Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør du når du ser folk med samme rase som du har?


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Møter svært sjeldent belgere på tur. Men når jeg har møtt dem så slår jeg alltid av en prat. Må finne ut hvor de kommer fra, for så å sjekke de mer opp når jeg kommer hjem :P Har lært mannen opp til det samme, så hvis han har møtt en belger uten meg så forteller han meg det alltid når han kommer hjem, hvem det var. Eller så sender han en melding mens han er med dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I dag så jeg en dalmatiner på tur, det er ikke ofte jeg ser andre enn min egen,  og da fikk jeg som vanlig høy puls og en uimotståelig trang til å hilse på både hund og mennesker.  Jeg liker best

Møtte en gang ei som jeg var helt sikker på at hadde tanfarget kelpie mens jeg selv gikk der med min sjokoladebrune kelpie. Sørget for å gå fort nok til å ta henne igjen og spurte hvor kelpien hennes

Jeg bare MÅ snakke med dem, spørre hvilken kennel og sånt. Sjekker om den andre ønsker å skravle, hittil har jeg aldri opplevd annet enn at de gjerne vil ha kontakt.  Men jeg forundres stadig ove

Tja, blir nesten like skuffa hver gang over at de ikke vet hvem kennel hunden kommer fra, og at de er nada interessert i rasen. Men så er ikke aussie eller kortis noe man pleier å gå på, men på de aussiene vi har møtt, er det skremmende mange som bare har en kosehund og ikke aner hva en aussie er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk ikke så fryktelig interessert. :P Har møtt overraskende få BC-er mtp. hvor populære de er da, men haugevis av BC-et-eller-annet-blandinger. 

Whippet blir jeg litt nostalgisk av, så da kan jeg godt si at jeg har hatt det før og at det er fine hunder dersom det passer seg sånn. Men det er så mange av dem at jeg ikke blir helt i hundre hver gang. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri møtt en drever på tur, så jeg vet faktisk ikke hvordan jeg ville reagert :P 

det kommer nok også an på om jeg har med mine eller ikke, om jeg går med begge eller en. 

Om jeg ikke har med hund hadde jeg nok lett halvveis løpt bort og spurt ut eier om alt fra kennel, linjer, premieringer og hvordan den er på jakt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har ikke møtt så mange tilfeldige med belger enda. Kun ei tror jeg, og hun stoppa veldig tydelig å venta til jeg tok de igjen så vi kunne prate. Settere kryr det jo av omtrent, så her stopper jeg ikke for å prate med mindre møtende part virker interessert i det eller bikkja er utrolig flott.

Kjæresten min reiser mye igjennom jobb, og før jul tilbringte han et par dager på en liten plass i landet. Om ettermiddagen fikk jeg melding om at han hadde slått seg ned i en park for å se på hundetrening siden det var en flink terv der. Jeg spurte om han kunne sende snikbilde siden han syns hunden var både flott og flink. Tiden gikk, og plutselig fikk jeg langt referat om hunden, oppnådde resultater, hvilke grener den konkurrerte i osv :lol: 

Edit: Møtt et par schafereiere som har kommet bort til meg for å snakke om schafervalpen min da! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg en sjelden gang møter folk med samme rase, kommenterer jeg det som regel om vi passerer og så kan det enten utvikle seg en prat derfra. Har bare stalket/jaktet noen ned en gang, og det var fordi jeg var brennsikker på at de hadde hund fra samme oppdrett som jeg vurderte. :P

Derimot blir jeg titt og ofte overfalt av andre med misstanker om at jeg har en DSG/russell. :ermm: Nå er det omtrent bare folk som spør om det er DSG, før var det parson eller jack, så det har skjedd en liten endring i popularitet ser jeg. Koselig uansett da å slå av en liten prat, har begynt å like DSGer ganske godt nå liksom. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møter aldri mine raser oppi her, men hadde jeg gjort det så hadde jeg definitivt prøvd å oppnå kontakt på et vis. Da jeg hadde cavalier var det helt naturlig å ta en ekstra prat med andre cavaliereiere. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på situasjonen. Felix er ikke så veldig begeistret for fremmede hanner (og særlig ikke whippser av en eller annen grunn) så om jeg tydelig ser det er en hann så passerer vi bare, smiler og nikker hvis jeg får øyekontakt. 

Om jeg ser en sheltie så ser jeg litt an der også. Om eier virker interessert i å stoppe for å prate så gjør jeg det, hvis ikke går jeg bare videre. 

Jeg er ikke så aktiv i noen av rasemiljøene mine og er i grunn ikke så interessert i andre sine hunder :P Hadde jeg møtt noen med en rase jeg vurderer i fremtiden og som jeg ikke får hilst så mye å hadde jeg nok prøvd å få kontakt med vedkommende da. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møter sjeldent folk med samme rase her :-) Akkurat her hvor jeg bor så er det få dalmiser og få kelpier. På 6 år har jeg møtt ca 2-3 dalmatinere. Jeg smiler og spør gjerne om hvor hunden kommer fra, men har ikke så veldig stort behov for å vite det faktisk 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden frøkena her er blanding har jeg aldri møtt noen som er helt lik. Ei venninne kom ganske så oppi det her en dag fortalte:Da hun gikk over en bru  så hun en hund som var så fryktelig lik Tara men,med helt ukjen folk. Til og med den grå barten stemte jo! Hun tenkte ta snap sende til meg om dobbelt  gjengeren men,rakk jo det ikke ? Vi syntes det hele var ganske så rart helt til jeg kom på at noen jeg kjenner men,ikke venninna mi hadde med Tara på tur den dagen. Frøkena her ble ganske så flau over manglende luktesans da vi fortalte det da hun burde jo virkelig luktet at hun gikk forbi ? Da hadde engelsk setter gjore jeg ikke noe spesielt om kom samme rase ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har veldig lyst til å prate hvis jeg ser andre med belger, og opplever at de aller fleste er like interessert tilbake :D

Jeg opplever også ofte at folk som tidligere har hatt terv kommer bort for å prate, syns jeg det er hyggelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare møtt noen andre med basenji tilfeldig på tur èn gang. Vi pratet en del og gikk ca halve turen sammen :) Har derimot møtt flere som har hatt før eller kjenner til rasen som har stoppet oss for å prate, og det er veldig hyggelig!

Pudler møter jeg heller ikke så ofte, men har stoppet og snakket med noen, andre bare smiler jeg til og går forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på valpekurs med ene japanske spisshunden jeg hadde. Og inn entrer en mann med blandingshund. Jeg holdt på å gå i bakken. Bikkja var HELT identisk med min når jeg vokste opp, min første store kjærlighet, hehe.

Så etter å ha blitt litt blank i øya sier jeg "Jøss, har du fått deg bladning av BC og labrador, hun var jo til å spise opp"

Eieren så på meg med DE øya, lurte vel på hvordan jeg så det SÅ lett.

Men den var så lik min skjønnhet når jeg vokste opp. Hun ble 15år, og jeg savner hun enda gitt, selv om jeg er omsvermet av herlige skapninger idag å.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎29‎.‎03‎.‎2016 at 1:14 AM, Lovozero skrev:

Har bare møtt noen andre med basenji tilfeldig på tur èn gang. Vi pratet en del og gikk ca halve turen sammen :) Har derimot møtt flere som har hatt før eller kjenner til rasen som har stoppet oss for å prate, og det er veldig hyggelig!

Pudler møter jeg heller ikke så ofte, men har stoppet og snakket med noen, andre bare smiler jeg til og går forbi.

Basenjieiere blir så glade når man kjenner igjen rasen!  :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare løpe etter hunder i samme rase. ? Hunderasen jeg har er veldig sjelden så da bare må jeg da..... Jeg ser de som oftest kun på hundeutstillinger... Og hunderaser som ligner må jeg også se på..... Haha :huh: Må man så må man bare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er såpass mange labradorer her at jeg ikke stopper og snakker med dem, kan nikke og smile litt ekstra, men veldig mange tror ikke at Eine er labrador, så de viser ikke særlig interesse tilbake. Hadde jeg møtt en jaktlabrador, ville jeg nok straks blitt mer interessert :)

Da jeg hadde aussier var det annerledes siden det var så få her. I en periode hadde jeg den eneste aussien så langt nord, så da ble det så klart stor ståhei når jeg møtte en. Fikk også veldig mange spørsmål fra forbipasserende om hvilken rase det var og om han hadde klemt halen i døra (naturlig stumphale) og for en spesiell farge (blue merle)!

Møtte en gang en fransk bulldog med eier og siden jeg er interessert i rasen, stoppet jeg dem jo selvsagt og spurte om jeg fikk hilse og bombarderte stakkars eier med mange spørsmål. Tror hun syntes det var litt creepy :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borti ganske mange ulike reaksjoner, egentlig.... Alt fra en middelaldrende dame (uten hund) som dro gubben sin bort til meg og sa "Se her, Frank" (eller noe tilsvarende), "HER er en storpuddel, er hun ikke flott???" Og så med et unnskyldende blikk til meg, forklarte at "du skjønner, vi hadde en mellompuddel som vi måtte avlive tidligere i år, og nå går diskusjonen for fullt, men jeg ønsker meg en storpuddel!" 

Ellers er det ikke SÅ mange storpudler jeg møter rundt her jeg bor, selv om jeg vet om tre stk. Alle de har stoppet og pratet når vi har møttes. Da jeg plutselig hadde en phantom/tofarget storpuddel med meg i tillegg ble de jo ekstra interesserte...

Skal legges til at jeg ved et par anledninger har møtt noen SKIKKELIG "stylede" pudler med eier, og disse har nærmest sett på mine forholdsvis kortklippede med avsky :P De har altså IKKE slått av en prat...

Når man har en rase som kommer i fire ulike størrelser er det mange eiere å ta av, men det virker som om de fleste er interessert i å ihvertfall møte blikket og hilse på et vis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...
  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...