Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør du når du ser folk med samme rase som du har?


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Møter svært sjeldent belgere på tur. Men når jeg har møtt dem så slår jeg alltid av en prat. Må finne ut hvor de kommer fra, for så å sjekke de mer opp når jeg kommer hjem :P Har lært mannen opp til det samme, så hvis han har møtt en belger uten meg så forteller han meg det alltid når han kommer hjem, hvem det var. Eller så sender han en melding mens han er med dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I dag så jeg en dalmatiner på tur, det er ikke ofte jeg ser andre enn min egen,  og da fikk jeg som vanlig høy puls og en uimotståelig trang til å hilse på både hund og mennesker.  Jeg liker best

Møtte en gang ei som jeg var helt sikker på at hadde tanfarget kelpie mens jeg selv gikk der med min sjokoladebrune kelpie. Sørget for å gå fort nok til å ta henne igjen og spurte hvor kelpien hennes

Jeg bare MÅ snakke med dem, spørre hvilken kennel og sånt. Sjekker om den andre ønsker å skravle, hittil har jeg aldri opplevd annet enn at de gjerne vil ha kontakt.  Men jeg forundres stadig ove

Tja, blir nesten like skuffa hver gang over at de ikke vet hvem kennel hunden kommer fra, og at de er nada interessert i rasen. Men så er ikke aussie eller kortis noe man pleier å gå på, men på de aussiene vi har møtt, er det skremmende mange som bare har en kosehund og ikke aner hva en aussie er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk ikke så fryktelig interessert. :P Har møtt overraskende få BC-er mtp. hvor populære de er da, men haugevis av BC-et-eller-annet-blandinger. 

Whippet blir jeg litt nostalgisk av, så da kan jeg godt si at jeg har hatt det før og at det er fine hunder dersom det passer seg sånn. Men det er så mange av dem at jeg ikke blir helt i hundre hver gang. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri møtt en drever på tur, så jeg vet faktisk ikke hvordan jeg ville reagert :P 

det kommer nok også an på om jeg har med mine eller ikke, om jeg går med begge eller en. 

Om jeg ikke har med hund hadde jeg nok lett halvveis løpt bort og spurt ut eier om alt fra kennel, linjer, premieringer og hvordan den er på jakt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har ikke møtt så mange tilfeldige med belger enda. Kun ei tror jeg, og hun stoppa veldig tydelig å venta til jeg tok de igjen så vi kunne prate. Settere kryr det jo av omtrent, så her stopper jeg ikke for å prate med mindre møtende part virker interessert i det eller bikkja er utrolig flott.

Kjæresten min reiser mye igjennom jobb, og før jul tilbringte han et par dager på en liten plass i landet. Om ettermiddagen fikk jeg melding om at han hadde slått seg ned i en park for å se på hundetrening siden det var en flink terv der. Jeg spurte om han kunne sende snikbilde siden han syns hunden var både flott og flink. Tiden gikk, og plutselig fikk jeg langt referat om hunden, oppnådde resultater, hvilke grener den konkurrerte i osv :lol: 

Edit: Møtt et par schafereiere som har kommet bort til meg for å snakke om schafervalpen min da! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg en sjelden gang møter folk med samme rase, kommenterer jeg det som regel om vi passerer og så kan det enten utvikle seg en prat derfra. Har bare stalket/jaktet noen ned en gang, og det var fordi jeg var brennsikker på at de hadde hund fra samme oppdrett som jeg vurderte. :P

Derimot blir jeg titt og ofte overfalt av andre med misstanker om at jeg har en DSG/russell. :ermm: Nå er det omtrent bare folk som spør om det er DSG, før var det parson eller jack, så det har skjedd en liten endring i popularitet ser jeg. Koselig uansett da å slå av en liten prat, har begynt å like DSGer ganske godt nå liksom. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møter aldri mine raser oppi her, men hadde jeg gjort det så hadde jeg definitivt prøvd å oppnå kontakt på et vis. Da jeg hadde cavalier var det helt naturlig å ta en ekstra prat med andre cavaliereiere. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på situasjonen. Felix er ikke så veldig begeistret for fremmede hanner (og særlig ikke whippser av en eller annen grunn) så om jeg tydelig ser det er en hann så passerer vi bare, smiler og nikker hvis jeg får øyekontakt. 

Om jeg ser en sheltie så ser jeg litt an der også. Om eier virker interessert i å stoppe for å prate så gjør jeg det, hvis ikke går jeg bare videre. 

Jeg er ikke så aktiv i noen av rasemiljøene mine og er i grunn ikke så interessert i andre sine hunder :P Hadde jeg møtt noen med en rase jeg vurderer i fremtiden og som jeg ikke får hilst så mye å hadde jeg nok prøvd å få kontakt med vedkommende da. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møter sjeldent folk med samme rase her :-) Akkurat her hvor jeg bor så er det få dalmiser og få kelpier. På 6 år har jeg møtt ca 2-3 dalmatinere. Jeg smiler og spør gjerne om hvor hunden kommer fra, men har ikke så veldig stort behov for å vite det faktisk 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden frøkena her er blanding har jeg aldri møtt noen som er helt lik. Ei venninne kom ganske så oppi det her en dag fortalte:Da hun gikk over en bru  så hun en hund som var så fryktelig lik Tara men,med helt ukjen folk. Til og med den grå barten stemte jo! Hun tenkte ta snap sende til meg om dobbelt  gjengeren men,rakk jo det ikke ? Vi syntes det hele var ganske så rart helt til jeg kom på at noen jeg kjenner men,ikke venninna mi hadde med Tara på tur den dagen. Frøkena her ble ganske så flau over manglende luktesans da vi fortalte det da hun burde jo virkelig luktet at hun gikk forbi ? Da hadde engelsk setter gjore jeg ikke noe spesielt om kom samme rase ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har veldig lyst til å prate hvis jeg ser andre med belger, og opplever at de aller fleste er like interessert tilbake :D

Jeg opplever også ofte at folk som tidligere har hatt terv kommer bort for å prate, syns jeg det er hyggelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare møtt noen andre med basenji tilfeldig på tur èn gang. Vi pratet en del og gikk ca halve turen sammen :) Har derimot møtt flere som har hatt før eller kjenner til rasen som har stoppet oss for å prate, og det er veldig hyggelig!

Pudler møter jeg heller ikke så ofte, men har stoppet og snakket med noen, andre bare smiler jeg til og går forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på valpekurs med ene japanske spisshunden jeg hadde. Og inn entrer en mann med blandingshund. Jeg holdt på å gå i bakken. Bikkja var HELT identisk med min når jeg vokste opp, min første store kjærlighet, hehe.

Så etter å ha blitt litt blank i øya sier jeg "Jøss, har du fått deg bladning av BC og labrador, hun var jo til å spise opp"

Eieren så på meg med DE øya, lurte vel på hvordan jeg så det SÅ lett.

Men den var så lik min skjønnhet når jeg vokste opp. Hun ble 15år, og jeg savner hun enda gitt, selv om jeg er omsvermet av herlige skapninger idag å.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎29‎.‎03‎.‎2016 at 1:14 AM, Lovozero skrev:

Har bare møtt noen andre med basenji tilfeldig på tur èn gang. Vi pratet en del og gikk ca halve turen sammen :) Har derimot møtt flere som har hatt før eller kjenner til rasen som har stoppet oss for å prate, og det er veldig hyggelig!

Pudler møter jeg heller ikke så ofte, men har stoppet og snakket med noen, andre bare smiler jeg til og går forbi.

Basenjieiere blir så glade når man kjenner igjen rasen!  :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare løpe etter hunder i samme rase. ? Hunderasen jeg har er veldig sjelden så da bare må jeg da..... Jeg ser de som oftest kun på hundeutstillinger... Og hunderaser som ligner må jeg også se på..... Haha :huh: Må man så må man bare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er såpass mange labradorer her at jeg ikke stopper og snakker med dem, kan nikke og smile litt ekstra, men veldig mange tror ikke at Eine er labrador, så de viser ikke særlig interesse tilbake. Hadde jeg møtt en jaktlabrador, ville jeg nok straks blitt mer interessert :)

Da jeg hadde aussier var det annerledes siden det var så få her. I en periode hadde jeg den eneste aussien så langt nord, så da ble det så klart stor ståhei når jeg møtte en. Fikk også veldig mange spørsmål fra forbipasserende om hvilken rase det var og om han hadde klemt halen i døra (naturlig stumphale) og for en spesiell farge (blue merle)!

Møtte en gang en fransk bulldog med eier og siden jeg er interessert i rasen, stoppet jeg dem jo selvsagt og spurte om jeg fikk hilse og bombarderte stakkars eier med mange spørsmål. Tror hun syntes det var litt creepy :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borti ganske mange ulike reaksjoner, egentlig.... Alt fra en middelaldrende dame (uten hund) som dro gubben sin bort til meg og sa "Se her, Frank" (eller noe tilsvarende), "HER er en storpuddel, er hun ikke flott???" Og så med et unnskyldende blikk til meg, forklarte at "du skjønner, vi hadde en mellompuddel som vi måtte avlive tidligere i år, og nå går diskusjonen for fullt, men jeg ønsker meg en storpuddel!" 

Ellers er det ikke SÅ mange storpudler jeg møter rundt her jeg bor, selv om jeg vet om tre stk. Alle de har stoppet og pratet når vi har møttes. Da jeg plutselig hadde en phantom/tofarget storpuddel med meg i tillegg ble de jo ekstra interesserte...

Skal legges til at jeg ved et par anledninger har møtt noen SKIKKELIG "stylede" pudler med eier, og disse har nærmest sett på mine forholdsvis kortklippede med avsky :P De har altså IKKE slått av en prat...

Når man har en rase som kommer i fire ulike størrelser er det mange eiere å ta av, men det virker som om de fleste er interessert i å ihvertfall møte blikket og hilse på et vis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...
  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...