Ting du aldri så for deg skulle skje - ulykker, skader, rariteter

[Djervekvinnen]

Nitro fikk tulltak på stranda hvor vi satt å grillet, og han løp rett igjennom bålet. Tråkka midt i. Ble endel brannsår på foten, og det tok lang tid å få det grodd. Mye smøring og skifting av bandasjer.

[MaritaS]

Tanuki har ikke skadet seg, men det har vært nære på - og han har forårsaket en kollisjon i Ungarn. 

Mens han var en unghund var han truende til å få "tulltak" når vi nærmet oss slutten på turen (det har han enda, men nå kan jeg kontrollere de). Denne søndags mårra var jeg i tillegg litt i ørska etter å ha vært ute på byen dagen før. Han hadde allerede revet av ermet på jakka mi, så den hadde gått i søpla litt lenger opp og jeg vandret nå rundt i singlet.. dere kunne med andre ord fått han veldig billig akkurat da. Dette var også dagen jeg fant ut at halsbåndet hans var litt for stort. Siste kvartalet før leiligheten vår fikk han alle tulltaks tulltak og vrei seg ut av halsbåndet. I ekstase over å være fri løp han på kryss og tvers over HOVEDVEIEN, som heldigvis ikke var stappfull av biler siden det var søndags mårra. Jeg har jo Kuma i bånd og er sånn sett litt handicappa, men løper etter han ut i veien og ser en bil komme mot han. Bilen bremser og har egentlig fin avstand til han (flink sjåfør!), men bilen bak kjørte rett inn i bilen foran og ******* var løs. Etter mye tårer og skjelving fra min side kom de vel fram til at det var en forsikringssak og jeg fikk komme meg hjem til en skikkelig grinesession. Etter det ble det kombo med halsbånd, sele og strup på drittbikkja. 

[Mud]

Her har begge hundene hoppet ut av soveromsvinduet.  Nico raserte hundegården til naboen, Toddy fløy inn til en annen nabo. Gøy med hund.  

Det var heller ingen som så for seg at dette skulle bli resultatet når man prøvde å ha huskyen i bur en times tid..

 

 

Av alle hundene jeg har hatt er det de to jeg har nå som byr på flest overraskelser. ..

Toddy får seg ut av alt, Nico får seg over alt. 

[Meg]

ingen skader (eller jo, stoltheten fikk en knekk), men en litt "festlig" episode. I høst trente vi som vi pleier med valpen løpende løs sammen med spannet et stykke. Kjører forbi en hytte det "aldri" er noen.  Bortsett fra en kveld. Og da stod selvsagt ytterdøra oppe. Og valpen løp selvsagt inn med gjørmete ben og tok en liten æresrunde rundt i stua. Jeg løp etter og så en familie sittende i sofaen med potetgull og brus og store spørsmålstegn i fjeset. "eh, unnskyld..."

(vi tok med barna en tur på vogna etterpå som "plaster på såret" )

 

 

[Guest 2ne]

Jeg glemte å fortelle om da Nora "sparka" ned boston terrier-valpen jeg passa for 4 år siden. Hun ser seg ikke for når hun løper, så hun løp over valpen, traff han i bakhodet med ene forbeinet, han stuper og landet på ryggen og ble liggende.. Så reiser han seg, vingler litt og faller igjen.. Det var nesten så jeg ikke turte å sjekke ham  Men han reiser seg opp igjen, rister seg litt før han fortsetter som før.. 

[rosinbolle]

Det er kanskje ikke så fryktelig absurd, men Marko har kræsjet inn i en del nettinggjerder og glassdører. 

Han har kræsjet så han hylte to ganger. En gang sprang han inn i et piggtrådgjerde. Heldigvis rispet han bare opp øret sitt litt, jeg så for meg øyeskader og alt... Men han hylte skikkelig før han sprang videre. 

Andre gangen var vi på agilitykurs. Vi var bare to deltakere, så jeg tenkte at det var helt greit å slippe hunden relativt nærme banen. Banen er gjerdet inn av et høyt nettinggjerde, med en port. Den hadde vi gått inn og ut av mange ganger den dagen. Men så ser Marko instruktøren, som han synes er kulest i verden, og løper rett mot henne. Han treffer selvsagt gjerdet og ikke porten, og ser ut som en tegneseriefigur der han treffer gjerdet med nesa først. Han har fortsatt et lite arr på nesa etter den episoden  

[Sprettballen]

Det har ikke skjedd så mye skummelt med dyra her, sånn egentlig. De har hvert fall ikke skadet seg, men de har gitt meg noen skikkelige hjertebank.

Nemi, schäferen, liker å finne seg skatter på tur som hun kan bære på. Vi har tidligere gått en del på en sandstrand, og der er det mye spennende rusk og rask som sjøen drar med seg inn. Den ene gangen fant hun noe som ligna på en svær sofapute. Den var dyvåt og nok derfor ganske tung. Denne skulle hun plent bære på og ha med seg. Helt greit det. Hun er sååå stolt når hun kan løpe rundt med skattene sine, så hun løper opp en bratt skråning av sand, opp mot sanddynene og løper litt på toppen der inntil jeg får det for meg å rope henne ned, for jeg har jo litt dårlig kontroll ift. om det kommer noen der. I stedet for å løpe tilbake der hvor det går an å komme seg trygt ned, der hvor det ikke er...tja. 2-3 meter rett ned, så tar bikkja sats og hopper over kanten. Puta er jo så ting siden den er våt, så tyngdekraften drar den rett ned mot bakken. Bikkja har ikke vett til å slippe og puta treffer bakken først, bikkja fortsetter litt framover(holder fortsatt tak i puta) og hodet blir dratt bakover mens resten av kroppen faller som en sekk etter. På nakken til bikkja. Hun landa på nakken. Fortsatt uten å slippe puta. Jeg trodde hun skulle dø, men det gjorde tydeligvis ikke vondt en gang. 

Og så har du jo Blitz da. Hun var vel 9-10 uker og jeg hadde henne enda ganske mye løs. Vi bor i blokk og inngangen nede har glassdør. Jeg gikk gjerne i forveien, så hun var vant med at den døra alltid var åpen. Jeg fant ut at jeg skulle lære henne at trapp ikke var skummelt, så da vi kom inn etter å ha tissa, så gikk jeg opp første trappeavsats mens jeg lokka og lurte på valpen. Hun kom nølende opp mot meg, før hun plutselig fant ut at uff, nei, dette var ekkelt, og bråsnudde og løp alt hun kunne mot ut. Der var jo ikke døra åpen lenger, så jeg hørte bare det dundre i glassen og så kom det et overraskende klynk fra valpen, som hadde løpt rett i døra. Det gikk også bra heldigvis.

[Guest atiram]

Mocca har satt fast kjeven i en slik iq- leke som de skal trille over gulvet for å få godbiter til å falle ut. denne var en "terning" i hardplast. istedet for å rulle den skulle hun ta den med seg og klarte å gnage av den delen hvor man putter bitene inn.
vi fikk den av henne tilslutt, men det tok ei god stund.

maja holdt også på å dø av et vepsestikk, heldigvis var jeg ute da hun pep og jeg så med en gang at hun ble slapp. kjørte i hui og hast til  vet, og hun bare hang i armene mine med tunga ut av kjeften.
hun fikk kortisonsprøyte og kom seg tilslutt, men det var med nød og neppe. er livredd for veps her nå, og alt av busker med blomster på holdes vekk.

har ellers hørt skrekkhistorier om en hund som døde da tunga ble så oppsvulmet etter at den ble "sugd" fast i en falsk kong som ikke hadde et slikt lite hull i den andre enden (for å motbygge vakuum)

 

og halsbånd på løse hunder er heller ikke så bra. en valp som døde av kvelning hos en bekjent da den hadde hengt seg i fjøsen...

[Poter]

4 timer siden, Sprettballen skrev:

Nemi, schäferen, liker å finne seg skatter på tur som hun kan bære på.

Jeg leste "katter"  

[SAGA]

Hadde for mange år siden en Gordonsetter. Han lå ute på verandaen og plutselig ser jeg han river og sliter hodet opp og ned mens han kommer med noen halvkvalte lyder. Da har han klart å tre den løse enden på kjettinghalsbåndet ( hadde kjettingstrup ) ned mellom plankene. Ringen ytterst har da snudd seg på tvers, så når han prøver å løfte hodet, sitter jo den igjen mellom to planker og han blir jo delvis kvalt hver gang han prøver å løfte hodet. Så da måtte jeg sitte på ham for å få hodet til å ligge stille og lirke opp kjettingen. Aldri mer strupehalsbånd på løs hund.

 

[Malamuten]

Det er jo ikke så veldig merkelig sånn egentlig når jeg tenker på det, men før det skjedde så hadde det aldri vært tenkt tanken en gang i mitt hode ihvertfa.. Vi var å gikk i skogen rett ved huset, en plass vi gikk ganske ofte. Hundene gikk løse og etter en liten stund så står Kodak og hyler og hyler og gir seg ikke. Han ligger på ryggen og har tydelig vondt med halen mellom bena. Når jeg kommer bort  dit så ser jeg at han har fult av veps i pelsen *grøss* Han hadde helt sikkert trampet i et jordvepsebol og de var ikke blide. Hadde nok gått enda verre hadde det ikke vært for pelsen hans. Også jeg da som er livredd for alt sånt, heldigvis var det ikke veps i luften så jeg fant en pinne og fikk pirket vekk de som satt på hunden også skyndte vi oss hjem. Var litt bekymret for allergisk reaksjon osv etterpå, men det gikk helt fint. Han greide faktisk en gang til å trampe i et bol, men da ble det bare masse veps i luften og vi fikk komt oss inn i bilen alle sammen før vi ble angrepet. 

Pia brukte å være med på tur med hesten når jeg hadde bare henne og hun brukte å løpe løs ved oss når vi ikke var på bilvei. Hun ville helst gå rett foran hesten og en gang vi skulle skyndte oss litt hjem pga tordenvær så skled hun på den våte gressmatten og trynte maks et par meter foran en hest i full fart... Kjempesmart. Jeg så bare at hun forsvant inn mellom hestebena før kanten på vogna kom i veien for synsfeltet og ble kjemperedd. Så redd at jeg ble bare sint på henne etterpå når jeg så hun kom ut på andre siden av vogna og så tilsynelatende fin ut.. Stakkars  Måtte jo følge med litt ekstra utover dagen, men det gikk heldigvis helt fint det også, og en stund etterpå så var hun veldig flink til å gå bak vogna  

[Futtikrutt]

Vi hadde en Engelsksetter han var av den litt søte, men dumme typen. På hytta (som egentlig var en gård) hadde vi et fjøs. Stefaren min skulle høgge noe ved og hunden sto jo som vanlig i løpestrengen. Når han var ferdig med å høgge ved og hadde låst fjøset skulle han jo ta inn hunden, men den var borte. Han lette over hele tomta pluss at han ringte og kjørte til alle naboene. Til slutt fant han ut at han måtte la gangdøra stå åpen på natta og legge ut litt mat i tilfelle han kom hjem, kald og sulten. Morran etter var han fortsatt ikke kommet.. Dagen gikk og det var jo blitt pissekaldt i huset som sto åpent så han gikk ut i fjøset for å hente inn nån vekubber for å fyre og der rett forran døra sitter luringen og piper og logreralt han kan han er så glad for å se folk. Dusten hadde ikke turt å bjeffe når han ble låst inne elller ropt etter for han fikk jo ikke lov å være i fjøset!

Samme hunden har også prøvd å ta selvmord. Vi har en platt eller altan som er omtrent tre meter over bakken på den ene siden da huset står i en helling. På vinteren kan vi ta bort deler av rekkverket for å måkke snø ut på den siden som er lengst fra bakken. Dette gjør man jo uten å tenke seg om og menns man surrer med alt annet har hunden klart å bare gå rett utenfor der. Vi fant han nok ganske på tampen for da var han helt livløs, men utrolig nok kviknet han til når han ble klipt ned og tatt inn. Han var like glad som vanlig han, men han fikk aldri være ute mer når det ble måket snø for den typen var som sakt ikke av de glupeste.



 

[tutle]

Har hatt noen hendelser, men heldigvis kommet greit ut av det de fleste ganger. 

Det begynte som valp, kanskje 3 mnd gammel. Bak huset til foreldrene mine har vi en platting omkring 20-30 cm høy, og vi har en europalle i mini-miniversjon som trapp på den ene siden, bare for at det skal bli litt mer behagelig å gå ned plattingen. Den har en dørmatte over seg, men den sitter ikke godt og dekker heller ikke hele pallen, så valpis tråkker ned mellom to av plankene, og vrir samtidig foten, så den sitter godt. Jeg er heldigvis like ved, ser det og klarer vri hunden tilbake og få foten ut før hun rekker gjøre mer enn å gi et lite klynk.

Det neste skjer vel like etter. Vi er ute og kjører bil. Vi skal ikke langt, så valpen kan sitte/ligge i fotenden i passasjersetet. Hun finner noe kult å tygge på under setet, jeg tror hun legger seg til å sove med hodet i skyggen. Vi er brått framme, og når vi skal ut av bilen sitter hun plutselig dønn fast og skriker til som verst. Jeg blir litt panisk i det hele, men ser hun har tredd halsbåndet rundt spaken på setet for å justere benplass. Spaken er ganske flat, men har et større håndtak (litt flaskehalsform) så det rikker seg ikke. Heldigvis får jeg løsnet klikkspennen selv om halsbåndet er i spenn, og valpen er like hel. (Bare så det har sagt har hun ikke ligget "kvelt" gjennom bilturen, det skjedde først når hun skulle ut fra setet). Jeg husker ikke om det skjedde to ganger, eller bare om jeg var livredd det skulle skje igjen, men siden har hun aldri hatt på seg halsbånd i bil. 

Hun har også satt fast kjeven i bilburet når hun tygde i gitteret. Der og roterte hun kjeven så hun satt fast, hylte frenetisk verre en verst, men klarer komme seg ut av det akkurat når jeg skal til å blande meg. Sjekket tenner og kjeve, men ingen skader eller ubehag. Siden har hun aldri bitt sprinklene i gitterburet da  

Litt eldre får hun sin første skade, ca 4 mnd gammel. Da leker vi i hagen, hun blir veldig ivrig, hopper opp i beste laks-opp-elva-stil, bommer og lander på ryggen/bakenden. Men halen kommer antageligvis i klem. Har hatt mange slike og lignende uhell, men pleier late som ingenting og da har det pleid å komme frem at det ikke var så vondt likevel. Men denne gangen viste hun stort ubehag selvom, og hun var ikke intr i meg lengre. Vi roet oss ned, og tok oss en tur inn. Hun har litt rar gange (anspent) og får litt unormal oppførsel. Legger seg på et annet soverom enn mitt, i den tomme delen av huset. Der klynker hun litt, og jeg drar avgårde til dyrlege. De så på, kjente på og konkluderte med at det ikke var noe brudd. Vi tok røntgen av hale og bakdel for sikkerhetsskyld og fikk beskjed om at alt var som det skulle. Antageligvis bare forslått, så tiden og evnt smertestillende fikk hjelpe. 

Like etter hun er blitt 6 mnd blir hun påkjørt (60-sone) etter at hun greier sno seg ut av halsbåndet sitt i møte med en annen hund. Lykken over å være løs og hunden gjør at hun spurter i 8 tall rundt meg, inn og ut av veibanen. En så ung spirrewhips i lykkerus er både vanskelig å kontrollere og fange. Heldigvis var det en rundkjøring der, og det var veldig oversiktlig, så mange førere tok hensyn, men det var antageligvis en bilfører som kanskje ikke så hendelsen, misforstod ståa og irriterte seg over eiere som lufter bikjer uten bånd. Han gasset på, og treffer hunden akkurat når hun er på vei ut i veibanen. Jeg var sikker på at det var over og ut, men på mirakuløst vis kommer hun seg tilbake samme vei hun kom etter å ha blitt skrapt langs asfalten noen meter (og ikke videre under bilen) og løp rett i meg. Kom ut av det med skrekken og et par skrubbsår. 

Også har jeg blitt fortalt at ved pinnelek har hun klart å kile fast en stor flis mellom fortennene. Var visstnok veldig ubehagelig, men hun brukte ene kloen som "tannpirker" og klarte dra den ut etter et par forsøk. Så var hun klar for mer lek  

Har også nesten hatt flyvende hund fra 2. etasje, men jeg tror jeg klarte skremme hunden fra å hoppe over balkongkanten. Hun hadde god tro om at kanten var bred nok til at hun kunne stå oppå den, og da ha bedre sikt over nabolaget  Kanten var veldig høy, så hun så nok ikke at det var ganske langt ned. Rett under altanen er det 60-sone bilvei og bybane, så det var fint at jeg ga et stort nok ææææ til at hun avbrøt hoppet, snudde seg og lurte på hva jeg holdt på med. 

Sist hendelse var vel en tur i stallen. Frøkna har ikke hatt full respekt for at de dyra kan gjøre stor skade om de vil, og syntes kosten bakpå var veldig spennende. Jeg har greid å avbryte forsøk på lek mens andre har håndtert hesten, men den gangen jeg måtte ta inn en hest og var det ikke like lett å kontrollere hunden. Noen andre skrittet forbi, og hunden hoppet opp etter bakbena for å bite i halen. Det var definitivt feil hest å kødde med, så hun fikk seg en kakk med den ene bakfoten. Den traff i strupen, rett i halsknekken. Hun ble selvfølgelig vettskremt, løp unna og skulle lage litt stakkar-meg lyd fra seg, men det ble bare rart (har blitt truffet i strupen før selv jeg, og det gjør litt med taleevnen  ). Fikk seg et lite skrubbsår, harket litt ekstra en uke i etterkant og en liten velfortjent lærepenge.

---

Ellers hadde søsteren min en nabo i høyblokk med to katter og en bc. De bodde i 3. etasje og kattene var da innekatter. Jeg lurer å om de skulle ha tilgang på et rom hunden ikke skulle, så de hadde to vinduer åpne, mens døren var lukket. Da kunne kattene gå fra kjøkkenvinduet og snirkle seg bort til vinduet på soverommet/kontoret. De pleide også sitte i den brede vinduskarmen. Men en dag bestemte bc-en seg for å utforske hva de kattene drev med, så når eierne kom hjem så de en svart og hvit bc klamre seg til den akkurat litt for lille vinduskarmen, som attpåtil hadde helling nedover. Ingen sjans for hunden å snu og gå inn igjen vinduet, og ikke kom den seg inn på soverommet, så der satt den.. Tror de sluttet med åpne vinduer etter det  

[Pixie]

Har vært spart for skader så langt, men det skjer mye smått og rart. Uno er en liten makk og har greid å vri seg ut av armene på både meg og sambo og ramla i gulvet, han har dundra hodet inn i sofabordet av glass, og satt fast ei tann i buret. Nå under tannfelling har han fått en del isbiter å knaske på, men denne gangen hadde han akkurat vært ute og var passe våt i barten. Så isbiten frøs seg fast i leppa på ham! Var heldigvis både enkelt og kjapt å få tint overflaten nok til at den slapp, ingen skader og han tygde lykkelig videre 

[SandyEyeCandy]

Jo, herregud! En gang datt Aiko ned mellom toget og plattformen og ned på sporet! Det var inne på Nationaltheatret stasjon og Lillehammer toget vi prøvde å gå på, men det er ikke så lett å få med seg bakbeina når en verdens minst atletiske hund.  Stor ståhei for alle andre enn trollbolla, som heldigvis hadde på sele så jeg fikk heist henne opp igjen. Makan.  

[tutle]

25 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Jo, herregud! En gang datt Aiko ned mellom toget og plattformen og ned på sporet! Det var inne på Nationaltheatret stasjon og Lillehammer toget vi prøvde å gå på, men det er ikke så lett å få med seg bakbeina når en verdens minst atletiske hund.  Stor ståhei for alle andre enn trollbolla, som heldigvis hadde på sele så jeg fikk heist henne opp igjen. Makan.  

Dette skjedde en veninne av meg og hennes fralle også. Heldigvis hadde hun også sele, og fikk heist opp hunden. Skummelt  

[Turb]

43 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Jo, herregud! En gang datt Aiko ned mellom toget og plattformen og ned på sporet! Det var inne på Nationaltheatret stasjon og Lillehammer toget vi prøvde å gå på, men det er ikke så lett å få med seg bakbeina når en verdens minst atletiske hund.  Stor ståhei for alle andre enn trollbolla, som heldigvis hadde på sele så jeg fikk heist henne opp igjen. Makan.  

Skjedde meg også med første hunden min, 32 kg bcblanding. Han hadde halvstrup, men fikk heist ham opp etter det også... 

Han gjorde så mye rart den hunden. Når han var valp satte han fast begge frambeina i stakittet når han forsøkte å rømme fra hagen. Han satte fast en tå i burdøra så vi måtte bøye fra hverandre stengene for å få ham løs. Han slo istykker en klo når han datt ned fra vinduskarmen og traff radiatoren. Han tråkka i tyggegummi og slet med betennelse i poten i 3 mnder etterpå... Han tok med seg ca 1m piggtråd hjem fra skogen i pelsen mellom bakbeina (han var hos hundevakt og jeg fikk ham tilbake ganske barbert der bak kan jeg si...). Ingen av disse tingene er vel egentlig noe man forventer at skal skje...

[Mud]

Herregud,  så mye rart sonenhundene har funnet på ! 

[Guest Stella]

Første egne hunden, en storpuddel hann, gjorde en del rart. F.eks første gangen vi var i båt ved kysten. Han satt pent midt i båten, svært skeptisk til vann som han var. Så plutselig skjer alt på en gang. Det kommer noen ender flyvende, som kvakker på vei forbi oss, og hunden spretter rett ut i vannet. I det han treffer vannflata får han full panikk, og kaver, spruter og hyler. Han må ha hoppet uti i rent instinkt, ingen særlig bevisst handling i hvert fall. Etter noe som sikkert ikke var mer enn et par sekunder, men føltes som timer, får jeg tak i ham og slept ham opp i båten (34kg søkkvåt puddel, i panikk..). Redningsvest med håndtak ble kjøpt inn ved første anledning! Han hadde vannskrekk hele resten av livet...

Samme hund var et "bushmonster" på tur, var høyt og lavt og gjennom alt mulig terreng. En kveld jeg satt og koste med ham kjenner jeg noe rart på ene frambeinet. Vi hadde vært på tur i skogen tidligere på dagen, og hunden hadde virket helt normal under og etter turen. Men da jeg sjekker beinet ser jeg at det stikker ut en pinne fra forsiden av frambeinet, rett over håndleddet. Tenker det bare er en liten pinne og drar i den, og før jeg får tenkt meg om sitter jeg med  ca 12cm pinne i hånda, som jeg har trukket ut fra under huden, langs muskelen/beinet på forsiden av frambeinet  Hunden virket helt uberørt. Det ble sjekket hos veterinæren, som sa han hadde hatt griseflaks at pinnen gikk langs huden, og ikke inn i noe, og det grodde raskt. Han hadde et hårløst felt på ca 1cm diameter resten av livet, der pinnen hadde gått inn.

Siste historien om denne hunden viser hvor upraktisk det er å kombinere "bushmonster" og mye pels  Vi var på tur, og siden dette var vinter hadde han mye pels på hodet, nakke bryst/bringe og frambein. Han fant vel en god lukt da, og stupte inn i et tornekratt, og der satt han fint. Ikke fikk han rygget, ikke fikk han snudd, og jo mer han kavet, jo bedre satt han fast. Det tok en evighet å løsne gren for gren samtidig som han måtte stå i ro så han ikke surret seg fast på nytt.