Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, April


HeleneFS
 Share

Recommended Posts

Jeg kjenner jeg har så mye jeg skulle sagt angående temaet arbeidsmoral og hvor langt er "for langt". Men jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne... Hilsen hun som ble lagt inn på sykehus pga en kombinasjon av utmattelse og stress som slo meg rett i gulvet allerede som 17åring, og sliter med ettervirkninger av det enda :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På tide med ny tråd!   ____________________________________________________________________________________________________   Siden jeg er førstemann ut i denne kopierer jeg inn in

Wow!  Som noen på chatten fikk med seg så var jeg og spiste på mcdonalds i går kveld, og der sto det en fantastisk dame bak kassa som fikk så mye kjeft av han som laget burgerene. Skrev dette til Mc

JEG FANT BUNADSØLVET MITT OMG OMG OMG ??????????? Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Posted Images

Det er forøvrig "bivirkninger" av strålebehandlingen som sendte meg på sykehuset denne gangen. Stråleskader i tynntarmen ble hull i tynntarmen, og siden man ikke legger seg ned og dør av litt vondt så gikk jeg med det i en 3-4 uker før det var så å si uutholdelig. Da ble det brått snakk om enda en stomi, men det slapp jeg heldigvis! Jeg veksla det i et 10 cm langt arr under navlen og en kortere tynntarm (vi har heldigvis litt å ta av) i stedet. Kikhullsoperasjon var ikke et alternativ da de hadde litt å rydde opp i :P Det positive er at de rydda opp i ting legene på Ullevål syns vi kunne vente med, så kanskje, om jeg er heldig, så slipper jeg stomi i det hele tatt. Men, jeg kan leve med stomi. Jeg kan leve med ganske mye, har jeg funnet ut de siste årene. Selv om jeg ikke kan jobbe :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, 2ne skrev:

Det er forøvrig "bivirkninger" av strålebehandlingen som sendte meg på sykehuset denne gangen. Stråleskader i tynntarmen ble hull i tynntarmen, og siden man ikke legger seg ned og dør av litt vondt så gikk jeg med det i en 3-4 uker før det var så å si uutholdelig. Da ble det brått snakk om enda en stomi, men det slapp jeg heldigvis! Jeg veksla det i et 10 cm langt arr under navlen og en kortere tynntarm (vi har heldigvis litt å ta av) i stedet. Kikhullsoperasjon var ikke et alternativ da de hadde litt å rydde opp i :P Det positive er at de rydda opp i ting legene på Ullevål syns vi kunne vente med, så kanskje, om jeg er heldig, så slipper jeg stomi i det hele tatt. Men, jeg kan leve med stomi. Jeg kan leve med ganske mye, har jeg funnet ut de siste årene. Selv om jeg ikke kan jobbe :) 

Jeg lekte også helt for 4-5 uker siden og trodde jeg kunne gå på jobb med gallestensanfall. I allefall var det ingen ting å dra på legevakta med. Heldigvis hadde jeg såpass vett i behold at jeg kontaktet legevakta på morgenen da tempen hadde steget enda flere hakk. Skal si det var ikke særlig treghet i systemet i akuttmottak da jeg kom inn der. Fikk seng på minuttet, prøver ble tatt der og da, EKG, blodkultur og i det hele tatt. Det gikk litt opp for meg etterhvert at å spille helt kunne ha kostet meg livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Justisia skrev:

Står det noe sted i NKK's retningslinjer for avl hvor gammel ei tispe maks skal være når hun har første kull?

En tispe kan få registret maksimalt 5 kull etter seg, og paring skal ikke finne sted etterat tispen har fylt 8år. Dette kan kun frafravikes
ved tillatelse gitt av NKK. Søknadsskjemaet kan hentes frahttp://www.nkk.no eller fås ved henvendelse til NKK,og inkluderer veterinærattest som bekrefter at tispen før paring er klinisk frisk og i god kondisjon. Det forutsettes at paringen finner sted maksimalt 3 mnd etter at
veterinærundersøkelsen er foretatt, samt at tillatelse fra NKK foreligger før tispen blir paret. Tillatelsen fra NKK
må vedlegges registreringsanmeldesen. Dette gjelder både for at en tispe skal få registrert mer enn 5 kull etter seg og
for at en tispe skal få registrert kull etter paring som har funnet sted etter fylte 8 år
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Justisia skrev:

Står det noe sted i NKK's retningslinjer for avl hvor gammel ei tispe maks skal være når hun har første kull?

Jeg tror da det? Mener å huske at det er 18 mnd. Aner ikke -hvor- det står da :P 

Dette med prestasjon og forventninger er utrolig spennende! Jeg har slitt mye med det selv, og jeg sliter mye med det fortsatt. Siste halvåret på VGS var det halvåret jeg fikk mye fravær, det var da jeg bare ble liggende hjemme og sove, det var da jeg fikk panikkanfall på kveldene og det var da jeg ble diagnosert med depresjon. Jeg ble helt ødelagt av presset, forventningene fra andre og fra meg selv... VGS er tøft, men jeg gikk heldigvis i en klasse som ikke brydde seg om prestasjon så lenge du var snill og grei. Jeg har aldri møtt en så stor gruppe mennesker som har stått så nærme hverandre og som støttet alle hvis de trengte det. Savner den gjengen :heart: 

Nå er det bedre, jeg vet at jeg ikke kan være best i alt og jeg kan ikke gjøre alt perfekt. Det vrir seg likevel i magen over at det er et faktum. 

 

NÅ skal jeg kose meg med LC-prøve, masse mynder og foto! ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MarieR skrev:
En tispe kan få registret maksimalt 5 kull etter seg, og paring skal ikke finne sted etterat tispen har fylt 8år. Dette kan kun frafravikes
ved tillatelse gitt av NKK. Søknadsskjemaet kan hentes frahttp://www.nkk.no eller fås ved henvendelse til NKK,og inkluderer veterinærattest som bekrefter at tispen før paring er klinisk frisk og i god kondisjon. Det forutsettes at paringen finner sted maksimalt 3 mnd etter at
veterinærundersøkelsen er foretatt, samt at tillatelse fra NKK foreligger før tispen blir paret. Tillatelsen fra NKK
må vedlegges registreringsanmeldesen. Dette gjelder både for at en tispe skal få registrert mer enn 5 kull etter seg og
for at en tispe skal få registrert kull etter paring som har funnet sted etter fylte 8 år

Kjenner til det, men lurte på om det var noe skriftlig fra NKK om alder på førstegangsfødende tispe. Eller mener de at tispa fint kan ha første kull så lenge hun ikke er passert 8 år?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Justisia skrev:

Kjenner til det, men lurte på om det var noe skriftlig fra NKK om alder på førstegangsfødende tispe. Eller mener de at tispa fint kan ha første kull så lenge hun ikke er passert 8 år?

 

Slik har jeg forstått det. Kun nedre og øvre grense. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Justisia skrev:

Kjenner til det, men lurte på om det var noe skriftlig fra NKK om alder på førstegangsfødende tispe. Eller mener de at tispa fint kan ha første kull så lenge hun ikke er passert 8 år?

 

Ser sånn ut for meg i alle fall, finner ikke noe spesifikt om alder for førstegangsfødende tispe. Det nevnes jo at man skal påse at alvsdyr er i fysisk god nok form til å benyttes i avl, men utover det er det vel opp til hver enkelt med mindre annet er spesifisert i avlsreglene for gjeldene rase f.eks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg lekte også helt for 4-5 uker siden og trodde jeg kunne gå på jobb med gallestensanfall. I allefall var det ingen ting å dra på legevakta med. Heldigvis hadde jeg såpass vett i behold at jeg kontaktet legevakta på morgenen da tempen hadde steget enda flere hakk. Skal si det var ikke særlig treghet i systemet i akuttmottak da jeg kom inn der. Fikk seng på minuttet, prøver ble tatt der og da, EKG, blodkultur og i det hele tatt. Det gikk litt opp for meg etterhvert at å spille helt kunne ha kostet meg livet.

Jeg føler ikke at jeg lekte helt, egentlig. Det var bare vondt, og jeg har hatt så mye plager med magen at det kunne vært hva som helst, alt fra irritabel tarm til kreft igjen. Men jeg var på kontoll på Ullevål den 4, og de fant ikke noe unormalt. Så var jeg på fastlegekontoret, som sendte meg til Ahus den 15, da hadde jeg en crp på 120, så jeg ble sendt hjem igjem med antibiotikakur. Søndag 17 var det legevakta igjen, det var bare irriterende :P Men på tirsdag eskalerte smerten, så jeg var både rasende og uhøflig da jeg ringte Ahus igjen, og etter det har jeg vært her. Litt blidere nå da :lol: Det er første gang jeg har ligget på sykehus og jeg ikke har bedt om å få reise hjem så fort jeg våkna av narkosa.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Krutsi skrev:

@Mud ; hvorfor gjøre det egentlig mer komplisert enn det er? Jeg ønsker gjerne at mitt barn skal bli sånn og sånn, men sannheten er jo at det er jo egentlig opp til henne.. Mitt mål er at hun skal lære seg at så lenge hun gjør så godt hun kan, så er det bra nok. Og det er jo egentlig det som er greia, uansett om man er frisk eller syk.. Man gjør sitt beste ut fra situasjonen.. 

Jeg føler ikke at jeg gjør det veldig komplisert bare fordi om jeg har i bakhodet at ungen kan bli ufør og at det kan påvirke selvfølelsen hans :) Som du har lest i denne tråden :) HVA han ønsker å jobbe med driter jeg som sagt i,  men jeg legger faktisk grunnlaget for podens selvfølelse som voksen Nuh.  Det er verdt en tanke eller to , synes du ikke? :)

10 timer siden, Siri skrev:

Men du TRENGER jo ikke å leke Lars Monsen mellom bedømmelse og gruppefinale da vet du *tulling :P*

Pommes Frites... :aww: 

Om du maser for mye med dette, så skal du se han blir så lei at han blir mambo som sitter på rommet sitt og spiller spill døgnet rundt :aww:. Slapp av - det er ikke hjernekirurgi å oppdra barn, de fleste fikser det helt greit, og arbeidsmoral tror jeg til en stor grad er medfødt - eller ikke medfødt. Enten liker'n å jobbe, samme hva du sier, eller han blir en sånn normal fyr som skjønner at det er  greit å ha en jobb og gjør det han skal - eller han elsker å jobbe og blir en sånn som jobber døgnet rundt, glemmer familien og sikter mot skyene... eller noe midt i mellom. Jeg tipper du vil få høre "IKKE MAS" noen ganger i årene framover... :aww:

Og apropos... for oss middelhavsfarere så er det ****** slitsomt å jobbe sammen med nerder og flinke piker :aww:

?? Jeg maser ikke på ungen fordi om jeg reflekterer litt over min rolle som mor?  Det er vel en av de tiltakene som gjør at mødre maser mindre , tror du ikke? 

Jeg tenker over hva jeg sier og gjør, eller ikke sier og gjør påvirker ungen min. Det betyr ikke at jeg sitter og prater med han om alt jeg tenker , heller motsatt.  

Jeg er ikke enig i at arbeidsmoral er medfødt forøvrig.  Lillesøster jobber i barneskolen og arbeidsmoral er i aller høyeste grad noe som har måttet læres hos flere av hennes elever. Jeg måtte lære meg arbeidsmoral og  arbeidsstruktur i voksen alder da jeg ikke lærte det på skolen .

 

Fikk "sove" til 09. 

Dvs, det var en som måtte fortelle meg at han hadde fått til mikroskopet sitt helt selv, at han måtte på do, at det snødde etc.  Så jeg har bruddvis sovet til 9. 

Med en gang sambo drar på jobb skal jeg skamklippe bikkja hans.  Hun har 2-3 snorer under ørene som aldri tørker fort nok. Han kommer aldri til å merke det, men han kommer til å protestere hvis jeg sier det på forhånd :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, 2ne skrev:

Det er forøvrig "bivirkninger" av strålebehandlingen som sendte meg på sykehuset denne gangen. Stråleskader i tynntarmen ble hull i tynntarmen, og siden man ikke legger seg ned og dør av litt vondt så gikk jeg med det i en 3-4 uker før det var så å si uutholdelig. Da ble det brått snakk om enda en stomi, men det slapp jeg heldigvis! Jeg veksla det i et 10 cm langt arr under navlen og en kortere tynntarm (vi har heldigvis litt å ta av) i stedet. Kikhullsoperasjon var ikke et alternativ da de hadde litt å rydde opp i :P Det positive er at de rydda opp i ting legene på Ullevål syns vi kunne vente med, så kanskje, om jeg er heldig, så slipper jeg stomi i det hele tatt. Men, jeg kan leve med stomi. Jeg kan leve med ganske mye, har jeg funnet ut de siste årene. Selv om jeg ikke kan jobbe :) 

:hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

I går kveld snødde det, i dag er det strålende sol. Javæll?  Har fortsatt ikke bytta dekk.

I går var jeg på kino med 3-åringen. Det holdt på å skjære seg helt, han var nemlig helt ferdig (trøtt), men etter å ha prioritert en times tid på øyet i bilen fremfor felles bespisning på kafè steg humøret til nye høyder og Karsten og Petra på safari ble en suksess for både tante, bestemor, bestefar og junior. Han er skjønn altså.:wub: Etterpå havnet vi midt i en filminnspilling for å få VG-lista til Notodden med masse folk i rundkjøringen i byen, og ballonger og brannmenn og politibiler er jo helt topp for små gutter, så det som i starten var jeg vil hjem til mamma og pappa ble til neeei, jeg vil være lenger!:teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, 2ne skrev:

Det er forøvrig "bivirkninger" av strålebehandlingen som sendte meg på sykehuset denne gangen. Stråleskader i tynntarmen ble hull i tynntarmen, og siden man ikke legger seg ned og dør av litt vondt så gikk jeg med det i en 3-4 uker før det var så å si uutholdelig. Da ble det brått snakk om enda en stomi, men det slapp jeg heldigvis! Jeg veksla det i et 10 cm langt arr under navlen og en kortere tynntarm (vi har heldigvis litt å ta av) i stedet. Kikhullsoperasjon var ikke et alternativ da de hadde litt å rydde opp i :P Det positive er at de rydda opp i ting legene på Ullevål syns vi kunne vente med, så kanskje, om jeg er heldig, så slipper jeg stomi i det hele tatt. Men, jeg kan leve med stomi. Jeg kan leve med ganske mye, har jeg funnet ut de siste årene. Selv om jeg ikke kan jobbe :) 

Jeg trodde vi hadde blitt enig her inne om at du har hatt mer enn nok nå :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Justisia skrev:

Kjenner til det, men lurte på om det var noe skriftlig fra NKK om alder på førstegangsfødende tispe. Eller mener de at tispa fint kan ha første kull så lenge hun ikke er passert 8 år?

 

Jeg er 99% sikker på at det har vært en slik grense, hunden skulle ikke være eldre enn fem år ved sitt første kull..  Kanskje de har gått bort fra det, for jeg veit det har vært en slik regel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, SFX skrev:

Jeg trodde vi hadde blitt enig her inne om at du har hatt mer enn nok nå :hug:

Jeg syns det sjøl i hvert fall at det holder for en stund nå.. hehe

Jeg møtte forøvrig en selskapssjuk fyr på mine nattlige vandringer i natt, han syns veldig synd på seg selv fordi han hadde to fistler bak.. Jeg var litt stolt over at jeg klarte å være høflig nok til å uttrykke litt medfølelse for han jeg, altså :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, rosinbolle skrev:

Hva med "man gjør så godt man kan utifra de forutsetningene man har, og så får det være bra nok?" 

Jeg mener arbeidsmoral og vilje til å stå på er bra, og ser ingen motsetning mellom det å være stolt av å ha en jobb selv om det ikke er en høystatusjobb, og å ha en verdi til tross for at man er syk. For verdi har man jo uansett, og det er lov å være syk. Vi har et sikkerhetsnett i velferdssystemet, og det er der for at vi skal benytte oss av det når vi trenger det. Men dersom man ikke trenger det, eller bare trenger det litt, så er det vel en god ting at man gjør en ordentlig jobb hva man enn driver med? Og med ordentlig mener jeg godt nok og ikke sykt perfekt. 

Ja, teoretisk sett er det helt utmerket. Problemet er å innse sine forutsetninger på godt og vondt, og at disse endres underveis. 

 

Våken og litt mindre grønn enn jeg var i gårkveld. Bonden hørtes også bedre ut. Lillemor er hvertfall bedre. Yey! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne Har ikke så mye å si, men:hug:  (selv om jeg vet du ikke er en som klemmer :lol: ).

Angående alder på tispe så var det en regel før, men den er fjernet. Den generelle anbefalingen er vel at den ikke skal være mer enn ca fem år, men det er opp til den enkelte oppdretter nå.

 

Småttisene begynner å bli veldig våkne og artige nå :D På tide å begynne å gi dem litt mer stimuli da :ahappy: Akkurat nå har de fått mat og da regner jeg med de legger seg på lading litt, men etterpå skal jeg hive litt ting oppi grinda, noen baller og lekesaker til å begynne med.

Edit: Denne skulle vel passe på noen her, meg inkludert :lol: 

13062007_1129624083736256_77234239403183

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulempen med at andre booker hotell, er at de ikke tenker på at jeg kommer med bil. Hotellet er nærme togstasjonen, men har ikke parkering inkludert. Hello ran på åpen gate-dyre parkeringshus i Oslo sentrum. Jaja, jeg drar på konsert hvert skuddår eller sjeldnere, så det går nok bra, bare litt teit likevel. Og jeg orker ikke styret med å sette bilen fra meg to mil unna og ta t-banen inn, eller slike alternativ. Jeg skal kjøre en åtte måneder gravid dame hjem i morgen, det er greit å ha bilen i nærheten da. Særlig om hun går i fødsel, selv om hun har lovet å knipe igjen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...