Hva godtar du i et forhold, og hva er no-go?

[Mud]

Dealbreaker for meg er rusmisbruk,  mangel på respekt , manglende humor,  fysisk /psykisk vold og klenging. 

De første er en selvfølge i mange forhold vil jeg tro , klenging regner jeg med er litt sånn egent. 

Med klenging mener jeg både fysisk og psykisk.  Jeg MÅ ha space og alenetid. Jeg orker ikke romantisk svadapiss.  Samboer er heldigvis helt lik og det som har skaffet oss begge trøbbel i tidligere forhold gjør at vi matcher perfekt

Jeg har høyere utdanning og har alltid lest mye , han har bare gjort ferdig grunnskolen og har omtrent bare lest tegneserier. Han er fortsatt smartere enn meg på veldig mye .. Utdanning har ingenting å si for meg , faktisk synes jeg han er langt mer reflektert enn de fleste jeg kjenner med høyskoleutdanning

 

[Aymee]

Jeg har det veldig bra som singel, og er virkelig ikke redd for å bli det igjen. Hvis jeg over tid trives mindre i ett forhold enn jeg gjør alene, går jeg. Livet er for kort. (jada, jobbe for det osv, derfor jeg skriver "over tid" - men jeg gidder ikke flere år med ustemthet igjen.)

Interessant det med utdannelse - jeg har ikke noe krav til høyere utdannelse, MEN jeg har en krav til at kjæresten min har vært gjennom en dannelsesreise. Om den skjer gjennom uni eller hva er ikke viktig, men jeg vil ikke date noen som ikke ser sosiale strukturer osv. Evnen til å reflektere er viktig! Jeg trenger ikke noen som står på barrikadene med meg, men vedkommende bør heie på meg når jeg drar dit, og støtte meg når jeg kommer hjem igjen.

Total dealbreaker er sånne folk som ser ned på andre. Folk som prater dritt om dem på gulvet, som gjør narr av folk som jobber som renholder, tror at eldreomsorg består av å tørke folk bak, fnyser av mannen på gata som selger Virkelig, osv.  Og seff rusmisbruk, vold (fysisk eller psykisk), osv. 

Og så den siste da, som gjør det litt vanskeligere: Vedkommende må være inneforstått med at jeg er mye ute i forbindelse med hundene, og at jeg på sikt planlegger en litt større hundespann enn det jeg har per dags dato. At vinteren er hellig for meg og at alle pengene går rett til bikkjene. Noen som blir sjalu over tida jeg bruker i skauen og med andre treningsvenner funker dårlig!  

[SandyEyeCandy]

Akkurat nå, Aymee skrev:

Interessant det med utdannelse - jeg har ikke noe krav til høyere utdannelse, MEN jeg har en krav til at kjæresten min har vært gjennom en dannelsesreise. Om den skjer gjennom uni eller hva er ikke viktig, men jeg vil ikke date noen som ikke ser sosiale strukturer osv. Evnen til å reflektere er viktig! Jeg trenger ikke noen som står på barrikadene med meg, men vedkommende bør heie på meg når jeg drar dit, og støtte meg når jeg kommer hjem igjen.

Nettopp! Jeg har kanskje vært utsatt for en uheldig korrelasjon mellom ingen utdannelse = lav refleksjonsevne, for det er jo nettopp den reisa som former, utfordrer og kanskje endrer en persons verdensoppfatning jeg er opptatt av at folk skal ha opplevd.

[HeleneFS]

Akkurat nå, Aymee skrev:

Interessant det med utdannelse - jeg har ikke noe krav til høyere utdannelse, MEN jeg har en krav til at kjæresten min har vært gjennom en dannelsesreise. Om den skjer gjennom uni eller hva er ikke viktig, men jeg vil ikke date noen som ikke ser sosiale strukturer osv. Evnen til å reflektere er viktig! Jeg trenger ikke noen som står på barrikadene med meg, men vedkommende bør heie på meg når jeg drar dit, og støtte meg når jeg kommer hjem igjen.

Dette synes jeg var utrolig godt sagt / skrevet. Det er mitt krav også.

xn stilte jo ultimatum og jeg gikk ut døren, så det er tydeligvis dealbreaker for meg! "meg eller hund" sa han..... 

Jeg gidder ikke nevne de åpenbare om vold og misbruk.

For meg per dags dato er det en dealbreaker at han ikke er eventyrlysten, eller i det miste interessert i å prøve nye ting. Det innebærer flytting, reiser, hobbyer osv. Jeg er for ung til å gå inn i et rutineliv, jeg vil leve hver dag!

[Snøfrost]

Jeg satte også høyere utdanning som et kriterie tidligere,  det var mest fordi jeg hadde møtt svært få -om noen - som det var mulig å snakke om vitenskap med på en interessant måte, som var kildekritisk og ikke bare sluker alt rått, som har en fordypning i noe og ikke bare skrapt i overflata. Dette er ønskelig fordi det er med på å forme hvem personen er til daglig.  Det er flere blant de med høyere utdanning som deler mitt livssyn, mitt verdensbilde, mine tanker rundt en del samfunnsmessige saker og som har et relativt likt ståsted som meg.

Alt det sagt så er kjærestemannen svært lik meg på veldig mange områder,  og han har ikke engang fullført videregående.  Riktignok ikke av latskap eller manglende evner, men pga sykdom. 

Sånn ellers  selvsagt er enhver form for vold, misbruk (enten det er rus eller noe annet), løgn, bedrag og tillitsbrudd no-go. Det samme er likegyldighet og nedtrykking eller manglende støtte.

For oss er utroskap en kroken på døra hendelse, men har ingen problemer med at andre par ser det annerledes. 

[Djervekvinnen]

Dealbreakere for min del er (forutenom det selvfølgelige som vold, misbruk, narkoman, osv) :

Mangel på respekt

Ikke er til å stole på eller ikke er trofast

Sjalusi

Overlegen, "jeg er best", "jeg har alltid rett" rakke ned på - holdning, veldig opptatt av materielle ting og skal ha mest.

Mannsjåvinist

Liker ikke dyr/har ikke respekt for levende liv uansett hvilket det er.

Er veldig religiøs

Vil stifte familie

En som er veldig urban og bare vil bo i by og vil bare reise omkring i hele verden i all sin fritid og ikke slå seg til ro.

En som fester mye

En som er en sløv kniv i skuffen

 

[Lillekrapyl]

Jeg ble sammen med mannen når jeg var 19, så utdanning var ikke noe noen av oss hadde

Når dere sier rusmisbruk, mener dere da at om deres samboer hadde utviklet et trøblete forhold til rusmidler, alkohol f.eks - så hadde det vært kroken på døra? Eller er det mer det at i jakten på en potensiell partner, er det noe en styrer unna? 

[Snøfrost]

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Jeg ble sammen med mannen når jeg var 19, så utdanning var ikke noe noen av oss hadde

Når dere sier rusmisbruk, mener dere da at om deres samboer hadde utviklet et trøblete forhold til rusmidler, alkohol f.eks - så hadde det vært kroken på døra? Eller er det mer det at i jakten på en potensiell partner, er det noe en styrer unna? 

Ikke umiddelbar krok selvsagt,  men over tid hvis det ikke ble bedre eller gjentok seg, ja helt klart.  

[Mardina]

 Rsmisbruk er selvfølgelig noe jeg ikke godtar. Eksen min brukte både hasj og ble etter hvert alkoholiker. Og det var en av grunnene til at jeg gjorde det slutt. Samtidig var det ikke bare bare å flytte heller, jeg hadde jo ingen steder å flytte til... Nå løste det seg etter hvert da, men å få eksen min til å slutte med hasj/alkohol var en dødfødt kamp den gang... Og tro meg, jeg prøvde virkelig. Og fikk til svar at det var hans penger og han brukte dem på hva han ville. Kan godt være ærlig å si at jeg gråt meg i søvn mange ganger...

Så jeg har fortalt min nåværende kjæreste hva hva jeg ikke akspterer i et forhold og han likedan  Vi har funnet en gylden middelvei synes jeg.

For meg er ikke utdanning det viktigste i et forhold. Han jeg er sammen med nå har ikke utdanning eller fast jobb. Men for meg har det faktisk ikke så mye å si, det er personligheten og de gode sidene hans jeg liker, ikke nødvendigvis om han jobber eller ikke. Jeg støtter han så godt jeg kan, med tanke på å få seg fast jobb og håper det snart løsner seg for han  Jeg vet utmerket godt hvordan det er, jeg har vært arbeidsledig i mange, mange år selv. Har jobb nå, men jeg kan også sitte meg i hans sko. Derfor støtter jeg så godt jeg kan Jeg har tro på at han en dag snart også får seg fast jobb og da kommer jeg til å bli like glad som han  

[SandyEyeCandy]

1 time siden, Lillekrapyl skrev:

Når dere sier rusmisbruk, mener dere da at om deres samboer hadde utviklet et trøblete forhold til rusmidler, alkohol f.eks - så hadde det vært kroken på døra? Eller er det mer det at i jakten på en potensiell partner, er det noe en styrer unna? 

Nå ville jeg styrt unna under forhandlingsfasen, og dersom jeg opplever at enda en partner utvikler et "trøblete" forhold til rusmidler som du sier, så er det jo en del som leder opp til noe slikt. Om vedkommende i løpet av prosessen velger å fortsette mot at det blir trøblete, så går jeg. Jeg har ingen grunn til å bli om ikke det vi har i utgangspunktet er motivasjon nok til å kutte.

[Lillekrapyl]

Jeg tror at det ikke er så enkelt da. F.eks med alkohol. Det er så sosialt akseptert i vårt samfunn med alkohol til en hver anledning. For å feire, for å sørge, fordi en er stresset, fordi det er fotballkamp, sommerfest, bursdag - you name it. 

Og hvordan definerer en egentlig rusmiddelmisbruk? Mange gråsoner. Mange som drikker mer enn hva jeg synes er akseptabelt.

Tror også det er mer komplekst enn som så, at enten er en motivert og da kutter en det ut, eller så er en ikke.

[SandyEyeCandy]

11 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Jeg tror at det ikke er så enkelt da. F.eks med alkohol. Det er så sosialt akseptert i vårt samfunn med alkohol til en hver anledning. For å feire, for å sørge, fordi en er stresset, fordi det er fotballkamp, sommerfest, bursdag - you name it. 

Og hvordan definerer en egentlig rusmiddelmisbruk? Mange gråsoner. Mange som drikker mer enn hva jeg synes er akseptabelt.

Tror også det er mer komplekst enn som så, at enten er en motivert og da kutter en det ut, eller så er en ikke.

Selvsagt er det komplekst, men nå har jeg tilsammen 6 år bak meg i ulike forhold som var prega av rus fra den andre partens side, så jeg har ganske god snøring på hvordan JEG vil håndtert det og hva JEG synes er ok. I tillegg har jeg siden den gangen opparbeida meg vesentlig mer erfaring og kompetanse på å snakke med folk, se dem og kartlegge (er begrensa hvor god en på sånt i slutten av tenåra), så akkurat her veit jeg hvordan ting ville foregått i et forhold hvor slikt evt hadde blitt et tema.

Jeg snakker også hovedsaklig om illegale rusmidler, men med mye alkoholisme og fest-mentalitet i familien, så synes jeg ikke fyll er spesielt sjarmerende heller.

[Sagaa]

Når det kommer til samboeren min kan jeg svelge mange kameler før jeg gir slipp altså. Det har jeg forsåvidt gjort, uten at jeg skal gå inn på hva det dreier seg om, så det har vært mange tillitsbrudd som måtte tilgis på veien. 

Jeg godtar egentlig mye, men nøyaktig hvor mye er vanskelig å vite før den dagen han gjør noe jeg ikke kan tilgi, men rent generelt er det vel vold mot barn, dyr og folk, rusmisbruk, gjentatte brudd på tillit. 

Hos en potensiell ny: mangel på respekt, mangel på ambisjoner,manipulasjon, vold, ønsker ikke dyr.

[Zitka]

Jeg er så kravstor at hvis jeg er litt lur så gir jeg ikke opp han er har, for det blir vanskelig å finne noen ny tror jeg  

[Raksha]

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Jeg er så kravstor at hvis jeg er litt lur så gir jeg ikke opp han er har, for det blir vanskelig å finne noen ny tror jeg  

 Det er min konklusjon her og.    

 

Jeg er veldig var på rusmisbruk da, så det er vel en av don'tsene vi HAR prata om, og der inkluderer jeg alkohol. 

[Guest 2ne]

Det meste som har med kjærsteforhold å gjøre er no-go for meg pr i dag. Jeg kan ikke helt se for meg at det finnes noen som er akkurat passe av alt jeg vil ha i en kjærste, og når fysikken gjør at behovet for kjærste er ikke-eksisterende (pr i dag, i hvert fall), så kan det være samme f... med hele greia, kjenner jeg. 

Men, en drømmemann (og det måtte jo vært en drømmemann for at jeg skulle ombestemt meg) har humor, skjønner sarkasme, ikke tynnhudet, trygg på seg selv, forholdsvis oppegående, ha egne hobbyer og interesser, vil være sammen med meg akkurat passe ofte og lenge, men ikke for ofte eller lenge, han kan ikke være klengete, han bør kunne være i sosialt lag uten at det må involvere alkohol eller andre rusmidler (bare fordi at jeg kan!), voksen og ha noe av det samme erfaringsgrunnlaget som jeg har, og familien min må gå overens med vedkommende - de er viktige for meg. 

Heldigvis for meg så står ikke jeg øverst på noens drømmeliste, trygdet og lavt utdannet og pent brukt som jeg er. Så egentlig er denne tråden litt fantasy for meg  

[simira]

Akkurat nå, 2ne skrev:

Heldigvis for meg så står ikke jeg øverst på noens drømmeliste, trygdet og lavt utdannet og pent brukt som jeg er. Så egentlig er denne tråden litt fantasy for meg  

Tja, ikke si det. Jeg har aldri hatt full jobb, penger har jeg heller aldri hatt (før jeg giftet meg med ham, da). Vi ble sammen da jeg var på mitt dårligste. 10 års bryllupsdag i år. De finnes!

[SandyEyeCandy]

Akkurat nå, 2ne skrev:

Heldigvis for meg så står ikke jeg øverst på noens drømmeliste, trygdet og lavt utdannet og pent brukt som jeg er. Så egentlig er denne tråden litt fantasy for meg  

Tenkte på det samme når jeg blei "beskyldt" for å være nedlatende fordi jeg i utgangspunktet ønsker meg en partner med høyere utdanning. Er ikke så voldsomt mange i segmentet uten som hadde sett det som et stort tap å ikke få være sammen med meg, trur jeg, så jeg ser ikke helt problemstillinga.  

[Guest 2ne]

Akkurat nå, simira skrev:

Tja, ikke si det. Jeg har aldri hatt full jobb, penger har jeg heller aldri hatt (før jeg giftet meg med ham, da). Vi ble sammen da jeg var på mitt dårligste. 10 års bryllupsdag i år. De finnes!

Det gjør de sikkert, men jeg vil ikke ha en.. Pr i dag i hvert fall  

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Tenkte på det samme når jeg blei "beskyldt" for å være nedlatende fordi jeg i utgangspunktet ønsker meg en partner med høyere utdanning. Er ikke så voldsomt mange i segmentet uten som hadde sett det som et stort tap å ikke få være sammen med meg, trur jeg, så jeg ser ikke helt problemstillinga.  

Jeg skjønner til dels hva du mener, jeg datet en stund en fyr som ikke leste bøker, ikke så noe særlig på film og syns at internett burde brukes til å se på ymse harry-videoer på youtube. Jeg har ikke mer utdannelse enn han, han kunne ting jeg ikke kan og som jeg motvillig blir imponert over (som å plukke en bil helt fra hverandre, sette den sammen igjen og at den faktisk funker, eller slakte en elg så det blir spiselige parter.. ), men det bare funka ikke. Vi hadde ingenting å prate om.. Og jeg tror han syns jeg var litt overlegen og nedlatende, sånn etterhvert  

En fremtidig partner kunne dog heller ikke vært en såkalt intellektuell, jeg syns ofte de er stuck up, wannabe-posh og veit for lite om hvordan det er for "gutta på gølvet" (for å sitere en av mine medpassasjerer på toget inn til Oslo S i går). Og "de" er gjerne noe som føles nedlatende ovenfor enkle bondepiker som meg selv   

[Polfarer]

Jeg ble sammen med mannen når jeg var 19, så utdanning var ikke noe noen av oss hadde [emoji6]

Når dere sier rusmisbruk, mener dere da at om deres samboer hadde utviklet et trøblete forhold til rusmidler, alkohol f.eks - så hadde det vært kroken på døra? Eller er det mer det at i jakten på en potensiell partner, er det noe en styrer unna? 

Jeg var halvveis sammen med en som begynte å bruke hasj når han begynte på medisinstudiet (tro det eller ei så er alle de jeg kjenner som bruker hasj medisinstudenter). Vi var ikke offisielt sammen, men da var det over og ut med en gang! Sånt har jeg nulltoleranse for. Ihvertfall når argumentet for å røyke var at det ikke var noe gøy å henge med kompisene fra studiet hvis ikke han også røykte.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

[SandyEyeCandy]

Akkurat nå, 2ne skrev:

En fremtidig partner kunne dog heller ikke vært en såkalt intellektuell, jeg syns ofte de er stuck up, wannabe-posh og veit for lite om hvordan det er for "gutta på gølvet" (for å sitere en av mine medpassasjerer på toget inn til Oslo S i går). Og "de" er gjerne noe som føles nedlatende ovenfor enkle bondepiker som meg selv   

Jeg er gjerne sammen med en intellektuell, men ikke en kvalming som ikke hadde klart å prate med pappa, stålarbeideren som slutta på skolen som 14-åring.  

[Gjest]

Folk er vel individer med egne sammensatte personligheter og ikke "intellektuelle", "arbeidere" osv som om det var benevnelsen på en "pakkløsning personlighet".... mange fordommer som avsløres i denne tråden

[Gjest]

Når dere snakker om rusmisbruk og hasj, skiller dere på hasj og marihuana? For det er to vidt forskjellige ting. Jeg hadde helt fint gått med på at min samboer røykte marihuana "regelmessig" - men hasj hadde vært en dealbreaker.

Hva med misbruk av tabeletter? Jeg har en x som tok smertestillende i hytt og gevær, ibux-eskene og paracet-eskene gikk på samlebånd gjennom huset. Mens en av mine kompiser som røyker marihuana nesten aldri tar så mye som en ibux fordi han synes det er for sterkt... Det er utrolig mange nyanser av rus-"misbruk", så her tipper jeg mange ville fått seg en liten oppvekker når man først begynner tenke gjennom det.

 Forøvrig velger jeg også marihuanabruk hos en samboer, framfor en som drikker seg dritings annenhver helg.

[yurij]

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Når dere snakker om rusmisbruk og hasj, skiller dere på hasj og marihuana? For det er to vidt forskjellige ting. Jeg hadde helt fint gått med på at min samboer røykte marihuana "regelmessig" - men hasj hadde vært en dealbreaker.

Hva med misbruk av tabeletter? Jeg har en x som tok smertestillende i hytt og gevær, ibux-eskene og paracet-eskene gikk på samlebånd gjennom huset. Mens en av mine kompiser som røyker marihuana nesten aldri tar så mye som en ibux fordi han synes det er for sterkt... Det er utrolig mange nyanser av rus-"misbruk", så her tipper jeg mange ville fått seg en liten oppvekker når man først begynner tenke gjennom det.

 Forøvrig velger jeg også marihuanabruk hos en samboer, framfor en som drikker seg dritings annenhver helg.

Misbruk kan være så mangt . Jeg kan ikke helt se det som en dealbreaker med mindre vedkommende endrer seg radikalt . Det finnes så mange rusmidler og så mange måter å respondere på .... Jeg kan fint leve med misbruk om det ikke går ut over flere enn misbrukeren selv. Og de tilfellene finnes i fleng. Om noen røyker for å le og sløve på kveldstid ser jeg ikke helt problemet med. Om man blir ufyselig etter en drink og drinker er hverdagslig etter kl 16 hver dag ser jeg lett problemet  

[MegaMarie]

48 minutter siden, 2ne skrev:

Men, en drømmemann (og det måtte jo vært en drømmemann for at jeg skulle ombestemt meg) har humor, skjønner sarkasme, ikke tynnhudet, trygg på seg selv, forholdsvis oppegående, ha egne hobbyer og interesser, vil være sammen med meg akkurat passe ofte og lenge, men ikke for ofte eller lenge, han kan ikke være klengete, han bør kunne være i sosialt lag uten at det må involvere alkohol eller andre rusmidler (bare fordi at jeg kan!), voksen og ha noe av det samme erfaringsgrunnlaget som jeg har, og familien min må gå overens med vedkommende - de er viktige for meg. 

Veldig enig med denne! Tror vi leiter etter samme mann, bare ulik alder

Dealbreakere for meg når jeg ser etter en fremtidig partner er (utenom de helt åpenbare som vold og kriminalitet osv):

- Allergi mot hund
- Har barn fra før
- Ingen hobbyer eller egne interesser
- Ikke liker å gå tur
- Veldig ulik humor
- Lite eventyrlyst

Det var det jeg kom på akkurat nå. Om jeg er i et forhold, så regner jeg med at jeg vet alt dette på forhånd og at de egenskapene jeg ønsker i en partner er på plass. Så hvilke dealbreakere jeg har i et forhold, det vet jeg ikke. Det tror jeg nesten at jeg må ta den dagen de problemene eventuelt kommer. Jeg hater virkelig utroskap, jeg blir oppriktig sint når jeg ser folk være utro på film. Men om det hadde blitt en dealbreaker om det hadde skjedd mot meg, det vet jeg ikke. Det hadde garantert svekket tilliten min, og tillit er en viktig faktor i et forhold mener jeg.