Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, mai


mokken
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Tinkie skrev:

@MegaMarie Jeg skjønner godt at det er kjipt å få vite det med såpass kort varsel når personen har ignorert henvendelsene dine såpass lenge. Akkurat det å plutselig ha fått seg en romkamerat som er allergisk er én ting, det er sånn som skjer, men at hun ikke har svart på kontakt, det synes jeg det er helt innafor å reagere på.

Jepp. Jeg visste jo at hun var på jakt etter nye roomies, så jeg tok kontakt med vilje for å minne henne på passingen og høre om hun var klar. Men da har hun som sagt ikke svart. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 4.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

....Nuff said    

Si hei til Yumi  

Jeg så på bilder fra i fjor sommer: ...og oppdaget at lillegutt jammen meg har vokst inn i ørene sine: De var jo mange nummer for store!  

Posted Images

Akkurat nå, MegaMarie skrev:

Takk :) Det ordner seg nok alltid. Er bare ubehagelig å få høre det akkurat nå.

Forstår det :) 

Akkurat nå, Pixie skrev:

Sukk... jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe om det her inn for jeg vet hva noen av dere tenker om gubben min, men nå sprekker jeg snart...

Jeg er så LEI av å bo med en unge. Vi har jo ikke verdens beste økonomi, mye fordi jeg har så lav inntekt. Og jeg vil virkelig ikke bli en av dem som ikke unner gubben å ha egne penger, som forventer at alle penger som kommer inn er "våre" penger. Men at han ikke kan avse 200 kr til et brukt ***** hundebur når han de 4 siste mnd har brukt over 10 000 kr på leker til seg selv, da rakner det litt for meg. Jeg har tømt kontoen min fullstending for å betale for lydighetskurs og ville ikke klart det om ikke mamma la inn halvparten og andre halvparten skulle egentlig gått til kjøretimer. Så jeg nevnte det for ham og sa når jeg forventer å få inn noen hundrelapper igjen, så da var svaret at da måtte vi vente til da med å hente buret. Jeg har betalt alt av mat, utstyr og dyrlege til hunden de siste mnd, og har da brukt de siste pengene jeg hadde på Uno. Gubben får lønn i morgen. Han henta ut pakke med trimme-chip til bilen i går og får ny mobil i posten i dag, hans "gamle" mobil (iPhone 6+) funker helt fint. 

Jeg når bare ikke inn til ham. 

Jeg har vokst opp med å være "den andre voksne" i hjemmet som fra tidlig alder avlastet og passet på mamma fordi fattern ikke hjalp til. Jeg sverga da at jeg aldri skulle bli sittende med en partner som ikke bidro, som ikke tok ansvar, men jaggu **** sitter jeg her likevel. Jeg orker ikke ha eneansvar i dette forholdet også.

Men om jeg går fra ham mister jeg også hjemmet mitt, og jeg mister Uno. Jeg har ikke råd å ha hund alene, og det blir tusen ganger vanskeligere å finne bosted der man kan ha hund når det alt er knallvanskelig fordi jeg har så lavt budsjett. Uansett vet jeg at jeg må ta til takke med å bo i ei rønne.

Er det i det hele tatt mulig å få en 40 år gammel mann til å bli voksen?

 

:hug: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Men det er jo begges hund, @Pixie? Da må da for pokker meg han bidra også! Ærlig talt altså. 
Forstår godt den frustrasjonen din angående det der. Det er helt idiotisk å ture på sånn som det. 

En 40 år gammal mann med de holdningene har jeg problemer med å se at kan lære seg noe annet. Hvor lenge var han ungkar egentlig? Jeg ser at de som har vært alene lengst er de som har størst problemer med å prioritere andre enn seg selv. 

Sender deg en klem jeg :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Men det er jo begges hund, @Pixie? Da må da for pokker meg han bidra også! Ærlig talt altså. 
Forstår godt den frustrasjonen din angående det der. Det er helt idiotisk å ture på sånn som det. 

En 40 år gammal mann med de holdningene har jeg problemer med å se at kan lære seg noe annet. Hvor lenge var han ungkar egentlig? Jeg ser at de som har vært alene lengst er de som har størst problemer med å prioritere andre enn seg selv. 

Sender deg en klem jeg :hug:

Takk for klemmer...

Jeg visste at det ikke ville bli enkelt. Han har aldri vært samboer før, lengste forholdet han har hatt var vel 6 mnd og han var singel i 8 år før vi flytta sammen. Så det er godt innprenta at han kan være sånn, bare tenke på seg selv. Men vi har jobba så fordømt mye med dette siste åra, at han burde ha skjønt begrepet fellesskap nå.

Nå har jeg liggende en faktura fra forrige dyrlegebesøk fordi jeg rett og slett var tom på konto, den skal han få. Sammen med beskjed om at han får legge ut for buret. Nå gidder jeg ikke legge det frem fint en gang. Så kan han more seg med å betale regning via den nye fancy mobilen sin :twisted:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Wednesday skrev:

 

 

Forslag til ny mobil? Billig og bra? Nekter å kjøpe iPhone :aww:

Elsker min Huawei Honor 6 <3 Ikke er den spesielt dyr heller, tror jeg betalte rundt 2500,- for min på Komplett.no.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Pixie skrev:

Men om jeg går fra ham mister jeg også hjemmet mitt, og jeg mister Uno. Jeg har ikke råd å ha hund alene, og det blir tusen ganger vanskeligere å finne bosted der man kan ha hund når det alt er knallvanskelig fordi jeg har så lavt budsjett. Uansett vet jeg at jeg må ta til takke med å bo i ei rønne.

Er det i det hele tatt mulig å få en 40 år gammel mann til å bli voksen?

 

Om det er hovedgrunnen til at du blir boende, så er det en innmari dårlig grunn. Resten løser seg alltids, men du kan virkelig ikke bli boende der om det er grunnen til at du fremdeles er sammen med ham. For sorry, om han er så egoistisk som du gir inntrykk av, så kommer ikke det til å endre seg.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse "ungkarene" er ikke så enkel å bo med alltid. (ikke at jeg heller er det :lol: ) men min erfaring er at de kan faktisk lære - må bare ha en påminnelse innimellom at de faktisk har noen andre også. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Disse "ungkarene" er ikke så enkel å bo med alltid. (ikke at jeg heller er det :lol: ) men min erfaring er at de kan faktisk lære - må bare ha en påminnelse innimellom at de faktisk har noen andre også. 

Om de ikke er komplette egoister, så kan det endre seg. Man blir jo sær med årene, og man tenker ikke alltid på konsekvensene for andre :P Men en som lar partneren omtrent pante flasker mens han bruker tusenvis på leketøy mangler empati nok til å se andre enn seg selv. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Pixie skrev:

Sukk... jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe om det her inn for jeg vet hva noen av dere tenker om gubben min, men nå sprekker jeg snart...

Jeg er så LEI av å bo med en unge. Vi har jo ikke verdens beste økonomi, mye fordi jeg har så lav inntekt. Og jeg vil virkelig ikke bli en av dem som ikke unner gubben å ha egne penger, som forventer at alle penger som kommer inn er "våre" penger. Men at han ikke kan avse 200 kr til et brukt ***** hundebur når han de 4 siste mnd har brukt over 10 000 kr på leker til seg selv, da rakner det litt for meg. Jeg har tømt kontoen min fullstending for å betale for lydighetskurs og ville ikke klart det om ikke mamma la inn halvparten og andre halvparten skulle egentlig gått til kjøretimer. Så jeg nevnte det for ham og sa når jeg forventer å få inn noen hundrelapper igjen, så da var svaret at da måtte vi vente til da med å hente buret. Jeg har betalt alt av mat, utstyr og dyrlege til hunden de siste mnd, og har da brukt de siste pengene jeg hadde på Uno. Gubben får lønn i morgen. Han henta ut pakke med trimme-chip til bilen i går og får ny mobil i posten i dag, hans "gamle" mobil (iPhone 6+) funker helt fint. 

Jeg når bare ikke inn til ham. 

Jeg har vokst opp med å være "den andre voksne" i hjemmet som fra tidlig alder avlastet og passet på mamma fordi fattern ikke hjalp til. Jeg sverga da at jeg aldri skulle bli sittende med en partner som ikke bidro, som ikke tok ansvar, men jaggu **** sitter jeg her likevel. Jeg orker ikke ha eneansvar i dette forholdet også.

Men om jeg går fra ham mister jeg også hjemmet mitt, og jeg mister Uno. Jeg har ikke råd å ha hund alene, og det blir tusen ganger vanskeligere å finne bosted der man kan ha hund når det alt er knallvanskelig fordi jeg har så lavt budsjett. Uansett vet jeg at jeg må ta til takke med å bo i ei rønne.

Er det i det hele tatt mulig å få en 40 år gammel mann til å bli voksen?

 

Jo da, oppdragelse er mulig. Min er en økonomisk vandrende katastrofe (selv om han framstår som rene økonomen i forhold til hva din høres ut som...) Og han har faktisk bedret seg veldig mye i løpet av de 14 årene vi har bodd sammen. Man må bare være bestemt med dem :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Om de ikke er komplette egoister, så kan det endre seg. Man blir jo sær med årene, og man tenker ikke alltid på konsekvensene for andre :P Men en som lar partneren omtrent pante flasker mens han bruker tusenvis på leketøy mangler empati nok til å se andre enn seg selv. 

Ikke bare de som blir særere med åra nei :lol:  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Pixie skrev:

Takk for klemmer...

Jeg visste at det ikke ville bli enkelt. Han har aldri vært samboer før, lengste forholdet han har hatt var vel 6 mnd og han var singel i 8 år før vi flytta sammen. Så det er godt innprenta at han kan være sånn, bare tenke på seg selv. Men vi har jobba så fordømt mye med dette siste åra, at han burde ha skjønt begrepet fellesskap nå.

Nå har jeg liggende en faktura fra forrige dyrlegebesøk fordi jeg rett og slett var tom på konto, den skal han få. Sammen med beskjed om at han får legge ut for buret. Nå gidder jeg ikke legge det frem fint en gang. Så kan han more seg med å betale regning via den nye fancy mobilen sin :twisted:

Han skal ikke legge ut for buret, han betaler buret. Da dere kjøpte Uno, skulle han være DERES hund, ikke DIN hund - hadde det skullet være DIN hund hadde du jo ikke kjøpt ham fordi du vet du ikke får det til å gå rundt økonomisk!

Dersom du ønsker at dette forholdet skal fungere, ville jeg tatt en alvorsprat med ham hvis jeg var deg, og prøvd å sammen finne noen løsninger som faktisk gjør at dette fungerer. Musikeren og jeg har en felles matkonto, hvor begge to setter inn penger. Hva om du foreslår for samboeren at dere begge setter inn samme %-andel av inntekten deres på en felles konto som går til hundeting?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, MegaMarie skrev:

Jeg mener at når man har tatt på seg ansvaret å passe en hund i 6 mnd så er det ansvarlige i en slik situasjon å tenke på det. Jeg har minnet henne på passingen som sagt, og hun har ikke svart meg en gang. 

Jeg finner nok alltids noen. Men utrolig kjipt å få det slengt i trynet under 2 mnd før jeg drar midt i eksamens tid og alt annet man må fikse før man reiser. Fikk ikke noe unnskyldning en gang. 

Jeg skjønner at det er himla kjipt altså, og at hun ikke har svart på henvendelsen din synes jeg er veldig dårlig. Dog synes jeg nok du skal ha forståelse for at akkurat dette med allergi kanskje ikke var helt med i beregningene hennes. 

Akkurat nå, Raksha skrev:

Ikke bare de som blir særere med åra nei :lol:  

Mener du å antydet at.... ehhhhh.... :o Det gjelder selvsagt ikke alle... ikke alle... ikke alle... ikke alle... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MegaMarie skrev:

Fikk en skikkelig gladnyhet i dag. En venninne sa plutselig, 2 måneder før jeg reiser, at hun ikke kan passe Blondie likevel når jeg skal på utveksling. En avtale vi har inngått for ca 1 år siden. Hun har nemlig fått en ny roomie som er allergisk. Hun valgte selv hvem hun skulle få inn som roomie. Godt jeg har en ansvarlig venninne som forstår hvor viktig det er for meg å finne en hundepasser jeg stoler på og kan regne med :sheldon: Det har vel lagt i luften en stund. Jeg skjønte det da hun aldri svarte når jeg skrev om hun var klar for å være hundeeier i 6 mnd etter jeg bestilte flybilletter. 

Au! Den er skikkelig, ordentlig kjip! Hvis det kniper så kan jeg passe, altså! Sannsynligvis hele perioden, men i hvert fall deler av den. :)

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper har endelig fått kortere klør.

Er litt frustrert på han egentlig. For de siste to månedene så har han blitt litt krakilsk når det er snakk om klosliping/klipp. Så nå har jeg begynt litt fra bunnen med kloklipp, lagt klosliperen på hyllen og kjøpt en god klosaks. Er liksom ikke måte på hvor mye han skal okke å bære seg. Hyler og skjelver, og peser.. Ser jo ut som jeg misshandler han jo :P Håper det bare er ungdomsfakter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Pixie skrev:

Sukk... jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe om det her inn for jeg vet hva noen av dere tenker om gubben min, men nå sprekker jeg snart...

Jeg er så LEI av å bo med en unge. Vi har jo ikke verdens beste økonomi, mye fordi jeg har så lav inntekt. Og jeg vil virkelig ikke bli en av dem som ikke unner gubben å ha egne penger, som forventer at alle penger som kommer inn er "våre" penger. Men at han ikke kan avse 200 kr til et brukt ***** hundebur når han de 4 siste mnd har brukt over 10 000 kr på leker til seg selv, da rakner det litt for meg. Jeg har tømt kontoen min fullstending for å betale for lydighetskurs og ville ikke klart det om ikke mamma la inn halvparten og andre halvparten skulle egentlig gått til kjøretimer. Så jeg nevnte det for ham og sa når jeg forventer å få inn noen hundrelapper igjen, så da var svaret at da måtte vi vente til da med å hente buret. Jeg har betalt alt av mat, utstyr og dyrlege til hunden de siste mnd, og har da brukt de siste pengene jeg hadde på Uno. Gubben får lønn i morgen. Han henta ut pakke med trimme-chip til bilen i går og får ny mobil i posten i dag, hans "gamle" mobil (iPhone 6+) funker helt fint. 

Jeg når bare ikke inn til ham. 

Jeg har vokst opp med å være "den andre voksne" i hjemmet som fra tidlig alder avlastet og passet på mamma fordi fattern ikke hjalp til. Jeg sverga da at jeg aldri skulle bli sittende med en partner som ikke bidro, som ikke tok ansvar, men jaggu **** sitter jeg her likevel. Jeg orker ikke ha eneansvar i dette forholdet også.

Men om jeg går fra ham mister jeg også hjemmet mitt, og jeg mister Uno. Jeg har ikke råd å ha hund alene, og det blir tusen ganger vanskeligere å finne bosted der man kan ha hund når det alt er knallvanskelig fordi jeg har så lavt budsjett. Uansett vet jeg at jeg må ta til takke med å bo i ei rønne.

Er det i det hele tatt mulig å få en 40 år gammel mann til å bli voksen?

 

Det er fult mulig at du har krav på bostøtte, hvis du flytter ut. Det ville jeg undersøkt i hvert fall. Det kan hjelpe på en evt ny husleie på et nytt sted.

Jeg har selv vært mange år under NAV, så jeg vet hvordan det er å leve med dårlig økonomi... Men du kan virkelig ikke fortsette i dette forholdet i mange år til, når han viser så lite vilje til å forandre seg. Er han 40 eller 14? For en umoden idiot! Og når han viser så lite interesse for Uno, så hadde jeg faktisk tatt med meg bikkja og dratt. Så kan han sitte der med skjegget i postkassa... Jeg skjønner virkelig ikke hvordan du har holdt ut så lenge...

Jeg hadde også hund, når jeg var under NAV. Det går, hvis man går inn for det :) Man må ikke melde seg på kurs, råforing er billig osv. Bare for å nevne noe :) Man trenger ikke bo i en rønne av den grunn... :) Jeg har aldri bodd i noen rønne, når jeg var avhengig av NAV.

Ellers vil jeg gi deg en god klem :) 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Siri skrev:

Mener du å antydet at.... ehhhhh.... :o Det gjelder selvsagt ikke alle... ikke alle... ikke alle... ikke alle... :aww:

Neeeida, gjelder ikke alle, spesielt ikke folk som foretrekker hunders selskap fremfor folk. :whistle::lol: 

 

Sool - snøen har stort sett smeltet, så vi pilte ut og så på kaniner og luftet hunder. Nå skal jeg forhåpentligvis får snuppelure til å sove en dupp (kan hende mamman og trenger en dupp). Pappaen jobber til 18 i kveld, så jeg planlegger å ha risengrysngrøt som kvelsmat/middag. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

:lol:  Nå kan du sove godt i natt :aww: 

 

Huff enda en fly"ulykke" :( 

 

Skummelt. Jeg synes det er skikkelig skremmende. Ikke bare ekstremister fra den ene eller andre sida som er skummelt heller. Mye som skjer nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wednesday skrev:

Skummelt. Jeg synes det er skikkelig skremmende. Ikke bare ekstremister fra den ene eller andre sida som er skummelt heller. Mye som skjer nå.

Enig :(

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Snoffe skrev:

 fløyen i dag eller i morgen, men så skal min søster jobbe. Så da får det bli en annen gang. Gidder ikke dra inn dit alene. Liker at man kan dra på fjellet selvom man ikke orker å gå så langt :D 

Hvor langt er det egentlig å gå? Og hvor bratt? Har aldri vært der:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Akkurat nå, WelshenNemi skrev:

Hvor langt er det egentlig å gå? Og hvor bratt? Har aldri vært der:icon_redface:

Morfar 82 gikk fra sentrum og opp sammen med meg, litt drahjelp av Talli (ikke helt planlagt men hun fikk ofre seg :P ) og ett par utsikts stopper og han gikk opp han!

12745561_10156553416750072_8168413030266

12728909_10156553417005072_6485703464850

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Morfar 82 gikk fra sentrum og opp sammen med meg, litt drahjelp av Talli (ikke helt planlagt men hun fikk ofre seg :P ) og ett par utsikts stopper og han gikk opp han!

12745561_10156553416750072_8168413030266

12728909_10156553417005072_6485703464850

Høres lovende ut :P jeg har skikkelig dårlig kondis, så skal jeg klare det må det være greit å gå :P har gått Hananipa og til redningshytta på Gullfjellet før uten større problem, men i år er formen ille :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, WelshenNemi skrev:

Hvor langt er det egentlig å gå? Og hvor bratt? Har aldri vært der:icon_redface:

Det er bratt, men ikke uoverkommelig bratt :) Litt usikker på hvor langt det er å gå, jeg tror vi har brukt ca. 45 minutter opp og 20-30 min ned. Men det skal jeg ikke si helt sikkert. For jeg har aldri tatt tiden :P  

 

Akkurat nå, WelshenNemi skrev:

Høres lovende ut :P jeg har skikkelig dårlig kondis, så skal jeg klare det må det være greit å gå :P har gått Hananipa og til redningshytta på Gullfjellet før uten større problem, men i år er formen ille :no:

Arnanipa og gullfjellet er tyngre :) Hele veien opp til fløyen er grusvei, så terenget er ikke tungt. Og det er ikke veldig langt. Så tiden jeg bruker er mye lengre enn hva et frisk menneske bruker.

Det siste året så har vi tatt banen opp (gratis med hund, og ikke veldig dyrt for voksne) og gått ned. Det fordi jeg har vært veldig dårlig. Blir en fin tur fordi om :) Når jeg har veldig lyst å dra opp men ikke orker å gå noe mye så tar vi banen opp og ned :) Er det jeg liker med fløyen. Også kan man gå litt innover på selve fjellet, og det er ikke veldig bratt. Også er det grusvei store deler :) 

Du får sifra hvis du vil en tur, så kan vi gå der sammen :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snoffe skrev:

Det er bratt, men ikke uoverkommelig bratt :) Litt usikker på hvor langt det er å gå, jeg tror vi har brukt ca. 45 minutter opp og 20-30 min ned. Men det skal jeg ikke si helt sikkert. For jeg har aldri tatt tiden :P  

 

Arnanipa og gullfjellet er tyngre :) Hele veien opp til fløyen er grusvei, så terenget er ikke tungt. Og det er ikke veldig langt. Så tiden jeg bruker er mye lengre enn hva et frisk menneske bruker.

Det siste året så har vi tatt banen opp (gratis med hund, og ikke veldig dyrt for voksne) og gått ned. Det fordi jeg har vært veldig dårlig. Blir en fin tur fordi om :) Når jeg har veldig lyst å dra opp men ikke orker å gå noe mye så tar vi banen opp og ned :) Er det jeg liker med fløyen. Også kan man gå litt innover på selve fjellet, og det er ikke veldig bratt. Også er det grusvei store deler :) 

Du får sifra hvis du vil en tur, så kan vi gå der sammen :) 

Høres bra ut :ahappy: vi blir gjerne med på tur! Må bare komme over min mors 60årsdag i helgen og komme meg på beina igjen etter den først :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
×
×
  • Opprett ny...