Om vi treffer orm, håper jeg hun har lært at de ikke bør snuses på :sleep: men hvis ikke får vi ta det som det kommer, satser på at det går bra denne gangen også :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har kjøpt et ***** hus.   https://m.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=91368606&fks=91368606   Vi EIER et hus.    

...spretter jeg innom for å fortelle at 12 små nøster har funnet veien ut, resten jobber med saken.  

Søtbass (sånn helt seriøst, han er usedvanlig vakker? Ikke sant?  )          

Posted Images

Guest lijenta
Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Jeg håper så klart at om uhellet skulle være ute så holder han seg rolig. Men vanligvis så er han ganske ivrig i terrenget. Energisk ungfjomp er ikke så lett alltid :P 
Men det er jo klart at jeg hadde vært mye strengere enn når vi bare går tur og holder et høyere tempo. 

Alltid hatt energiske fjomper som har glmet hvilken alder dem har. Derfor kjekt å ha inne komandoen gå bak for da roer dem ned

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Emmy skrev:

Jeg ville ikke bekymret meg så voldsomt, altså. Det er bare å ta på bånd, gå så rolig som mulig (lettere hvis han har vondt og føler seg dårlig, sikkert) korteste vei til bilen og komme seg til veterinær så fort som mulig. Det gikk bra med min, selv om de måtte vel gå 2-3 km i hvert fall for å komme seg ut av skogen. Og hun veide bare 15 kg. De tåler jo som regel mer gift jo større de er :) 

Og sånn så min ut på vei til veterinæren ... Sparte ikke akkurat på giften, den ormen.

636062560394489588.thumb.jpg.dd35438289cf99487386ea03be4ceabf.jpg

Lar ikke det stoppe meg fra å ha henne løs i samme området nærmest daglig. Har gått tur der, med hund, i mange år og kommer til å fortsette med det. Om vi treffer orm, håper jeg hun har lært at de ikke bør snuses på :sleep: men hvis ikke får vi ta det som det kommer, satser på at det går bra denne gangen også :) 

Oi, stakkars :o  
Men ja, de tåler jo en del mer når de er noen kilo større. Sjef er rundt 43 kg nå regner jeg med. Var rundt 42 når han ble røntget i november, og siden han er blitt noe bredere regner jeg med at jeg kan legge på en kilo. 
Hvis han har vondt så går jeg ut fra at han blir roligere, men jeg har aldri sett det i praksis så det blir bare en antakelse. Eller rettere sagt et håp :aww: 
Og som med alt annet så tåler de vel også mer så lenge de generelt er ved god helse. Men tidligere, utenom schäferen jeg hadde, har jeg bare hatt slike som har vært enkle å løfte opp og ta med seg om det skulle bli nødvendig. Så da vil jeg jo legge en plan i tilfellet :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Oi, stakkars :o  
Men ja, de tåler jo en del mer når de er noen kilo større. Sjef er rundt 43 kg nå regner jeg med. Var rundt 42 når han ble røntget i november, og siden han er blitt noe bredere regner jeg med at jeg kan legge på en kilo. 
Hvis han har vondt så går jeg ut fra at han blir roligere, men jeg har aldri sett det i praksis så det blir bare en antakelse. Eller rettere sagt et håp :aww: 
Og som med alt annet så tåler de vel også mer så lenge de generelt er ved god helse. Men tidligere, utenom schäferen jeg hadde, har jeg bare hatt slike som har vært enkle å løfte opp og ta med seg om det skulle bli nødvendig. Så da vil jeg jo legge en plan i tilfellet :P 

Ser den, ja. Men så lenge dere ikke er så langt til skogs at det tar mange timer å gå til bilen, går det nok fint ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona ble så lykkelig over å få være med på skitur :lol: Hun går ikke så langt eller så fort lengre, men hva gjør vel det når hun har det gøy. 

DSC_0003.thumb.JPG.2a0a2dd8de226f1cce042b83de37f1e2.JPG

Nå må jeg bare bestemme meg for hvor skitur nr 2 skal gå... Har mest lyst til å gå en annen runde enn den jeg gikk med Mona, men da må jeg ta buss. Vanskelige valg på en søndag :P

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Toril skrev:

Nei.Han er desverre borte. Yngste berneren faktisk,og nei det er ikke en rase der "alle" er sånn,men han er :D.

Han høres herlig ut da :) Blaze er forsåvidt ganske nærme drømmehunden, han skulle bare vært litt større innimellom :P 

Akkurat nå har jeg veldig lyst på noe godt, men jeg har spist kvota mi for denne helga og vel så det... Hundene sover godt etter 2 timer på tur og samboer er på jobb. Litt for stille her :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Paranomia skrev:

Fy fader så råtten kroppen min er. Har tatt så mye jeg kan av smertestillende så nå går jeg iallfall nesten oppreist. Sov sikkert sammenhengende 10 minutter, ellers lå jeg bare og vred meg og prøvde å finne en stilling som ikke var helt grusom. 

Tror ikke det er en muskel i kroppen som ikke gjør vondt akkurat nå :sleep: På toppen av kransekaka har jeg migreneanfall også, det var jo akkurat det jeg trengte nå :lol:  

God bedring!

1 time siden, *Kat84* skrev:

I morgen må jeg uansett utover Karmøy, så da blir det en lengre tur et helt annet sted. Så får jeg stoppe hos vet og høre med dem hva jeg skal gjøre om uhellet er ute. 

Ekspertene er uenig om en skal gi "hoggormtabletter" - det er jo ikke motgift, bare smertestillende, og i verste fall kan smertestillende gjøre at hunden føler seg kvikkere og beveger seg mer livlig. I aller verste fall tror eier at hunden er frisk nok, og drar ikke til veterinær. En skal alltid til veterinær, med en gang, uansett. Ellers er det ikke så mye å gjøre.

Min største fobi i livet er hoggormen, den ødelegger enormt for meg, og jeg har forsøkt å kompensere ved å lese meg mest mulig opp på hva en kan gjøre, sjansen for at det går galt, etc. Men den paniske redselen er der uansett.

52 minutter siden, *Kat84* skrev:

Og som med alt annet så tåler de vel også mer så lenge de generelt er ved god helse. Men tidligere, utenom schäferen jeg hadde, har jeg bare hatt slike som har vært enkle å løfte opp og ta med seg om det skulle bli nødvendig. Så da vil jeg jo legge en plan i tilfellet :P 

Det kommer jo også an på hvor de blir bitt - en hevelse i snute eller strupe er mer kritisk enn et bitt i labben.

En fôrvertsfamilie jeg har mistet sin forrige hund til hoggormbitt - de oppdaget riktignok ikke at han ble bitt, men de så hoggormen, snudde, gikk hjem, og i løpet av en halvtimes tid segnet han om og døde i stua. En annen hund jeg vet om var hva jeg vil kalle en meget godt trent hund i utmerket fysisk kondisjon, og etter et hoggormbitt ble hunden syk og redusert i et halvt års tid. 

Jeg er mer redd for å treffe hoggormen enn ulven og elgen.

Nå skal jeg hvile litt i sofaen, etter en lang og fin tur. Jeg har vel slått rekorder i sakte marsj, men i det minste fikk hundene borti en time og tre kvarter med tur, og i hvert fall Foenix virker fornøyd. Glam tror jeg har et gir til. Vi får se om han kan få litt hjernetrim senere i kveld.

Jeg holdt på å ikke dra på tur, for jeg skled og mistet kontroll på bilen da jeg kjørte ned innkjørselen. Det skjedde en gang til på vei til naboen, så jeg tenkte at det er like greit å snu og dra hjem, framfor å kjøre berlingo-kjelke ned en S-formet utforbakke. Så jeg snudde foran låven deres, men jeg kom jo ikke opp bakken opp til meg igjen, bare spant i løssnø og klinkeis under. Og siden jeg ikke kan stå parkert midt i veien, tenkte jeg at screw it, jeg kjører forsiktig ned, går en tur med hundene, og får heller parkere ved kapellet og gå hjem etterpå. Men da jeg kom hjem så jeg at det var brøytet, så jeg fikk nok fart opp den delen av bakken som er bar til at jeg klarte å Martin Schanke-kjøre opp den siste isbelagte biten også - og hele gårdsplassen var brøytet også. Deilig! Vel verdt den femtilappen per brøyting jeg betaler. 

Bolledeigen har hevet så den truer med å velte seg ut av bakebollen, kjøttet til middagen er i ferd med å tine, det spraker i vedovnen, og jeg rakk til Bolleland på Espa for å tisse så jeg slapp å gjøre det i buksa på vei hjem. Da er i grunnen jeg ganske fornøyd med livet.

16939171_10158110200100136_8119754619440

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andre kursdag over, nå blir det trening med hundeklubben til uka:) Dette var jo gøy jo!

Som avslutning gikk vi en klasse 1-bane og fikk poengscore av kursholderne. Lille herr tenåring gjorde det riktig så bra, fører glemte et skilt :pinch: Hadde vi ikke diska pga det ville vi gått inn til 188 poeng.

Og ja, jeg har en ganske stor leke stappa inn i baklomma på vesten. Jeg har ikke sånn sprettrumpe til vanlig :P

https://vimeo.com/205766837

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
26 minutter siden, SFX skrev:

*snip* 

Jeg vet at det kan gå skikkelig galt om det først går galt. Og jeg har googlet de pillene enkelte har nevnt tidligere, og så at det ikke er noe som verken veier opp for eller forhindrer noe. Og det å forkle symptomer og alvorlighet er helt uaktuelt. 

Det jeg tenkte å gjøre hos vet i morgen er å bare snakke med noen om hva som er beste måten å håndtere det på om det først skulle skje noe, ikke få medisiner av noe slag :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til de av dere her inne (om noen) som jobber i "førstelinjen" (Nav, skole, barnevern etc) hvor forebygging/avdekking av radikalisering er et tema:

Føler du at du får nok, og riktig, informasjon om forebygging av radikalisering, herav ny forskning og nye tiltak? 

Skal ikke bruke det til noe altså, men jeg har en mistanke om at masteroppgaven min kan få større innvirkning enn jeg trodde. Vil gjerne få det bekreftet slik at jeg kan ringe mamma og si at sønnen hennes har gjort noe fornuftig med livet sitt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til de av dere her inne (om noen) som jobber i "førstelinjen" (Nav, skole, barnevern etc) hvor forebygging/avdekking av radikalisering er et tema:
Føler du at du får nok, og riktig, informasjon om forebygging av radikalisering, herav ny forskning og nye tiltak? 
Skal ikke bruke det til noe altså, men jeg har en mistanke om at masteroppgaven min kan få større innvirkning enn jeg trodde. Vil gjerne få det bekreftet slik at jeg kan ringe mamma og si at sønnen hennes har gjort noe fornuftig med livet sitt.

Jobber i skolen. Jeg er realist og har derfor ikke fått noen skolering i dette. Men vet at norsk og samfunnsfagsseksjonen har hatt kurs om det på nettverksdager.
En litt underlig opplevelse gjorde at jeg nå også vet tjenestevei litt bedre om.det skulle være noe.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:


Jobber i skolen. Jeg er realist og har derfor ikke fått noen skolering i dette. Men vet at norsk og samfunnsfagsseksjonen har hatt kurs om det på nettverksdager.
En litt underlig opplevelse gjorde at jeg nå også vet tjenestevei litt bedre om.det skulle være noe.

Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Tommy skrev:

Til de av dere her inne (om noen) som jobber i "førstelinjen" (Nav, skole, barnevern etc) hvor forebygging/avdekking av radikalisering er et tema:

Føler du at du får nok, og riktig, informasjon om forebygging av radikalisering, herav ny forskning og nye tiltak? 

Skal ikke bruke det til noe altså, men jeg har en mistanke om at masteroppgaven min kan få større innvirkning enn jeg trodde. Vil gjerne få det bekreftet slik at jeg kan ringe mamma og si at sønnen hennes har gjort noe fornuftig med livet sitt.

Jeg jobber med minoritetsspråklig ungdom, og vi har sporadisk kontakt med PST. De er innom av og til (en gang i året kanskje) og snakker om hva som rører seg i miljøene og hva vi skal være obs på. De tipser oss blant annet om ord vi skal reagere på, "vantro" på arabisk for eksempel (nå har jeg glemt hva det var :| ). De sier, som politiet generelt, at varsling til dem skal ha lav terskel, vi trenger ikke å vurdere om noe er mistenkelig nok til at det bør varsles, det kan de gjøre. De snakker med mange ungdommer på mange arenaer for å danne seg et bilde av hvordan de tenker, og klarer ofte å rette opp i vrangforestillinger. Jeg synes det er ålreit at de tar ansvaret, og de virker veldig dyktige og ok. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, *Kat84* skrev:

Det jeg tenkte å gjøre hos vet i morgen er å bare snakke med noen om hva som er beste måten å håndtere det på om det først skulle skje noe, ikke få medisiner av noe slag :) 

Og det var det jeg forsøkte å svare på - du drar til veterinær, med en gang, uansett. "Hoggormpillene" som jeg nevnte er noe du bruker avhengig av veterinærs anbefaling og din egen magefølelse.

Jeg skrev en artikkel for Hundesport for en tid tilbake, hvor jeg intervjuet et par veterinærer om dette, og de var skjønt enig om at en drar til veterinær, med en gang, uansett. Om en drøyer, er det vanskeligere å behandle hunden og kan få fatale følger.

Det beste du kan gjøre er dermed å orientere deg om hvor nærmeste veterinær er alt ettersom hvor du går tur, hvilke åpningstider de har, og hvem som er døgnåpen akuttvakt om det er utenom åpningstider. 

Ellers er det ikke så mye en kan gjøre, utenom mine egne forholdsregler om at jeg ikke går tur i høy varme og solstek når hoggormen typisk er ute og soler seg, jeg unngår steinrøyser og slike områder som de ofte liker seg, jeg går på oversiktlige veier/stier i håp om å se mer enn om vi vasser i lyngen, og jeg unngår steder hvor det er observert hoggorm i og med at den sies å være særdeles territorial og lite vandrende. På sommeren går vi mye tur på skogsbilveier som jeg må kjøre til, og da tar jeg gjerne å kjører det strekket vi skal gå tur også, jeg liker å tro at vibrasjonene i bakken (siden ormen er døv) gjør at den eventuelt jogger unna til vi skal gå tur der.

Og hvis jeg en dag ser hoggorm på tomta mi, da flytter jeg.

Jeg vet jeg er hysterisk. Men fobier har aldri slått seg på brøstet og erklært suveren rasjonalitet :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutes ago, Tommy said:

Til de av dere her inne (om noen) som jobber i "førstelinjen" (Nav, skole, barnevern etc) hvor forebygging/avdekking av radikalisering er et tema:

Føler du at du får nok, og riktig, informasjon om forebygging av radikalisering, herav ny forskning og nye tiltak? 

Skal ikke bruke det til noe altså, men jeg har en mistanke om at masteroppgaven min kan få større innvirkning enn jeg trodde. Vil gjerne få det bekreftet slik at jeg kan ringe mamma og si at sønnen hennes har gjort noe fornuftig med livet sitt.

Jeg jobber i ungdomsskole, og dette har ikke vært et tema i det hele tatt for meg på arbeidsplassen. Om norsk og samfunnsfag snakker mer om det, så er det i så fall uten at det kommer videre til meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..sitter jeg og venter på noen som skulle komme før seks for å kjøpe noe av meg. Jeg holder ikke pusten mens jeg venter.  Har vært så mye tull med kjøp og salg i det siste at jeg blir helt matt (egentlig blir jeg mest forbanna). I går skulle jeg hente noe som ble gitt bort, avtalte med vedkommende som ga bort om når jeg skulle komme, men der var det ingen hjemme, gitt. Forrige kjøper på det jeg skal selge nå styra i dagevis med utsetting av henting, og når de først dukka opp så skulle de underby seg selv grovt og stod der og rakka ned på salgsobjektet og var skikkelig ufine. Flere har sagt at de tar den, for så å underby seg selv på privat melding etterpå. :blink: Ehm.. Nei.

Har det å holde avtaler blitt et helt fremmed konsept, eller?! :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
5 minutter siden, SFX skrev:

Og det var det jeg forsøkte å svare på - du drar til veterinær, med en gang, uansett. "Hoggormpillene" som jeg nevnte er noe du bruker avhengig av veterinærs anbefaling og din egen magefølelse.

Jeg skrev en artikkel for Hundesport for en tid tilbake, hvor jeg intervjuet et par veterinærer om dette, og de var skjønt enig om at en drar til veterinær, med en gang, uansett. Om en drøyer, er det vanskeligere å behandle hunden og kan få fatale følger.

Det beste du kan gjøre er dermed å orientere deg om hvor nærmeste veterinær er alt ettersom hvor du går tur, hvilke åpningstider de har, og hvem som er døgnåpen akuttvakt om det er utenom åpningstider. 

Ja, jeg koplet det etterpå :P 
Og jeg hadde kommet meg til vet med det samme med det samme, men jeg vil vite mest mulig om skadebegrensning når uhellet først er ute :P 
Men ja, jeg er kanskje litt hysterisk der jeg også :lol: I hvert fall når jeg ikke bare kan løfte opp og løpe avgårde :aww: 

6 minutter siden, SFX skrev:

Ellers er det ikke så mye en kan gjøre, utenom mine egne forholdsregler om at jeg ikke går tur i høy varme og solstek når hoggormen typisk er ute og soler seg, jeg unngår steinrøyser og slike områder som de ofte liker seg, jeg går på oversiktlige veier/stier i håp om å se mer enn om vi vasser i lyngen, og jeg unngår steder hvor det er observert hoggorm i og med at den sies å være særdeles territorial og lite vandrende. På sommeren går vi mye tur på skogsbilveier som jeg må kjøre til, og da tar jeg gjerne å kjører det strekket vi skal gå tur også, jeg liker å tro at vibrasjonene i bakken (siden ormen er døv) gjør at den eventuelt jogger unna til vi skal gå tur der.

 

Beste forebygging er nok å lære om dem for å vite hva man skal se etter. For da vet man hva man skal unngå. 

Og jeg er helt enig med deg. Det er totalt uaktuelt å bo et sted hvor det er masse hoggorm! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..har jeg fått solgt oppvaskmaskinen, måtte bare bruke en time på å dekode meldinger fra ei som satt hjemme og kommuniserte mellom meg og sjåføren. Måtte kjøre ut selv og lete etter dem, for det funka liksom ikke å skjønne seg på meldinger som "asks whether you want to go from above the inscription bumware is stated below". Jeg håper det var google translate. Og så må jeg få veksla inn tusenlappen jeg fikk og satt inn vekslepengene hans i bank, håper det er en ekte seddel. Hvis ikke så bor han rett nedi her, så da kan jeg vel alltids banke på døra og be pent om å få igjen maskinen. :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man gir ikke kortison for å slippe å dra til dyrlegen med en hund som er bitt av huggorm, det er betennelsesdempende, så man gir for å forhindre f.eks tette luftveier. Det er ålreit å kunne puste, liksom. Greia med at veterinærer ikke anbefaler kortison lenger er vel fordi at altfor mange har trodd at de ikke trengte en veterinærsjekk fordi bikkja så frisk ut/det ikke virket så alvorlig, men de blir ikke friske av kortison, man kjøper seg bare litt tid fordi man demper symptomene. 

Jeg ville gitt kortison uansett ved et huggormbitt, fordi en engangsdose med kortison ikke er farlig. Jeg ville uansett reist rett til veterinær med en hund som var bitt. Jeg ville selvsagt opplyst veterinær om at hunden har fått kortison, så vi hadde tatt de forhåndsreglene vi måtte pga det. Mest for å slippe å bekymre meg så altfor mye for om hevelsen blir så stor at det gir problemer med hunden før vi kommer oss til en veterinærklinikk. 

Jeg har ingen problemer med å gå tur i områder med huggorm, vi ser de jo stort sett ikke, og til nå så har det stort sett gått bra de gangene vi ser dem. Overraskende nok syns jeg det er et større problem at vi har ulv i skogen vår, det er sånn passelig irrasjonelt det også egentlig, jeg veit ikke helt hvorfor for jeg er strengt tatt ikke redd for ulv - jeg vil bare ikke møte på en eller flere når jeg har med hundene. Jeg kunne godt tenkt meg å se de uten at hundene var med da, men det er sjeldent jeg er ute på skogstur uten hund :P Jeg leste et sted at vi har en til tre ulverevirer i skogen bak her, så det er ikke et sted jeg vil gå med løse hunder. Det er milevis med skogsbilveier der jeg kan benytte meg av under båndtvangen da, den gangen jeg kommer meg ut og orker å gå milevis igjen :P 

Elg, siden folk må nevne at elg dreper hunder de også, er jeg ikke så redd for, de ser man jo nesten aldri, og når man ser dem så er det stort sett fordi de passerer foran eller bak oss på stien/veien på såpass stor avstand at de ikke føler seg truet av oss. Jeg er klar over at en sinna elg er skikkelig utrivelig, men jeg pleier å lage litt ekstra støy når de har små kalver så de hører at vi kommer, og satser på at vi slipper å hilse på ei sinna elgku :teehe: 

Hjortelus og flått har stort sett aldri vært et problem for oss, mine hunder har jevnt over hatt lite flått på seg, og de ukene på høsten hjortelusa er en pest kan vi sikkert gå andre steder :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...