Gå til innhold
Hundesonen.no

Happy Go Lucky eller reservert hunderase


Angelina
 Share

Recommended Posts

Jeg liker reserverte raser best. Og da mener jeg reservert i den forstand jeg mener at reservert betyr, altså uinteressert, ikke redd, nervøs eller aggressiv. Hvorfor, jo fordi det er behagelig med en hund som ikke bryr seg så veldig om andre folk/forstyrrelser. Det er rett og slett enklere (som jeg ser det).

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker begge deler egentlig. Men må innrømme at det er veldig deilig med whippeten jeg har som hilser på folk å så er ferdig med dem. Dette gjelder fremmede, med de han kjenner godt blir han vill av glede og trenger litt tid på å lande :P Men ja er deilig å kunne si til folk at hvis de hilser på han så vil han la de være i fred med en gang etter på. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes reservert er en smule mer behagelig enn happy-go-lucky kjenner jeg, etter å ha fått happy-go-lucky i hus etter flere år med en som er reservert. Veldig deilig å slippe å ha øynene i nakken i tilfelle det kommer folk eller hunder, hun bryr seg ikke. Minien har vi vært nødt å trene mye lydighet og impulskontroll med for å henne til å la være å løpe bort til alt og alle. Mennesker går greit, men hunder må jobbes litt mer med. Er hun innen 6-7 meter radius av en annen hund, kan jeg bare drite i å prøve å rope. Her må man være i forkant :P Samtidig så er det jo litt koselig å ha en hund som faktisk gidder å hilse når noen spør om å få lov fra tid til annen...og ikke bare snur rumpa til og lukter på en tisseflekk. Min reserverte er også reservert ovenfor andre hunder...og hun er gørrkjedelig å gå sosialtur sammen med, fordi hun er skikkelig loner(blir aldri noen gøye bilder av henne liksom), mens whipsen lager litt mer fart og moro. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Artemis skrev:

For meg så spørs det litt på definisjonene av reservert og happy-go-lucky. Tar mye mye mye heller en overivrig hilsende hund enn en som er redd/skeptisk/trekker seg i møte med folk. 

veldig enig i dette. 

For min del så er reservert at hunden bare ikke bryr seg. Er den redd el. så er det noe helt annet, og det vil jeg definitivt ikke ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Artemis skrev:

For meg så spørs det litt på definisjonene av reservert og happy-go-lucky. Tar mye mye mye heller en overivrig hilsende hund enn en som er redd/skeptisk/trekker seg i møte med folk. 

Når jeg skriver reservert, så mener jeg i ordets rette betydning. Altså "bryr seg ikke". Ikke som i redd/usikker/nervøs. Sistnevnte er ikke reservert. Min behandler i hovedsak mennesker som luft, med mindre de har noe å tilby henne som hun vil ha. Hun kan gå bort og la seg klappe etpar ganger om noen roper på henne, men hun blir ikke værende hos folk for å få kos. Folk flest vi passerer, både løs og i bånd, ofrer hun knapt et blikk på. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg to stk som er rimelig happy go lucky, og det er litt slitsomt når vi møter på folk. Spesielt folk som vil hilse. De girer hverandre sånn opp, og hopper så fryktelig :P ikke like kult. Khal har roet seg en del med alderen, så håper Leela gjør det samme. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker hunder som er glad i mennesker,  uten å overfalle alt og alle. Som bikkjer flest.  

Toddy som  ELSKER mennesker,  bryr seg tilsynelatende filla når vi går tur.  Med mindre folk vil kose med han. 

Det er veldig behagelig å vite at hvis han skulle få seg løs er det intet problem for hvem som helst  å få tak i han b.l.a. 

Man kan godt være sosial uten å ha ADHD.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foretrekker definitivt reservert. Synes det er mas med hunder som elsker folk og vil hilse på alt og alle. Synes det er fantastisk deilig med hunder som blir liggende rolig i sofaen selv om det kommer folk, istedetfor å løpe rundt og spole opp parketten :lol: Men hunder skal IKKE være redd for folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er i aller høyeste grad happy go lucky, som jeg tror er ganske rasetypisk. Vi har heldigvis klart å dempe litt av den voldsomme "wheeee ny bestevenn! Hilse!" hver gang hun ser et menneske. Happy go lucky-hunder som får lov å utfolde seg fritt uten oppdragelse tenker jeg må være veldig slitsomme for alle parter. Andre hunder derimot er frøkna ikke så glad i, og det er helt greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt begge deler, og vil ha begge deler.

Reservert tiltaler meg mest, for sånn er jeg selv, men jeg skjønner mer og mer at jeg ikke kan leve uten staffens happy-go-lucky-mentalitet. Men det blir kanskje mer happy-go-lucky bikket over til ADHD-klovnefakter.....? Vel, kan ikke leve uten det da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert gøy og sosialt med en happy-og-Lucky hund, men siden jeg kun har erfaring med ei veldig reservert og lite sosial frøken foretrekker jeg det, foreløpig! Hun elsker de hun kjenner, og er skeptisk/redd til enkelte fremmede mennesker i enkelte situasjoner. Så neste hund skal sosialiseres litt mer enn hva jeg gjorde med Alfa.

Hun er blitt veldig flink på "sladretrening", i stedet for å bjeffe på imøtekommende mennesker, tar hun kontakt med meg og vi stopper og venter til de har passert oss :)

Verken jeg eller hunden er spesielt sosiale av oss, så vi passer i grunn ganske bra sammen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reservert i ordets rette forstand høres ganske forlokkende ut. Når det er sagt blir min neste en happy-go-lucky type, da jeg anser det som mindre sannsynlig at den har mentale brister som den hvite kladden jeg har nå. Det er iallefall helt uaktuelt en gang til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt hund som var reservert, så jeg vet ikke hvordan det er... Han jeg har nå, er veldig glad i folk, hvis de viser han oppmerksomhet. Men han kan fint også ignorere folk. Så lenge folk ikke snakker til han, så bryr han seg ikke så mye om andre... :) 

Det synes jeg egentlig er helt greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...