Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
1 time siden, TrasselTrollet skrev:

Tycker det är ganska intressant att så många hundar i Norge måste ligga i bur av diverse anledningar och i Sverige är burbruk förbjudet... Vad är det som skiljer bara man kommer över gränsen liksom?
Jag anser att burbruk sker av lathet. Sen kan man komma med vilka ursäkter man vill...

Jeg får alltid reaksjoner fra svenske hundevenner når jeg forteller om hvor utstrakt bruk av bur er i Norge. Jeg skulle svært gjerne sett at det var et forbud her også. :) Bur er en enkel løsning, uansett hvordan man vrir og vender på det, og buret er virkelig ikke helt uerstattelig.. Det nekter jeg å tro. 

Vedrørende bruk av bur i bil/på stevner el likende så er det uproblematisk med minien - hun bryr seg ikke nevneverdig selv om hun aldri har vært trent til å ligge i bur. Chess blir blodig fornærmet, og jeg har ikke kunnet ha henne i bur siden vi sluttet med det (ja, jeg brukte bur dag/natt i min uvitenhet det første året hennes, i 2006) - hun hater det helt intenst. Det er ikke noe problem i bil, men skulle jeg satt henne i bur på et stevne eller slikt hadde det blitt rabalder. Derfor er ikke hun med på sånne ting der bruk av bur er nødvendig. 

Jeg synes for øvrig bil skiller seg fra annen burbruk. Da sitter vi jo fastlåst i belter og stoler alle sammen - inkludert bikkja. Mine reagerer helt annerledes på det enn på at vi reiser fra dem i et bur hjemme eller på et stevne. I bilen er vi jo sammen i et lite "rom". Jeg setter ikke hundene i bilen hvis jeg ikke er der selv, helt unntaksvis når vi er på kurs der kun en og en hund får prøve seg, typ i 10 min av gangen. 

  • Like 1
  • Svar 164
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er helt merkelig at hunder som art gjennom de siste tiåra har blitt burdyr. Jeg er motstander av å sperre dyr inne, og vil derfor heller aldri ha andre dyr som "må" være i bur, som gnage

Burbruk er da noe helt annet enn et bur uten dør. Dere har valgt å la hunden deres få en huleliknende liggeplass. Det er sikkert flott for hunden. Her i huset har hundene alltid foretrukket å ligge i

Vi bruker ikke bur. Ingen av oss er tilhenger av bur og nå som vi har en hund som er i overkant kreativ er bur uansett ingen løsning tydeligvis.    Vi har hunderom i stedet.  Hundepasserene har i

Posted Images

Skrevet

Jeg fikk mail fra en av valpekjøperne i går, hvor hun spurte om hva jeg syntes om å ha bur hjemme. De er hundevante da det er mye hunder i familien, men de har ikke hatt hund selv. Jeg sa jeg var sterk motstander av det, og forklarte hvorfor, og ga dem alternativer. Det syntes de var fornuftig og godt begrunnet, så da trengte de jo bare bilbur. Det er svært ofte vi oppdrettere som sitter med nøkkelen til hvor utstrakt et burbruk er, og det skal vi ta på alvor.

  • Like 12
Skrevet
18 timer siden, Carpediem skrev:

Jeg syns jo at alt vi venner hundene våre til, er et gode om vi skulle trenge det en dag. Når jeg leser at noen velger å ikke lære hunden sin dette, får jo hunden et problem når den den plutselig må ( feks veterinær, bil ). En syk hund som stresser fordi den ikke er vant til bur, gjør vondt værre for seg selv.
 

Normale bikkjer tåler stort sett det helt fint, min ble verken tilvent bilbur eller flybur, taklet det helt fint han. I fjor sommer lå han en liten stund i et tøybur på en utstilling siden jeg spontant hjalp en dame med å stille ut hunden, ittno stress eller ubehag, satte seg ned og så på verden han. I påsken ble han tilogmed operert å lå mange timer i bur hus veterinæren, var en helt normal hund jeg hentet når de var ferdige (litt om og sår og dopa etter narkosen, riktignok), helt uten at han i sitt snart 5-årige liv har vært så mange timer i bur sammenlagt, fordi vi har heller brukt tid og energi på andre ting. Det går helt fint det og altså :) Selv om joda, det hender bur er et nødvendig verktøy, det er ikke det, men det er en skremmende lett løsning for mange, og derfor misliker jeg normaliseringen av hund som et burdyr, de er nemlig ikke det.

Skrevet

Kanskje ikke så rart at mange velger å stappe valpen i bur, når det anbefales fra "alle"hold. Her sakset fra en artikkel om valper og sikkerhet, skrevet av vetrinærrådgiver i IF..

Lurer på hvordan bikkjer overlevde før.. (eller, mor var hjemme og/eller bikkja sto i hundegård?)

20160413_175018.jpg

  • Like 1
Skrevet
19 minutter siden, Aslan skrev:

Normale bikkjer tåler stort sett det helt fint, min ble verken tilvent bilbur eller flybur, taklet det helt fint han. I fjor sommer lå han en liten stund i et tøybur på en utstilling siden jeg spontant hjalp en dame med å stille ut hunden, ittno stress eller ubehag, satte seg ned og så på verden han. I påsken ble han tilogmed operert å lå mange timer i bur hus veterinæren, var en helt normal hund jeg hentet når de var ferdige (litt om og sår og dopa etter narkosen, riktignok), helt uten at han i sitt snart 5-årige liv har vært så mange timer i bur sammenlagt, fordi vi har heller brukt tid og energi på andre ting. Det går helt fint det og altså :) Selv om joda, det hender bur er et nødvendig verktøy, det er ikke det, men det er en skremmende lett løsning for mange, og derfor misliker jeg normaliseringen av hund som et burdyr, de er nemlig ikke det.

Som pedagog, blir jeg litt "kvælt" av orden normal ( hva er egentlig det, hvem bestemmer hva normal er?) Bare en liten avsporing.
Joda, de fleste hunder takler det nok fint, men du har også de som ikke takler dette. Dette vet en jo ikke når en får i seg valp. Min vræla fra Oslo til Trondheim, så han måtte venne seg til å ligge i bilbur og være alene hjemme i bur. Fordi jeg av og til trenger at han må ligge der. Jeg har ikke sagt at alle blir stresset eller at det er en påkjennelse for alle, men for noen er det det om de aldri har gjort det før. Det er endel mentalt dårlige hunder der ute, eller hunder uten oppdragelse.
Jeg er heller ikke for å misbruke bur, noe jeg hører mange gjør, feks truer hunden med " om du ikke hører er det rett i buret" ( ikke det at jeg tror skjønner det), men tankegangen til eier. Om bur skal brukes tenker jeg det skal være positivt og ikke som straff for noe.

Skrevet
9 timer siden, TrasselTrollet skrev:

Tycker det är ganska intressant att så många hundar i Norge måste ligga i bur av diverse anledningar och i Sverige är burbruk förbjudet... Vad är det som skiljer bara man kommer över gränsen liksom?
Jag anser att burbruk sker av lathet. Sen kan man komma med vilka ursäkter man vill...
Själv har jag en som sover i bur om natten, annars händer det att han går och skiter på golvet i köket. Han sover i bur för jag är lat, jag orkar helt enkelt inte börja morgonen med att bli sur och irriterad över att jag måste torka efter honom.

Det er jo kanskje en grunn til at man så behovet for et forbud? 

Ja, jeg er lat. Så lat at jeg ikke har tenkt å finne ut hvor mye ugagn og ødeleggelse en 60-kilos valp kan utrette løs, alene hjemme over mange timer. For all del, jeg har etterlatt unghund på 70 kilo alene hjemme en gang. Hele huset, virkelig alt var dekket i avføring da jeg kom hjem. Og det var ikke diaré. Jeg er ikke så keen på en gjentakelse av det. 

Skrevet

Tenker man en kombinasjon av dyrevelferd, sikkerhet og bruker hodet litt på toppen av det, kommer man langt...selv helt uten andre "regler".....

Og det er ikke sikkert at noe som fungerer for én familie og én hund, fungerer for alle andre.

Skrevet
På Tuesday, April 12, 2016 at 2:18 PM, Pixie skrev:

Synes du jeg gjør noe feil da, når jeg ønsker å prøve bur til Uno de få timene han er alene hjemme for å se om han roer seg bedre da? Når han nå ikke ødelegger ting eller tisser inne, men heller ikke klarer å slappe av de få gangene jeg er borte et par timer? Når jeg kan høre ham på monitor hvordan han tasser frem og tilbake i leiligheten og piper eller uler litt av og til? Er det bruk av bur "bare fordi"?

Hører du på monitoren, at han tasser frem og tilbake, så vil ett bur fysisk holde han igjen til å utløpe det stresset han bærer på - og dermed virke roligere, men innvendig vil ikke det buret endre noe. 

Evt så kan buret føre til mer stress. Men jeg ser ikke for meg at hunden vil bli det spor roligere inne i seg av å ligge innesperret i ett bur. Jeg ville gitt hunden lengre tid til å bli vandt. Evt forebygget med tidsfordriv.  Ikke ett bur.

Men det er meg , og min erfaring på området :-)

Skrevet
24 minutter siden, Pringlen skrev:

Kanskje ikke så rart at mange velger å stappe valpen i bur, når det anbefales fra "alle"hold. Her sakset fra en artikkel om valper og sikkerhet, skrevet av vetrinærrådgiver i IF..

Lurer på hvordan bikkjer overlevde før.. (eller, mor var hjemme og/eller bikkja sto i hundegård?)

20160413_175018.jpg


På det der "all about dogs" programmet, eller hva det heter, på Animal Planet så er jo bur til enhver valp en total selvfølge ser det ut til. Jeg blir litt sånn. :|:icon_confused: Når de snakket om crate training og hvor man best plasserer buret i huset, oftest på et rolig og mørkt sted osv. Og at hunder naturlig er hi dyr osv og bur derfor er en god trygghet. Når ble hund et burdyr? Jaja Amerika er heldigvis kanskje ikke helt sammenlignbart her i Norge helt enda heldigvis. Men slike program er jo med på å normalisere mye burbruk, selv her. 

Skrevet

Bur i bilen og har jeg den lille på mitt rom så er hun å i bur, da det største buret på markedet (Asti sitt fra rehabilitering)Tror ikke sheltie saken dør av det, det hun derimot vil dø av er å mase på meg om natten! Ved løpetid bruker jeg grind mellom soverom og stue.

Ellers kjenner jeg at jeg skriver under på @2ne sine innlegg her.

Skrevet
8 timer siden, Line skrev:

Jeg fikk mail fra en av valpekjøperne i går, hvor hun spurte om hva jeg syntes om å ha bur hjemme. De er hundevante da det er mye hunder i familien, men de har ikke hatt hund selv. Jeg sa jeg var sterk motstander av det, og forklarte hvorfor, og ga dem alternativer. Det syntes de var fornuftig og godt begrunnet, så da trengte de jo bare bilbur. Det er svært ofte vi oppdrettere som sitter med nøkkelen til hvor utstrakt et burbruk er, og det skal vi ta på alvor.

Jeg vil nok påstå at 90% av alle de som kommer innom meg på jobben for å kjøpe innebur har fått det anbefalt av oppdretter.. Gjerne dag og natt..

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Ozzy skrev:

Jeg vil nok påstå at 90% av alle de som kommer innom meg på jobben for å kjøpe innebur har fått det anbefalt av oppdretter.. Gjerne dag og natt..

:icon_confused: Forundrer meg ikke. Men der er det nok noe å ta tak i, ja...

Skrevet

Vi har ikke noe bur inni huset, faktisk ikke noe i bilen for øyeblikket heller. Jeg har en grind som sperrer av mellom bagasjerommet og baksetet, hvor Tidi er løs i hele bagasjerommet. Blondie var i bur i bilen før, men hun stresset veldig, så hun sitter i bilsele nå og er mye mer rolig da :)

Tidi var i bur om natten som valp en periode. Rett og slett fordi jeg ikke kunne passe på hva hun gjorde om natten. Jeg hadde en 1 roms leilighet, så det var begrenset hva jeg kunne sikre. Hun lå ikke der lenge før jeg tilslutt åpnet døren, fjernet toppen av buret og tilslutt tok det helt bort. Jeg har overhode ikke dårlig samvittighet for dette, buret var stort nok til at hun kunne bevege seg greit rundt, og om natten sover vi uansett, så jeg skjønner ikke hvorfor hun absolutt skulle fått vandre rundt i hele leiligheten. Når hun var alene på dagtid var hun stengt inne på badet med en kompostgrind i døråpningen, slik at hun kunne se Blondie, men var begrenset på ting hun kunne ødelegge.

Ellers eier jeg tøybur som brukes på togturer og utstillinger.  

 

Jeg syns ingenting om å la hunder være i bur dag og natt hele livet. Men jeg har fullforståelse for at bur er noe man kanskje må ta i bruk i en periode. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg bruker ikke bur til min hund. Har ikke bur til han heller. Har verken bil eller lappen, så har ikke bilbur heller. I påsken ble det en del bilkjøring når vi var på ferie, da fikk vi lånt oss bilbur. Han er vant til å være i bilbur der han kommer fra, men siden det er et par måneder siden vi tok det rolig med mange pauser der han kunne strekke på beina. Kjørte ganske langt Bergen - Trondheim. 

Skrevet

Jeg har brukt en del bur til mine hunder, både inne og i bil, men det ble mindre og mindre med årene og nå med Eine som snart er 6 år, har jeg kun brukt bur ved kurs hvor han ikke har kunnet ligge i bilen. Som valp sov han i senga sammen med oss og som unghund sperret jeg av halve leiligheten med kompostgrind sånn at han ikke hadde tilgang til så mye. Han rakk likevel å ødelegge en hel del, men sånn hører jo med som oftes ;) 

Jeg hadde tenkt å la ham sove i bur ved senga om natta, men oppdretter anbefalte oss å ha ham i senga og sa de har hatt så gode erfaringer med det opp igjennom årene, at jeg bestemte meg for å prøve det og ble veldig positivt overrasket over hvor bra det fungerte. Ingen uhell verken i seng eller på gulv og vi fikk på kjøpet en veldig god tilknytning :) Vi merket det på ham når han var stor nok og klar nok til å sove alene utenfor soverommet og også det gikk veldig bra. 

Han er mye mer tryggere alene hjemme enn noen av de andre hundene våre har vært, om det er rasen eller opplegget med å ligge i senga og følge utviklingen for når han er klar for neste steg, skal jeg ikke si for sikkert, men jeg holder en knapp på at det sistnevnte har hatt en del å si. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...