Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør du når du ser folk med samme rase som du har?


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Møter svært sjeldent belgere på tur. Men når jeg har møtt dem så slår jeg alltid av en prat. Må finne ut hvor de kommer fra, for så å sjekke de mer opp når jeg kommer hjem :P Har lært mannen opp til det samme, så hvis han har møtt en belger uten meg så forteller han meg det alltid når han kommer hjem, hvem det var. Eller så sender han en melding mens han er med dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I dag så jeg en dalmatiner på tur, det er ikke ofte jeg ser andre enn min egen,  og da fikk jeg som vanlig høy puls og en uimotståelig trang til å hilse på både hund og mennesker.  Jeg liker best

Møtte en gang ei som jeg var helt sikker på at hadde tanfarget kelpie mens jeg selv gikk der med min sjokoladebrune kelpie. Sørget for å gå fort nok til å ta henne igjen og spurte hvor kelpien hennes

Jeg bare MÅ snakke med dem, spørre hvilken kennel og sånt. Sjekker om den andre ønsker å skravle, hittil har jeg aldri opplevd annet enn at de gjerne vil ha kontakt.  Men jeg forundres stadig ove

Tja, blir nesten like skuffa hver gang over at de ikke vet hvem kennel hunden kommer fra, og at de er nada interessert i rasen. Men så er ikke aussie eller kortis noe man pleier å gå på, men på de aussiene vi har møtt, er det skremmende mange som bare har en kosehund og ikke aner hva en aussie er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk ikke så fryktelig interessert. :P Har møtt overraskende få BC-er mtp. hvor populære de er da, men haugevis av BC-et-eller-annet-blandinger. 

Whippet blir jeg litt nostalgisk av, så da kan jeg godt si at jeg har hatt det før og at det er fine hunder dersom det passer seg sånn. Men det er så mange av dem at jeg ikke blir helt i hundre hver gang. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri møtt en drever på tur, så jeg vet faktisk ikke hvordan jeg ville reagert :P 

det kommer nok også an på om jeg har med mine eller ikke, om jeg går med begge eller en. 

Om jeg ikke har med hund hadde jeg nok lett halvveis løpt bort og spurt ut eier om alt fra kennel, linjer, premieringer og hvordan den er på jakt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har ikke møtt så mange tilfeldige med belger enda. Kun ei tror jeg, og hun stoppa veldig tydelig å venta til jeg tok de igjen så vi kunne prate. Settere kryr det jo av omtrent, så her stopper jeg ikke for å prate med mindre møtende part virker interessert i det eller bikkja er utrolig flott.

Kjæresten min reiser mye igjennom jobb, og før jul tilbringte han et par dager på en liten plass i landet. Om ettermiddagen fikk jeg melding om at han hadde slått seg ned i en park for å se på hundetrening siden det var en flink terv der. Jeg spurte om han kunne sende snikbilde siden han syns hunden var både flott og flink. Tiden gikk, og plutselig fikk jeg langt referat om hunden, oppnådde resultater, hvilke grener den konkurrerte i osv :lol: 

Edit: Møtt et par schafereiere som har kommet bort til meg for å snakke om schafervalpen min da! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg en sjelden gang møter folk med samme rase, kommenterer jeg det som regel om vi passerer og så kan det enten utvikle seg en prat derfra. Har bare stalket/jaktet noen ned en gang, og det var fordi jeg var brennsikker på at de hadde hund fra samme oppdrett som jeg vurderte. :P

Derimot blir jeg titt og ofte overfalt av andre med misstanker om at jeg har en DSG/russell. :ermm: Nå er det omtrent bare folk som spør om det er DSG, før var det parson eller jack, så det har skjedd en liten endring i popularitet ser jeg. Koselig uansett da å slå av en liten prat, har begynt å like DSGer ganske godt nå liksom. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møter aldri mine raser oppi her, men hadde jeg gjort det så hadde jeg definitivt prøvd å oppnå kontakt på et vis. Da jeg hadde cavalier var det helt naturlig å ta en ekstra prat med andre cavaliereiere. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på situasjonen. Felix er ikke så veldig begeistret for fremmede hanner (og særlig ikke whippser av en eller annen grunn) så om jeg tydelig ser det er en hann så passerer vi bare, smiler og nikker hvis jeg får øyekontakt. 

Om jeg ser en sheltie så ser jeg litt an der også. Om eier virker interessert i å stoppe for å prate så gjør jeg det, hvis ikke går jeg bare videre. 

Jeg er ikke så aktiv i noen av rasemiljøene mine og er i grunn ikke så interessert i andre sine hunder :P Hadde jeg møtt noen med en rase jeg vurderer i fremtiden og som jeg ikke får hilst så mye å hadde jeg nok prøvd å få kontakt med vedkommende da. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møter sjeldent folk med samme rase her :-) Akkurat her hvor jeg bor så er det få dalmiser og få kelpier. På 6 år har jeg møtt ca 2-3 dalmatinere. Jeg smiler og spør gjerne om hvor hunden kommer fra, men har ikke så veldig stort behov for å vite det faktisk 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden frøkena her er blanding har jeg aldri møtt noen som er helt lik. Ei venninne kom ganske så oppi det her en dag fortalte:Da hun gikk over en bru  så hun en hund som var så fryktelig lik Tara men,med helt ukjen folk. Til og med den grå barten stemte jo! Hun tenkte ta snap sende til meg om dobbelt  gjengeren men,rakk jo det ikke ? Vi syntes det hele var ganske så rart helt til jeg kom på at noen jeg kjenner men,ikke venninna mi hadde med Tara på tur den dagen. Frøkena her ble ganske så flau over manglende luktesans da vi fortalte det da hun burde jo virkelig luktet at hun gikk forbi ? Da hadde engelsk setter gjore jeg ikke noe spesielt om kom samme rase ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har veldig lyst til å prate hvis jeg ser andre med belger, og opplever at de aller fleste er like interessert tilbake :D

Jeg opplever også ofte at folk som tidligere har hatt terv kommer bort for å prate, syns jeg det er hyggelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare møtt noen andre med basenji tilfeldig på tur èn gang. Vi pratet en del og gikk ca halve turen sammen :) Har derimot møtt flere som har hatt før eller kjenner til rasen som har stoppet oss for å prate, og det er veldig hyggelig!

Pudler møter jeg heller ikke så ofte, men har stoppet og snakket med noen, andre bare smiler jeg til og går forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på valpekurs med ene japanske spisshunden jeg hadde. Og inn entrer en mann med blandingshund. Jeg holdt på å gå i bakken. Bikkja var HELT identisk med min når jeg vokste opp, min første store kjærlighet, hehe.

Så etter å ha blitt litt blank i øya sier jeg "Jøss, har du fått deg bladning av BC og labrador, hun var jo til å spise opp"

Eieren så på meg med DE øya, lurte vel på hvordan jeg så det SÅ lett.

Men den var så lik min skjønnhet når jeg vokste opp. Hun ble 15år, og jeg savner hun enda gitt, selv om jeg er omsvermet av herlige skapninger idag å.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎29‎.‎03‎.‎2016 at 1:14 AM, Lovozero skrev:

Har bare møtt noen andre med basenji tilfeldig på tur èn gang. Vi pratet en del og gikk ca halve turen sammen :) Har derimot møtt flere som har hatt før eller kjenner til rasen som har stoppet oss for å prate, og det er veldig hyggelig!

Pudler møter jeg heller ikke så ofte, men har stoppet og snakket med noen, andre bare smiler jeg til og går forbi.

Basenjieiere blir så glade når man kjenner igjen rasen!  :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare løpe etter hunder i samme rase. ? Hunderasen jeg har er veldig sjelden så da bare må jeg da..... Jeg ser de som oftest kun på hundeutstillinger... Og hunderaser som ligner må jeg også se på..... Haha :huh: Må man så må man bare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er såpass mange labradorer her at jeg ikke stopper og snakker med dem, kan nikke og smile litt ekstra, men veldig mange tror ikke at Eine er labrador, så de viser ikke særlig interesse tilbake. Hadde jeg møtt en jaktlabrador, ville jeg nok straks blitt mer interessert :)

Da jeg hadde aussier var det annerledes siden det var så få her. I en periode hadde jeg den eneste aussien så langt nord, så da ble det så klart stor ståhei når jeg møtte en. Fikk også veldig mange spørsmål fra forbipasserende om hvilken rase det var og om han hadde klemt halen i døra (naturlig stumphale) og for en spesiell farge (blue merle)!

Møtte en gang en fransk bulldog med eier og siden jeg er interessert i rasen, stoppet jeg dem jo selvsagt og spurte om jeg fikk hilse og bombarderte stakkars eier med mange spørsmål. Tror hun syntes det var litt creepy :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borti ganske mange ulike reaksjoner, egentlig.... Alt fra en middelaldrende dame (uten hund) som dro gubben sin bort til meg og sa "Se her, Frank" (eller noe tilsvarende), "HER er en storpuddel, er hun ikke flott???" Og så med et unnskyldende blikk til meg, forklarte at "du skjønner, vi hadde en mellompuddel som vi måtte avlive tidligere i år, og nå går diskusjonen for fullt, men jeg ønsker meg en storpuddel!" 

Ellers er det ikke SÅ mange storpudler jeg møter rundt her jeg bor, selv om jeg vet om tre stk. Alle de har stoppet og pratet når vi har møttes. Da jeg plutselig hadde en phantom/tofarget storpuddel med meg i tillegg ble de jo ekstra interesserte...

Skal legges til at jeg ved et par anledninger har møtt noen SKIKKELIG "stylede" pudler med eier, og disse har nærmest sett på mine forholdsvis kortklippede med avsky :P De har altså IKKE slått av en prat...

Når man har en rase som kommer i fire ulike størrelser er det mange eiere å ta av, men det virker som om de fleste er interessert i å ihvertfall møte blikket og hilse på et vis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...
  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...