Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du aldri så for deg skulle skje - ulykker, skader, rariteter


Mirai
 Share

Recommended Posts

*ler*

Passet en drektig bc tispe. Hun fant ut at det var en god plan å gå på ett garasjetak, men det synes ikke jeg så jeg ropte på henne. Hun tok innkallingen svært alvorlig og hoppet rett ut fra taket, smalt i bakken og ble liggende litt. Herregud så redd jeg ble, og det er faktisk første gang jeg forteller dette til noen :s Raste til veterinær for å sjekke at valpene og tispa var i orden. Heldigvis var hun fortsatt like blond og dum, og alle valpene hadde fine bankende hjerter.

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

*ler* Passet en drektig bc tispe. Hun fant ut at det var en god plan å gå på ett garasjetak, men det synes ikke jeg så jeg ropte på henne. Hun tok innkallingen svært alvorlig og hoppet rett ut fra

For noen historier! Brimi, min første aussie, var litt av en klovn og jeg kunne nok ha skrevet bok om ham. F.eks da han så mannen min på plenen, utenfor soveromsvinduet. Brimi tok sats og hoppet

Pan satt fast kjeven i buret sitt som valp. Heldigvis var jeg i rommet ved siden av.  Han måtte holdes i ro pga det vi trodde var ekstreme voksesmerter.   Etter det har jeg blitt skeptisk til bur

Posted Images

Er det lov å ta med noe som var med en hest? :P Red en stor dølahest ned fra setra en sensommer, hadde en åring med på siden. Kom til feristen og der skulle jeg til å gå av for å åpne treporten som stod ved siden av. Vel, det hadde ikke åringen tid til, hun tok et byks og hoppet over. Vel, halvveis over, for hun fikk ikke med seg bakbena. Hun ble derfor stående fast oppå porten med bakbena svevende over bakken på vår side av porten og fremdelen av hesten stod fint på andre siden. Det var ikke akkurat noen trafikkert vei og det var heller ikke mobildekning. Heldigvis kom det til slutt hyttefolk forbi, de stoppet og sammen klarte vi å løfte porten, med hesten oppå, ut av hengslene så vi fikk lagt porten ned. Det var virkelig litt av et syn og den stod vel sånn en haltime (føltes ut som åtte timer) :P  

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropo halsbånd. 

Keo har et ganske stort halvstrup med navn vi bruker til vanlig. På det strammeste er det like stramt som et vanlig halsbånd. OK at han klarte å tre en labb inn i halsbåndet på gjeterhundtrening, det hadde skjedd før på tur, i eye så skjønner jeg godt en labb kunne kommet seg inni der.

Derimot fikk jeg litt hakeslep da Keo plutselig stupte kråke på sauejordet. Prøvde å vri seg rundt som en annen liten skilpadde i rekestilling uten suksess. Joda, når vi kom bortover for å se oppstyret hadde han prestert å tredd BEGGE labbene inn i halsbåndet. Tror aldri jeg kommer til å glemme uttrykket hans, sauen la jo selvfølgelig avgårde og han fikk ikke stoppet dem, stakkar, svik og frustrasjon :lol: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye rare historier her ja. Måtte le litt av den til @soelvd! Veldig absurd ja! 
Da får vel jeg komme med min historie fra i går da vi ringte veterinæren for å høre om vi burde ta turen på akuttvakta fordi bikkja hadde fått en øks i hodet! Merkelig problemstilling ja. 

Historien er sånn at samboeren var ute i skogen med valpen og skulle kose seg med et bål og greier (ny turøks til jul som måtte prøves ut). I et kort øyeblikk hvilte han armen med øksa i, sånn at øksa hang vertikalt ned i knehøyde. Odin kommer i fullt firsprang, finter samboeren og løper rett i hjørnet på eggen på øksa. Øksa spretter til værs og det kommer et høyt dunk, mens bikkja bare løper uberørt videre. Det kunne gått skikkelig galt, men vi slapp med skrekken og vorstehren fikk bare et 1cm langt kutt i panna (midt mellom øya) som ikke engang trengte et sting! Holdt på å svime av i går av tanken på alt som kunne gått galt, og hele situasjonen i seg selv. Hunden er heldigvis like fin i dag, og såret ser ut til å ha grodd veldig fint allerede. Fordelen med skarp øks er vel at kuttet blir rent. :| Trenger vel ikke nevne at vi nå har forsikring på 50.000 i året, for med en vorsteh kan det umulige skje. :lol:

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en halsbåndulykke med AH'ene. De sto i løpegården, så hørte vi et helsikkes hyl og spurter ut, da har Gubbelille (eller Tommy, som han egentlig het) klart å tre beinet sitt ned i halsbåndet til broren (Tango). Etter det har mine hunder aldri gått med halsbånd uten at vi er der. Helst ikke da engang, om det er meningen at de skal løpe fritt og leke. 

Ikke så merkelig ulykke, men en merkelig skade, var da SH til eks-svogeren min og en annen hund barket sammen, det resulterte i at hjørnetanna sto rett ut, men bom fast. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig at ei tann kan slås ut i den posisjonen, uten at den er løs etterpå. 

Zarten var en sånn uflakshund, men han skadet seg heldigvis aldri. Han løp f.eks på et tre en gang.. Dagen vi flyttet hjem fra Trøndelag, klarte han å sette fast to tær i strekkmetall-trappa (da hadde vi bodd der bare et skoleår, liksom), snubler forover og ned på bakken ett trinn ned mens tærne fortsatt satt fast i trappa - UTEN at det ble noen skader av det. Det fatter ikke jeg at var mulig, han stupte jo nesten kråke med tærne stuck i trappa, liksom. Han var ikke halt engang.. Så, flaks i uflaks-hund, kanskje? 

Leah har spist veps en gang, som gjorde at hun hovnet opp i hele hodet. Ikke sjelden ulykke det heller, men det er den eneste gangen jeg har hatt hund som har blitt dårlig av insektsstikk. 

En hund vi fikk inn til grooming en gang hadde hatt feber over flere dager, så de vurderte å avlyse klippetimen. Det var godt de ikke gjorde det, for grunnen til feberen var at det flokete behenget under magen var full av halmfliser som gikk inn i huden og lagde betennelse.. 

Også har jeg hatt en katt som jakta fluer.. Det kjipe var at flua den jakta, var en sånn som fluefiskere bruker :P Så da ble det veterinærtur kl. 2 natt til søndag for å fjerne fiskekrok fra leppa til katta.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg glemte jo helt schæferen som jeg vokste opp sammen med som falt ut av bilen i fart! Han satt i framsetet og bjeffa og styra som han pleide i bil, og i en sving sjangler han mot bildøra som da går opp. Ut trilla han gitt! Heldigvis var vi i et boligområde så farten var ikke høy, men han fikk et kutt over øyet som måtte syes og han var temmelig fortumla da han reiste seg opp og kom løpende til bilen. 

Cockeren jeg hadde hoppa ut fra et vindu i 2 etg. Vi kom hjem fra handletur og hun møtte oss ute på veien, logrende og glad. Det eneste stedet i huset som var åpent var vinduet...Hun slapp fra det uten skader. 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm.... Har ikke opplevd så mye slikt.. Men en gang, i februar-mars 2014, var vi på hytta. På morgenturen, langs skjøen, finner Jatzy seg en kjempe diger furu grein, som hun løper rundt med. Yoshi, som da var 4-5 mnd, surra rundt sammen med henne, og surret med sine raptusser. Så stopper han opp, og ser på Jatzy som kommer løpenede mot han med den store greina i kjeften. Jeg forventet ærlig talt at han skulle flytte seg, men det gjorde han ikke. Kabang, og valpen hadde englevakt som ikke fikk øyet stukket ut, for han fikk et dypt sår ved øyet der greina traff. Vi slapp unna med litt antibiotika, pinneforbud og en valp som så ut som hadde fått seg en rett høyre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke hund men har fått en hest nedi kum. Stod utenfor stallen, ventet på venninne , hest rygger litt og tråkker på kumlokk som gir etter og hest raser ned i kummen :( 

Har hentet ned hund fra hustak etter kattejakt men det er kanskje ikke så snålt men en stor borzoi på taket var et absurd syn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mynte stod i løpestreng ute. Tau med karabinkrok i halsbåndet. Så kom plutselig naboen gående til postkassa som er ved huset vårt og Mynte setter i full firsprang imot, og jeg tenkte, NEI nå får hun rykk i nakken. Hunden får ett rykk ja, men så setter hun i et skikkelig hyl og stopper ikke å hyle, og hun kommer hinkende til meg med en rar bevegelse på frambeinet. Jeg ser at kroken fra båndet har satt seg fra halsbåndet og inn i skulderen, så kroken stod dypt inn der. (litt vanskelig å forklare egentlig) Jeg fikk helt hetta, og jeg måtte ta et hard grep rundt snuten på henne og så bryte ut kroken fra skuldra. Det værste av alt, var at det kun ble ett blåmerke etterpå. Trodde det kom til å bli et skikkelig dypt sår inn i skuldra. Jeg ble helt skjelven etterpå. 

Og så var jeg leder på en hundetrening hvor en liten hund ble drept av en annen hund. DET hadde jeg ikke sett for meg at jeg ville oppleve. Grusomt var det :( Tok lang tid å få det på avstand.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyret presterte i all sin lykkelige galskap å sette fast en klo mellom to planker i en platt en gang. Kloa røyk, hunden hylte en gang, - og så et sekund etterpå var alt ok. Enten er hun bare hard i hodet, eller så gjorde det ikke spesielt vondt. Kloa kom aldri tilbake. :P

Det verste jeg har vært med på derimot var en gang på det som skulle være en fredelig og hverdagslig tur. Det var vinter og speilholke på veiene, så jeg bestemte meg for å ta en tur i skauen på en sti jeg har gått i alle år. Stien går forbi et bratt stup, men som er svært godt inngjerdet både langs bakken og i høyde, så jeg har aldri hatt betenkeligheter med å ha hundene løse mens vi går forbi. Denne gangen da jeg var kommet forbi, merket jeg at bikkja hadde forsvunnet. Ikke noe unormalt det, for så vidt. Plystret og ventet. Ingen hund kom. Begynte å gå tilbake mens jeg speidet inn i mellom trærne.
Så plutselig fanger jeg opp en bevegelse i øyekroken. Joda, - der kommer hunden løpende så blid og fornøyd med halen rett til værs :D, - på utsiden av gjerdet,  - på speilis.  :|:shocked::frantics::frantics:
Heldigvis klarte jeg å holde hodet noenlunde kaldt i stede for å tilte helt i hysteri, selv om dyret balanserte mellom liv og død på en halvmeter mellom gjerdet og kanten. Vi måtte gå sikkert 20 meter for å finne et hull hun kunne krype gjennom (garantert samme j*** hull hun hadde krøpet gjennom). Idiotbikkja skjønte ikke hva jeg ville hun skulle gjøre, så jeg satte meg på huk. Instinktivt tar hun et skritt tilbake i det jeg stikker hånda gjennom gjerdet, og hun begynner å skli bakover mot kanten.
Mens hun kjempet for å få fotfeste på isen, så jeg for meg henne forsvinne over kanten i hodet. Alt jeg kunne tenke på i det øyeblikket (og det er utrolig hvor mye man rekker å tenke i slike situasjoner :P) var 1. hva i h***** som var raskest vei ned, 2. om hun faller kommer hun til å bli til kjøttdeig når hun treffer bakken, 3. herregud, nå dør hun, og 4. det som var enda verre enn døden; om hun mot alle odds skulle være i live når jeg fant henne, ante jeg ikke hvordan jeg skulle få avlivet henne selv.
Heldigvis finner drittdyret fotfeste , jeg får grabbet tak i et bein og drar henne gjennom. Fortsatt i sjokk fortsetter vi turen, - løs.
Halvtime etterpå begynte hele hendelsen å synke inn, jeg koblet hunden og tok en annen vei hjem. Har ikke gått den ruta siden. :aww:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før vi fikk hund sto det fiskestenger utenfor ytterdøren med krokene på. Krokene ble fjernet før valpen(dobermann) kom i hus.. bortsett fra den ene. Valpen var ute på kveldslufting og klarte tre den gjennom leppa. Bare noen dager etter han kom i hus.

I 2014 var jeg på tur med Nemi som vanlig. Hun var litt over året gammel. Elven gikk over veien, som vanlig. Hadde gått der hundrevis av ganger før, uten problemer. Hun var løs, for lettere for begge to å komme oss over da(ikke sterk strøm). Hun klarte å rygge utfor og skle pga vannet, og ramlet 2-3m ned. Hadde hun ramlet en halvmeter lenger til ene siden hadde hun falt 8-10m og rett i fjorden, og høyst sannsynlig dødd. 

Utrolig nok ble hun ikke skadet engang. Bare litt forslått og skremt. Nå er dreneringen fikset sånn at elven ikke går over veien lenger. Tok flere måneder før jeg klarte gå der igjen :no: sitter i enda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Line skrev:

En av valpene i forrige kullet klarte å smette hodet mellom to sprinkler i valpebingen. Han hadde jo da snudd på seg, så han fikk ikke hodet ut igjen. Litt sånn her :P 

215699_1424511570982_full.png

 

Haha! Hadde en schäfervalp som gjorde noe lignende. Satte fast hodet mellom plankene i gelenderet på veranda. Satt bom fast, og måtte knekke opp med brekkjern for å få han løs. 

En annen schäfer tråkka oppi en fakkelboks på nyttårsaften og måtte rushes til veterinær da hun brant seg skikkelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Vegas er en hund som har fått meg til å sette stor pris på forsikring. Akutte skader og sykdom kommer alltid utenfor klinikkens åpningstider.. Han er den type hund som heller stuper ned en skrent istenfor å løpe rundt. 

På skogstur en gang hørte jeg bikkja hylte til. Jeg får panikk, men noen minutter senere kommer han i stor fart og virker storfornøyd. Kjører hjem og kvelden går som normalt. Neste morgen våkner jeg til dette synet:

image.thumb.jpg.71dd609bfb9f8a9ae0b4e608

Over natta ble han lam i bakparten. Han fikk gradvis følelsen tilbake, og veterinæren mente han måtte ha løpt inn i et tre eller stupt ned en skrent. Vi var ofte hos veterinæren i perioden etterpå da han hadde dårlige reflekser og bakparten ikke hang helt med.

En varm sommerdag var vi på svømmetur. Kom hjem og bikkja begynte å oppføre seg rart. Magen var svær og jeg tenkte at magedreining, da han er i faresonen for dette. Så begynte bikkja å kaste opp masse vann og jeg dro til veterinærvakta(har ikke tall på hvor mange ganger vi har vært hos vakta). Han kastet opp flere ganger i bilen, samt over hele meg når jeg slapp han ut. Han ble veid hos veterinæren og så tok vi røntgen. Resultatet viste at han hadde masse saltvann i kroppen, blandt annet i lungene. Han fikk skikkelig brekkmiddel satt rett i låret og kastet opp enorme mengder vann. Veide han på nytt etterpå, og differansen viste nesten to kilo! 

image.thumb.jpg.1ca54a9dec7ca731c2986ce1

Han står veldig sammentrykt her pga ubehag, men man ser tydelig at det er noe som ikke stemmer :P 

Forrige setter holdt på å drukne en gang. Han svømte etter en fugl, og når fuglen fløy i ring så svømte bikkja i ring. Han var et stykke ut i fjorden, ble tatt av strømmen og dukket flere ganger under vann. Pappa var på vei for å stjele en båt for å redde han da bikkja til slutt fikk kommet seg mot stranda. Husker han kollapset helt fordi han var tom for krefter da han endelig kom på land, stakkars.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg glemte jo min flyvende collie :o Han hadde løpekick utenfor huset der vi leide. Forsiden av huset var det bygget uteplass/parkeringsplass over første etasje, med en bred drøy meter høy murkant. Dustebikkja løp mongo rundt og brått tok han sats og spratt over muren og ramlet selvsagt da ned halvannen etasje på er tynt snødekke... 30cm til venstre og han hadde truffet utemøbler *grøss* Fikk seg en trøkk, men gikk greit heldigvis. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine har vært ganske kjedelige de, skjønner jeg :) Sett bort i fra de som har spist mer eller mindre på hverandre, da. Mulig jeg kommer på mer etterhvert, men.

Sånn akkurat nå husker jeg første dobermannen min. Første gang han ble sparket av hest var han ca 4 mnd. Han diltet jo med meg på jobb, som var på en gård, og ikke alle hestene var glad i hunder... Så han fikk en hov i panna, løp tilbake til stallen, og var utrolig nok like hel. Det var bare første gangen. Det skjedde sikkert fire ganger til i løpet av livet hans. Værst var den gangen han var med på ridetur, og som vanlig løp forran hestene. Den dagen var det høye brøytekanter, og vi red tre stk på heite x-travere, som alle ville først. Tre hester i bredden, ingen av oss klarte å bremse, og hunden greide ikke å løpe fort nok. Når jeg så bikkja ble slengt bakover mellom hestebeina, tenkte jeg han hadde brukket hvert bein i kroppen :o Men han løp hjem - ble jo redd stakkars. Så jeg red hjem og hentet ham, så ble han med videre på tur :P Han var rimelig hardkokt i hodet, den gutten :wub:

Og så var det KV'en som var trekk-kompisen til doberen. Han kjørte jeg på når jeg trimmet dem med bil (og sjekket ståa) Først når jeg stoppet etter 5 km til, så jeg at ene tåa var knekt. Ingen halting eller sakking av fart, da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, soelvd skrev:

Kroken som sitter på kobbelet var ikke lenger på halsbåndet, det satt på øyelokket. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig, den kroken er hard og har ikke falt av verken før eller siden. Stakkars hund, fikk i alle fall klipset den av øyelokket (den satt langt inn!) og alt så fint ut etterpå. 

Det skjedde med en av mine skrangleverk en gang også. Fatter ikke hvordan en krok som egentlig sitter langt nedpå halsen brått havnet i øyelokket..

 

Mitt første skrangleverk satte seg fast i en flytebrygge, sånne med planker som ikke ligger helt inntil hverandre. Han hadde bøyd hodet ned og kjettingen på halvstrupen skled mellom plankene og ringen man fester kobbelet i snudde seg og der sto han fast gitt, med hodet liggende nede på bryggen mens han klarte balansere de lange beina til å stå.

 

Og hvordan Mocca klarte å rive løs en hel dørkarm, med inntakte spiker, er bare å feste den i de gamle hullene igjen, uten at hverken hun, karmen eller døren ble skadet, det skjønner jeg ikke. 

 

Og stallhunden da, som kom i veien for meg og min travhest. Vi kjørte over den faktisk, og den løp hjem, hel og uskadet, med et flott dekkmønster på hele den ene siden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det verste og dummeste jeg har opplevd er vel en litt overivrig Meeko. 

Stod og fylte skåla hans med masse digg, han er opplært til å ikke mase på mat. Men han ble utålmodig. Jeg skulle hente ett egg i kjøleskapet og når jeg tok det ut hoppet Meeko høyt til værs. Og landa med eine bakbeine rundt det ene røret (jeg har gammeldagse rørstoler) på oversiden og resten av kroppen ned på gulvet. 

Han hylte jo selvfølgelig ikke, men jeg kjefta skikkelig - mest fordi jeg var redd og gikk ut i stua... Da kom hunden hinkende etter på 3 bein og skikkelig lei seg. Da gjorde beinet vondt. Skikkelig vondt. så jeg måtte stenge han i buret (for han mista jo ikke evnen til å gire seg opp) og ringte vakta ei lørdagsnatt.. 

 

Det var heldigvis ei skikkelig lårhøne med en liten blødning, men så redd har jeg aldri i hele mitt liv. Da så jeg for meg både det ene og det andre på den evige halvtimesturen over åsen :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rocky har også drevet med flyvning kom jeg på, heldigvis ikke særlig høyt, men lell da. 
Hos mamma i ålesund så pleide vi å ha veranda døren åpen halve døgnet sommerstid, og døren ut til bakhagen lukket. (Tror knapt Rocky viste det var en dør der, ble brukt sjeldent) Som de fleste så hadde vi også utemøbler plassert på terassen. Plutselig en dag finner jeg ikke bikkja, kan ikke forstå hvor han har blitt av. Så etterhvert da så ser jeg en liten beaglesak nede i veien, jeg raser inn og ned trappa og ut døra nede, løper etter og får etterhvert tak i ham. :lol: 
Konklusjonen vi kom frem til er at han har måttet hoppet opp i en av stolene og over på enten bordet eller opp på gjerdet på terassen og så ned. Dette er da i 2 etasje av huset, så han har hoppet ned ca 1 - 1,5 etasje ned på gresset/skråningen på siden av huset. 
Terassemøblene ble flytta på dagen. :P 

EDIT: Altså på den siden som garasjen er.
4654_90025460422_1821680_n.jpg?oh=418074

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og der kom jeg på snusern og lukisen som stupte ut stuevinduet mitt (heldigvis ikke veldig høyt) på jakt etter hest plutselig. :o Snusern kom inn igjen med neseblod, lukisen var like hel. :o 

Ok, de har funnet på litt av hvert disse hundene mine :lol:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweileren jeg vokste opp med.  Jeg tok henne stadig med på fisketur alene. En kveld jeg stod fisket glemte jeg og se hvor hunden var før jeg kastet, ser utover fjorden og slenger fiskestang bak for og kastet, men det ble bom stopp og etterfulgt av et kjempe hyl.. jeg hadde nemlig fått en rottis på kroken.  Hun hadde hoppet opp og tatt tak og kroken.  Fikk henne utrolig nok løs selv. 

 

En annen fiskeulykke jeg kom på var med min forgie hund, whippeten Doffen.  Vi hadde vært å fisket.  Doffen var i bagasjerommet uten bur og fiskestang lå i baksetet  (med sluk på) men så bestemte Doffen seg for at han ville frem til oss.. og hadde da presset seg forbi sikkerhetsnettet og ned i baksetet.  Vi merket ikke det før hylet hans holdt på og gi hjertestans til både min mann og meg! Vi var jo midt i en rundkjøring og i kø!  Så måtte jo komme oss til en busslomme før vi kunne stanse.  Stakkars gutten hadde fått tredd kroken fast i foten.  Og det ville han annonsere høylytt! Det var utrolig stressende og stå sånn i veikanten beglodd av andre med skrikende panisk  hund.  Kan jo nevne  ved en annen anledning knakk han en tå, slik den stod rett ut I feil vinkel . Men da sa han ikke en lyd.  

En annen gang vi kom hjem fra handletur ble vi møtt av en sjanglete rar Doffen, jeg trodde han hadde fått slag! Hele kroppen skalv,han stresset og var helt rar I bakkroppen og peip.  ved nærmere undersøkelse  med det samme ,visste det seg at det var bare en tå som hadde klart og legge seg over en annen tå.. på samme måte som når vi krysser fingrene.. :P altså helt  ufarlig, bare rart. 

 

Den verste historien jeg husker var fra barndommen.  Jeg var vel bare 8-9 år. Vi hadde to hunder som ikke tålte hverandre.  To tisper,En tibbe og en pekineser.  En dag glemte jeg meg og slapp inn tibben  inn I stua , der pekineser var. Det endte med et sikkelig slagsmål!  De holdt på en stund under sofa før tibben kom frem med halen I været,jeg fikk henne ut av stuen. Og ropte på den andre hunden .. synet som møtte meg var skyld I mye mareritt fremover.  Hun kom frem fra bak sofa med det ene øyet dinglende ned på kinnet. :(  Det bokstavelig talt hang I en "trå" .  Hun måtte fjerne det øyet etter noen forsøk på og redde det. Senere ble hun omplassert til en dame som utrolig nok var blind på et øye.  

 

 

 

 

  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I nabohuset bodde det en skikkelig ertekrok som likte å terge på seg hundene. (Laser i øynene, kinaputter, og diverse andre irriterende og potensielt farlige ting) Leoen ble rimelig lei til slutt, tok springfart, hoppet rett over og ned fra verandaen (6-7meter), og la seg på sprang etter ham. 

Både ertekrok og hund kom uskadet fra hendelsen, og ertekrok lærte nok at det å irritere på seg en 50-60 kg hund ikke var så lurt.. Hun angrep ikke, bare så det er avklart. ;) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Anette skrev:

Doffen hoppet ut av vinduet, skled heldigvis innom en liten karm og landet på fire ben i gata... Fra andre etasje :blink: helt happy og uskadet!

Han kom seg også ut av et gitterbur og tredde beinet inn i ei papirlampe i samme slengen en gang. :lol:

Når jeg leser disse tingene deres er jeg skikkelig glad for at jeg har sluppet billig unna, noe som egentlig er helt utrolig mtp alt det gærne spesielt den yngste bikkja mi har funnet på. Men hun skader seg jo ikke i forsøket, så det teller liksom ikke at hun blei så vass på å bryte seg ut av forrige hagen at hun kun brukte 30 sekunder før hun triumferende kunne stikke på kattejakt, eller at hun i 5 etg sto ute på vindusposten og balanserte med frambeina på høyspentledningen fordi hun planla å gå utpå for å ete duene som satt der. :blink:

Aiko har satt en pinne på tvers i munnen og hekta opp ulvekloa i halsbåndet sitt, og det er vel omtrent det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...