Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, April


HeleneFS
 Share

Recommended Posts

2 timer siden, Symra&Pippin skrev:

 

2 timer siden, Stine skrev:

Fellesforbundet.no ellers så har VG en liste :)

Tusen takk! Hotellet "vårt" er ikke på lista, så da blir det forhåpentligvis fest og moro i morgen, en helaften i Oslo. Med min åtte måneder gravide bestevenninne :D

1 time siden, Mud skrev:

Det hørtes utrolig gøy ut ! 

Ang det å være ufør er det noe jeg har tenkt mye på , da jeg faktisk er litt over gjennomsnittet opptatt av å lære ungen arbeidsmoral . Jeg er en av de som er overbevist om at samfunnet er i ferd med å forandre seg og at hans generasjon tjener mer på arbeidsmoral enn intellekt.  Tro meg , jeg fôrer intellektet hans også , men arbeidsmoralen MÅ være på plass. Om han så bare får en vaskejobb så skal han utføre den jobben med stolthet og grundighet.  Sånn er jeg oppdratt  ( og jeg har jobbet som vaskehjelp ) , sånn skal sønnen min oppdras. 

  Som mor er mitt hovedmål at ungen min skal være snill, grei og lykkelig liksom.  Han er - med fare for å høres ut som en myrsnipe - skarp  som få. Men jeg ser ingen grunn til at han MÅ være akademiker av den grunn, så lenge han finner glede av å arbeide . Av å bidra.  Gjøre en skikkelig jobb.  

MEN : hva hvis han blir ufør? Eller arbeidsledig?  Lærer jeg han samtidig at han blir "mindre verdt " da? Han blir jo ikke det. Alle bidrar jo. På sin måte. Med mindre man murer seg inne og ikke har kontakt med noen så er man faktisk en ressurs.  Det er flere her inne som er uføre, men som allikevel påvirker mitt liv positivt bare ved å være på et nettforum  ( du er en av de :P ) og som får meg - som har vokst opp i et hjem hvor ordet ufør er synonymt med slask - til å være en mer gjennomtenkt mor og et mer reflekterende menneske.  Jeg vil ikke at poden skal føle seg mindre verdt om han aldri betaler en krone skatt i sitt liv så lenge han har en grunn. 

Og jeg vil at han skal vokse opp og ha respekt for at alle ikke har like forutsetninger som han.  At der han er svak kan andre være sterke og omvendt + at det å være i stand til å jobbe - fysisk og psykisk - er en gave i seg selv som man skal være evig takknemlig for og ikke ta for gitt. 

Hadde det ikke vært for sonen hadde jeg vært mye mer svart /hvitt :icon_redface:

Det er fint med arbeidsmoral, helt til det bikker over til "flink pike"-syndrom og en presser seg forbi det sunne. Det å bli syk har jo heller ingenting med arbeidsmoral å gjøre - det rammer og treffer rimelig vilkårlig. Skal en sette det på spissen, kan en si at mine problemer i dag begynte med mobbing på barneskolen - mobbing som blant annet kom av at jeg var et skolelys som gjorde alle leksene, var aktiv i timen og trivdes med å lære. Jeg har mer enn én gang lurt på om hvor jeg ville vært i dag, om jeg hadde vært mindre skoleflink. Og det er en bitter smak i munnen når jeg som oftest konkluderer med at jeg ville hatt det bedre. 

Hadde høy arbeidsmoral, og sjonglering av tillitsverv, jobb og studier vært kuren mot noensinne å være involvert med NAV, så ville jeg vært immun mot sykdom i fire liv framover. Det er ikke sort/hvitt, og vi er forskjellig. 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På tide med ny tråd!   ____________________________________________________________________________________________________   Siden jeg er førstemann ut i denne kopierer jeg inn in

Wow!  Som noen på chatten fikk med seg så var jeg og spiste på mcdonalds i går kveld, og der sto det en fantastisk dame bak kassa som fikk så mye kjeft av han som laget burgerene. Skrev dette til Mc

JEG FANT BUNADSØLVET MITT OMG OMG OMG ??????????? Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Posted Images

16 minutter siden, martehelene skrev: Roter rundt på forumet her. Er jo dreven fra EF men første gang jeg er hundeeier og dermed første gang jeg er medlem av et hundeforum [emoji4]

Sykt grumpy på alle som ikke skjønner at når jeg velger å gå i sentrum på en lørdag med valp så er ikke det en gyllen mulighet til å plystre eller smatte på henne, du får ikke sende hunden din mot henne og du får hvert fall ikke hilse uten samtykke fra meg først. Jeg må skaffe meg et strengere fjes for i dag funka ikke "Unnskyld men vi trener så hadde vært fint om du ikke hilste på hunden min". Folk altså.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg fikk slengt i tryne at jeg ikke burde ha hund fordi å trene på å passere andre hunder er bare tullete:blink: For hunder må jo sosialiseres, og at jeg var dyremishandler. Dette etter at jeg hadde trukket meg ut i grøften, tatt hunden i kort bånd og holdt han bak meg, og sagt høflig i fra at jeg ikke ville de skulle hilse. Noen mennesker er så hyggelige:sheldon: 

Velkommen forresten [emoji4] 

Takk :). Irriterer meg litt over at tapatalk dobbeltposter alt jeg skriver også får jeg ikke redigert/sletta der. Duste TT!

Ja gud, du er skikkelig dyremishandler!! Samme som at jeg vil at valp skal treffe hunder uten bånd og da helst hunder jeg kjenner fra før siden Amy bare er en liten baby ennå. Tenk så dyremishandlersk det er a - og la de treffes uten bånd!!

Møtte en sånn person da jeg gikk med en hund jeg passet for gamle sjefen min. Han var hundeaggresiv mot hunder han ikke kjente og da spesielt i bånd. Bodde på dette tidspunktet i Oslo og jobbet i Bogstadveien. Kom gående oppover og så en dame med en hund komme mot oss. Gikk inn ei sidegate for at de skulle få passere og da stopper neket opp og blir sur fordi hunden hennes er jo baaaare søt og snill. Da svarte jeg tørt "Vel, det kan godt være hun er det, men han er ikke det mot andre hunder" . Da måtte jeg jo selvsagt sosialisere hunden mer og spesielt i hverdagssituasjoner. Prøvde å forklare at han føler seg truet av andre hunder når han er i bånd og hvis han biter så vet jeg helt ærlig ikke hvor lenge han biter før han slipper. Og at han ble sosialisert men i former som var trygt for alle. Men tror ikke neket skjønte det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagens nedtur: skulle lage iskrem med en skikkelig god brunost fra lom, etter oppskrift jeg så på tv i går. Eneste sukkeret jeg fant i huset, var i en glasskrukke bak i skapet. Står og rører i blandingen, og smaker på... Det var IKKE sukker i den krukka.... :blink:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, SFX skrev:

Det er fint med arbeidsmoral, helt til det bikker over til "flink pike"-syndrom og en presser seg forbi det sunne. Det å bli syk har jo heller ingenting med arbeidsmoral å gjøre - det rammer og treffer rimelig vilkårlig. Skal en sette det på spissen, kan en si at mine problemer i dag begynte med mobbing på barneskolen - mobbing som blant annet kom av at jeg var et skolelys som gjorde alle leksene, var aktiv i timen og trivdes med å lære. Jeg har mer enn én gang lurt på om hvor jeg ville vært i dag, om jeg hadde vært mindre skoleflink. Og det er en bitter smak i munnen når jeg som oftest konkluderer med at jeg ville hatt det bedre. 

Jeg har hatt noen kolleger opp gjennom årene som har hatt det syndromet, og jeg har ofte sett tidlig at det kom til å stoppe en dag - og det gjorde det jo dessverre :(. Jeg hadde en sjef en gang som var veldig opptatt av "godt nok" - nettopp fordi man ikke har behov for det perfekte hele tida, fordi det er umulig å få til, og folk sliter seg ut - og forsvinner fra arbeidsmarkedet. Det er bedre med "godt nok" og arbeidstakere som holder ut i jobben sin :)

... og for øvrig er jeg veldig glad i de som holder det rent og pent hos oss på jobben. Nå i vårløysinga har det ikke sett så pent ut under pulten min - sand og gress så det holder - da er det godt at det blir fjernet med jevne mellomrom :aww:

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Dagens nedtur: skulle lage iskrem med en skikkelig god brunost fra lom, etter oppskrift jeg så på tv i går. Eneste sukkeret jeg fant i huset, var i en glasskrukke bak i skapet. Står og rører i blandingen, og smaker på... Det var IKKE sukker i den krukka.... :blink:

Sorry, men :teehe:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
2 timer siden, SFX skrev:

 

Jeg har fått flere kommentarer fra venner og "venner" om at de ville kjedet seg og blitt rastløse om de var hjemme så mye som jeg har vært. Vel, det er jo forskjellen på å være frisk med energi og syk uten energi - sistnevnte orker ikke å bli rastløs og kan ikke kjede seg, når døgnet ikke strekker til til å få sovet ut en gang. Det er mye uvitenhet, fordommer og ubehag hos andre knyttet til mental helse.

 Jeg driver å plager meg selv med eksponeringsterapi, og det blir man rimelig sliten av, men det er nødvendig. Uansett er det viktig å ta hensyn til egen form og ikke dra strikken for langt, for da kjører man bare seg selv lenger ned i grøfta. Det er nok vanskelig å forholde seg til for de som ikke vet, men kanskje lurer på hvorfor man ikke deltar på alt mulig, men det er jo ikke alt man har lyst til å fortelle alle heller. Og noen evner jo bare ikke å forstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Justisia skrev:

:lol: Det var guttungen da, ikke meg. Jeg bare dilta etter han jeg, og han konsa på bikkja. Det holder ikke med bare tape på gulvet da :P

Hadde samme dommer ja. 
Tipper han mente dere begge hadde korrekte bevegelser og presentasjon jeg :) Du er veldig dyktig i ringen, og firfotingen stod jo som en påla. 

:lol: Kjekt å kunne skylde på guttungen :P;) 

Takk :)

Bebisen og Skessa var veldig flink i dag. Dog var Murphy veldig sliten til gruppen, aldri sett henne så sliten. Tar nok på med en ekstra i hus, 5 bikkjer på tur mellom bedømmelsen og gruppen. Så i morgen spørs det ikke om det bare blir rasebedømmelse på henne (om hun blir BIR da, passer bra om søsteren blir BIR :P ) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veien til lykke i livet er en god jobb og mye penger- hilsen min mor :aww: Hun har failet en plass da, siden begge barna hennes er på aap uten særlig utsikt til noe god, godt betalt 100% stilling i overskuelig fremtid. *fnis* "Du må komme deg ut i full jobb så du og kan BIDRA litt" er standard frasen fra henne. Yep, jeg må jobbe for å bidra, holder ikke at jeg er mamma, samboer, hushjelp, kokk, svigerdatter, standinbonde,  og syk. Jeg må jobbe fullt for å kunne bidra. :aww: 

 

Jeg aner ikke hva jeg skal lære dattern min om sånt jeg, jeg vil ikke prente inn i henne at hun "kan bli hva hun vil" heller, for det er jammen ikke sikkert at hun kan det. Jeg tror arbeidsmoral er bra, men flink pikesyndromet er drepende. Jeg håper og tror at jeg klarer å lære henne at menneskeverd ikke henger sammen med jobb/inntekt. Og uansett så er jeg like glad i henne om hun blir "naver" eller diplomat. :wub: 

 

Fikk naboen til å hjelpe meg med foring,så nå har store og små fått det de skal ha, og har skaffet avløser til i morgen tidlig. Så håper Bonden er litt mindre grønn i morgen. Han legger barnet da, så helt døden nær er han ikke. 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten overgang å ha kelpie istedet for toller i hus... mistet en pomfrit på gulvet. Tolleren hadde danset matdansen over at noe ble mistet og goflet den i seg også danset ettermatdansen. Kelpien ser mistenksomt på pomfriten tygger den i små biter og moser den ned i gulvet før han erklærer den oätbar og ser dømmende på meg...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

En liten overgang å ha kelpie istedet for toller i hus... mistet en pomfrit på gulvet. Tolleren hadde danset matdansen over at noe ble mistet og goflet den i seg også danset ettermatdansen. Kelpien ser mistenksomt på pomfriten tygger den i små biter og moser den ned i gulvet før han erklærer den oätbar og ser dømmende på meg...

Talli sier kelpien din er feilvare :lol::lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sådde tomat, agurk, brokkoli og paprika tidligere i uka. Jeg EIER ikke tålmodighet og hvis jeg skal gjøre noe, vil jeg helst se resultater UMIDDELBART! :P Så tenker at dette egentlig ikke er noe for meg :P Men det har kommet grønne ting ut av jorda der brokkolien er sådd :D Maaasse! (Mistenker at jeg kanskje har sådd noe tett). 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, JeanetteH skrev:

Talli sier kelpien din er feilvare :lol::lol: 

Hahaha han elsker blåbær og det meste av mat egentlig, men pomfrit (jeg tror jeg staver det feil hver eneste gang og ikke likt hver gang en gang...) det var ikke hundemat... :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Justisia skrev:

Litt ekkelt når man finner ut at man godt visste hvem den drepte og hennes sønn var/er ...

Fant nettopp ut det samme, kjøpte nesten hund av henne for ca et år siden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud Da føler man seg som B-vare, snylter, lat og arbeidssky. At arbeidsmoral er et problem på kommende generasjoner har jeg fin liten tro på, for hele samfunnet forteller deg hele tiden at du ikke er verdt noe om du ikke kan bidra til samfunnet. Så man prøver, og prøver, også prøver man litt til. Man drar på jobb for å bevise for seg selv, men mest alle andre, at man er faktisk ikke bare lat, man er faktisk syk, man ønsker faktisk å jobbe, og man gjør det til man er så sjuk at man havner på legevakta av det - og selv da har man dårlig samvittighet fordi man ikke orker å jobbe. Så går det noen dager på medisiner og formen er fortsatt dårlig, og du tenker at du burde vært bedre, så du oppfører deg som du er bedre, helt til alt bare bryter sammen, og selv da så har du dårlig samvittighet fordi at kroppen din er så teit at den ikke lar deg jobbe. 

Sånn ca. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, SFX skrev:

 

Tusen takk! Hotellet "vårt" er ikke på lista, så da blir det forhåpentligvis fest og moro i morgen, en helaften i Oslo. Med min åtte måneder gravide bestevenninne :D

Det er fint med arbeidsmoral, helt til det bikker over til "flink pike"-syndrom og en presser seg forbi det sunne. Det å bli syk har jo heller ingenting med arbeidsmoral å gjøre - det rammer og treffer rimelig vilkårlig. Skal en sette det på spissen, kan en si at mine problemer i dag begynte med mobbing på barneskolen - mobbing som blant annet kom av at jeg var et skolelys som gjorde alle leksene, var aktiv i timen og trivdes med å lære. Jeg har mer enn én gang lurt på om hvor jeg ville vært i dag, om jeg hadde vært mindre skoleflink. Og det er en bitter smak i munnen når jeg som oftest konkluderer med at jeg ville hatt det bedre. 

Hadde høy arbeidsmoral, og sjonglering av tillitsverv, jobb og studier vært kuren mot noensinne å være involvert med NAV, så ville jeg vært immun mot sykdom i fire liv framover. Det er ikke sort/hvitt, og vi er forskjellig. 

Nå er jeg forsåvidt ikke så redd for at han skal få flink pike syndrom,  han er er jo gutt med alt det vel si av overdreven tro på egen fortreffelighet :P Det ER en forskjell på kjønnene der.  

Men hvisomatte dersomatte han skulle havne i en situasjon som gjorde at han ikke kan jobbe , så vil jeg ikke at han skal føle seg mindre verdt eller vellykket av den grunn.  For man er jo faktisk ikke det. 

Men det er innmari vanskelig å balansere med det å lære han at man faktisk må jobbe hardt for ting, spesielt for meg som overtenker alt :P

Til nå har jeg landet på " man må jobbe hvis man er frisk til det,   hvis ikke blir man syk" :blink:

Men hva hvis han ikke får jobb? Ingen vet hvordan arbeidsmarkedet er om 15-20 år. ..

Det med at han muligens blir skoleflink plager meg også litt faktisk,  det var nemlig ikke et pluss i boka sosialt når jeg vokste opp. Men heldigvis for han ser det ut til at det har endret seg.  

Jeg tror det jeg prøver å få frem er at jeg synes det er trist at selvfølelsen skal bygges på oppnåelse på faglig plan og på karriereplanet. 

1 time siden, Benedicte skrev:

 

Jeg tror også at mange blir "friskere" av å jobbe - og jeg vet at jeg hadde blitt deppa av å gå hjemme uten å ha en jobb eller skole å gå til. Men hvordan folk reagerer på sykdom er jo veldig inviduelt, og det regner jeg selvfølgelig med at du er klar over. Supert at din mor klarte å jobbe fulltid mellom kreftbehandlingene, men jeg kjenner mange som sliter med ekstreme (livslange) bivirkninger etter heftige cellegiftskurer. Og da har det ingenting å si hvordan man er oppdratt, dessverre :(

For mamma var arbeidet det som har reddet livet hennes.  Det er sånn hun er skrudd sammen genetisk og det er på en måte sånn jeg har lært at verden er fordi jeg selv er litt sånn.  

Men nei, det gjelder absolutt ikke alle. Mamma er nok unntaket.  Hun er strengt tatt ufør,  men har lederstilling og jobber over 100 % stilling..Slutter hun å jobbe er jeg ganske sikker på at hun dør :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Mud skrev:

For mamma var arbeidet det som har reddet livet hennes.  Det er sånn hun er skrudd sammen genetisk og det er på en måte sånn jeg har lært at verden er fordi jeg selv er litt sånn.  

Men nei, det gjelder absolutt ikke alle. Mamma er nok unntaket.  Hun er strengt tatt ufør,  men har lederstilling og jobber over 100 % stilling..Slutter hun å jobbe er jeg ganske sikker på at hun dør :hmm:

Mamma jobbet og pendlet lenge etter at hun burde vært innlagt på sykehus, for hun SKULLE på jobb. Kjørte bil selv om hun nesten ikke så veien og var så svimmel at hun ikke gikk ut av bilen på ferga lenger, og var på jobb selv om hun måtte få elevene til å bære bøkene hennes så hun selv kom seg opp trappa til klasserommet. For å innse at hun var syk det gikk jo ikke, da måtte hun jo sykmelde seg. Det skjedde jo ikke før hun plutselig mista taleevnen og ikke kunne gå...

Så i forhold til henne er jeg jo ikke syk i det hele tatt, og det er ingen grunn til at jeg ikke er i jobb. Det går ikke ei uke uten at jeg får tilsendt minst to ledige stillinger jeg burde søke på eller en måned uten tips om nytt studie eller kurs jeg burde ta.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, 2ne skrev:

@Mud Da føler man seg som B-vare, snylter, lat og arbeidssky. At arbeidsmoral er et problem på kommende generasjoner har jeg fin liten tro på, for hele samfunnet forteller deg hele tiden at du ikke er verdt noe om du ikke kan bidra til samfunnet. Så man prøver, og prøver, også prøver man litt til. Man drar på jobb for å bevise for seg selv, men mest alle andre, at man er faktisk ikke bare lat, man er faktisk syk, man ønsker faktisk å jobbe, og man gjør det til man er så sjuk at man havner på legevakta av det - og selv da har man dårlig samvittighet fordi man ikke orker å jobbe. Så går det noen dager på medisiner og formen er fortsatt dårlig, og du tenker at du burde vært bedre, så du oppfører deg som du er bedre, helt til alt bare bryter sammen, og selv da så har du dårlig samvittighet fordi at kroppen din er så teit at den ikke lar deg jobbe. 

Sånn ca. 

Vel, det er det der jeg prøver å unngå :P

Nå har jeg sett nok folk som prøver å sykemelde seg for den minste lille ting til at jeg ikke helt tror på at alle har lyst til å jobbe,  så jeg er fortsatt opptatt av at han skal ha arbeidsmoral.  Spesielt i yrker som kanskje ikke er "drømmejobben " hans,  jeg lar meg stadig provosere av folk som ikke gidder ta jobber som er under deres "verdighet",  og om de tar dem så gjør de en dårlig jobb fordi de ikke gidder å anstrenge seg.  Sånn får han rett og slett ikke lov til å bli , man skal være glad man HAR en jobb og behandle den med respekt og gjøre sitt beste uansett.  

Men igjen : ting kan skje på 15 -20 år og jeg føler det er en balansegang å lære barnet arbeidsmoral  ( som jeg personlig mener de bør lære tidlig, spesielt mtp skolegang  ) samtidig som jeg ikke knytter hele menneskeverdet hans opp i mot det å yte til samfunnet.  

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, 2ne skrev:

@Mud Da føler man seg som B-vare, snylter, lat og arbeidssky. At arbeidsmoral er et problem på kommende generasjoner har jeg fin liten tro på, for hele samfunnet forteller deg hele tiden at du ikke er verdt noe om du ikke kan bidra til samfunnet. Så man prøver, og prøver, også prøver man litt til. Man drar på jobb for å bevise for seg selv, men mest alle andre, at man er faktisk ikke bare lat, man er faktisk syk, man ønsker faktisk å jobbe, og man gjør det til man er så sjuk at man havner på legevakta av det - og selv da har man dårlig samvittighet fordi man ikke orker å jobbe. Så går det noen dager på medisiner og formen er fortsatt dårlig, og du tenker at du burde vært bedre, så du oppfører deg som du er bedre, helt til alt bare bryter sammen, og selv da så har du dårlig samvittighet fordi at kroppen din er så teit at den ikke lar deg jobbe. 

Sånn ca. 

Vel, det er det der jeg prøver å unngå :P

Nå har jeg sett nok folk som prøver å sykemelde seg for den minste lille ting til at jeg ikke helt tror på at alle har lyst til å jobbe,  så jeg er fortsatt opptatt av at han skal ha arbeidsmoral.  Spesielt i yrker som kanskje ikke er "drømmejobben " hans,  jeg lar meg stadig provosere av folk som ikke gidder ta jobber som er under deres "verdighet",  og om de tar dem så gjør de en dårlig jobb fordi de ikke gidder å anstrenge seg.  Sånn får han rett og slett ikke lov til å bli , man skal være glad man HAR en jobb og behandle den med respekt og gjøre sitt beste uansett.  

Men igjen : ting kan skje på 15 -20 år og jeg føler det er en balansegang å lære barnet arbeidsmoral  ( som jeg personlig mener de bør lære tidlig, spesielt mtp skolegang  ) samtidig som jeg ikke knytter hele menneskeverdet hans opp i mot det å yte til samfunnet.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, Wednesday skrev:

Jeg sådde tomat, agurk, brokkoli og paprika tidligere i uka. Jeg EIER ikke tålmodighet og hvis jeg skal gjøre noe, vil jeg helst se resultater UMIDDELBART! :P Så tenker at dette egentlig ikke er noe for meg :P Men det har kommet grønne ting ut av jorda der brokkolien er sådd :D Maaasse! (Mistenker at jeg kanskje har sådd noe tett). 

Prøv å plant hvitløksfedd og vårløk (det hvite), de vokser til fort! Jeg er kjempe utålmodig, men syntes at dette har gått fort :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe helt annet: 

Nå har jeg farget håret, så jeg skal føle meg fresh, kul og pyntet til morgendagens konsert, og etter kveldsmaten skal jeg lakke neglene sorte. 

Problemet med å bo alene er dog at jeg har hårfarge i nakken. Tror jeg. Jeg klarer ikke å se, men jeg pleier å ha det, så jeg har skrubbet så godt jeg kan, men det er sikkert mer der :P

Jeg fant feiring av William Shakespeare, live, på NRK og koser meg med det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

Noe helt annet: 

Nå har jeg farget håret, så jeg skal føle meg fresh, kul og pyntet til morgendagens konsert, og etter kveldsmaten skal jeg lakke neglene sorte. 

Problemet med å bo alene er dog at jeg har hårfarge i nakken. Tror jeg. Jeg klarer ikke å se, men jeg pleier å ha det, så jeg har skrubbet så godt jeg kan, men det er sikkert mer der :P

Jeg fant feiring av William Shakespeare, live, på NRK og koser meg med det.

Ha håret hengende ned så er det ingen som ser det :P Ev om noen kommenterer det så kan du si Eh...det er bare lite bajs :D:D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud ; hvorfor gjøre det egentlig mer komplisert enn det er? Jeg ønsker gjerne at mitt barn skal bli sånn og sånn, men sannheten er jo at det er jo egentlig opp til henne.. Mitt mål er at hun skal lære seg at så lenge hun gjør så godt hun kan, så er det bra nok. Og det er jo egentlig det som er greia, uansett om man er frisk eller syk.. Man gjør sitt beste ut fra situasjonen.. 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, JeanetteH skrev:

Så i morgen spørs det ikke om det bare blir rasebedømmelse på henne (om hun blir BIR da, passer bra om søsteren blir BIR :P ) 

Men du TRENGER jo ikke å leke Lars Monsen mellom bedømmelse og gruppefinale da vet du *tulling :P*

1 time siden, Turb skrev:

Hahaha han elsker blåbær og det meste av mat egentlig, men pomfrit (jeg tror jeg staver det feil hver eneste gang og ikke likt hver gang en gang...) det var ikke hundemat... :P 

Pommes Frites... :aww: 

20 minutter siden, Mud skrev:

Vel, det er det der jeg prøver å unngå :P

Nå har jeg sett nok folk som prøver å sykemelde seg for den minste lille ting til at jeg ikke helt tror på at alle har lyst til å jobbe,  så jeg er fortsatt opptatt av at han skal ha arbeidsmoral.  Spesielt i yrker som kanskje ikke er "drømmejobben " hans,  jeg lar meg stadig provosere av folk som ikke gidder ta jobber som er under deres "verdighet",  og om de tar dem så gjør de en dårlig jobb fordi de ikke gidder å anstrenge seg.  Sånn får han rett og slett ikke lov til å bli , man skal være glad man HAR en jobb og behandle den med respekt og gjøre sitt beste uansett.  

Men igjen : ting kan skje på 15 -20 år og jeg føler det er en balansegang å lære barnet arbeidsmoral  ( som jeg personlig mener de bør lære tidlig, spesielt mtp skolegang  ) samtidig som jeg ikke knytter hele menneskeverdet hans opp i mot det å yte til samfunnet.  

Om du maser for mye med dette, så skal du se han blir så lei at han blir mambo som sitter på rommet sitt og spiller spill døgnet rundt :aww:. Slapp av - det er ikke hjernekirurgi å oppdra barn, de fleste fikser det helt greit, og arbeidsmoral tror jeg til en stor grad er medfødt - eller ikke medfødt. Enten liker'n å jobbe, samme hva du sier, eller han blir en sånn normal fyr som skjønner at det er  greit å ha en jobb og gjør det han skal - eller han elsker å jobbe og blir en sånn som jobber døgnet rundt, glemmer familien og sikter mot skyene... eller noe midt i mellom. Jeg tipper du vil få høre "IKKE MAS" noen ganger i årene framover... :aww:

Og apropos... for oss middelhavsfarere så er det ****** slitsomt å jobbe sammen med nerder og flinke piker :aww:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...