Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke prinsipper har du måttet gå tilbake på for hundens beste?


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Hund i sofaen i stua oppe. Det skulle jeg IKKE ha siden han får lov å ligge i sofaen i kjellerstua når vi sitter der. Han skiller fint mellom de to sofaene. Men siden han holder på med et j"¤#&"( gnag når vi sitter i stua oppe, foreslo gubben at vi kunne la han komme i sofaen. Han så jo at katta satt der med oss og var kanskje sjalu. Så om han fikk komme opp ville han nok roe seg. Strakk meg til at han kunne få ligge på en fast plass der, men det blei bare tøys. Så nå har jeg en hund som sitter ved siden av meg i sofaen å gnager istedenfor:hmm:.

Må nok ta meg selv i nakken å hive dyret ned å begynne å jobbe med og roe seg ned istedenfor. Vet bare ikke helt hvor jeg skal begynne. Har allerede prøvd å binde ham sammen med oss og det hjelper litt noen ganger.

Det rare er at etter kl 23.00, så slås av-knappen på og da er det total avslapning. Så vi får begynne å sette oss i sofaen etter kl 23. om kvelden:D

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Troor egentlig ikke at jeg hadde så mange prinsipper i forkant, så usikker faktisk :teehe: Jo, skulle jo selvsagt ikke ha hund i seng eller sofa da. 4-5 måneder gammel og husrein hadde han fri tilgang på begge. Men, hvis vi har en hund til en gang så skal jeg holde det samme da, altså, ingen seng/sofa til hunden er husrein, så får vi se :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dekken! Man kler da ikke på hunder, de har jo pels. Fnys og forakt i mange år. Helt til middelhavshunden ble forkjøla i en lang kuldperiode. På med dekken og vips frisk hund. Siden har jeg kledd på alle hundene når det er svinkaldt, eller de er syke, eller det er møkkavær :) Tinka med juksepels kles selvfølgelig på før tollere med masse pels, men prinsippet er det samme. Hundene skal ha det komfortabelt :) (vi har ikke tollere lenger, altså). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, SAGA skrev:

Hund i sofaen i stua oppe. Det skulle jeg IKKE ha siden han får lov å ligge i sofaen i kjellerstua når vi sitter der. Han skiller fint mellom de to sofaene. Men siden han holder på med et j"¤#&"( gnag når vi sitter i stua oppe, foreslo gubben at vi kunne la han komme i sofaen. Han så jo at katta satt der med oss og var kanskje sjalu. Så om han fikk komme opp ville han nok roe seg. Strakk meg til at han kunne få ligge på en fast plass der, men det blei bare tøys. Så nå har jeg en hund som sitter ved siden av meg i sofaen å gnager istedenfor:hmm:.

Må nok ta meg selv i nakken å hive dyret ned å begynne å jobbe med og roe seg ned istedenfor. Vet bare ikke helt hvor jeg skal begynne. Har allerede prøvd å binde ham sammen med oss og det hjelper litt noen ganger.

Det rare er at etter kl 23.00, så slås av-knappen på og da er det total avslapning. Så vi får begynne å sette oss i sofaen etter kl 23. om kvelden:D

 

Skill av en del av stua med kompostgrind og plasser ham der når han maser. Det er lettere å overse når de ikke sitter og glor 10 cm fra ansiktet ditt ;) Det gjør jeg hvis bikkjus står og peser med hodet i fanget mitt og vil at jeg skal finne på noe. Jeg takler ikke masing, så da får han heller stå i gangen og glo på meg gjennom kompostgrinda...

 

Jeg skulle ikke være en sånn som omplassere hunden min, en sånn som ga opp. Det var før jeg hadde mange måneder med søvnløse netter fordi bikkja bjeffa på alskens lyder i tillegg til separasjonsangst. Det ble omplassering, og vi har ikke angret siden. Nå bor hunden sammen med en annen hund, på landet hvor det er færre lyder, hos folk som svarte "det takler vi" på alle problemene jeg lista opp for dem. Han slutta å bjeffe om natta etter to uker, og klarer fint å være hjemme alene sammen med den andre hunden mens de er på jobb og skole. De fikk drømmehunden sin, vi kjøpte oss heller en valp og hunden har det helt topp. Jeg får stadigvekk bilder tilsendt av en hund som koser seg og blir kost med. :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det var vel ikke akkurat et prinsipp, men nesten... jeg skulle ikke ha labrador. Makan til treige, daffe og kjedelige hunder skulle man lete lenge etter...! Vel, ja, hm, nå kan jeg ikke tenke meg noe bedre :teehe:Men jaktlabrador, da, har ikke blitt heeelt prinsippløs og kjøper meg en utstillingsvariant :P Skal se at jeg har tykklardor om noen år! 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, rosinbolle skrev:

Skill av en del av stua med kompostgrind og plasser ham der når han maser. Det er lettere å overse når de ikke sitter og glor 10 cm fra ansiktet ditt ;) Det gjør jeg hvis bikkjus står og peser med hodet i fanget mitt og vil at jeg skal finne på noe. Jeg takler ikke masing, så da får han heller stå i gangen og glo på meg gjennom kompostgrinda...

 

Jeg skulle ikke være en sånn som omplassere hunden min, en sånn som ga opp. Det var før jeg hadde mange måneder med søvnløse netter fordi bikkja bjeffa på alskens lyder i tillegg til separasjonsangst. Det ble omplassering, og vi har ikke angret siden. Nå bor hunden sammen med en annen hund, på landet hvor det er færre lyder, hos folk som svarte "det takler vi" på alle problemene jeg lista opp for dem. Han slutta å bjeffe om natta etter to uker, og klarer fint å være hjemme alene sammen med den andre hunden mens de er på jobb og skole. De fikk drømmehunden sin, vi kjøpte oss heller en valp og hunden har det helt topp. Jeg får stadigvekk bilder tilsendt av en hund som koser seg og blir kost med. :) 

Grinder er det bare å glemme. Gubben hater å fly rundt å måtte forsere grinder i døråpninger etc. Så for å unngå at jeg stresser over tanken på at han irriterer seg, har vi ikke grinder annet enn inn til soverommene.

Setter jeg ham vekk fra oss må vi ha øreklokker og det veit jeg at blir for mye styr for å få med gubben på. Så da ender jeg med å sitte der superstressa med hund som prøver alt av lyder for å få oppmerksomhet og en småsur èn ved siden av meg. Kunne prøvd det en kveld han er bortreist, men det er så sjelden. Og det holder neppe med en kveld uansett.

Så derfor sitter jeg istedenfor å prøver å overse en som sitter bamse å vinker/maser med forlabbene og snøfter på gulvet foran meg hver kveld. Det blir mye "legg deg"!! " og "fliiiink gutt" om kveldene. Men det hjelper ikke 100% før e klokka 23:hmm:. Og hvis jeg ikke binder ham, så blir han sur ( i den forstand en hund kan bli sur ) å går på kjøkkenet å tisser. Så han bindes slik at jeg i det minste slipper å fly opp fra sofaen hvert 5 minutt for å fotfølge ham ut på kjøkkenet. Men avslappende kvelder i sofakroken er sjelden vare her i huset.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SAGA hva med å forklare så han forstår at hvis dere jobber riktig og sammen om problemet, så er det kun en periode det er ekstra slitsomt, og så blir det bedre senere? Høres ganske kjipt ut for deg å bli i midten av de to og ikke engang kunne trene på det fordi samboeren din blir sur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Munnkurv og korreks/tvangsroing. Det var ganske kjipt når jeg innså at jeg ikke kom i mål med kun positiv forsterkning. I dag hadde han fått munnkurv asap, som hadde gjort det hele mye hyggeligere for begge. ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Tja, husker jeg hadde den oppfatning om at hunder burde få en lengre tur hver dag uansett vær. Det hadde virkelig ikke vært for min hunds beste, ekstremt værsyk, frossen og lavaktiv hund som mye heller tilbringer dagen på sofaen og i armkroken slike dager.

Jeg vil gå mer tur enn min hund ønsker, så litt motsatt her enn det som kanskje er mest vanlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en til nå... Jeg skulle ALDRI ha sort hannhund, og i hvert fall ikke sånn sort som ble grå etterhvert... Hannhund var jo i utgangspunktet no go, og sort... nei tenke seg til altså.... (kikke bort på den gråsorte hannhunden som ligger i sofaen her).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle la den lille hunden klare seg selv og aldri kle på den "bare fordi". 

Nå pakker jeg henne inn hvis jeg er i det miste tvil om at hun kanskje fryser og bærer henne alltid over hindringer som stikkete busker, greiner, barnåler og søle hvis hun spør. Har blitt enda verre etter hun startet å se veldig dårlig. "Å nei, et blad i pelsen? Stakkars, jeg skjønner hvorfor du ikke klarer å gå. Vent så skal mamma hjelpe deg" :icon_cry:

Men det er helt ****** med våt, sur og kald nakenhund når samvittigheten gnager. Alltid beredet på værskifte! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var totalt imot kastrering. Frem til jeg fikk en hund som åpenbart har det 100 ganger bedre som kastrert...

Klær på hunden var også tullete, og det skulle jeg aldri ha. Nå sitter jeg med en langhåret (men tynnpelset) HD-hund som alltid har dekken hvis han skal være passiv ute/i bilen.

Og jeg skulle bare trene positivt. Bare synd at det går utrolig dårlig med han her. Han var et lite mareritt frem til jeg fant frem min strenge side og satt ned foten på drittoppførsel. Han er fortsatt ikke bra, men jeg undrer om han hadde vært bedre om jeg hadde bedt ham drite i fra dag 1.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emnet spør jo etter prinsipper man gikk tilbake på for hundens beste da, jeg tror ikke en hund hverken led eller fikk det bedre av at man kjøpte en farge man ikke før tenkte av prinsipp at man aldri skulle ha :P .

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Første prinsippet jeg gikk tilbake på: Skulle aldri i verden ha mops eller andre med flat snute! Mannfolket kom hjem og var helt frelst i mops. Så jeg sa ja vel vitende om at da måtte han gå tilbake på sine prinsipper og "store, sinte, drapsvåpen som rekker over kneet på folk!" 
Nå når mannfolket er ute er mopseforbudet gjeninnført :getlost:

Det andre er det jeg har sagt om å aldri kastrere friske hunder. Aragon blir bare mer og mer stresset i møte med tisper, og tøffer seg mer og mer mot andre hannhunder, så det blir nok forsøkt kjemisk kastrering, og etterhvert faktisk kastrering om det viser seg å ha noen effekt. For hans beste. Ikke godt for ham å gå rundt og stresse og jukke på alt han ser av tisper :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
    • Bruk kode "alrute15" for å få 15% rabatt på ruta, rutebånd, blindspots og targets hos Drammen Hundepark. Gyldig til 15. oktober 2024 https://www.nettbutikk.drammenhundepark.no/categories/rute
    • Hei, er det noen som vet hva reglene er for å stille kirurgisk kastrert hannhund i utlandet er, eller hvor man kan finne slik informasjon? Jeg vet at NKK tillater å stille kastrert hannhund dersom det er gjort av medisinske årsaker og hvis man kan fremvise attest for at hunden hadde to normale testikler før kastrering. Men gjelder dette også hvis man ønsker å stille hunden for eksempel i Sverige, Finland, Frankrike etc? Eller har alle land ulike regler? Noen som eventuelt vet hvilke land som godkjenner det eller land som ikke tillater å stille kastrert hund (uansett om det er gjort av medisinske årsaker?😊
    • Hvis hun fortsatt bruker samme metodene er det jo "bare" å anmelde igjen. Ellers ville jeg sendt formelle henvendelser til klubben og NKK.
    • Jeg klagde på dette hos NKK inne på FB da det kom opp at de lot henne holde på. Det ble slettet og jeg fikk "mute" for en tid. Skremmende holdning. jeg kjenner personen fra hestemiljøet helt tilbake til 1988  da jeg kommer fra og har bodd 3 il fra hennes hjemsted. Kjenner og tilk henne fra hund selv om jeg har hatt nada med henne å gjøre.. jeg anbefaler at dere går inn og leser de grusomme sms som ble sendt mellom henne som eier og driver av kennelen - og de to ansatte..saken er mye verre enn det virker i media. Mangelen på respekt og empati er hårreisende.  Hun skal og ha blitt dømt for vold mot menneske og er kjent i området for å være "feisty". hvis man kan si det sånn.. sier ikke mer om  saken.. men rapporter og boikott.. Den som blir direkte berørt må være flink å si i fra.. Kanskje det er på tide at NOAH kommer på banen??
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...