Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer DIN hund på noen dager med minimal aktivitet?


Recommended Posts

Skrevet

Dersom du er syk og ikke får opprettholdt den normale aktiviteten/treningen, hvordan takler din hund det? 

Og hvor lang tid med "bare tissetur" tåler den dersom du er sengeliggende og det er "krise"?

Selv er jeg alvorlig syk for tiden og aktivitetsnivået går veldig i rykk og napp.. Noen dager får hun løpe fritt 2t i skogen, mens andre dager sover hun sammen med meg i senga hele døgnet og tisser og bæsjer i hagen eller på en 10 min tur i sakte tempo, flere dager på rad. Hun klarer seg overraskende fint med bare litt trikstrening og lek på stua nå i denne perioden, selv om det så klart ikke er optimalt... Er det normalt med en hund som tåler dette såpass bra helt uten stress og tegn på kjedsomhet, eller er jeg bare veldig heldig? Eurasier forøvrig.

Det skal sies at min pomeranian IKKE tåler dette, og derfor bor han hos mine foreldre for tiden... Han er mye mer krevende enn eurasieren på alle måter..

Skrevet

Whippet på 15 mnd: klarer seg godt, hun blir litt mer vandrende inne og spesielt fra ettermiddagen og utover kvelden ser jeg at hun gjerne vil gjøre "noe". Men det er i håndterlige former, hun finner noen leker som hun leker med, går og ser om det er noe å gjøre i gangen, sover lite. Hun er ikke vanskelig på sånne rolige dager, men jeg merker forskjell selv om det går fint. 

Ulvehund 3,5 år: ligger som et stueteppe innendørs uansett om han får tur eller ikke.

Skrevet

Mine maser ikke uansett. Lupin får litt kortere lunte og litt større intimsone ovenfor de andre hundene, men ellers merkers det ikke før vi går ut døra. Er det sol så kan de bli ekstra hypre når vi kommer ut. 

Voksne hunder dette da, på 5,6 og 7 år. To salukier og en basenji.

Skrevet

Nå har ikke jeg hatt så lange perioder med ingen aktivitet, det lengste er når jeg har vært sengeliggende i 2-3 dager. Det takler de greit.

Felix merker jeg ingen forskjell på, men Blaze blir mer urolig. Han blir mer oppfinnsom og prøver å få meg med på lek, følger etter meg mer og er generelt litt mer oppmerksom. Dog ikke på en sånn måte at det blir slitsomt, for jeg kan be han gå å legge seg. Han 'gir opp' og velger selv å slappe av også hvis det ikke skjer noe.

Skrevet

Alle mine har tålt det helt fint, to malamuter til å begynne med og nå to hollendere og en malle, de er alle vant til relativt høyt aktivitetsnivå til vanlig.. Eneste jeg merker er at de er litt mer "på" når de ikke er skikkelig slitne, men det gjelder nå egentlig store deler av alle dager, da det gjerne bare er noen timer etter tur og trening at de er "utslått". Med utslått så mener jeg egentlig bare at de sover skikkelig tungt og er litt mer offline, ellers så sover de/ligger rolig, ikke noe mas, men de ligger liksom å følger med litt og reagerer raskt om de tror det kan være noe på gang. Men ikke noe mas, ikke noe destruksjon, veldig greie. Hvor lenge de er sånn vet jeg ikke, da det vell er sjeldent at jeg er så inaktiv over lang tid, som regel har jeg behov for å komme meg ut, ihvertfall en gang ila flere dager, selv når jeg er skikkelig dårlig og har som regel alltid et eller annet triks på lager for å få stilt min samvittighet ovenfor hundene. Men vi har dager som er roligere enn andre og vi har perioder som er roligere enn andre og feks dager med 2-3 lufteturer i nabolaget og noe ballkasting, godbitsøk osv for å ta det verste og for å få de til å føle at de har gjort noe(selv om de ikke blir så fryktelig slitne) det hadde de tålt lenge tror jeg, de er veldig greie sånn.. 

Skrevet

God bedring :hug:

Uno (6 mnd tibetansk terrier) er heldigvis veldig fleksibel. Skjer det ingenting inne finner han leker selv eller bare sover/hviler, han klarer seg noen dager med tissetur og litt fresing i langline i hagen. Får han en snusetur i nabolaget i rolig tempo er det nok. Etter tre-fire sånne dager begynner han å få behov for å rase fra seg litt, men da kan han fint ha flere rolige dager etter å ha fått frest fra seg.

Skrevet

Min hund er det like sløv inne uansett om hun får 2 timer aktivitet hver dag i en uke, eller om jeg ligger på sofaen en hel uke og hun kun får tisseturer. Hun kan bli liiitt mer kosete dersom hun har fått lite tur, men ellers merker jeg ikke forskjell som sagt. 

Skrevet

Det går veldig fint :) Faktisk er det bedre med null aktivitet en sånn "ædda bædda" turer. Type 3-6 km løpetur, eller bare et kort slipp hvor de bare får noen km i søk, og ikke får jaget. Da kan det være litt tassing rundt, og ikke helt fornøyd. Men ikke noe plagsomt uansett, da.

Skrevet

Null stress joggedress. Damir er så bedagelig og synes det er stas med tur men noe krise er det ikke hvis det blir dårlig med turer.  Han ligger bare der stakkars :lol:    

Skrevet

Ponni (nakenhund 8 år) klarer seg uten tur over lang tid. Problemet er når vi skal ut igjen når hun har fått lite tur. Da skal alt dø og det er ikke noe spesielt hyggelig å gå med henne den første drøye timen frem til hun får ut energi.

Luna (mix 3 år) krever en del mer og kan bli veldig intens. Plager katter, maser på meg (skal legge hodet på fanger mitt, står i veien når jeg skal gå på do, stirrer og stirrer, småpiper, legger seg ikke bare står og STIRRER etc). Det går fint en 2-3 dager max. Etter det blir det ganske uutholdelig.

Når jeg er sjuk pleier jeg å slepe meg ut 2x30 min hver dag. Da holder jeg de rimelig i sjakk. Og gir de masse mat! Da orker de mindre. Haha.

Skrevet

Koda (bc på 1,5 år) ligger vanligvis og sover et sted inne uansett, han. Eneste gangen jeg merker forskjell inne, er hvis han er SKIKKELIG sliten etter et eller annet. Da er han uvanlig kake den kvelden. [emoji28]

Ute, derimot, blir han gjerne ganske baluba hvis det har vært lite action et par dager.

Skrevet

Om jeg er sengeliggende, så skal Mira ligge sammen med meg. Ikke et klynk. 

Om jeg er oppegående men dårlig, så kan hun virke mer rastløs. Går litt mer rundt, spretter fort opp, men merker ikke stort til det før vi drar på tur. Da er hun hyper, trekker mye og generelt happycrazy i et par kilometer før hun roer seg.

Skrevet

DET merker jeg og.... Når hun først får løpe fra seg etter noen rolige dager... da er det raptus uten sidestykke og rakett i rompa :sweat:

Guest lijenta
Skrevet

Om jeg er sengeliggende så ligger han i en krøll til sykdommen snur da begynner ha smått å mase. Om jeg ikke skal gå tur en dag så har jeg mas en time. Men flere dager da blir det mer mas

Skrevet

Lab 5 år. Hvis syk eller annen grunn til lite aktivitet: Han sover/er helt rolig, men kan ha litt stirrelek som lar seg avlede. Når vi dermed er tilbake i normal aktivitet merker jeg at han har litt ekstra å gå på = mer bajas.

Skrevet

En dag går fint, hvis vi har gjort noe ordentlig dagen før. Men om vi ikke gjør noenting så blir hun rastløs og maser på meg om trening.. Hun henter sokker, hansker tøfler som hun avleverer til meg med håp om belønning/respons.. Blir hun ignorert og er skikkelig rastløs da så prøver hun å dra av meg sokkene som jeg har på meg :P Men hun er ikke vanskelig å gjøre fornøyd, bare hun føler hun har gjort et eller annet. Beste er å gå ut og gjøre noe, ellers maser hun fort om mer stuetrening. Bare ut og kaste litt ball f.eks, så blir hun fort fornøyd.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

En dag eller to er ikke noe problem, de ligger som regel og snorker. Blir gjerne litt mer diltete enn normalt, og løper en del i hagen når de luftes. Blir det lenger enn det er det å hive innpå paracet og gå ett sted de kan løpe løs en stund, mens eg står/sitter i ro. Er heldigvis ikke så mye syk :) Er det rolige dager fordi eg har det travelt med andre ting, er de som regel fornøyd med å få være med på det som skjer. 

Skrevet

Her blir hundene mer passive jo lengre tid de må være inaktive... det er dermed verst de første dagene der det bare blir lufting uten noe mer, men går det lengre tid, så har de ingen forventninger om at noe skal skje, og da er de rolige og greie å ha i hus. 

Skrevet

Går veldig greit til det begynner å nerme seg en uke uten tur(halvtimes tur løs er som oftest nok). Blir lei etter tre dager hvis hun ikke får NOE. Er 3 år til sommeren, men vært sånn hele veien. Men hun er også vant til roligere perioder fra dag 1(har ME). 

Skrevet

Tja..  er man ordentlig syk, så er kelpiene veldig greie faktisk. Det eneste er at man må tåle litt "omsorg" (ligge inntil en hele tiden, spesielt Strider, og så litt oppmuntrende slikking innimellom). En dag uten aktivitet pga mye jobbing går, de ligger og venter og venter men er rolige. Mer enn en dag uten aktivitet, vel da får vi fort den der "farer opp og er SÅÅÅ klar til tur&moro" bare du reiser deg fra stolen. Ellers har vi hatt perioder på 6 uker i bånd pga skade.. det er mer slitsomt. Duverden så mye akrobatiske sprell som faktisk kan gjøres i kort bånd!

Og så må jeg ta med en digresjon/minne (inspirert av all oppkasten i AN :P ) og jeg har muligens fortalt det før. Men gangen før forrige gang, jeg hadde omgangssyke (ja omgangssyker husker jeg.. de er så grusomt ubehagelige at man minnes bortimot hver runde..), måtte jeg fare ut på badet i vill fart mange ganger i løpet av natten. Kelpiene ligger jo i seng her. Og første gangen våknet de litt overrasket, men oppfattet svært fort at her var det moro å få og kastet seg ut i galoppen med liv&lyst, de løp om kapp med meg til badet! Og vant hver gang. Etter de første 3 rundene, gadd de ikke en gang legge seg - de satt ved siden av sengen med intense blikk, klare som egg - løpe nå? Nå? Nå? Nå? Nå? Nå?...  Elendig eller ei, måtte jo bare flire av dem.. hyggelig å ha selskap når man er syk ja!

  • Like 9
Skrevet

2016 har for vår del bestått av mye trening og mye tur. Ble plutselig sengeliggende i 8-9 dager. De sto ute i bånd og fikk mat spredd utover- ikke noe mer uten tissing. 

Pyrren: gikk fint om jeg lå i senga, lå jeg på sofaen på stua var hun veldig var på om jeg/noe rørte på seg. Men ellers grei! Litt diltete

Briardmix Gikk bra de første 4-5 dagene. Men begynte etteehvert å bli "døv" på gå å legg deg, peip og ulla og fresa rundt om jeg rørte på meg. 

Dumt å bli slått ut etter å skjemmet de bort med masse tur å trening månedene før merket jeg...

Guest Klematis
Skrevet

Jeg synes det går veldig fint,jeg.

De løper mot døra og vil gjerne ut,men det går helt greit.

Lappen kan pipe litt etter noen dager,men det er ikke noe problem.

Merket på chihuahuaen at han ble rastløs da det var veldig kaldt og minimalt med tur i en uke i vinter. 

 

 

Skrevet

Går stort sett bra, voksen hund da. Han leker litt mer inne, sover litt mer urolig, men ikke mindre. På de turene han får blir han dog slitsom, dotter i øra, drar og snuser mer enn vanlig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...