Gå til innhold
Hundesonen.no

Rev som kjæledyr


Justisia
 Share

Recommended Posts

Er det noe du kunne tenkt deg?
Har du  eller har du hatt, eller vet du om noen som har/har hatt rev som kjæledyr?
Tenker ikke da kun på uteboende rev, men også rev man har innomhus.

Ser det er en på FB som selger rever og lurer på hvordan en rev fungerer som kjæledyr. Disse blir jo beskrevet nesten som om de var hunder. 

Fra annonsen: 

Domestiserte og sosialiserte revevalper selges.

Har følgende varianter:

Sølvrev (vulpes vulpes): 15.000,-
Gullrev (vulpes vulpes): Pris kr. 15.000,-
Platina (vulpes vulpes): Pris kr. 17.000,-
Arctic marble (vulpes vulpes): Pris kr. 17.000,-
Sun glow (vulpes vulpes): Pris kr. 17.000,-
Polarrev/fjellrev (vulpes lagopus): Pris kr: 20.000,-
Blårev (vulpes lagopus): Pris kr. 15:000,-
Shadow (vulpes lagopus): Pris kr: 15:000,-
Blue frost (Hybrid - krysning mellom sølvrev og blårev): Pris kr. 17:000,-
Golden Island (Hybrid - krysning mellom sølvrev og polarrev) Pris kr. 17:000,-

Har både hanner og tisper.

Valpene selges kun til erfarne hunde folk som bor i landlige omgivelser med uteareal og muligheter til å gi revene nok fysisk og psykisk stimuli. 
Reven er et lite hundedyr, og når man har drevet selektiv avl i mer enn 60 år for å få frem de beste egenskapene, vil den ved riktig dressering, trening og sosialisering bli nesten akkurat som en hund. Reven er i så måte et eksotisk og uvanlig kjæledyr som kanskje krever litt mer oppmerksomhet og omsorg enn en vanlig selskapshund, men som vil gi mye glede til de rette menneskene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er jo litt forskjell på 60 år og 40000 år. Man mener jo at domestisering av hunden begynte allerede da.

Tja... folk flest synes tydeligvis det er helt ok å ha hunder i bur, så at de skal skjønne at det ikke er ok å ha rev i bur tror jeg nok er en utopi... 

Språket til rev er også helt annerledes enn en hund, de har et mye mer formelt stilisert språk for det er mye høyere nivåer av aggresjon mellom rev enn det det er mellom hunder. Hunden har hatt en koe

Posted Images

Jeg kjente noen som hadde rev som kjæledyr.  Det var en blårev som hadde rømt fra en pelsfarm og som de fikk lov til å kjøpe av bonden.  

Supersøt og morsom utenom brunsttiden.  Da var det skriking og hysteriske tilstander 24/7 :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne ikke tenke meg. De hører til i det fri, og ikke i bur eller i hus. Men har i grunn ikke grunnlag for å uttale meg om en rev vil kunne ha et bra liv som kjæledyr. Det er godt mulig det, men ser ikke vitsen med å domestisere den, vi mennesker har da nok husdyr.

Kjente kjæledyret reven Amanda når jeg var lita. Det var en revefarm i hjembygda mi (skrekk og gru og heldigvis nedlagt for mange år siden), og datteren hadde en rødrev som kjæledyr. Ho var søt og vennlig, men ganske trist tilværelse der ho sto ute i bånd med et hundehus. Jeg er usikker om hvor mye hun bodde inne, men noe var hun i alle fall og husker det var en reportasje i avisen om dem der de var på bussen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men lukter ikke rev noe innmari... revelukt liksom?... Det stinker jo i mange km rundt revefarmer, og man kan lukte hvor reven har vært når man går i skogen. Da er det liksom samma hvor sosialisert og hyggelig den eventuelt er...

Neeei, jeg tror jeg holder meg til hund jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, *Marianne* skrev:

Men lukter ikke rev noe innmari... revelukt liksom?... Det stinker jo i mange km rundt revefarmer, og man kan lukte hvor reven har vært når man går i skogen. Da er det liksom samma hvor sosialisert og hyggelig den eventuelt er...

Neeei, jeg tror jeg holder meg til hund jeg...

Jo, det er vel noe av greia, de stinker som fy? Neitakk, jeg holder meg til hunden jeg og!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier bare: LUKT :P

red: forøvrig noen hinsides priser, da. Normal pris fra farm følger skinnprisen, dva fra 1500- 2500..Hvis det er han fyren som har startet eget oppdrett av "selskapsrev", så det det jo ut som han har veldig trygge og sosiale dyr, men det finner man jo ellers også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan faktisk ikke huske at den reven jeg kjente luktet noe særlig? 

Kan det være som med griser?  Et grisefjøs kan man jo lukte på lang avstand,  men griser har omtrent ingen kroppslukt med mindre de er stresset.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er urinen deres som lukter, og mest selvsagt etter kjønnsmodning. De blir jo selvsagt renslige, men skal man ha en inne, bør man nok ha tissekasse, som en katt. Og da vil det jo bli lukt. Og så er de fæle til å markere, særlig tispene. Litt usikker på hvor lett det er å få av dem...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pringlen skrev:

Jeg sier bare: LUKT :P

red: forøvrig noen hinsides priser, da. Normal pris fra farm følger skinnprisen, dva fra 1500- 2500..Hvis det er han fyren som har startet eget oppdrett av "selskapsrev", så det det jo ut som han har veldig trygge og sosiale dyr, men det finner man jo ellers også...

Prisene er da ikke noe verre enn på renrasede hunder, når man tenker over det? Og myyye mer eksklusivt! :P

Skeptisk ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Polarrev? wtf?

Mennesker slutter aldri å forbause meg hva gjelder egoistiske behov. I spite each and every one of them, og særlig den rassen som tjener store penger på det. Men det er bare min mening det, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne tenkt meg en rev. Tror det hadde vært et artig kjæledyr å ha. Jeg vet dog ikke nok om å ha rev til at det hadde vært særlig sannsynlig. Hvert fall ikke nå. Dette med lukt trekker jo kraftig ned da. Hvis jeg skulle hatt en rev, så ville jeg hatt den slik jeg har hundene, ved at den får være inne og en del av familien, fått tur og litt trening osv. på lik linje som med hundene. Jeg har dog skjønt det sånn at dette med lukt kan gjøres mindre ved kastrering? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg kunne tenkt meg en rev. Tror det hadde vært et artig kjæledyr å ha. Jeg vet dog ikke nok om å ha rev til at det hadde vært særlig sannsynlig. Hvert fall ikke nå. Dette med lukt trekker jo kraftig ned da. Hvis jeg skulle hatt en rev, så ville jeg hatt den slik jeg har hundene, ved at den får være inne og en del av familien, fått tur og litt trening osv. på lik linje som med hundene. Jeg har dog skjønt det sånn at dette med lukt kan gjøres mindre ved kastrering? 

Det regner jeg med, ja. Lukta er som sagt ikke så gal før kjønnsmodning, så kastrering gjør nok susen. Det selges jo også rever ut av det russiske prosjektet, de er utelukkende kastrerte. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pringlen skrev:

Nei, de er for langt fra hverandre til å gi levedyktige avkom. De har ikke engang lik drektighetstid.

 

Filler'n! Jeg som så for meg muligheten til å kunne tjene masse penger på Foxdoodler.

Hva med sjakaler ol? Eller er det kun ulven som er så lik hunden at man kan parre dem og få levedyktige avkom?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Justisia skrev:

Filler'n! Jeg som så for meg muligheten til å kunne tjene masse penger på Foxdoodler.

Hva med sjakaler ol? Eller er det kun ulven som er så lik hunden at man kan parre dem og få levedyktige avkom?

:D

Det vet jeg ikke helt, det finnes jo masse rare hundedyr. Men rev og sjakal og sånn er en annen familie. Man kan jo feks inseminere blårev (polar) med sølvrev (rødrev) avkommene blir da ikke fruktbare. Samme som med esel og hest. De ulike canis artene kan jo krysses (coyote/ulv/hund osv) Men usikker på om det er mulig på tvers av familiene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, tmp skrev:

Kunne ikke tenke meg. De hører til i det fri, og ikke i bur eller i hus. Men har i grunn ikke grunnlag for å uttale meg om en rev vil kunne ha et bra liv som kjæledyr. Det er godt mulig det, men ser ikke vitsen med å domestisere den, vi mennesker har da nok husdyr.

Disse revene er jo blitt avlet på i 60 år ser det ut som, og er nok ganske tamme. Hva er da egentlig forskjellen på å ha en hund som kjæledyr og å ha en rev? Jeg spør bare av nysgjerrighet. 

Jeg syns det er flott at de som driver oppdrettet i det minste virker veldig seriøst og opptatt av at reven skal få et aktivt og godt liv :) Det liker jeg! Men samtidig er jeg ganske overbevist om at de fleste som skaffer seg rev er bare fascinert av å ha et sjeldent kjæledyr og kanskje ikke så opptatt av å gi de et bra liv.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av det jeg husker av lille blårev var hun litt som en blanding av hund og katt. Hun gikk turer sammen med hunden ( som hun var bff med, de lekte utrolig godt ) og var supersosial med alle hun møtte. Hun hadde litt "valpebiting " livet ut. Mer kosebiting egentlig,  ikke hardt. 

MEN hun kunne liksom ikke oppdras på samme måte. Du slapp henne ikke løs og forventet at hun skulle komme og selv om hun gjorde triks så var det bare hvis hun så godbiten og var i det rette lunet.  

Jeg tror definitivt ikke den reven led noen nød. Hun hadde uansett ikke klart seg i det fri,  og hun slapp bur. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper ihverfall at folk tenker nøye igjennom og gjør grundig research på hva de støtter her. Gubbe selger 10 forskjellige typer rev ? Hvor sannsynlig er det at de VOKSNE revene på en slik farm lever slik som alle andre pelsdyr rundt omkring?  Klarer du å drive produksjon på 10 forskjellige typer og drive på en annen måte enn små bur?  

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MegaMarie skrev:

Disse revene er jo blitt avlet på i 60 år ser det ut som, og er nok ganske tamme. Hva er da egentlig forskjellen på å ha en hund som kjæledyr og å ha en rev? Jeg spør bare av nysgjerrighet. 

Er jo litt forskjell på 60 år og 40000 år. Man mener jo at domestisering av hunden begynte allerede da.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MegaMarie skrev:

Disse revene er jo blitt avlet på i 60 år ser det ut som, og er nok ganske tamme. Hva er da egentlig forskjellen på å ha en hund som kjæledyr og å ha en rev? Jeg spør bare av nysgjerrighet. 

Jeg syns det er flott at de som driver oppdrettet i det minste virker veldig seriøst og opptatt av at reven skal få et aktivt og godt liv :) Det liker jeg! Men samtidig er jeg ganske overbevist om at de fleste som skaffer seg rev er bare fascinert av å ha et sjeldent kjæledyr og kanskje ikke så opptatt av å gi de et bra liv.. 

forskjellen er domestiseringsprosessen. Hunder har bodd med og blitt tilpasset et liv med menneskene i mange tusen år. reven i under 100. Reven er som nesten som vilt dyr å regne. 

 

ed; leste ikke Artemis sitt svar før jeg svarte :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...