Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva godtar du i et forhold, og hva er no-go?


Pixie
 Share

Recommended Posts

Dealbreaker for meg er rusmisbruk,  mangel på respekt , manglende humor,  fysisk /psykisk vold og klenging. 

De første er en selvfølge i mange forhold vil jeg tro , klenging regner jeg med er litt sånn egent. 

Med klenging mener jeg både fysisk og psykisk.  Jeg MÅ ha space og alenetid. Jeg orker ikke romantisk svadapiss.  Samboer er heldigvis helt lik og det som har skaffet oss begge trøbbel i tidligere forhold gjør at vi matcher perfekt :D

Jeg har høyere utdanning og har alltid lest mye , han har bare gjort ferdig grunnskolen og har omtrent bare lest tegneserier. Han er fortsatt smartere enn meg på veldig mye .. Utdanning har ingenting å si for meg , faktisk synes jeg han er langt mer reflektert enn de fleste jeg kjenner med høyskoleutdanning :P

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kom på enda en dealbreaker: Røyking! Og ja, jeg snakker om noe så simpelt som sigaretter med nikotin i. Føffaen, for en lukt.

Må si det var moderate dealbreakers her. Hadde forventet meg sånn typ "må skjære brødskivene så de blir like store"-opplegg.

Jeg har det ikke i meg å detaljstyre et annet menneske så mye som det åpenbart er vanlig i denne tråden Så lenge det ikke får negative konsekvenser for meg eller poden og det ikke går utover andr

Jeg har det veldig bra som singel, og er virkelig ikke redd for å bli det igjen. Hvis jeg over tid trives mindre i ett forhold enn jeg gjør alene, går jeg. Livet er for kort. (jada, jobbe for det osv, derfor jeg skriver "over tid" - men jeg gidder ikke flere år med ustemthet igjen.)

Interessant det med utdannelse - jeg har ikke noe krav til høyere utdannelse, MEN jeg har en krav til at kjæresten min har vært gjennom en dannelsesreise. Om den skjer gjennom uni eller hva er ikke viktig, men jeg vil ikke date noen som ikke ser sosiale strukturer osv. Evnen til å reflektere er viktig! Jeg trenger ikke noen som står på barrikadene med meg, men vedkommende bør heie på meg når jeg drar dit, og støtte meg når jeg kommer hjem igjen.

Total dealbreaker er sånne folk som ser ned på andre. Folk som prater dritt om dem på gulvet, som gjør narr av folk som jobber som renholder, tror at eldreomsorg består av å tørke folk bak, fnyser av mannen på gata som selger Virkelig, osv.  Og seff rusmisbruk, vold (fysisk eller psykisk), osv. 

Og så den siste da, som gjør det litt vanskeligere: Vedkommende må være inneforstått med at jeg er mye ute i forbindelse med hundene, og at jeg på sikt planlegger en litt større hundespann enn det jeg har per dags dato. At vinteren er hellig for meg og at alle pengene går rett til bikkjene. Noen som blir sjalu over tida jeg bruker i skauen og med andre treningsvenner funker dårlig! :P 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Aymee skrev:

Interessant det med utdannelse - jeg har ikke noe krav til høyere utdannelse, MEN jeg har en krav til at kjæresten min har vært gjennom en dannelsesreise. Om den skjer gjennom uni eller hva er ikke viktig, men jeg vil ikke date noen som ikke ser sosiale strukturer osv. Evnen til å reflektere er viktig! Jeg trenger ikke noen som står på barrikadene med meg, men vedkommende bør heie på meg når jeg drar dit, og støtte meg når jeg kommer hjem igjen.

Nettopp! :) Jeg har kanskje vært utsatt for en uheldig korrelasjon mellom ingen utdannelse = lav refleksjonsevne, for det er jo nettopp den reisa som former, utfordrer og kanskje endrer en persons verdensoppfatning jeg er opptatt av at folk skal ha opplevd.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Aymee skrev:

Interessant det med utdannelse - jeg har ikke noe krav til høyere utdannelse, MEN jeg har en krav til at kjæresten min har vært gjennom en dannelsesreise. Om den skjer gjennom uni eller hva er ikke viktig, men jeg vil ikke date noen som ikke ser sosiale strukturer osv. Evnen til å reflektere er viktig! Jeg trenger ikke noen som står på barrikadene med meg, men vedkommende bør heie på meg når jeg drar dit, og støtte meg når jeg kommer hjem igjen.

Dette synes jeg var utrolig godt sagt / skrevet. Det er mitt krav også.

xn stilte jo ultimatum og jeg gikk ut døren, så det er tydeligvis dealbreaker for meg! "meg eller hund" sa han..... 

Jeg gidder ikke nevne de åpenbare om vold og misbruk.

For meg per dags dato er det en dealbreaker at han ikke er eventyrlysten, eller i det miste interessert i å prøve nye ting. Det innebærer flytting, reiser, hobbyer osv. Jeg er for ung til å gå inn i et rutineliv, jeg vil leve hver dag!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satte også høyere utdanning som et kriterie tidligere,  det var mest fordi jeg hadde møtt svært få -om noen - som det var mulig å snakke om vitenskap med på en interessant måte, som var kildekritisk og ikke bare sluker alt rått, som har en fordypning i noe og ikke bare skrapt i overflata. Dette er ønskelig fordi det er med på å forme hvem personen er til daglig.  Det er flere blant de med høyere utdanning som deler mitt livssyn, mitt verdensbilde, mine tanker rundt en del samfunnsmessige saker og som har et relativt likt ståsted som meg.

Alt det sagt så er kjærestemannen svært lik meg på veldig mange områder,  og han har ikke engang fullført videregående.  Riktignok ikke av latskap eller manglende evner, men pga sykdom. 

Sånn ellers  selvsagt er enhver form for vold, misbruk (enten det er rus eller noe annet), løgn, bedrag og tillitsbrudd no-go. Det samme er likegyldighet og nedtrykking eller manglende støtte.

For oss er utroskap en kroken på døra hendelse, men har ingen problemer med at andre par ser det annerledes. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dealbreakere for min del er (forutenom det selvfølgelige som vold, misbruk, narkoman, osv) :

Mangel på respekt

Ikke er til å stole på eller ikke er trofast

Sjalusi

Overlegen, "jeg er best", "jeg har alltid rett" rakke ned på - holdning, veldig opptatt av materielle ting og skal ha mest.

Mannsjåvinist

Liker ikke dyr/har ikke respekt for levende liv uansett hvilket det er.

Er veldig religiøs

Vil stifte familie

En som er veldig urban og bare vil bo i by og vil bare reise omkring i hele verden i all sin fritid og ikke slå seg til ro.

En som fester mye

En som er en sløv kniv i skuffen

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble sammen med mannen når jeg var 19, så utdanning var ikke noe noen av oss hadde ;)

Når dere sier rusmisbruk, mener dere da at om deres samboer hadde utviklet et trøblete forhold til rusmidler, alkohol f.eks - så hadde det vært kroken på døra? Eller er det mer det at i jakten på en potensiell partner, er det noe en styrer unna? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Jeg ble sammen med mannen når jeg var 19, så utdanning var ikke noe noen av oss hadde ;)

Når dere sier rusmisbruk, mener dere da at om deres samboer hadde utviklet et trøblete forhold til rusmidler, alkohol f.eks - så hadde det vært kroken på døra? Eller er det mer det at i jakten på en potensiell partner, er det noe en styrer unna? 

Ikke umiddelbar krok selvsagt,  men over tid hvis det ikke ble bedre eller gjentok seg, ja helt klart.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Rsmisbruk er selvfølgelig noe jeg ikke godtar. Eksen min brukte både hasj og ble etter hvert alkoholiker. Og det var en av grunnene til at jeg gjorde det slutt. Samtidig var det ikke bare bare å flytte heller, jeg hadde jo ingen steder å flytte til... Nå løste det seg etter hvert da, men å få eksen min til å slutte med hasj/alkohol var en dødfødt kamp den gang... Og tro meg, jeg prøvde virkelig. Og fikk til svar at det var hans penger og han brukte dem på hva han ville. Kan godt være ærlig å si at jeg gråt meg i søvn mange ganger...

Så jeg har fortalt min nåværende kjæreste hva hva jeg ikke akspterer i et forhold og han likedan :) Vi har funnet en gylden middelvei synes jeg.

For meg er ikke utdanning det viktigste i et forhold. Han jeg er sammen med nå har ikke utdanning eller fast jobb. Men for meg har det faktisk ikke så mye å si, det er personligheten og de gode sidene hans jeg liker, ikke nødvendigvis om han jobber eller ikke. Jeg støtter han så godt jeg kan, med tanke på å få seg fast jobb og håper det snart løsner seg for han :heart: Jeg vet utmerket godt hvordan det er, jeg har vært arbeidsledig i mange, mange år selv. Har jobb nå, men jeg kan også sitte meg i hans sko. Derfor støtter jeg så godt jeg kan :) Jeg har tro på at han en dag snart også får seg fast jobb og da kommer jeg til å bli like glad som han :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Lillekrapyl skrev:

Når dere sier rusmisbruk, mener dere da at om deres samboer hadde utviklet et trøblete forhold til rusmidler, alkohol f.eks - så hadde det vært kroken på døra? Eller er det mer det at i jakten på en potensiell partner, er det noe en styrer unna? 

Nå ville jeg styrt unna under forhandlingsfasen, og dersom jeg opplever at enda en partner utvikler et "trøblete" forhold til rusmidler som du sier, så er det jo en del som leder opp til noe slikt. Om vedkommende i løpet av prosessen velger å fortsette mot at det blir trøblete, så går jeg. Jeg har ingen grunn til å bli om ikke det vi har i utgangspunktet er motivasjon nok til å kutte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det ikke er så enkelt da. F.eks med alkohol. Det er så sosialt akseptert i vårt samfunn med alkohol til en hver anledning. For å feire, for å sørge, fordi en er stresset, fordi det er fotballkamp, sommerfest, bursdag - you name it. 

Og hvordan definerer en egentlig rusmiddelmisbruk? Mange gråsoner. Mange som drikker mer enn hva jeg synes er akseptabelt.

Tror også det er mer komplekst enn som så, at enten er en motivert og da kutter en det ut, eller så er en ikke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Jeg tror at det ikke er så enkelt da. F.eks med alkohol. Det er så sosialt akseptert i vårt samfunn med alkohol til en hver anledning. For å feire, for å sørge, fordi en er stresset, fordi det er fotballkamp, sommerfest, bursdag - you name it. 

Og hvordan definerer en egentlig rusmiddelmisbruk? Mange gråsoner. Mange som drikker mer enn hva jeg synes er akseptabelt.

Tror også det er mer komplekst enn som så, at enten er en motivert og da kutter en det ut, eller så er en ikke.

Selvsagt er det komplekst, men nå har jeg tilsammen 6 år bak meg i ulike forhold som var prega av rus fra den andre partens side, så jeg har ganske god snøring på hvordan JEG vil håndtert det og hva JEG synes er ok. I tillegg har jeg siden den gangen opparbeida meg vesentlig mer erfaring og kompetanse på å snakke med folk, se dem og kartlegge (er begrensa hvor god en på sånt i slutten av tenåra), så akkurat her veit jeg hvordan ting ville foregått i et forhold hvor slikt evt hadde blitt et tema.

Jeg snakker også hovedsaklig om illegale rusmidler, men med mye alkoholisme og fest-mentalitet i familien, så synes jeg ikke fyll er spesielt sjarmerende heller. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til samboeren min kan jeg svelge mange kameler før jeg gir slipp altså. Det har jeg forsåvidt gjort, uten at jeg skal gå inn på hva det dreier seg om, så det har vært mange tillitsbrudd som måtte tilgis på veien. 

Jeg godtar egentlig mye, men nøyaktig hvor mye er vanskelig å vite før den dagen han gjør noe jeg ikke kan tilgi, men rent generelt er det vel vold mot barn, dyr og folk, rusmisbruk, gjentatte brudd på tillit. 

Hos en potensiell ny: mangel på respekt, mangel på ambisjoner,manipulasjon, vold, ønsker ikke dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Jeg er så kravstor at hvis jeg er litt lur så gir jeg ikke opp han er har, for det blir vanskelig å finne noen ny tror jeg :lol: 

:lol: Det er min konklusjon her og. :aww:  :lol: 

 

Jeg er veldig var på rusmisbruk da, så det er vel en av don'tsene vi HAR prata om, og der inkluderer jeg alkohol. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste som har med kjærsteforhold å gjøre er no-go for meg pr i dag. Jeg kan ikke helt se for meg at det finnes noen som er akkurat passe av alt jeg vil ha i en kjærste, og når fysikken gjør at behovet for kjærste er ikke-eksisterende (pr i dag, i hvert fall), så kan det være samme f... med hele greia, kjenner jeg. 

Men, en drømmemann (og det måtte jo vært en drømmemann for at jeg skulle ombestemt meg) har humor, skjønner sarkasme, ikke tynnhudet, trygg på seg selv, forholdsvis oppegående, ha egne hobbyer og interesser, vil være sammen med meg akkurat passe ofte og lenge, men ikke for ofte eller lenge, han kan ikke være klengete, han bør kunne være i sosialt lag uten at det må involvere alkohol eller andre rusmidler (bare fordi at jeg kan!), voksen og ha noe av det samme erfaringsgrunnlaget som jeg har, og familien min må gå overens med vedkommende - de er viktige for meg. 

Heldigvis for meg så står ikke jeg øverst på noens drømmeliste, trygdet og lavt utdannet og pent brukt som jeg er. Så egentlig er denne tråden litt fantasy for meg :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Heldigvis for meg så står ikke jeg øverst på noens drømmeliste, trygdet og lavt utdannet og pent brukt som jeg er. Så egentlig er denne tråden litt fantasy for meg :lol: 

Tja, ikke si det. Jeg har aldri hatt full jobb, penger har jeg heller aldri hatt (før jeg giftet meg med ham, da). Vi ble sammen da jeg var på mitt dårligste. 10 års bryllupsdag i år. De finnes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Heldigvis for meg så står ikke jeg øverst på noens drømmeliste, trygdet og lavt utdannet og pent brukt som jeg er. Så egentlig er denne tråden litt fantasy for meg :lol: 

:D Tenkte på det samme når jeg blei "beskyldt" for å være nedlatende fordi jeg i utgangspunktet ønsker meg en partner med høyere utdanning. Er ikke så voldsomt mange i segmentet uten som hadde sett det som et stort tap å ikke få være sammen med meg, trur jeg, så jeg ser ikke helt problemstillinga. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Tja, ikke si det. Jeg har aldri hatt full jobb, penger har jeg heller aldri hatt (før jeg giftet meg med ham, da). Vi ble sammen da jeg var på mitt dårligste. 10 års bryllupsdag i år. De finnes!

Det gjør de sikkert, men jeg vil ikke ha en.. Pr i dag i hvert fall :) 

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

:D Tenkte på det samme når jeg blei "beskyldt" for å være nedlatende fordi jeg i utgangspunktet ønsker meg en partner med høyere utdanning. Er ikke så voldsomt mange i segmentet uten som hadde sett det som et stort tap å ikke få være sammen med meg, trur jeg, så jeg ser ikke helt problemstillinga. :P 

Jeg skjønner til dels hva du mener, jeg datet en stund en fyr som ikke leste bøker, ikke så noe særlig på film og syns at internett burde brukes til å se på ymse harry-videoer på youtube. Jeg har ikke mer utdannelse enn han, han kunne ting jeg ikke kan og som jeg motvillig blir imponert over (som å plukke en bil helt fra hverandre, sette den sammen igjen og at den faktisk funker, eller slakte en elg så det blir spiselige parter.. :P ), men det bare funka ikke. Vi hadde ingenting å prate om.. Og jeg tror han syns jeg var litt overlegen og nedlatende, sånn etterhvert ;) 

En fremtidig partner kunne dog heller ikke vært en såkalt intellektuell, jeg syns ofte de er stuck up, wannabe-posh og veit for lite om hvordan det er for "gutta på gølvet" (for å sitere en av mine medpassasjerer på toget inn til Oslo S i går). Og "de" er gjerne noe som føles nedlatende ovenfor enkle bondepiker som meg selv :P  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble sammen med mannen når jeg var 19, så utdanning var ikke noe noen av oss hadde [emoji6]

Når dere sier rusmisbruk, mener dere da at om deres samboer hadde utviklet et trøblete forhold til rusmidler, alkohol f.eks - så hadde det vært kroken på døra? Eller er det mer det at i jakten på en potensiell partner, er det noe en styrer unna? 

Jeg var halvveis sammen med en som begynte å bruke hasj når han begynte på medisinstudiet (tro det eller ei så er alle de jeg kjenner som bruker hasj medisinstudenter). Vi var ikke offisielt sammen, men da var det over og ut med en gang! Sånt har jeg nulltoleranse for. Ihvertfall når argumentet for å røyke var at det ikke var noe gøy å henge med kompisene fra studiet hvis ikke han også røykte.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

En fremtidig partner kunne dog heller ikke vært en såkalt intellektuell, jeg syns ofte de er stuck up, wannabe-posh og veit for lite om hvordan det er for "gutta på gølvet" (for å sitere en av mine medpassasjerer på toget inn til Oslo S i går). Og "de" er gjerne noe som føles nedlatende ovenfor enkle bondepiker som meg selv :P  

Jeg er gjerne sammen med en intellektuell, men ikke en kvalming som ikke hadde klart å prate med pappa, stålarbeideren som slutta på skolen som 14-åring. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk er vel individer med egne sammensatte personligheter og ikke "intellektuelle", "arbeidere" osv som om det var benevnelsen på en "pakkløsning personlighet".... mange fordommer som avsløres i denne tråden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere snakker om rusmisbruk og hasj, skiller dere på hasj og marihuana? For det er to vidt forskjellige ting. Jeg hadde helt fint gått med på at min samboer røykte marihuana "regelmessig" - men hasj hadde vært en dealbreaker.

Hva med misbruk av tabeletter? Jeg har en x som tok smertestillende i hytt og gevær, ibux-eskene og paracet-eskene gikk på samlebånd gjennom huset. Mens en av mine kompiser som røyker marihuana nesten aldri tar så mye som en ibux fordi han synes det er for sterkt... Det er utrolig mange nyanser av rus-"misbruk", så her tipper jeg mange ville fått seg en liten oppvekker når man først begynner tenke gjennom det.

 Forøvrig velger jeg også marihuanabruk hos en samboer, framfor en som drikker seg dritings annenhver helg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Når dere snakker om rusmisbruk og hasj, skiller dere på hasj og marihuana? For det er to vidt forskjellige ting. Jeg hadde helt fint gått med på at min samboer røykte marihuana "regelmessig" - men hasj hadde vært en dealbreaker.

Hva med misbruk av tabeletter? Jeg har en x som tok smertestillende i hytt og gevær, ibux-eskene og paracet-eskene gikk på samlebånd gjennom huset. Mens en av mine kompiser som røyker marihuana nesten aldri tar så mye som en ibux fordi han synes det er for sterkt... Det er utrolig mange nyanser av rus-"misbruk", så her tipper jeg mange ville fått seg en liten oppvekker når man først begynner tenke gjennom det.

 Forøvrig velger jeg også marihuanabruk hos en samboer, framfor en som drikker seg dritings annenhver helg.

Misbruk kan være så mangt . Jeg kan ikke helt se det som en dealbreaker med mindre vedkommende endrer seg radikalt . Det finnes så mange rusmidler og så mange måter å respondere på .... Jeg kan fint leve med misbruk om det ikke går ut over flere enn misbrukeren selv. Og de tilfellene finnes i fleng. Om noen røyker for å le og sløve på kveldstid ser jeg ikke helt problemet med. Om man blir ufyselig etter en drink og drinker er hverdagslig etter kl 16 hver dag ser jeg lett problemet :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, 2ne skrev:

Men, en drømmemann (og det måtte jo vært en drømmemann for at jeg skulle ombestemt meg) har humor, skjønner sarkasme, ikke tynnhudet, trygg på seg selv, forholdsvis oppegående, ha egne hobbyer og interesser, vil være sammen med meg akkurat passe ofte og lenge, men ikke for ofte eller lenge, han kan ikke være klengete, han bør kunne være i sosialt lag uten at det må involvere alkohol eller andre rusmidler (bare fordi at jeg kan!), voksen og ha noe av det samme erfaringsgrunnlaget som jeg har, og familien min må gå overens med vedkommende - de er viktige for meg. 

Veldig enig med denne! Tror vi leiter etter samme mann, bare ulik alder :lol:

Dealbreakere for meg når jeg ser etter en fremtidig partner er (utenom de helt åpenbare som vold og kriminalitet osv):

- Allergi mot hund
- Har barn fra før
- Ingen hobbyer eller egne interesser
- Ikke liker å gå tur
- Veldig ulik humor
- Lite eventyrlyst

Det var det jeg kom på akkurat nå. Om jeg er i et forhold, så regner jeg med at jeg vet alt dette på forhånd og at de egenskapene jeg ønsker i en partner er på plass. Så hvilke dealbreakere jeg har i et forhold, det vet jeg ikke. Det tror jeg nesten at jeg må ta den dagen de problemene eventuelt kommer. Jeg hater virkelig utroskap, jeg blir oppriktig sint når jeg ser folk være utro på film. Men om det hadde blitt en dealbreaker om det hadde skjedd mot meg, det vet jeg ikke. Det hadde garantert svekket tilliten min, og tillit er en viktig faktor i et forhold mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...