Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er "for mange" for deg?


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veldig enig. Hundene må kunne leve fritt og trygt sammen. Å måtte stable hunder i bur for å kunne ha flere hunder hadde vært uaktuelt her og.

For meg er det mer snakk om at antallet ikke må overstige det som gjør det mulig å fortsatt ha harmoni i flokken, og at jeg kan få hundepass uten problemer. Jeg kunne fint hatt et par shibaer til mtp

Tror 1,5 hadde vært perfekt  . 

6 timer siden, Nuka skrev:

Og hva er det perfekte antallet etter din mening? Vil du helst ha 1 eller 5?:ahappy:

For meg kommer det nok litt an på hvilke kriterier som ligger til grunn :P For enkelhetsskyld for min del så er 1 hund nok, men likevell så synes jeg ikke det er perfekt heller da jeg ser gleden 2 hunder har i hverandre, selskap alene hjemme og noen ekstra fordeler for meg også (i tillegg til ulempene selvsagt), derfor ender jeg vell opp på at 2 hunder er det jeg trives best med selv om det er litt mer styr enn 1. Det kommer selvsagt litt an på hundene også, både i str og oppførsel, hadde jeg hatt 3 stk av vims så kunne jeg sikkert hatt 3-4 uten at det hadde føltes slitsomt også. Og skulle jeg få et fungerende spann en dag så føles sikkert 4-6 hunder greit også, så lenge jeg får gitt hovedmosjonen samtidig og uten for mye krøll i bånd osv som når man går vanlig båndtur. Men enn så lenge så er 2 det perfekte antall for meg alt tatt i betraktning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det kommer litt an på hva hundene skal brukes til. Som bare turkompis, så er en eller to fint. Jeg har tre nå. Tre er egentlig ganske perfekt til mitt bruk, men siden han ene ikke liker å trekke osv, så blir det nok en til snart. Fire er egentlig en for mye, men to som jobber er egentlig en for lite :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det mer snakk om at antallet ikke må overstige det som gjør det mulig å fortsatt ha harmoni i flokken, og at jeg kan få hundepass uten problemer. Jeg kunne fint hatt et par shibaer til mtp plass, mosjon og kapasitet, men jeg vil jo også at de skal like å være sammen, og at jeg kan reise fra dem når jeg trenger det. :P Jeg vil ikke ha det sånn som mange andre som har grinder og en flokk oppe og en nede.

Så for meg er nok to det perfekte antallet. :heart:   

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

For meg er det mer snakk om at antallet ikke må overstige det som gjør det mulig å fortsatt ha harmoni i flokken, og at jeg kan få hundepass uten problemer. Jeg kunne fint hatt et par shibaer til mtp plass, mosjon og kapasitet, men jeg vil jo også at de skal like å være sammen, og at jeg kan reise fra dem når jeg trenger det. :P Jeg vil ikke ha det sånn som mange andre som har grinder og en flokk oppe og en nede.

Så for meg er nok to det perfekte antallet. :heart:   

Veldig enig.

Hundene må kunne leve fritt og trygt sammen.

Å måtte stable hunder i bur for å kunne ha flere hunder hadde vært uaktuelt her og.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns 2 er nok. Jeg har bare 2 armer.

I huset nå har vi 3 hunder, den ene er mamma sin da. Jeg merker at det føles urettferdig når jeg kommer hjem og skal hilse på de og jeg bare har to armer og ikke klarer å kose med alle tre på en gang :P  Når man går tur har man en arm til hver, noe jeg også syns er praktisk. Har vel aldri gått med alle tre på en gang på tur. 

1 eller 2 hunder er perfekt. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 er nok det perfekte antallet for meg. Kommer litt an på hunden også, derfor jeg endte opp med 2 (Felix funka dårlig til det jeg ville bruke han til).

3 er for mye. Merker det når jeg passer hunder. Det går jo fint, men litt for mange kobbel og litt mer stress å følge med å ha kontroll på 3 løse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
33 minutter siden, Tonje skrev:

1 er nok det perfekte antallet for meg. Kommer litt an på hunden også, derfor jeg endte opp med 2 (Felix funka dårlig til det jeg ville bruke han til).

3 er for mye. Merker det når jeg passer hunder. Det går jo fint, men litt for mange kobbel og litt mer stress å følge med å ha kontroll på 3 løse. 

Jeg syns også 3 er mye hvis den ene ikke er min. Det blir noe helt annet når det kommer en 3. hund inn i flokken som ikke hører til (uansett hvor grei den er og selv om den går fint over ens med mine). 3 egne er ikke det samme som 2 egne og en passehund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3-4 syns jeg egentlig var et fint antall. Vi hadde tre som ble brukt aktivt, og en som bare var med og ikke gjorde mye av seg. 5 tror jeg hadde blitt for mye, og jeg vet ikke om jeg kunne gitt alle hundene det de trenger uten stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn rent praktisk er en helt ypperlig. Men synes det er hyggeligere med to hjemme, på trening, o.l. Men to er nok. Nå har jeg en liten og en stor, planlegger at det blir to store etterhvert, så får vi se om jeg er like happy med det :P Han lille er jo fryktelig enkel og krever ikke så veldig mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...