Gå til innhold
Hundesonen.no

Italiens mynde kontra whippet


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Det stemmer nok at det er veldig få oppdrettere i Norge, ja. Vi kjøpte hun vi har nå i Sverige og den første bedlisen i Norge. Hun vi har nå er litt for forsiktig etter hva jeg ønsker, men når hun først har fått hilst på folk sitter hun gjerne i fanget og hun er ekstremt kosete. I skogen er hun en tøffing og hun er heller ikke redd for torden, raketter o.l. Mer mynde enn terrier, vil jeg nok si. Utstillingspelsen er krevende. Skal du ikke stille ut, anbefaler jeg kort pels, da det fester seg både kvist og kvast og snøballer i den lange, myke pelsen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.11.2016 at 10:21 AM, Artemis skrev:

Kanskje @Mud og @Lola Pagola kan fortelle litt om bedlington terrier? Husker ikke navnet på sonisen som overtok Muds   hund. 

Jeg synes at det høres ut som et godt alternativ.

Det var meg! :) Synes også det høres ut som at en bedlington kan passe.
Jeg kjenner bare to bedlington terriere og den ene er fortsatt valp, men kan jo prøve å beskrive hun jeg har.

(beklager, det ble litt langt :icon_redface: sitter egentlig og jobber med masteroppgaven...)

Min har nok hakket mer jaktinstinkt og større radius enn den Lola snakker om, og hun sporer opp, fanger, dreper og spiser smågnagere om hun får lov. Hun går aldri langt unna, men har ikke alltid "tid" til å komme på innkalling med en gang og er ofte fornøyd med at hun veit hvor jeg er, motsatt er ikke alltid så nøye. :P Derfor kan hun ikke være løs hvor som helst. Dette er veldig terrengavhengig, så ofte kan jeg planlegge turene rundt det. Hun holder seg innafor en radius på maks ca 100 meter, da. De få gangene hun har stukket av hjemmefra har jeg alltid funnet henne snusende i grøfta, hun stikker ikke langt.

Da jeg overtok henne (og sikkert særlig da hun flytta til Mud) manglet hun erfaringer i det meste og var usikker på omtrent alt, dette har heldigvis gått over. Hun kan være litt treig å få i gang når det regner, men bare hun får på seg et dekken (og blir dratt med langt nok til at ørene rekker å bli våte), er det full fart og masse turglede.

Vi bor like ved en skytebane, men hverken skyting, torden eller nyttårsaften får henne til å løfte på så mye som et øre.

Hun er generelt en veldig enkel og grei hund, kanskje litt for enkel for sitt eget beste. Innendørs ligger hun stort sett og "sover" så lenge det ikke skjer noe, så da er det lett å tenke at hun ikke trenger så mye aktivitet. Hvis hun får for lite å gjøre blir hun ikke nødvendigvis masete, men derimot veldig løsmunna, skvetten og stressa utendørs, og reagerer på "spøkelser".

Hvis hun får bestemme selv vil hun helst være ute på gårdsplassen hele dagen, så hun kan stelle med sitt og følge med på hva som skjer. Dette gjelder uavhengig av årstid så lenge hun får på seg dekken. Som regel får hun ca en timestur på hverdagene og en litt lengre tur i helgene. Ofte får hun nok hjernetrim av å snuse og holde på underveis, men hun elsker lydighet og triks, og kunne sikkert vært morsom å trene mer organisert med. Med unntak av løs i granskogen/ steinura er hun veldig oppmerksom og lydhør for hva jeg sier og gjør, og kommer ofte bort for å "be om hjelp" hvis hun er litt usikker på hvordan hun skal løse noe.

Hun elsker folk og er på ingen måte reservert mot mennesker, men bjeffer på andre hunder i møtesituasjoner (riktignok ikke verre enn at det kan løses ved å få beskjed om å "gå fot"). Hun kommer best overens med terriere og mynder, men hun mangler som sagt sosialisering så jeg tipper det har mye med det å gjøre.

Utenom møtesituasjoner er hun ikke veldig løsmunna, men kan komme med et varselbjeff om det går folk på veien. Når hun leker eller blir veldig gira kan det være litt mer lyd i henne. Hun bjeffer ikke, men "snakker", breker og høres litt ut som en måse innimellom...

Jeg synes egentlig pelsen er både det beste og det verste med dem, jeg. :P Elsker at de ikke røyter, og de er verdens mykeste små koseklumper når de er skikkelig stelt. Samtidig er det en del jobb med lang pels, så min er stort sett kortklipt. Til tross for "ulla" er de på ingen måte vanntette, så de må kles på i regn, i sterk vind og når det er veldig kaldt.

Angående været: Mossa trives bedre i Troms og på høyfjellet enn hun gjør på Østlandet, og er storfornøyd med snø og vinter så lenge hun kles på. Tror hun hadde vært storfornøyd om vi bare flytta inn i lavvoen permanent. :P På det kaldeste (typ under -15 og sur vind) bruker hun ullgenser, heldekkende kondomdress, potesokker og kanskje et tynt dekken på toppen. I pauser kan hun bli kald og våt, så da er det veldig greit med en hvilepose. Hun er med på lange skiturer om vinteren, men det hender hun må sitte i sekken i lange nedoverbakker - hun klarer naturlig nok ikke å holde følge når det går for fort, og hun kan bli litt sliten i løssnøen.

Når det gjelder helse har jeg inntrykk av at de generelt er friske, med unntak av en arvelig leversykdom som det er enkelt (og vanlig) å genteste for. I tillegg kan det være greit å være litt obs på allergi-og øreproblematikk. Jeg tror ikke det har gått så langt som å være et raseproblem, men tror det kan være begynnende tendenser på noen hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg også bare erfaring med en stk bedlington ,  og det er attpåtil den @Vims nå har , men jeg har faktisk aldri sett maken til mentalt robust hund .  Ja, hun var forsiktig og gikk i beina mine de første ukene , men hun hadde knapt vært utenfor døren før hun kom til meg 2 år gammel og ALDRI vært uten moren sin. 

Hun flyttet rett til Drammen sentrum og inn med et lite barn uten  stress. Hun kjørte bil, tog og buss for første gang en og samme dag ,  og hun presterte å sovne på både tog og buss .  Krøllet seg bare sammen til en myk fluffy ball og sloknet .  

Etter å ha hatt stort sett gjeterhunder ble jeg rent sjokkskadet over hvor pent hun tok alt. 

Vi bodde rett ved elveparken så her møtte vi så mange hunder at hun etterhvert ikke følte behov for å bjeffe . 

Jeg har hatt jrt tidligere og jeg så egentlig svært lite terrier i Mozza må jeg innrømme.  Annet enn i rasenavnet .  

Jeg kunne definitivt tenkt meg bedlington igjen en gang kjenner jeg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme med den jeg snakker om, ikke redd for torden og skyting, lar seg ikke vippe av pinnen av slikt.
Den har i likhet med Mossa allergi, men om det er en begynnende tendens på rasen aner jeg ikke, da jeg ikke er i miljøet og egentlig bare har møtt denne ene pluss oppdretterens to hunder.
Egentlig synes jeg Oppe og Mossa høres veldig like ut, sånn bortsett fra dette med radiusen.
Samtidig som hun søker støtte hos fører er hun selvstendig nok til at hun fint ligger i et annet rom og sover eller er ute i hagen alene. Hjemme-alene treningen som valp gikk som en drøm, hun la seg til å sove fra dag en og ga f i at hun var alene (brukte webkamera for å se). Så på mange måter har jeg aldri vært borti en mindre komplisert hund, selv om hun på noen områder er veldig sta og egenrådig og mildt sagt irriterende "myndete".

Veldig miljøsterk vil jeg si, og kan sove hvor det skal være. Godt mulig hun kan fremstå som litt sart og puslete, men hun er en ulv i fåreklær [emoji16]



Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig å lese om rasen! kjenner at jeg ble mer interessert nå :) kan absolutt hende at rasen passer mitt bruk bedre enn IM. at de er mer hardføre og kanskje tøffere mentalt.  jeg liker jo hunder som tåler litt lyd og slikt,uten å bli pinglete.  jeg tror jeg ville hatt en slik hund korthåret,pga ting som kan feste seg i pelsen,samt det er lettest. 

Jeg blir litt "mobbet"  av veninna mi fordi jeg elsker å gre håret på hestene  så kan jo hende at jeg elsker å stelle pels,for alt jeg vet. he-he.

 det er veldig positivt at den er allergivennlig.  om den er allergivennlig " nok" da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Mud skrev:

Og jeg sliter fortsatt skikkelig med at Mozza har "byttet navn " til Mossa kjenner jeg :lol:

 

Mye festligere å hete Mossa når man er nordlending, veit du. :lol: Neida, er bare jeg som har kapitulert. Hun heter vel egentlig fortsatt Mozza, i hvert fall på sonen. :P
Men ja, som @Lola Pagola sier har jeg også inntrykk av at de fleste av dem er ganske like i væremåte. Det overrasker meg hver gang jeg møter valpen Luna også, de er liksom så fryktelig like, de to. Selv om de åpenbart har ulike personligheter også.

@Djervekvinnen pelsstell er absolutt noe man venner seg til, altså. :) Jeg hadde null erfaring fra før, men det har gått veldig greit. Som regel har jeg bare børsten liggende framme, så vi kan kosegre litt når hun likevel kommer for å få kos.
Allergier og sånt er jo veldig individuelt, men "mine" allergikere tåler heldigvis Mo(ss/zz)a helt fint. Det hjelper nok også at hun har såpass kort pels, og at jeg dusjer henne jevnlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har muligens allerede tatt en titt på RAS for de tre rasene, hvis ikke, kan det jo være noe å hente der:

http://web2.nkk.no/no/tjenester/helse/ras/ 

Det er dessverre ikke laget noe RAS for whippet ennå. Vet ikke riktig hvor det stopper opp hen, men så vidt jeg har skjønt, har det vært mye støy rundt dannelsen av ny raseklubb. Det er jo en rase som er atskillig større i antall enn de to andre, og det er vel både på godt og vondt.

Det bekymrer meg litt at den gamle, om ikke så gode, tradisjonen med matadoravl synes å være høyst levende i whippetrasen. Det kan kanskje ikke virke så viktig for den som "bare" skal ha en selskapshund, men jeg vil nå likevel oppfordre til å støtte oppdrettere som velger litt andre hannhunder enn de mest trendy for øyeblikket.  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for innpill!  Har lest RAS på IM. Syns den var bra. Også den helseundersøkelsen.

Rart ikke det er klart på whippet enda ja. Synd hvis det er litt styr innad i styret.

Jeg er ikke fan av matadoravl, som pågår i stor grad innen greyhound også. Så støtter mye heller de mindre oppdretterne (ikke de ferskeste, men de som har kull i mindre skala), så lenge jeg har en god dialog med dem og har god magefølelse. Har en hund fra hver type oppdretter og det er ingen tvil om hvem jeg er mest fornøyd med. (den fra det lille oppdrettet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Takker for innpill!  Har lest RAS på IM. Syns den var bra. Også den helseundersøkelsen.

Rart ikke det er klart på whippet enda ja. Synd hvis det er litt styr innad i styret.

Jeg er ikke fan av matadoravl, som pågår i stor grad innen greyhound også. Så støtter mye heller de mindre oppdretterne (ikke de ferskeste, men de som har kull i mindre skala), så lenge jeg har en god dialog med dem og har god magefølelse. Har en hund fra hver type oppdretter og det er ingen tvil om hvem jeg er mest fornøyd med. (den fra det lille oppdrettet)

RAS bør nok taes med en klype salt.. Kikket på RAS for chi hos SKK og der var ikke luftrørskollaps nevnt engang.. Det er MEGET utbredte i rasen men det er jo mulig at det ikke forekommer på svenske chi's..:rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, QUEST skrev:

Er det noen mulighet for å få se ett bilde av en kortklipt bedlington? :) Nysgjerrig på hvordan spesiellt hodet ser ut, uten pelskammen. 

Man kan jo også ta en titt på det som kalles "working bedlington", de er ikke fullt så friserte:

http://tinyurl.com/zfruo9x 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

34 minutter siden, bardmand skrev:

Man kan jo også ta en titt på det som kalles "working bedlington", de er ikke fullt så friserte:

http://tinyurl.com/zfruo9x 

Working bedlington faktisk... alle bedlingtons vil jo se sånn ut når de ikke er stelt - og er mer eller mindre klipt kort. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen mulighet for å få se ett bilde av en kortklipt bedlington? [emoji4] Nysgjerrig på hvordan spesiellt hodet ser ut, uten pelskammen. 


Her er Oppe ganske kort :) jeg barberer ikke ned hodet helt, synes det er litt kult å beholde noe bedlington preg.
Her har det vokst ut etter tidenes skamklipp så vidt jeg husker.  Hun var nesten naken en stund :P men vokste i det minste pent og jevnt ut.

1000-46-oppe-og-casper.jpg

 

1000-9-oppe-og-casper.jpg

 

Litt lenger 
ND3_5282_862_13blogg.jpg

 


 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det sånn at man diss fra andre rase eiere hvis man klipper hunden kort, slik som på andre frisyre-raser?  At man fjerner hele bedliss preget/utseendet ved å ikke ha feks. eggehodet? (som det ser ut som :P )  Og hva med det som henger nederst på ørene?  Herregud hva er vitsen med å skaffe seg rasen daaaa, når du ødelegger utseendet? (hører jeg for meg :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, bardmand skrev:

Du har muligens allerede tatt en titt på RAS for de tre rasene, hvis ikke, kan det jo være noe å hente der:

http://web2.nkk.no/no/tjenester/helse/ras/ 

Det er dessverre ikke laget noe RAS for whippet ennå. Vet ikke riktig hvor det stopper opp hen, men så vidt jeg har skjønt, har det vært mye støy rundt dannelsen av ny raseklubb. Det er jo en rase som er atskillig større i antall enn de to andre, og det er vel både på godt og vondt.

 

Nei, det finnes ingen RAS for whippet enda, og det er beklagelig. Flere av de som startet Whippetklubben satt i raseutvalget for whippet, og har bevisst trenert dokumentet. Det sittende raseutvalget har måtte starte på nytt, men jeg tviler på at det blir med over i den nye klubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider



 

2 timer siden, Djervekvinnen skrev:

Er det sånn at man diss fra andre rase eiere hvis man klipper hunden kort, slik som på andre frisyre-raser?  At man fjerner hele bedliss preget/utseendet ved å ikke ha feks. eggehodet? (som det ser ut som :P)  Og hva med det som henger nederst på ørene?

Etter min erfaring er de fleste såpass overlykkelige over å møte på en annen bedlington, at de ikke bryr seg om klippen. :P Har i tillegg inntrykk av at det er flere som har dem relativt kortpelsa i hverdagen, så lenge de ikke skal på utstilling. Jeg har fått et par kommentarer på det her på sonen, men ingen ondsinnede. Er ikke noe must med øredusker heller etter min mening, synes hun er en fin, liten bedlington både med og uten. :) Dessuten synes jeg allergi i seg selv er mer enn god nok "grunn" til å ha kort pels, sånn i tillegg til at man gjør som man vil med egen hund... Men nå er jo min hund også kortklipt i perioder, så det farger kanskje synet mitt litt.

 

 

4 timer siden, QUEST skrev:

Er det noen mulighet for å få se ett bilde av en kortklipt bedlington? :) Nysgjerrig på hvordan spesiellt hodet ser ut, uten pelskammen. 

Har ikke mine egne bilder tilgjengelig, men her er en helt kortklipt en. Hodet og ørene har samme fasong som på min hund. Det står bedlington terrier på bildet, men jeg lurer på om dette er en blanding... Jeg får ikke kroppen og halen til å stemme helt, men mulig den bare har veldig lite muskler og er slapp i buken. De jeg har møtt har mer kropp som den på det gamle arkivfotoet.
Kan forresten anbefale facebookgruppa "Bedlington terrier i Norden" for bilder og videoer av bedlington terriere i allslags frisyrer. :)

 

bedlington-terrier-recently-clipped-standing-in-a-field-E8KBB6.jpg

 

 

9233445_orig.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Poter skrev:

@QUEST det hadde vært interessant å se bilder av hvordan whippeten var før, sånn som du har beskrevet den :) Har du noen bilder?

Nå spurte du ikke meg, og jeg er ikke så gammel heller engang, men hun her ligner de gamle engelske hundene ble jeg fortalt av flere rasedommere..

IMG_0860.JPG

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Mumle Mu skrev:

Nei, det finnes ingen RAS for whippet enda, og det er beklagelig. Flere av de som startet Whippetklubben satt i raseutvalget for whippet, og har bevisst trenert dokumentet. Det sittende raseutvalget har måtte starte på nytt, men jeg tviler på at det blir med over i den nye klubben.

denne er villedende, eller? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...