Gå til innhold
Hundesonen.no

Fordeler og ulemper med to hunder kontra bare en?


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Hva tenker dere? Og hvordan var overgangen for dere fra 1 til 2 hunder, positivt/negativt?

Hvordan er det å gå tur med to hunder samtidig? Generelt, hva er fordelene/ulempene og hva bør man tenke på før man utvider flokken til mer enn en hund?

(Jeg har jo to, men den ene bor hos foreldrene mine så jeg har ikke erfaring med dette)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følger denne da jeg også lurer ☺ 

Fordelene jeg ser må være at de har selskap i hverandre når vi er på jobb og at jeg og sambo slipper å krangle om den ene vi har. Vi "krangler" om hvem som skal gå tur for begge vil, og en av oss som regel er hjemme med barna. Planlegger å kjøpe en slik vogn så hunden/hundene kan trekke barna i så vi får litt tempo på tur. 

Men største fordelen synes jeg er selskapet. Men må si jeg sleder meg stort til å få en til.

Ulempen må være dobbelt så mye av alt. Dobbel så mye dritt, utgifter, hår, stell, osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo min ene enda veldig ung, så hadde ikke vært aktuelt med hund nr 2 før om et par år uansett. Men jeg ser vel kanskje for meg å måtte utsette det enda lenger, fordi det å skulle finne pass til to hunder brått blir veldig mye vanskeligere enn til en. Det kommer jo ann på hvor krevende hundene er og da, men sånn som det er nå syns jeg det er utrolig greit å ha bare èn hund, som jeg enkelt får pass til om noe dukker opp.

Ellers er det jo hvordan de påvirker hverandre, på godt og vondt. Fort at dårlige vaner smitter over.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulemper : klønete på tur når ingen av de er særlig oppdratt :icon_redface: Eller, det går strålende så lenge vi ikke møter en hund, katt etc...

Fordeler : de har utrolig glede av hverandre.  Mine matcher utrolig godt og leker mye med hverandre.  Det var også en av hovedgrunnene til at Toddy fikk flytte inn, han og Nico var helt på nett . Hadde de ikke vært så gode venner hadde det bare vært pes med 2. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser igrunnen ikke så mange ulemper. Jeg kommer ikke til å bare ha en hund igjen. De har så mye selskap i hverandre. De leker, er sammen når de er alene, koser seg sammen når de sover, når de er på tur osv. 

Det er jo så klart litt dyrere å ha to i forhold til utgifter. Dobbelt forsikring, dobbelt med mat(ikke nødvendigvis dobbelt da, kommer an på om det er størrelsesforskjell på de), doble veterinærutgifter på rutinesjekker osv. Men har man økonimi til to hunder, så ser jeg ikke på det økonomiske som noe særlig ulempe. Det er jo igrunnen bare logisk.

Det er litt mer styr når den yngste er valp, men det er jo bare snakk om en periode. Turer hver for seg en stund, følge med på lek osv. Nå har jeg ikke bare hatt en valp som alenehund, så jeg vet egentlig ikke om det er mer eller mindre arbeid med kun valp kontra valp+voksen. Begge mine hunder er oppvokst med andre hunder og jeg tror det er en av grunnene til at vi har blitt skånet for en del valpebiting. Ingen av de har vært noe spesielt fæle på å tygge på inventar osv. Jeg tror det handler om at de leker mer sammen og da er jo det mye mer spennende enn å tygge på ting alene. Er den voksne rimelig greit oppdratt, så får du en del gratis oppdragelse av valpen også.

En må som regel regne med at det kan bli litt knuffing fra tid til annen mellom dem, spesielt om du har to av samme kjønn, men det er jo ganske normalt. Det trenger ikke bli noe problem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Sprettballen skrev:

Jeg ser igrunnen ikke så mange ulemper. Jeg kommer ikke til å bare ha en hund igjen. De har så mye selskap i hverandre. De leker, er sammen når de er alene, koser seg sammen når de sover, når de er på tur osv. 

 

Helt enig.

Vi har to, og synes det er toppers. 

For vår del fungerer de fint sammen på tur, er veldig sjeldent noe knuffing (da er det isåfall hvis puddelen prøver å ta et tyggebein el som wachtelhunden anser som sitt), sover sammen på samme rom og i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg synes jo det er positivt for de negative tingene kan jeg leve med :P høhø
Det aller mest positive er jo at de har selskap i hverandre, de har utrolig stor glede av hverandre.
Det er morro og utfordrende å ha to hunder å trene, og det er supert å ha to hunder å velge i mellom om jeg vil stille dem ut osv.
Ekstra gøy å sykle tur med to eller jogge med to, det blir dobbel trekkkraft!

Litt mer survete å gå tur med to enn med en, mer å ha koll på.
Det er dobbelt så dyrt å ha 2 hunder.
De spiser dobbelt så mye mat.
Bjeffer en bjeffer begge.


Det negative med to hunder for meg, er at jeg må være forsiktig med hvor jeg slipper de løse, siden Jatzy er psyko på vilt (blitt værre med alderen) og Yoshi er en sånn en som bare er med på morroa. Da kan instinktene fort ta av om de får mulighet.  Samme om vi møter løse hunder som vil ha bråk, da fyrer begge mine seg opp og takker ikke nei til et basketak.
Dette gjelder jo ikke alle hunder, men mine er sånn, og det synes jeg er sikkelig teit! Men jeg kan leve med det.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det kommer veldig an på hundene individuelt. Har du to noenlunde jevnstore, normalt fungerende hunder, så tror jeg ikke det er veldig mye mer jobb med én enn med to. Vanskeligere å få pass når man skal bort, alt blir dyrere.

Har du derimot to hunder som er veldig ulike i behov, og/eller ulike i størrelse, og/eller en eller begge har fysiske eller mentale utfordringer så blir det litt annerledes. Det merkes kanskje ekstra godt for meg som er begrenset selv av sykdom. Plassmessig er det upraktisk fordi størrelsesforskjell på ting er så stort. Vi kan ikke ha dobbeltbur i bilen, det blir for lite til den ene og for stort til den andre. Selv med bånd og liner er det forskjell på hva som er praktisk å bruke på den ene og den andre.

Vi har litt ulike utfordringer på tur. Den ene er(var) fryktaggressiv, og reagerer på enkelte hunder. Den andre er bare hannhund og reagerer på unge hannhunder. Når de går sammen påvirker de hverandre på godt og vondt, men om den ene reagerer henger den andre på.

De har ulike behov, og tur sammen er dermed normalt 2-3 ganger i uken. Ellers får de separate turer, og den ene får mer kurs og treninger, der den andre ikke gidder. Med stor størrelsesforskjell så leker de ikke veldig mye med hverandre heller.

De fungerer også best på litt forskjellig fôring.

Det er også vanskelig å passe andres hunder, fordi to ofte er nok og den ene her kan gå litt dårlig med andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg synes det er best med èn hund, men jeg ser jo hvor utrolig stor glede de har av hverandre, og bare det gjør at det er veldig fint med to.

Å gå tur med to er litt mer styrete enn å gå med èn, men det går helt greit. 

Skal man bort må to stykker ha pass, og det er dobbelt så dyrt med evt. kennel.

Det blir jo dyrere hele veien å ha to.

Mine er veldig forskjellige på alle områder, den ene tåler mye kulde, den andre tåler nesten ikke kulde, den ene er bare blid, den andre er frekk og har mye egne meninger, den ene er ung og litt vilter, den andre har visse fysiske begrensninger, den ene elsker fremmede og andre hunder, de andre er fryktaggressiv mot andre hunder og meget skeptisk til fremmede osv...

Og jeg merker også godt at den yngste tar etter den eldste når det kommer til f.eks bjeffing, eller å skape seg når vi passerer andre hunder f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordeler med to:

- De har selskap i hverandre

- Dobbelt så mye kos og glede

- For min del er det en stor fordel med to som motiverer hverandre i arbeid, også er de mye mer kraft i forhold til trekkarbeid 

- Jeg trives generelt bedre med å ha to som skal trenes og tures. Er den ene sliten eller skadet, har jeg den andre jeg kan ta med 

Ulemper med to:

- Det kan bli en spenning mellom hundene i perioder (f.eks løpetid, ressursforsvar osv.)

- Dobbelt så dyrt med veterinær, forsikring, hundemat og utstyr

- Dobbelt så mye kraft og styr når vi møter på utfordringer på tur (feks ei katte, utagerende hunder som begge mine skal svare på, rådyr, sau m.m)

- Tar mye tid om man er opptatt av at de skal trenes og tures selvstendig innimellom (det er jeg)

- De kan bli for avhengig av hverandre og for opptatt av hverandre 

- Tar dobbelt så mye plass i bilen, større hundegårder osv.

Men på tross av at listen med negative ting er lang, trives jeg veldig godt med to hunder. Men klart, det er mer styr :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives best med to. Da har de hverandre, de har et samspill, kompis osv. Ser hvor mye glede mine har av hverandre, selv gutta som ikke akkurat er best buddies storkoser seg sammen. 

Dyrere i alt, mer dritt/sand/pels, større plass, vanskeligere med pass osv. Det er helt klart negative sider også. Tror nok alltid vi kommer til å ha to. 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å ha to hunder med forskjellige behov trenger ikke bety mer arbeid. Jeg hadde helt klart hatt mer arbeid om jeg hadde hatt to bruksschäfere kontra en bruksschäfer og en whippet. De utfyller hverandre på de områder jeg ønsker og er forskjellige der jeg synes det er greit. Det blir så klart mer arbeid når en av de har problematferder, men om de bare har forskjellige behov i forhold til aktivitet osv. så trenger ikke det bety mer arbeid.

Jeg ville ikke ha to hunder jeg følte jeg måtte trene for ¨å gi de et godt liv. Schäferen trener jeg, whippeten trener jeg litt innimellom når jeg får lyst(hun synes jo det er kjempegøy, og hun er så happy på trening at man bare blir glad), men det er schäferen jeg trener seriøst med. Whippeten får liksom overskuddsenergien jeg har igjen til trening. 

De har et ganske likt fysisk aktivitetsbehov. Begge liker turer løse hvor de kan løpe og herje litt med hverandre. Den ene er overstrømmende glad i folk og hunder(og det krever jo litt trening ift. å ha kontroll), mens den andre synes folk og hunder er greit nok, men hun har ikke behov for å hilse på alt og alle. Det gir meg tid til å trene og fokusere på oppførselen til whipsen, uten å måtte følge like godt med på schäferen, selv om jeg har de sammen. Begge er førerorienterte i den forstand at de holder seg i nærheten og kommer på innkalling, så jeg føler jeg har ganske god kontroll på de løse selv om de er to. 

Whippeten har primært et fysisk aktivitetsbehov, mens schäferen er litt begge deler. Så lenge vi går tur løs får hun dekket behovet både fysisk og mentalt, for vi møter både folk og hunder på tur, trener litt osv. Jeg trenger heller ikke ha dårlig samvittighet for å dra på trening med schäferen og la whipsen være igjen med sambo, for hun synes det er like greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Det jeg ser som ulemper med to er utgifter, tar opp mer plass i bilen, samt at det kan være slitsomt når de vil/trenger to forskjellige ting. Jeg er et menneske som får lett dårlig samvittighet, så jeg får det de gangene jeg har kun med en hund på trening og den andre må være igjen hjemme :aww: 

Fordelene er i flertall: mer kos til meg, de har hverandres selskap, en hund å trene med når den andre har pause osv. Den ene har sep.angst, hvor den andre er til stor hjelp. Hundene hadde også skabb i vinter, og da var det godt å ha to så de fikk leke seg osv :P

Jeg har hatt to hunder i 9 år nå. Eller, 8 mnd hadde jeg kun 1 hund, og da savnet jeg veldig å ha to. Andre syns det holder med en, noen vil ha tre, mens jeg liker best å ha to :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Mud skrev:

Ulemper : klønete på tur når ingen av de er særlig oppdratt :icon_redface: Eller, det går strålende så lenge vi ikke møter en hund, katt etc...

Fordeler : de har utrolig glede av hverandre.  Mine matcher utrolig godt og leker mye med hverandre.  Det var også en av hovedgrunnene til at Toddy fikk flytte inn, han og Nico var helt på nett . Hadde de ikke vært så gode venner hadde det bare vært pes med 2. 

Veldig enig i det første. Mine hadde fått mer tur og uteaktivitet om de hadde vært alene. Å gå tur med bare en hund er jo bare koselig, med to er jeg alltid spent på om vi møter noen bak neste sving.

Jeg tror det hadde føltes mye verre å la bare en være alene i åtte timer enn nå som de har selskap av hverandre, om det egentlig hadde vært noen forskjell er jo vanskelig å vite noe om.

Også er det trivelig med to da. Vi tre er liksom en hel familie tilsammen. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 hunder og, og syns at 1 hund høres utrolig behagelig ut :P Det er mindre jobb, mindre utgifter, enklere å dra med seg rundt, trenger ikke stor bil, enklere å finne pass. 

Bare for å være en motvekt til alle disse innleggene der det virker som at det nesten er litt for kjipt å bare ha 1 hund :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er det faktisk ikke mer jobb med to enn med en.

Går akkurat de samme turene som jeg ville gjort om jeg hadde en.

Trenger heller ikke stor bil. Men det har jo mer med størrelser på hundene å gjøre, enn antall hunder :)

Det med hundepass sier jeg meg enig i. Lettere å finne pass til en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg blir gammel, sånn rundt 80 :Dda skal jeg kun ha EN hund. Inntil da blir her minst to. Eneste bakdelene har andre nevnt - dett emed pass og økonomi. Ellers ser jeg kun fordeler med å ha flere. Jeg syns 3 er det optimale. 4 er greit med like typer hunder, men kan være vel krevende om hundene er ulike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer selvsagt an på både raser og individer, men jeg må vel innrømme at jeg ser langt flere fordeler med å ha bare en hund enn to - av slike hunder jeg har hatt i hvert fall :aww:. Eneste fordelen er vel egentlig at de har selskap av hverandre når jeg er borte... Jeg er nok et enhundsmenneske, men kommer nok alltid til å ha to stort sett, så lenge jeg har helse til det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to, men foretrekker langt på vei bare én. Jeg synes det er slitsomt med to. Derfor skal jeg ha én til i 2017 :P Men det er bare fordi jeg vil opprettholde muligheten til å drive aktivt med hund uten å kvitte meg med hverken gamla eller maskoten. Men jeg forettekker likevel én - mer tid til den, mer kjærleik til meg, mindre styr, mindre sand inne, mindre pelsstell, lettere med pass osv. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordeler er jo at de har selskap i hverandre osv, ulemper er jo at det tar mer plass (i bil spesielt), kan være vanskeligere å få pass (evt dyrere på kennel) når man har flere, det kan bli mye mer stress å gå tur om hundene ikke er godt oppdratt eller har/får utageringsproblemer e.l. Lettere for at de jager opp hverandre i forskjellige situasjoner, om de er løse og ser noe spennende, i bånd i passeringer osv. Det kan være liten forskjell på en og to hunder om ting går ganske smertefritt, men det kan også potensielt være mye mer jobb/pes.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Jeg har 3 hunder og, og syns at 1 hund høres utrolig behagelig ut :P Det er mindre jobb, mindre utgifter, enklere å dra med seg rundt, trenger ikke stor bil, enklere å finne pass. 

Bare for å være en motvekt til alle disse innleggene der det virker som at det nesten er litt for kjipt å bare ha 1 hund :P 

Enig med deg, det er behagelig å ha bare 1. 

Jeg kommer til å ha 1 når de 2 jeg har er borte. Den eneste ulempen med det er at den hunden ikke vil få selskap av en annen hund, for stort sett så har de jo glede av det. 

Det er lettere å få pass, lettere å ha med bare 1 rundt omkring, slipper dårlig samvittighet for den andre (i situasjoner hvor begge ikke kan/vil være med og har forskjellig behov), mindre utgifter, lettere å gå med bare ett kobbel og lettere å ha oversikt på tur når den går løs.

Jeg liker hundeholdet enkelt og behagelig jeg :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...