Gå til innhold
Hundesonen.no

Preferanser når det er snakk om høyde i parforhold


QUEST
 Share

Recommended Posts

I de aller fleste heterofile parforhold er jo mannen høyere enn kvinnen. Hvilket vel dels beror på at menn gjennomsnittlig er høyere enn kvinner og så antar jeg at de fleste menn og kvinner faktisk  foretrekker en slik forskjell. Her snakker vi om forhold som er basert på gjensidig tiltrekning, ikke typ 'steinrik mann /modellkone'. 

Hvis du er/var singel mann, kunne du tenke deg en kvinnelig kjæreste som var høyere enn deg, eventuell hvilken høydeforskjell oppad/nedad er du komfortabel med? 

Hvis du er/var singel kvinne, kunne du tenke deg en mannlig kjæreste som var lavere enn deg , eventuellt hvilken høydeforskell oppad/nedad er du komfortabel med? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Under 1.70 er da virkelig ikke å være sykt høy   Synes jeg er ganske på normalen med 1.76? Mange som er høyere enn meg, liksom? (føler meg liten ved siden av kusina mi, som er 1.86  Og tanta mi,

Nei, men noe må man da sikte etter når man skal finne den utkårede i ravfylla  

For meg som er vertikalt utfordret, så er det er must med en mann som er høyere enn meg. NOEN må jo nå opp til ting   (er 163 cm omtrent )   

Jeg er 158 cm høy, og har vært i et forhold med en mann som var like lav. Og det var ikke høyden hans som gjorde at det ikke funka :lol: Jeg foretrekker en mann som er høyere enn meg (noe annet er uansett sjeldent å finne :lol: ), men er ikke så nøye på akkurat dèt :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker menn som er 15-20 cm høyere enn meg. Jeg er selv 165. [emoji4] Tror ikke helt jeg kunne blitt komfortabel hvis han var lavere enn meg. Men det har jeg vel heller ikke opplevd i voksen alder heller. Menn er stort sett høyere enn 165, med gode marginer [emoji14]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 1,53... Det er faktisk en problemstilling jeg ikke har trengt å tenke på :lol:

Men jeg synes generelt det er "rart" med folk som er lavere enn meg, både menn og kvinner. Men det går mest på at jeg ikke er vant til det, that's it. Men ja, det gjør vel at jeg foretrekker at mannen er iallfall litt høyere enn meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høyde har ikke vært et punkt på lista over hva jeg ønsker meg i en mann, må jeg innrømme. Jeg har vært sammen med forholdsvis høye til forholdsvis lave, og det ender opp med at de er idioter til slutt, helt uavhengig av høyde :aww::P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker menn som er like høye(og som tåler at jeg går i høye hæler fra tid til annen selv om jeg blir høyest da) ca. eller som er høyere enn meg. I motsetning til flere her, så er ikke det så lett å finne alltid, i og med at jeg rager 186 cm over bakken *ler* Jeg er vant til å "se ned på folk", bokstavelig talt :P Både damer og menn er ofte lavere enn meg. Jeg synes faktisk det er ganske unaturlig å se opp til folk, jeg tenker over det hver gang :teehe:

Jeg har dog aldri hatt problemer med høyden min, og jeg liker å være lang, selv om man tidvis blir litt lei klisjeene som "Oj, du var høy!" "Hvor høy er du egentlig?" "Spiller du håndball/vollyball/basket." Og så blir folk litt himmelfalne når man snakker om vekt, der jeg som lang og forholdsvis tynn nevner vekta mi, som folk synes høres mye ut, men så glemmer de å tenke på at med lengde, så kommer mer kropp også, det vil være umulig for meg å ha en idealvekt på det samme som noen på 160 :P 

En annen ting jeg ikke vet om man skal tolke som et komplement eller fornærmelse er når noen sier "Oj, jeg trodde jeg var høy! Godt å treffe noen som er høyere enn meg." Kommer stort sett fra folk på mellom 170-180ish og jeg blir litt sånn...hæ? Liker du ikke å være høy, men føler deg bedre når du treffer noen som er høyere, eller hva er greia?

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har preferanser på høyde ja, men det er tullete så det velger jeg å se bort fra. Jeg vil helst ha de rundt 185 cm. Jeg har hatt forhold til menn mellom 173 cm og 2 meter.

Jeg er 162 cm selv så jeg har ikke møtt menn lavere enn det. 

Men hvis jeg møtte drømmemannen og han var omtrent like lav som meg så hadde nok det gått helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv 166 cm, så ikke så langt unna gjennomsnittet for kvinner i Norge når det kommer til høyde. De fleste menn er jo høyere enn meg, men min første ungdomskjæreste var 160 cm - noe som plaget ham mer enn meg. Jeg foretrekker de nok helt klart rundt 175-185 cm., som er ca gjennomsnittet for menn i Norge. Mye muligens fordi jeg er oppvokst men menn rundt meg som alle var ca innenfor dette høydeintervallet? 
Jeg har aldri hatt høyde som noe kriterium eller ønske i en partner, men at mannen er 178 cm finner jeg temmelig perfekt ;) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 168, og de fleste hannkjønn jeg kjenner er høyere enn meg. :P Ville nok også foretrukket at mannen i forholdet er høyest, men det er ingen dealbreaker for min del. Hvis et forhold ikke fungerer pga noe så banalt som høyde, så var det nok ikke liv laga uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig ikke noe preferanse på høyden hos det motsatte kjønn... Han som jeg er sammen med nå, er lavere enn meg. Aldri vært et problem eller samtaletema her i huset. Han har flere kvaliteter som jeg setter pris på, så da er ikke høyden hans noe viktig, i den store sammenhengen :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 162, og gubben er ca 192, så vi ser visst ganske morsomme ut sammen:lol:

Høyde har aldri hatt preferanser på, alle menn jeg har møtt har vært høyere enn meg. Var sammen med en på rundt 170, det er vel den laveste jeg har vært sammen med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Ganzie skrev:

Jeg er 162, og gubben er ca 192, så vi ser visst ganske morsomme ut sammen:lol:

Høyde har aldri hatt preferanser på, alle menn jeg har møtt har vært høyere enn meg. Var sammen med en på rundt 170, det er vel den laveste jeg har vært sammen med. 

Omtrent samme høydeforskjell her :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overraska over hvor mange som er rett rundt 160 cm. Folk har alltid likt å fortelle meg at jeg er lav (jeg protesterer ikke på det altså, jeg pleier bare å svare at jeg tar det igjen i stor personlighet :P ), men jeg syns jo ikke sjøl at jeg er spesielt lav, og det ser ikke ut til at det er helt uvanlig å være rundt 1.60 heller (jeg er 161cm). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, 2ne skrev:

Høyde har ikke vært et punkt på lista over hva jeg ønsker meg i en mann, må jeg innrømme. Jeg har vært sammen med forholdsvis høye til forholdsvis lave, og det ender opp med at de er idioter til slutt, helt uavhengig av høyde :aww::P 

Vurdert muligheten for at du kjører i feil fil? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...