Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, April


HeleneFS
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Pixie skrev:

Må visst sette stivkrampesprøyte på to-do-lista min over helga.

Jeg har feila skikkelig et sted i hundeoppdragelsen. Uno beit meg på tur i dag. Gikk  sammen med gubben som lar ham vase rundt ytterst i flexien, selvsagt fant Uno noe fristende. Før jeg fikk stoppa ham med nei og avledning slik jeg bruker var han i gang med å knaske lykkelig på det, så jeg kommanderte slipp og gikk for å ta det rolig men bestemt fra ham slik jeg alltid gjør når han spiser noe forbudt. Vanligvis slipper han det idet jeg gjør antydning til å åpne munnen hans, men det han fant i dag var visst ekstra godt. Så han satte tenna i fingeren min. Trakk blod på begge sider av fingeren og rev opp ei lita flenge på oversiden. 

Så nå dunker det pent i fingeren og jeg er sint på meg selv og oppgitt over Uno og gubben. Jeg burde fulgt bedre med, jeg veit jo at gubben ikke gjør det. Nå aner jeg jo ikke hva Uno spiste, det kan ha vært ei kongle men det kan også ha vært plastikk. 

Jeg har feila i å få til bitehemming på Uno, han har tydeligvis ingen respekt for tenner mot hud. Jeg har heller ikke fått til noen form for lydighet eller respekt for meg. Nei betyr ingenting.

Han merker at jeg er irritert så han er litt mer dempa, men jeg tror ikke han skjønner at han har gjort noe galt. Han prøver ikke å smiske med meg.

Akkurat nå er jeg egentlig ferdig med å ha hund, jeg er tydeligvis ikke egnet for å oppdra en valp til en brukandes hund. Jeg vil ikke ha en hund som biter meg.

Tror jeg skal finne en munnkurv som gjør at han kan lukte på alt som vanlig men ikke spise noe, da unngår vi iallefall denne situasjonen. Utfordringen er jo likevel der om han får tak i noe hjemme, men der har jeg mye bedre forutsetninger for å sikre at han iallefall ikke kan få tak i noe som er farlig for ham.

Stivkrampesprøyte må taes innen 4 timer for at det skal funke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På tide med ny tråd!   ____________________________________________________________________________________________________   Siden jeg er førstemann ut i denne kopierer jeg inn in

Wow!  Som noen på chatten fikk med seg så var jeg og spiste på mcdonalds i går kveld, og der sto det en fantastisk dame bak kassa som fikk så mye kjeft av han som laget burgerene. Skrev dette til Mc

JEG FANT BUNADSØLVET MITT OMG OMG OMG ??????????? Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Posted Images

Apropos tetanusvaksinen. Er det hvert tiende år man bør ta en booster? Det er det som står på nett, men synes å huske at det stod noe om hvert femte år for folk i risikogrupper. Er seks år siden jeg sist tok vaksinen nemlig. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Artemis skrev:

Apropos tetanusvaksinen. Er det hvert tiende år man bør ta en booster? Det er det som står på nett, men synes å huske at det stod noe om hvert femte år for folk i risikogrupper. Er seks år siden jeg sist tok vaksinen nemlig. :aww:

Legen min sa 10 år når jeg var inne etter hundebitt i alle fall, men det kan jo være andre regler som gjelder for risikogrupper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MarieR skrev:

Legen min sa 10 år når jeg var inne etter hundebitt i alle fall, men det kan jo være andre regler som gjelder for risikogrupper :)

Har jobbet med dyreforsøk, holdt på med hest og hund og aldri tatt noen oppfrisker - spurt legen om det er lurt og fastlegen sa bare nesj da, om det går alvorlig hull på deg får du en på legevakta...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Ingidano skrev:

Så lenge folk avler på alt som kan krype og gå, inkludert dårlig gemytt, så må det slå ut feil på noe. Skulle ønske de fleste ville innse at ved å avle vekk motet så får en faktisk dårlige familiehunder også. 

Avler de bort motet og nysgjerrigheta, får de bikkjer som holder seg i nærheten av seg, da slipper man sånne brysomme kjøtere som stikker av og gjør ting på egen hånd. At man i verste fall får angstbitere av det er en bagatell? 

Det er ufyselig mange som ikke ser verdien i at en hund er sosial og håndterbar, f.eks, for de er jo stort sett sosiale mot de i familien, og man lærer seg jo å omgås håndteringsproblemet på en eller annen måte. At det neppe er noe ålreit for ei bikkje å være redd alle den ikke kjenner, det er også en bagatell. 

Og du har hørt at den eneste grunnen til at en hund bør være skuddfast, er for at den skal ligge på fellesdekk med skudd i bruks? Det er i hvert fall unnskyldninga folk kommer med når de avler på skuddredde hunder - de trenger ikke bruks de, så da er det ikke så nøye om de ikke er skuddfaste. For skudd er jo det eneste en skuddredd/berørt hund reagerer på, liksom. 

2 timer siden, Ingidano skrev:

Tror ikke eg har sett en eneste belger som beveger seg på den måten. De fleste får ikke senke hodet, og dermed blir bevegelsene unaturlige. Det er godt voksne hunder som ikke henger sammen? 
Synes forøvrig det er mange som snakker om beinstamme for tiden, så det blir vel det neste problemet, for kraftige bein, slik at elegansen forsvinner. 

Nei, det er ikke så mange igjen av de, for belgere har så steile fronter og fremskutte skuldre at de får et veldig ineffektivt trav. 
Beinstamme ja. Igjen, det skal være robuste hunder. Robuste, men elegante. De er ikke veldig robuste når de har tannpirkerbein (som min har). Det syns jeg også det blir mer og mer av. For ikke snakke om størrelse. Noah til @Belgerpia er 63.5 cm høy han, og han er visst liten. Liten? Han er halvannen cm over idealet, da er han ikke liten vøtt! Noen burde riste litt i oppdrettere og raseklubber, sånn at de gidder å holde dommerkonferanser der de tar opp sånt alle burde se begynner å bli problemområder - fronter, rygglinjer, bevegelser og mentalitet! 

2 timer siden, Ingidano skrev:

Skulle gjerne hatt brukskrav på rasen, evnt en KORAD. Men det kommer neppe til å skje med det første. 

Nei, er du sprø? Oppdrettere flest har holdt på med hund i så mange år de, at de ikke trenger utenforståendes tolkning av mentaliteten på det de avler på/opp. 

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Nå vet ikke jeg hvor du har det ifra, men de legene jeg har hørt har sagt 4 timer og flere oppslagsverk på jobb sier umiddelbart.. 

Hmm, det var rart, den gangen jeg ble bitt måtte jeg ta stivkrampesprøyte dagen etter. Det er rett nok noen år siden, men det var ingen som sa til meg at det ikke ville ha noen effekt når jeg kom dagen derpå? 

--

Fordelen med å være syk og ha dårlig matlyst, er at familien nærmest løper til butikken for å handle det man har lyst på i det man ytrer at man har lyst på noe :ahappy: Datterbarnet løp til nærbutikken fordi jeg sa jeg hadde lyst på egg på brødskiva i formiddag, mamma løp til nærbutikken fordi jeg sa at jeg hadde lyst på lollipop *flir* 

Til mitt/deres forsvar, så skal det sies at jeg har gått ned 5 kg på 3-4 uker. Sykdommer er tydeligvis effektive slankekurer for meg :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

Har jobbet med dyreforsøk, holdt på med hest og hund og aldri tatt noen oppfrisker - spurt legen om det er lurt og fastlegen sa bare nesj da, om det går alvorlig hull på deg får du en på legevakta...

 

Tror ikke legen min heller mente at det var nødvendig å "fylle på" vaksinen med mindre man var bitt etc og det er gått mer enn 10 år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Artemis skrev:

Apropos tetanusvaksinen. Er det hvert tiende år man bør ta en booster? Det er det som står på nett, men synes å huske at det stod noe om hvert femte år for folk i risikogrupper. Er seks år siden jeg sist tok vaksinen nemlig. :aww:

 

Akkurat nå, MarieR skrev:

Legen min sa 10 år når jeg var inne etter hundebitt i alle fall, men det kan jo være andre regler som gjelder for risikogrupper :)

Hvert 10.år påfyll. Hvis bitt etter 5 år siden forrige vaksine bør man ta påfyll etter bittet. Hvis bitt uten at man er vaksinert, må man umiddelbart ta kontakt med lege og få både vaksine og immunoglobuliner. Hvis bitt innen 5 første år etter tatt vaksine, trengs ikke påfyll - da bør man bare sørge for å unngå bakteriell infeksjon i bittet, og antibiotika hvis behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

 

Hvert 10.år påfyll. Hvis bitt etter 5 år siden forrige vaksine bør man ta påfyll etter bittet. Hvis bitt uten at man er vaksinert, må man umiddelbart ta kontakt med lege og få både vaksine og immunoglobuliner. Hvis bitt innen 5 første år etter tatt vaksine, trengs ikke påfyll - da bør man bare sørge for å unngå bakteriell infeksjon i bittet, og antibiotika hvis behov.

Da tror jeg jeg skulle hatt ørten nye vaksiner... har gått hull på meg ganske mange ganger uten at jeg har tenkt noe mer over det... Hvor vanlig er det egentlig at noen får stivkrampe? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

Da tror jeg jeg skulle hatt ørten nye vaksiner... har gått hull på meg ganske mange ganger uten at jeg har tenkt noe mer over det... Hvor vanlig er det egentlig at noen får stivkrampe? 

I Norge er heldigvis de aller fleste vaksinert. Og overflatiske åpne sår og rifter har ikke stor risiko for slike anaerobe bakterier. Men dype sår, feks hjørnetennene til hundene, og rustne spiker osv, kan gi gunstige forhold for slike mikrober. Selv har jeg i min karriære på sykehus hatt en pasient med stivkrampe etter hundebitt. Ikke vakkert syn, og lang behandlingstid med usikkertresultat. Pasienten ble berget takket være lang og intensiv døgnkontinuerlig overvåkning i kunstig koma (mnd), og satt igjen med kun en liten hjerneskade. Dødelig vanligvis, og smertefull død fordi man er våken under krampene. I motsetning til epilepsi - der man ikke er våken.
Har man fulgt vanlig vaksninasjonsprogram i skolen er man ganske godt beskytta. Selv uten påfyll. Men noen trenger påfyll som beskrevet over, og vi vet ikke på forhånd hvem av oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

Da tror jeg jeg skulle hatt ørten nye vaksiner... har gått hull på meg ganske mange ganger uten at jeg har tenkt noe mer over det... Hvor vanlig er det egentlig at noen får stivkrampe? 

Det er visst i alle fall et ******* hvis man er uheldig å få det. Greit å ikke ta sjanser med sånt synes jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

I Norge er heldigvis de aller fleste vaksinert. Og overflatiske åpne sår og rifter har ikke stor risiko for slike anaerobe bakterier. Men dype sår, feks hjørnetennene til hundene, og rustne spiker osv, kan gi gunstige forhold for slike mikrober. Selv har jeg i min karriære på sykehus hatt en pasient med stivkrampe etter hundebitt. Ikke vakkert syn, og lang behandlingstid med usikkertresultat. Pasienten ble berget takket være lang og intensiv døgnkontinuerlig overvåkning i kunstig koma (mnd), og satt igjen med kun en liten hjerneskade. Dødelig vanligvis, og smertefull død fordi man er våken under krampene. I motsetning til epilepsi - der man ikke er våken.
Har man fulgt vanlig vaksninasjonsprogram i skolen er man ganske godt beskytta. Selv uten påfyll. Men noen trenger påfyll som beskrevet over, og vi vet ikke på forhånd hvem av oss.

Oki kjekt å vite :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, 2ne skrev:

Avler de bort motet og nysgjerrigheta, får de bikkjer som holder seg i nærheten av seg, da slipper man sånne brysomme kjøtere som stikker av og gjør ting på egen hånd. At man i verste fall får angstbitere av det er en bagatell? 

Det er ufyselig mange som ikke ser verdien i at en hund er sosial og håndterbar, f.eks, for de er jo stort sett sosiale mot de i familien, og man lærer seg jo å omgås håndteringsproblemet på en eller annen måte. At det neppe er noe ålreit for ei bikkje å være redd alle den ikke kjenner, det er også en bagatell. 

Og du har hørt at den eneste grunnen til at en hund bør være skuddfast, er for at den skal ligge på fellesdekk med skudd i bruks? Det er i hvert fall unnskyldninga folk kommer med når de avler på skuddredde hunder - de trenger ikke bruks de, så da er det ikke så nøye om de ikke er skuddfaste. For skudd er jo det eneste en skuddredd/berørt hund reagerer på, liksom. 

Nei, det er ikke så mange igjen av de, for belgere har så steile fronter og fremskutte skuldre at de får et veldig ineffektivt trav. 
Beinstamme ja. Igjen, det skal være robuste hunder. Robuste, men elegante. De er ikke veldig robuste når de har tannpirkerbein (som min har). Det syns jeg også det blir mer og mer av. For ikke snakke om størrelse. Noah til @Belgerpia er 63.5 cm høy han, og han er visst liten. Liten? Han er halvannen cm over idealet, da er han ikke liten vøtt! Noen burde riste litt i oppdrettere og raseklubber, sånn at de gidder å holde dommerkonferanser der de tar opp sånt alle burde se begynner å bli problemområder - fronter, rygglinjer, bevegelser og mentalitet! 

Nei, er du sprø? Oppdrettere flest har holdt på med hund i så mange år de, at de ikke trenger utenforståendes tolkning av mentaliteten på det de avler på/opp. 

Hmm, det var rart, den gangen jeg ble bitt måtte jeg ta stivkrampesprøyte dagen etter. Det er rett nok noen år siden, men det var ingen som sa til meg at det ikke ville ha noen effekt når jeg kom dagen derpå? 

--

Fordelen med å være syk og ha dårlig matlyst, er at familien nærmest løper til butikken for å handle det man har lyst på i det man ytrer at man har lyst på noe :ahappy: Datterbarnet løp til nærbutikken fordi jeg sa jeg hadde lyst på egg på brødskiva i formiddag, mamma løp til nærbutikken fordi jeg sa at jeg hadde lyst på lollipop *flir* 

Til mitt/deres forsvar, så skal det sies at jeg har gått ned 5 kg på 3-4 uker. Sykdommer er tydeligvis effektive slankekurer for meg :P 

Det som ble sagt da vi hadde en dobermann på trening som smakte et par ganger eller tre på eieren sin rundt omkring, og ringte for å kontrollere om han trengte å ta sprøyte eller ikke.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Krutsi skrev:

Det som ble sagt da vi hadde en dobermann på trening som smakte et par ganger eller tre på eieren sin rundt omkring, og ringte for å kontrollere om han trengte å ta sprøyte eller ikke.. 

Man sier gjerne raskest mulig, og spesielt per tlf siden man da ikke har oversikt over hele bildet. Det kan være vanskelig per tlf å bli helt sikker på om vedkommende er vaksinert eller ikke og hvor lenge siden ev. Og der finnes også andre mikrober enn tetanus som kan være greit å behandle raskt.

Folkehelseinstituttets faktasider om stivkrampe. (Tetanus)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, TrasselTrollet skrev:

Kan någon slå mig i huvudet? Jag är valpsjuk. Jag fattar inte varför, vi skall INGEN valp ha! Alla sociala medier verkar vara helt översvämmade med valpbilder om dagen. HJÄLP!

Haha, bare vent! :shifty:

Edit:
Fin anledning til å presentere min nye halve valp, Elvira, som jeg har fulgt siden fødselen, som hennes mor før henne :) Hun skal deleies med oppdretter, og bo hos fôrvert (hvis noen føler seg kallet, så skrik ut, denne er morsom!).
12977126_10156783746605641_8933879485564

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...