Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skulle IKKE ha hund i senga. Da Nemi var 1 år gammel så fikk hun et skikkelig potekutt og jeg syntes så synd på babyen min at hun fikk komme opp i sengen, og siden har hun blitt der. :aww:

Skrevet

Hund i sofaen i stua oppe. Det skulle jeg IKKE ha siden han får lov å ligge i sofaen i kjellerstua når vi sitter der. Han skiller fint mellom de to sofaene. Men siden han holder på med et j"¤#&"( gnag når vi sitter i stua oppe, foreslo gubben at vi kunne la han komme i sofaen. Han så jo at katta satt der med oss og var kanskje sjalu. Så om han fikk komme opp ville han nok roe seg. Strakk meg til at han kunne få ligge på en fast plass der, men det blei bare tøys. Så nå har jeg en hund som sitter ved siden av meg i sofaen å gnager istedenfor:hmm:.

Må nok ta meg selv i nakken å hive dyret ned å begynne å jobbe med og roe seg ned istedenfor. Vet bare ikke helt hvor jeg skal begynne. Har allerede prøvd å binde ham sammen med oss og det hjelper litt noen ganger.

Det rare er at etter kl 23.00, så slås av-knappen på og da er det total avslapning. Så vi får begynne å sette oss i sofaen etter kl 23. om kvelden:D

 

Skrevet

Troor egentlig ikke at jeg hadde så mange prinsipper i forkant, så usikker faktisk :teehe: Jo, skulle jo selvsagt ikke ha hund i seng eller sofa da. 4-5 måneder gammel og husrein hadde han fri tilgang på begge. Men, hvis vi har en hund til en gang så skal jeg holde det samme da, altså, ingen seng/sofa til hunden er husrein, så får vi se :lol: 

Skrevet

Dekken! Man kler da ikke på hunder, de har jo pels. Fnys og forakt i mange år. Helt til middelhavshunden ble forkjøla i en lang kuldperiode. På med dekken og vips frisk hund. Siden har jeg kledd på alle hundene når det er svinkaldt, eller de er syke, eller det er møkkavær :) Tinka med juksepels kles selvfølgelig på før tollere med masse pels, men prinsippet er det samme. Hundene skal ha det komfortabelt :) (vi har ikke tollere lenger, altså). 

Skrevet
49 minutter siden, SAGA skrev:

Hund i sofaen i stua oppe. Det skulle jeg IKKE ha siden han får lov å ligge i sofaen i kjellerstua når vi sitter der. Han skiller fint mellom de to sofaene. Men siden han holder på med et j"¤#&"( gnag når vi sitter i stua oppe, foreslo gubben at vi kunne la han komme i sofaen. Han så jo at katta satt der med oss og var kanskje sjalu. Så om han fikk komme opp ville han nok roe seg. Strakk meg til at han kunne få ligge på en fast plass der, men det blei bare tøys. Så nå har jeg en hund som sitter ved siden av meg i sofaen å gnager istedenfor:hmm:.

Må nok ta meg selv i nakken å hive dyret ned å begynne å jobbe med og roe seg ned istedenfor. Vet bare ikke helt hvor jeg skal begynne. Har allerede prøvd å binde ham sammen med oss og det hjelper litt noen ganger.

Det rare er at etter kl 23.00, så slås av-knappen på og da er det total avslapning. Så vi får begynne å sette oss i sofaen etter kl 23. om kvelden:D

 

Skill av en del av stua med kompostgrind og plasser ham der når han maser. Det er lettere å overse når de ikke sitter og glor 10 cm fra ansiktet ditt ;) Det gjør jeg hvis bikkjus står og peser med hodet i fanget mitt og vil at jeg skal finne på noe. Jeg takler ikke masing, så da får han heller stå i gangen og glo på meg gjennom kompostgrinda...

 

Jeg skulle ikke være en sånn som omplassere hunden min, en sånn som ga opp. Det var før jeg hadde mange måneder med søvnløse netter fordi bikkja bjeffa på alskens lyder i tillegg til separasjonsangst. Det ble omplassering, og vi har ikke angret siden. Nå bor hunden sammen med en annen hund, på landet hvor det er færre lyder, hos folk som svarte "det takler vi" på alle problemene jeg lista opp for dem. Han slutta å bjeffe om natta etter to uker, og klarer fint å være hjemme alene sammen med den andre hunden mens de er på jobb og skole. De fikk drømmehunden sin, vi kjøpte oss heller en valp og hunden har det helt topp. Jeg får stadigvekk bilder tilsendt av en hund som koser seg og blir kost med. :) 

  • Like 4
Skrevet

Tja, det var vel ikke akkurat et prinsipp, men nesten... jeg skulle ikke ha labrador. Makan til treige, daffe og kjedelige hunder skulle man lete lenge etter...! Vel, ja, hm, nå kan jeg ikke tenke meg noe bedre :teehe:Men jaktlabrador, da, har ikke blitt heeelt prinsippløs og kjøper meg en utstillingsvariant :P Skal se at jeg har tykklardor om noen år! 

  • Like 3
Skrevet
53 minutter siden, rosinbolle skrev:

Skill av en del av stua med kompostgrind og plasser ham der når han maser. Det er lettere å overse når de ikke sitter og glor 10 cm fra ansiktet ditt ;) Det gjør jeg hvis bikkjus står og peser med hodet i fanget mitt og vil at jeg skal finne på noe. Jeg takler ikke masing, så da får han heller stå i gangen og glo på meg gjennom kompostgrinda...

 

Jeg skulle ikke være en sånn som omplassere hunden min, en sånn som ga opp. Det var før jeg hadde mange måneder med søvnløse netter fordi bikkja bjeffa på alskens lyder i tillegg til separasjonsangst. Det ble omplassering, og vi har ikke angret siden. Nå bor hunden sammen med en annen hund, på landet hvor det er færre lyder, hos folk som svarte "det takler vi" på alle problemene jeg lista opp for dem. Han slutta å bjeffe om natta etter to uker, og klarer fint å være hjemme alene sammen med den andre hunden mens de er på jobb og skole. De fikk drømmehunden sin, vi kjøpte oss heller en valp og hunden har det helt topp. Jeg får stadigvekk bilder tilsendt av en hund som koser seg og blir kost med. :) 

Grinder er det bare å glemme. Gubben hater å fly rundt å måtte forsere grinder i døråpninger etc. Så for å unngå at jeg stresser over tanken på at han irriterer seg, har vi ikke grinder annet enn inn til soverommene.

Setter jeg ham vekk fra oss må vi ha øreklokker og det veit jeg at blir for mye styr for å få med gubben på. Så da ender jeg med å sitte der superstressa med hund som prøver alt av lyder for å få oppmerksomhet og en småsur èn ved siden av meg. Kunne prøvd det en kveld han er bortreist, men det er så sjelden. Og det holder neppe med en kveld uansett.

Så derfor sitter jeg istedenfor å prøver å overse en som sitter bamse å vinker/maser med forlabbene og snøfter på gulvet foran meg hver kveld. Det blir mye "legg deg"!! " og "fliiiink gutt" om kveldene. Men det hjelper ikke 100% før e klokka 23:hmm:. Og hvis jeg ikke binder ham, så blir han sur ( i den forstand en hund kan bli sur ) å går på kjøkkenet å tisser. Så han bindes slik at jeg i det minste slipper å fly opp fra sofaen hvert 5 minutt for å fotfølge ham ut på kjøkkenet. Men avslappende kvelder i sofakroken er sjelden vare her i huset.

 

 

Skrevet

@SAGA hva med å forklare så han forstår at hvis dere jobber riktig og sammen om problemet, så er det kun en periode det er ekstra slitsomt, og så blir det bedre senere? Høres ganske kjipt ut for deg å bli i midten av de to og ikke engang kunne trene på det fordi samboeren din blir sur.

Skrevet

Munnkurv og korreks/tvangsroing. Det var ganske kjipt når jeg innså at jeg ikke kom i mål med kun positiv forsterkning. I dag hadde han fått munnkurv asap, som hadde gjort det hele mye hyggeligere for begge. ? 

Guest Yellow
Skrevet

Tja, husker jeg hadde den oppfatning om at hunder burde få en lengre tur hver dag uansett vær. Det hadde virkelig ikke vært for min hunds beste, ekstremt værsyk, frossen og lavaktiv hund som mye heller tilbringer dagen på sofaen og i armkroken slike dager.

Jeg vil gå mer tur enn min hund ønsker, så litt motsatt her enn det som kanskje er mest vanlig. 

Skrevet

Kom på en til nå... Jeg skulle ALDRI ha sort hannhund, og i hvert fall ikke sånn sort som ble grå etterhvert... Hannhund var jo i utgangspunktet no go, og sort... nei tenke seg til altså.... (kikke bort på den gråsorte hannhunden som ligger i sofaen her).

  • Like 3
Guest Jonna
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Også er den attpåtil sånn broilerkelpie :lol: 

Ikke det heller, og den skulle i alle fall ikke være liten!

Skrevet

Kastrering... nå er jeg fortsatt motstander av kastrering "bare derfor", men det er litt surt å sitte her med to kastrater og argumentere for nettopp det. :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg skulle la den lille hunden klare seg selv og aldri kle på den "bare fordi". 

Nå pakker jeg henne inn hvis jeg er i det miste tvil om at hun kanskje fryser og bærer henne alltid over hindringer som stikkete busker, greiner, barnåler og søle hvis hun spør. Har blitt enda verre etter hun startet å se veldig dårlig. "Å nei, et blad i pelsen? Stakkars, jeg skjønner hvorfor du ikke klarer å gå. Vent så skal mamma hjelpe deg" :icon_cry:

Men det er helt ****** med våt, sur og kald nakenhund når samvittigheten gnager. Alltid beredet på værskifte! 

  • Like 1
Skrevet

Jeg var totalt imot kastrering. Frem til jeg fikk en hund som åpenbart har det 100 ganger bedre som kastrert...

Klær på hunden var også tullete, og det skulle jeg aldri ha. Nå sitter jeg med en langhåret (men tynnpelset) HD-hund som alltid har dekken hvis han skal være passiv ute/i bilen.

Og jeg skulle bare trene positivt. Bare synd at det går utrolig dårlig med han her. Han var et lite mareritt frem til jeg fant frem min strenge side og satt ned foten på drittoppførsel. Han er fortsatt ikke bra, men jeg undrer om han hadde vært bedre om jeg hadde bedt ham drite i fra dag 1.

Skrevet

Emnet spør jo etter prinsipper man gikk tilbake på for hundens beste da, jeg tror ikke en hund hverken led eller fikk det bedre av at man kjøpte en farge man ikke før tenkte av prinsipp at man aldri skulle ha :P .

  • Like 8
Guest *Kat84*
Skrevet

Første prinsippet jeg gikk tilbake på: Skulle aldri i verden ha mops eller andre med flat snute! Mannfolket kom hjem og var helt frelst i mops. Så jeg sa ja vel vitende om at da måtte han gå tilbake på sine prinsipper og "store, sinte, drapsvåpen som rekker over kneet på folk!" 
Nå når mannfolket er ute er mopseforbudet gjeninnført :getlost:

Det andre er det jeg har sagt om å aldri kastrere friske hunder. Aragon blir bare mer og mer stresset i møte med tisper, og tøffer seg mer og mer mot andre hannhunder, så det blir nok forsøkt kjemisk kastrering, og etterhvert faktisk kastrering om det viser seg å ha noen effekt. For hans beste. Ikke godt for ham å gå rundt og stresse og jukke på alt han ser av tisper :( 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...