Gå til innhold
Hundesonen.no

Happy Go Lucky eller reservert hunderase


Recommended Posts

Skrevet

Jeg liker reserverte raser som er happy go lucky med sine utvalgte :ahappy: 

Jeg synes bare det er mer stas å være "en utvalgt" enn "hvemsomhelstpåtobenermin nyebestevenn". 

  • Like 1
Skrevet

Jeg liker reserverte raser best. Og da mener jeg reservert i den forstand jeg mener at reservert betyr, altså uinteressert, ikke redd, nervøs eller aggressiv. Hvorfor, jo fordi det er behagelig med en hund som ikke bryr seg så veldig om andre folk/forstyrrelser. Det er rett og slett enklere (som jeg ser det).

  • Like 7
Skrevet

Jeg liker faktisk reservertheten i whippeten jeg har, selv om de egentlig ikke skal være det. Hun er veldig happy-go-lucky til endel ting og enkelte mennesker. Andre er helt uinteressante :P 

Skrevet

Liker begge deler egentlig. Men må innrømme at det er veldig deilig med whippeten jeg har som hilser på folk å så er ferdig med dem. Dette gjelder fremmede, med de han kjenner godt blir han vill av glede og trenger litt tid på å lande :P Men ja er deilig å kunne si til folk at hvis de hilser på han så vil han la de være i fred med en gang etter på. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes reservert er en smule mer behagelig enn happy-go-lucky kjenner jeg, etter å ha fått happy-go-lucky i hus etter flere år med en som er reservert. Veldig deilig å slippe å ha øynene i nakken i tilfelle det kommer folk eller hunder, hun bryr seg ikke. Minien har vi vært nødt å trene mye lydighet og impulskontroll med for å henne til å la være å løpe bort til alt og alle. Mennesker går greit, men hunder må jobbes litt mer med. Er hun innen 6-7 meter radius av en annen hund, kan jeg bare drite i å prøve å rope. Her må man være i forkant :P Samtidig så er det jo litt koselig å ha en hund som faktisk gidder å hilse når noen spør om å få lov fra tid til annen...og ikke bare snur rumpa til og lukter på en tisseflekk. Min reserverte er også reservert ovenfor andre hunder...og hun er gørrkjedelig å gå sosialtur sammen med, fordi hun er skikkelig loner(blir aldri noen gøye bilder av henne liksom), mens whipsen lager litt mer fart og moro. 

Skrevet

For meg så spørs det litt på definisjonene av reservert og happy-go-lucky. Tar mye mye mye heller en overivrig hilsende hund enn en som er redd/skeptisk/trekker seg i møte med folk. 

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, Artemis skrev:

For meg så spørs det litt på definisjonene av reservert og happy-go-lucky. Tar mye mye mye heller en overivrig hilsende hund enn en som er redd/skeptisk/trekker seg i møte med folk. 

veldig enig i dette. 

For min del så er reservert at hunden bare ikke bryr seg. Er den redd el. så er det noe helt annet, og det vil jeg definitivt ikke ha.

Skrevet
2 minutter siden, Artemis skrev:

For meg så spørs det litt på definisjonene av reservert og happy-go-lucky. Tar mye mye mye heller en overivrig hilsende hund enn en som er redd/skeptisk/trekker seg i møte med folk. 

Når jeg skriver reservert, så mener jeg i ordets rette betydning. Altså "bryr seg ikke". Ikke som i redd/usikker/nervøs. Sistnevnte er ikke reservert. Min behandler i hovedsak mennesker som luft, med mindre de har noe å tilby henne som hun vil ha. Hun kan gå bort og la seg klappe etpar ganger om noen roper på henne, men hun blir ikke værende hos folk for å få kos. Folk flest vi passerer, både løs og i bånd, ofrer hun knapt et blikk på. 

  • Like 2
Skrevet

Nå har jeg to stk som er rimelig happy go lucky, og det er litt slitsomt når vi møter på folk. Spesielt folk som vil hilse. De girer hverandre sånn opp, og hopper så fryktelig :P ikke like kult. Khal har roet seg en del med alderen, så håper Leela gjør det samme. 

Skrevet

Synes det er viktig å huske på at ikke alle happy go lucky-hunder er så veldig happy. Mange hunder som er ekstremt pågående kompenserer gjerne for noe. Ofte usikkerhet. 

  • Like 6
Skrevet

Jeg foretrekker happy go Lucky,  med forbehold om at ørene virker. Happy go Lucky betyr jo nødvendigvis ikke at hunden velger fremmede i tide og utide. Jobb og fritid skal det skilles mellom :) 

  • Like 1
Skrevet

Reservert, uten tvil. Som allerede nevnt, da i ordets rette betydning.  Nå spørs det jo litt hva man mener med 'happy-go-lucky' men mange raser/hunder som blir beskrevet slik, virker bare stressede og masete på meg. 

Skrevet

Jeg foretrekker hunder som er glad i mennesker,  uten å overfalle alt og alle. Som bikkjer flest.  

Toddy som  ELSKER mennesker,  bryr seg tilsynelatende filla når vi går tur.  Med mindre folk vil kose med han. 

Det er veldig behagelig å vite at hvis han skulle få seg løs er det intet problem for hvem som helst  å få tak i han b.l.a. 

Man kan godt være sosial uten å ha ADHD.  

  • Like 1
Skrevet

Foretrekker definitivt reservert. Synes det er mas med hunder som elsker folk og vil hilse på alt og alle. Synes det er fantastisk deilig med hunder som blir liggende rolig i sofaen selv om det kommer folk, istedetfor å løpe rundt og spole opp parketten :lol: Men hunder skal IKKE være redd for folk.

Skrevet

Min er i aller høyeste grad happy go lucky, som jeg tror er ganske rasetypisk. Vi har heldigvis klart å dempe litt av den voldsomme "wheeee ny bestevenn! Hilse!" hver gang hun ser et menneske. Happy go lucky-hunder som får lov å utfolde seg fritt uten oppdragelse tenker jeg må være veldig slitsomme for alle parter. Andre hunder derimot er frøkna ikke så glad i, og det er helt greit.

Skrevet

Har hatt begge deler, og vil ha begge deler.

Reservert tiltaler meg mest, for sånn er jeg selv, men jeg skjønner mer og mer at jeg ikke kan leve uten staffens happy-go-lucky-mentalitet. Men det blir kanskje mer happy-go-lucky bikket over til ADHD-klovnefakter.....? Vel, kan ikke leve uten det da ;)

Skrevet

Det er sikkert gøy og sosialt med en happy-og-Lucky hund, men siden jeg kun har erfaring med ei veldig reservert og lite sosial frøken foretrekker jeg det, foreløpig! Hun elsker de hun kjenner, og er skeptisk/redd til enkelte fremmede mennesker i enkelte situasjoner. Så neste hund skal sosialiseres litt mer enn hva jeg gjorde med Alfa.

Hun er blitt veldig flink på "sladretrening", i stedet for å bjeffe på imøtekommende mennesker, tar hun kontakt med meg og vi stopper og venter til de har passert oss :)

Verken jeg eller hunden er spesielt sosiale av oss, så vi passer i grunn ganske bra sammen :P

Skrevet

Reservert i ordets rette forstand høres ganske forlokkende ut. Når det er sagt blir min neste en happy-go-lucky type, da jeg anser det som mindre sannsynlig at den har mentale brister som den hvite kladden jeg har nå. Det er iallefall helt uaktuelt en gang til.

Skrevet

Tja..buhunden jeg hadde var reservert, mens tollerne var happy-go-lucky, og jeg foretrekker happy-go-lucky :) Det er jo ikke dermed sagt at de er ute av kontroll eller plagsomt sosiale, like lite som at en reservert hund er en redd hund. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke hatt hund som var reservert, så jeg vet ikke hvordan det er... Han jeg har nå, er veldig glad i folk, hvis de viser han oppmerksomhet. Men han kan fint også ignorere folk. Så lenge folk ikke snakker til han, så bryr han seg ikke så mye om andre... :) 

Det synes jeg egentlig er helt greit.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...