Gå til innhold
Hundesonen.no

Familiehund for tur og lydighetstrening.


Tusselabb
 Share

Recommended Posts

13 timer siden, Malamuten skrev:

 


Vær obs på at en del cockere har en del ressursforsvar og noen er ganske ufyselige til folk, selv om rasen skal være mild og omgjengelig. Mange fine cockere også, men ifht cocker så er kanskje springer et tryggere valg, med mindre de blir for store eller noe igjen? De er ikke perfekte de heller, men på meg så virker cockeren som litt mer belastet rase(og sånn sett et litt mer utrygt valg) enn springeren. 

Etter at jeg begynte å se på Cocker Spaniel, finner jeg mye om aggresjon både mot andre og egen familie. 

Springer blir litt stor. Ser det kan være ganske stor forskjell på en stor SS og en liten CS. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes du har veldig mange fornuftige tanker om hundehold og det å kombinere barn og hund, og tenker at så lenge dere er mer opptatte av å få den rette hunden fra den rette oppdretteren (og ikke so

Jeg har to hunder hjemme som jager katter og mener de må dø, og jeg har da naturlig nok ikke katter selv. Likevel er det flere avkom herfra som bor med og omgås katter helt uproblematisk, så selv om i

Ja, det beste er nok å først velge rase/oppdretter, finne rett kull og ta ferie osv deretter, men man kan jo være heldig at ting klaffer også, ingenting galt i å prøve på det, kanskje det går, kanskje

Posted Images

57 minutter siden, Tusselabb skrev:

Etter at jeg begynte å se på Cocker Spaniel, finner jeg mye om aggresjon både mot andre og egen familie. 

Springer blir litt stor. Ser det kan være ganske stor forskjell på en stor SS og en liten CS. 

Jeg trur helt oppriktig at en dansk-svensk gårdshund hadde passa utmerka inn hos dere, for ikke å snakke om mellompuddel. @tmp har mellompuddel i aktiv barnefamilie og kan kanskje si noe om det?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Tusselabb skrev:

 

Det jeg ser mest på nå, er Dvergschnauzer og Cocker Spaniel. To ganske forskjellige hunder bortsett fra størrelse.

Både DSG og Dvergschnauzer har vel endel vokt i seg. Er det slike raser du tenker på, eller andre vakthunder?

Er det vanlig å ha hunden adskilt på eget rom, til voksne kommer hjem fra jobb?

 

Det er forskjell på vakt og vokt. Vakt, eller varsling, gjelder som du ser under både ds og dsg. Det kan trenes på og kontrolleres noe, men i hovedsak må du regne med at de sier fra når det ringer på døra, og sannsynligvis også når det går folk på gårdsplassen. Hvis de er ute alene i hage/løpestreng kan de også fint lære seg å si fra hvis noen går forbi på veien.

Vokt er noe annet. De varsler ikke, men passer på. Det du ikke vil ha er en hund som skal kontrollere og passe på hvem som "får" gå inn i og ut av huset deres, med barn og besøk osv. Jeg tror ingen av rasene som har vært nevnt i denne tråden har noe nevneverdig med vokt.

Hva som er vanlig med barn og hund varierer veldig, du finner noen tråder om det på forumet. Men om barna skal ha besøk uten at det er voksne hjemme så ville jeg definitivt ha hunden på et annet rom. Barn for får seg så mye, og selv om hunden er aldri så snill så kan uhell skje, og du har ansvaret. Og hunden må ta konsekvensene...

22 timer siden, Line skrev:

DS er varslere, som sier fra når det kommer folk til gards. Hvor mye de varsler er individuelt. Det kan trenes bort til en viss grad, men er man allergisk mot bjeffing er det en dårlig deal å kjøpe DS. Mine varsler når det kommer folk inn og om det passerer hunder utenfor gjerdet (når de er i hagen). På tur bjeffer de sjelden, men det kommer an på hunden de møter. Folk bjeffer de ikke på når de er på tur.

Det stemmer for dsg også, de er strengt tatt ganske like når det gjelder alt det der.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil slå et slag for puddelen, lett lært og aktiv hund som er med på det meste. De kommer i 4 størrelser, og synes ikke det er så stor forskjell på de 3 minste størrelsene. Storpuddelen skiller seg ut som litt mer dannet og "lydig", men det kommer kanskje av at det ofte stilles større krav til store hunder. Puddelen kommer i flere farger , så man finner alltids noe man liker. Har selv dvergpuddel som trives godt med barn og folk. Dersom han synes det blir for mye trekker han seg bare stille bort. Puddelen er med på alt og stortrives som regel med de fleste hundesporter. Puddelen min er i ekstase når han får trene agility, og rallylydighet er en god nummer to. De er atletisk bygd og sier ikke nei takk til en joggetur. 

Har også sheltie i hus, og de stiller på ganske lik linje som puddelen. Men opplever sheltien som en mykere hund, på godt og vondt. De hører lettere etter, men er samtidig mer følsomme for dårlige opplevelser. Begge raser krever pelsstell, men puddelen er jo på nivå med for eksempel bichonen. Legger ved et bilde av  puddelen min, med bare noen av sine forskjellige looks. En morsom del med å ha puddel er at den kan se ut akkurat som man selv ønsker. :D 

IMG_5831.JPG

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Poter skrev:

Litt OT. @simira hva vil du si skiller dsg og heeler fra hverandre gemyttmessig?

Heeler er vel en gjeterhund? Min lille erfaring med heeler og litt inntrykk/magefølelse vil si at de har litt mindre jaktinstinkt og litt mer lyd. Muligens litt mer egne meninger. Men jeg har ikke veldig mye erfaring med heeler, kjente en superlydig, og har såvidt møtt @Justisia med to. @soelvd kjenner vel kanskje flere dsg enn jeg kjenner heelere?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode innspill her fortsatt.

Jeg har fortsatt en veldig åpen tilnærming til hvlken rase vi skal ha (labradoren er jo ikke sååå stor :-) ), og har det ikke travelt.

Det som er vanskelig er å orientere seg i jungelen av oppdrettere. Skjønner at ingen vil snakke ned oppdrettere på åpne forum. Spesielt hvis de driver med oppdrett selv.  Vil ikke spamme ned forumet med en tråd for hver rase for å få anbefalt hvem jeg skal kontakte. :-)

Må vel bestemme oss for rase, og ta det videre deretter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan jo prøve å møte noen individer av rasene dere er interesserte i og se om kjemien stemmer. Ofte kommer det jo ned til det, hvilken type hund man liker. 

Er helt enig i at det er kjempevanskelig å finne en god oppdretter. Det er en jungel! Men det går. Det tar bare litt tid og det er en fordel å få kontakt med de rette folkene. Her inne er det mange gode folk. Om du kommer med noen av de rasene dere har lyst å sjekke nærmere, så kan vi tipse om brukere som det går an å kontakte også kan du få tips videre fra dem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, simira skrev:

Heeler er vel en gjeterhund? Min lille erfaring med heeler og litt inntrykk/magefølelse vil si at de har litt mindre jaktinstinkt og litt mer lyd. Muligens litt mer egne meninger. Men jeg har ikke veldig mye erfaring med heeler, kjente en superlydig, og har såvidt møtt @Justisia med to. @soelvd kjenner vel kanskje flere dsg enn jeg kjenner heelere?

Ja og de to gav jo et supert første inntrykk av å være rolige og sindige, og superlydige :P 

Det er mye forskjellig innen rasen, men mye lyd har de fleste. Også er de fleste veldig happy. Ikke alltid sammen med fremmede, men blant folk de kjenner. Jeg har ei tispe som er reservert ovenfor fremmede men tar helt av ovenfor folk hun kjenner, en valp som synes alt av folk er spennende men klarer beherske seg, og hannen som tror hele verden eksisterer kun for han. 

De har helt klart egne meninger. Det var en gang i tiden jeg anså Rottweiler som sta, vel, de er barnemat i forhold til staheten jeg synes heeleren har. 

Tispa mi har en del jakt i seg, hannen not so much, med mindre det dreier seg om ball. Det er ganske varierende der også, for enkelte er kjappe til sette etter småvilt. De er rå på å holder gårder fritt for skadedyr sier de med erfaring.

Som Poter nevnte, er det viktig å velge oppdretter med omhu. Det er litt ymse hos rasen og dessverre er det ikke alle som tar diverse helseproblemer så alvorlig når det kommer til avl. Vi har flere som er flinke til å føre databaser over hunder med diverse, hva de har gitt, hva avkom har fått osv. Så man burde til en viss grad klare å avle friske og fine dyr. Men, det er ikke alt som kommer frem, og det er ikke alt som det testes for, selv ikke om søsken feiler noe. 


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Corgi og jrt er robuste hunder som passer godt til turer med små og store. OT men kanskje den råeste hunden jeg har sett i hele mitt liv er i jrt tispe. Personlig er ikke Corgien en hund for meg, men ser at de kan ha store positive sider for familier. Glad, trenbare, robuste og av en passe liten størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her logrer jeg og flyr mellom mange forskjellige raser.

Pelsstell er jeg ikke redd for, så mellompuddel og dvergsnuser er fortsatt veldig aktuelle. Her har jeg fått god hjelp til å orientere meg blant forskjellige oppdrettere.

Jeg har også snust litt mer på Springer Spaniel. Er det noe her som har kjennskap til opprettere? Hvilke er ok, hvilke bør jeg styre unna? Ser det ligger kull ute på sidene til Norsk Spaniel Klubb, som er leveringsklare i løpet av sommeren. Og et av kullene er bare noen mil fra der jeg bor.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått mange gode tips her, men jeg tenkte kanskje å tipse deg om den litt mindre kjente rasen Schipperke. Ser du vurderer JRT og de to rasene er ganske like bare at Schippen er litt mindre skarpe. Tenk litt mer gjeter og litt mindre terrier. De er små, men robuste, lærevillige, energiske og med på det meste. De liker aktivitet og kan være med på både løpetur og skitur, men skal ha en god avknapp og tåle å tilbringe en rolig dag på sofaen. Rasen er liten i Norge og har her jevnt over et ganske godt og stabilt gemytt (det kan variere en del i andre land) samt at de er veldig friske. De er vanligvis gode med barn så lenge de er sosialisert godt med dem og de fungerer godt som familiehund, de skal være modige og ha litt attitude og de har en deilig praktisk, omtrent selvrensende pels. 

Negative sider er at de har vakt i seg så de har lav terskel for å bjeffe. Vi begynte å jobbe med bjeffingen dagen vi fikk vår hjem noe som har resultert i at vår nesten ikke bjeffer så det er mulig å minimere det, men det var tydelig at det lå veldig latent i ham. De er også reserverte mot fremmede så de trenger god sosialisering og de har gjerne et godt utviklet jaktinnstinkt og tar gjerne rotter, mus og fugler om de får lov så vær obs om barna har hamster eller noe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Tusselabb skrev:

Jeg har også snust litt mer på Springer Spaniel. Er det noe her som har kjennskap til opprettere? Hvilke er ok, hvilke bør jeg styre unna? Ser det ligger kull ute på sidene til Norsk Spaniel Klubb, som er leveringsklare i løpet av sommeren. Og et av kullene er bare noen mil fra der jeg bor.

Jeg har et veldig godt inntrykk av Kennel Desperado i alle fall.

Tok en kjapp titt på det kullet som ligger ute på sidene til spanielklubben, og uten å ha gått så veldig grundig inn i stamtavlene synes jeg helsa ser fin ut (PRA Cord-1 er såvidt jeg har skjønt recessivt og dermed uproblematisk at en av foreldrene er bærer, men det er det sikkert andre her som kan mer om enn meg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 23.5.2016 at 3:29 PM, Tusselabb said:

Jeg har også snust litt mer på Springer Spaniel. Er det noe her som har kjennskap til opprettere? Hvilke er ok, hvilke bør jeg styre unna? Ser det ligger kull ute på sidene til Norsk Spaniel Klubb, som er leveringsklare i løpet av sommeren. Og et av kullene er bare noen mil fra der jeg bor.

 

Der er mange bra oppdrettere. Forskjellen ligger litt i HVOR aktiv du ønsker å være med hunden. Noen avler for høyere aktivitet enn andre.
Selv kan jeg varmt anbefale denne oppdretteren, om du ønsker en aktiv og energisk hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
21 minutter siden, Tusselabb skrev:

Hei igjen

Da ser det ut til at det blir hund på oss.

Takk for gode innspill og tips.

PS: Det blir en mellompuddel fra en oppdretter anbefalt av flere her på sonen.

Så koselig, håper dere blir fornøyd :ahappy: Men altså, nå er vi (eller i iallfall jeg :P) nysgjerrig på hvilken oppdretter? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Tusselabb skrev:

Madame Gautier

 

7 timer siden, 2ne skrev:

@tmp har pappaen til det kullet, om du skal ha nå i sommer? :) Det blir sikkert bra, mammaen og pappaen er noen fine pudler :ahappy: 

Nommin er det bertebebis du skal ha? :wub: Så utrolig koselig i så fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...