Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksen tispe begynt å tisse inne


Recommended Posts

5 hours ago, propella said:

Jeg hadde en tispe som begynte å tisse inne da hun var 8 år. Hun begnte å dilte etter meg når hun var inne , det var vel for å fortelle meg noe. Så begynte hun å pese inne og jeg trodde det var for varmt inne for hun gjorde ikke det ute. Så tok jeg henne til veterinær for å sjekke og tok blodprøver og flere prøver men fant ingenting.Måtte komme tilbake så en annen veterinær skulle se på henne.Fant ut at det var kreft og svulsten pressa på blæra hennes. Den kaltes zarkom og er vanskelig og oppdage og kunne ikke fjernes da tissen var inne i svulsten. Jeg vil ikke skremme deg, det behøver ikke være det samme men jeg måtte bare fortelle det.

God bedring til din og håper hun bil bra

Takk for innspill, men Imouto har heldigvis ikke de samme symptomene som din hadde, det høres fryktelig ut. :hug:  Hun tisser bare når hun er aleine her hvor vi bor, ingen andre steder, uansett hvor lenge hun må holde seg, og alle prøver er fine. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 155
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hun er veldig glad, fornøyd og seg sjøl hos dem.  Fikk denne fra morgenlekeøkta deres ute:   

I går reiste Imouto til Vinje i Telemark. Med seg på lasset fikk de halve hjertet mitt.   Knertis skal bo på småbruk, får 30 kvm stor hundegård inni skogen, være med på elgjakt og annet, være kos

Jeg har vært så opptatt med livet at jeg helt har glemt å svare deg. Denne hunden er bokstavelig talt vokst opp ved siden av dobbeltspor med trikk og russebusser utenfor vinduet to år på rad uten å le

Posted Images

Når det bare er i blokka, utelukkende, tenker jeg det *må* være noe konkret utenfor menneskers sanseregister. Altså ultralyd, lavfrekvente greier, elektriske felt (uten å høres helt alternativmessa ut, men det *er* jo faktisk en greie), vibrasjoner eller liknende. Jeg er veldig fan av teorien om at "eldre hus som det spøker i" ofte beror på eldgamle strømledninger som skaper eddies eller liknende, som spiller inn på sanseregisteret vårt uten at vi helt klarer å tolke det som noe annet enn "overnaturlig". Eller at trikkeskinnene lager vibrasjoner som hun merker fra tid til annen? Hvis dere har noe sånt i nærheten? Eller båtdur fra havna? Eller noen med installert varmepumpe i nabolaget? Eller eller eller... Og at akkurat Imouto lar seg påvirke av det, av en eller annen grunn. Det kan jo være så mangt, jeg ser f.eks at min super-labrador har blitt ganske vár for høye lyder på sitt 9ende år, og det blir verre for hver gang hun har blitt operert (altså store traumer). Selv om du kunne slippe en jernsteikepanne ved siden av henne som 1åring, og hun bare så litt sånn teit på meg og lurte på hvorfor jeg støyer sånn. Nå farer hun opp og skvetter så tennene klaprer om jeg mister en kaserolle oppi en annen. De er jo ikke statiske hele livet, disse elskede vovvene våre. 

At hun ble bedre med beroligende "hormoner" i lufta støtter jo litt opp om den teorien. Når man tar høyde for at: det kun er i blokka det rare skjer, og hun er trippeltsjekka frisk i alle kriker og kroker. Men det som er leit med det, hvis det skulle være det, er jo at hun ikke kommer til å bli noe bedre i blokka... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke utelukket demens.  De kan få det tidlig.  

Jeg hadde en hund som fikk diagnosen demens av dyrlegen når han var 9 år .Det begynte gradvis før det,  men det tok tid før jeg skjønte at noe var galt siden bikkja var kørka når jeg fikk han..

Det begynte smått. Veldig smått.  Og han hadde laaange perioder uten symptomer , noe som gjorde at jeg ikke forsto alvoret.  Han ble faktisk ikke direkte urenslig ( typ tisse for å tisse ),  men han kunne glemme at han var innendørs og markere på ting.  Han kunne plutselig glemme at han egentlig var fryktelig gulvredd,  for så å komme på det midt på gulvet og få full panikk.  Som sagt så var han såpass skrudd fra før at det tok langt tid før jeg oppdaget forvirringen hos han og klarte å se sammenhengen. Jeg tror faktisk det begynte når han var rundt 7 år.

Når han begynte å glemme meg i korte øyeblikk  ( han var fryktaggressiv,  men trygg på meg)  og jeg så at livskvaliteten hans var redusert avlivet jeg han. Han hadde hatt det nok  vondt i livet om han ikke skulle måtte være forvirret i tilegg til redd. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
On 3/30/2017 at 6:44 PM, Kangerlussuaq said:

At hun ble bedre med beroligende "hormoner" i lufta støtter jo litt opp om den teorien. Når man tar høyde for at: det kun er i blokka det rare skjer, og hun er trippeltsjekka frisk i alle kriker og kroker. Men det som er leit med det, hvis det skulle være det, er jo at hun ikke kommer til å bli noe bedre i blokka... :hmm:

Jeg har vært så opptatt med livet at jeg helt har glemt å svare deg. Denne hunden er bokstavelig talt vokst opp ved siden av dobbeltspor med trikk og russebusser utenfor vinduet to år på rad uten å lee på et øre, og med tanke på at tissinga begynte FØR vi flytta til stedet vi nå bor på, er det ikke trikken. Det var nemlig ikke trikk der vi bodde sist, og trikken som går der vi nå bor, er så langt borte at det ikke har noe med den å gjøre. Jeg har tenkt på alle de tingene som du nevner, men alt faller liksom sammen idet en tar med i betraktning at denne tissinga ikke er knytta til stedet vi nå bor, men knytta til at jeg går fra henne der vi bor. 

On 3/30/2017 at 7:35 PM, Mud said:

Jeg ville ikke utelukket demens.  De kan få det tidlig.  

Jeg er ikke lenger så sikker på denne senil-teorien, jeg trur heller det hele henger sammen med generell følelse av å være utafor. :heart: Og jeg holder fortsatt en knapp på "hormonforstyrrelse". 

--

Oppdatering: Imouto og Aiko bort fortsatt hos sin "bestefar" i ukedagene, og er hjemme med meg i helgene for trening, tur og kos. Jeg savner dem noe helt grusomt når de ikke er her og gråter etter at de reiser, men er uendelig takknemlig for at jeg har tilgang på verdens beste hundepasser som gjør denne situasjonen levelig. 

Denne helga opplever jeg at vi har hatt STORE gjennombrudd! :banana: For det første er hun helt seg sjøl igjen. Hun danser, leker, logrer og går fram i båndet med fyr og fres, sånn hun pleier. Lykkelig på tur med flokken, nær og glad hjemme, kosete med søstra si og glad for å være sammen med oss. Vil gjerne hilse på kjekkaser ute på tur. De første tre ukene på medisinen opplevde jeg henne som veldig flat, øra ut til siden, ikke noe sprut, knapt noe logring og veldig lite glad. Gikk også slapt ved siden av meg uten noe framdrift. Det er over nå! Det andre er at hun har valgt å sove i stua på eget initiativ! Jeg trener jo hele tida på at ting skal være så likt som mulig hverdagen, uten å presse det så langt at hun blir stressa igjen, så de legger seg som vanlig på stua, og så begynner vi med kveldsstell og legger oss. Den første natta valgte hun altså å bli på stua, og hun stressa overhodet ikke mens vi pussa tenner og "avslutta" for dagen. Jeg hørte at hun vandra litt på natta, men hun stoppa utenfor døra vår (alle dører har vært åpne så de kan velge hvor de vil sove), som bare for å sjekke at vi var der, før hun gikk og la seg igjen. Dette er veldig positivt! I tillegg har jeg vært og trent, så hun har da vært aleine i 45 minutter, uten verken stress eller tissing. Vi har også kunnet gå på butikken i flere omganger uten noe styr. Det er baby steps, men iogm at hun har vært så stressa at hun har tissa etter bare noen minutter, er dette STORT. Jeg er veldig glad og optimistisk nå. :heart: 

Edit: Jeg har også øvd på å gå fra henne andre steder enn der vi bor, og det er helt uproblematisk. :P 

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun ligger nå ute til omplassering, og jeg er så bunnløst fortvila som jeg bare har følt på en gang før. Jeg har ikke mer å gi, mer penger å bruke, mer øyne i nakken for å passe på at det ikke blir stiv stemning hjemme. Det endte med et sammenstøt hos hundepasser med et stygt bittsår over øyet på knertis, og sjøl om stemninga tilsynelatende er grei igjen, merker jeg at denne flyttinga fram og tilbake tærer veldig på Aiko og at jeg må følge veldig godt med. Det klarer ikke hundepasser, og situasjonen er nå så slitsom at jeg er helt på bristepunktet. 

Nå er det bare Imouto som er hjemme, og jeg ser en helt annen hund nå som hun ikke må passe på hvor storesøster befinner seg. Håper jeg kan finne noen hun kan berike livet til i like stor grad som hun har gjort med mitt. 

Men dette unner jeg ingen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...