Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, Februar


Recommended Posts

Skrevet

Jeg må innrømme jeg ler litt av den "anti-mann-greia" til @Siri og bare venter på at når hun blir skikkelig gammel og grå, kommer hun til å møte noen på seniorsenteret og bli helt tussete fjortis forelsket.. 

Og gamlingen har sikkert bare hatt harehund eller elghund i hele sitt liv og mumler om at han ikke skjønner hva Siri skal med alt håret på hundene sine :aww: 

Jeg bare vet det kommer til å skje :aww: 

  • Like 21
  • Svar 3.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes en motsats også. Det flyttet inn en flyktningefamilie i etasjen under oss i høst, to voksne og tre gutter. En herlig gjeng. Vi ringte på døra og sa velkommen til huset og ble invitert inn p

Kroppsspråk sjekk holdning og blikk, snakker om å holde ett øye med "rivalen" ?

Endelig ei tispe!

Posted Images

Skrevet
13 minutter siden, Siri skrev:

 

:console:

Oftere og oftere priser jeg meg lykkelig over at jeg bor alene... Da slipper man jammen meg mange bekymringer og irritasjoner og nedturer.... 

Tell me about it. Tror aldri jeg har hatt det så bra som nå, og det skyldes ikke minst den totale mangelen på nedturer på kjærleiksfronten. Nå tror jeg faktisk at det kan finnes givende parforhold også da, jeg vet om noen sånne blant både familie og venner, men jaggu finnes det lykkelige enslighetsforhold også! :P

(Og så får vi bare håpe at det ikke finnes så alt for snasne gubber i Naturvernforbundet, jeg skal dit på årsmøte snart. Måtte gubbene der være dyktige og lite tiltrekkende! :lol: ).

 

  • Like 5
Guest *Kat84*
Skrevet
1 minutt siden, Krutsi skrev:

Jeg må innrømme jeg ler litt av den "anti-mann-greia" til @Siri og bare venter på at når hun blir skikkelig gammel og grå, kommer hun til å møte noen på seniorsenteret og bli helt tussete fjortis forelsket.. 

Og gamlingen har sikkert bare hatt harehund eller elghund i hele sitt liv og mumler om at han ikke skjønner hva Siri skal med alt håret på hundene sine :aww: 

Jeg bare vet det kommer til å skje :aww: 

:lol:

Skrevet
22 minutter siden, Siri skrev:

 

:console:

Oftere og oftere priser jeg meg lykkelig over at jeg bor alene... Da slipper man jammen meg mange bekymringer og irritasjoner og nedturer.... 

Sånn tenkte jeg også.... men så ble jeg innhentet av en melding fra kjærestemannen og da var det visst for seint og snu. Lite visste jeg om det da jeg fikk den første meldingen av en "morsom tulling" som var altfor ung, og som jeg overhodet ikke skulle bli sammen med :aww: 
Den planen gikk raskt ettertrykkelig i grøfta kan man si...

  • Like 2
Skrevet
55 minutter siden, rosinbolle skrev:

@HeleneFS:hug: Eksen din er en dust som bruker så lang tid på å være ærlig! Og jeg er helt enig - det er en dealbreaker om mannen ikke vil ha hund. Vi hundefolk kan ikke leve livet uten en firbeint venn, så da må man heller finne en kjæreste som liker oss sånn som vi er. Inkludert ønsket om å ha hund. 

Ja, det er vanskelig å gi fra seg en del av seg selv, så det har jeg ingen planer om heldigvis :). Her tar man hele pakka eller ingenting.

54 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg er ingen stalker altså! Jeg bare husket du fortalte dette engang :P 

men ja, du har all rett å være selvsentrert! Trenger du noen gang noen å klage over mannfolk til, så er det bare å sende meg ei melding. Jeg er gravid, hormonell og er PR i dag hellig overbevist at lesbiske har det veldig mye bedre fordi de slipper å leve med typisk-mann-genene.. 

Min mann er heller ingen superfan av hunder. Han liker best 1 rolig.. Vi har 3 :aww: ikke er de rolige heller :lol: men igjen; vi traff ikke hverandre på nettdating, men på fest. Der jeg egentlig var klar for å dra til han skikkelig - ang hund.. Så vi satte liksom litt ting i respekt allerede den kvelden vi :lol: 

Hehe, takk for det :P, skal huskes.

 

29 minutter siden, Emmy skrev:

:console: til @HeleneFS. Du fremstår overhodet ikke som selvsentrert, tvert imot tenkte jeg akkurat at du virker veldig fornuftig og reflektert i en kjip situasjon. Høres ut som det er til det beste! 

:) takk

21 minutter siden, SFX skrev:

En god klem til @HeleneFS og @*Kat84*

 

:) takk

18 minutter siden, *Kat84* skrev:

Ja nå er jeg ferdig med slikt tull! Takke meg til hunder! De har langt mer mellom ørene enn guttunger rundt i verden...

De har en kombinasjon av mannsen og vondt i viljen. Og en dæsj "jeg kan alt uansett hvor feil jeg faktisk tar! " 

Og superfin valp du har :) Men jeg og lurer på hvor valpen min er blitt av. For her er det et beist på 70 cm og snart 40 kg :blink: 

Sender en god klem til deg jeg også @HeleneFS. For en tosk! Hvorfor ikke bare være ærlig fra starten av?? 

Og takk til alle dere andre!

Uff, dette var skikkelig kjedelig å lese. Ble lei meg på dine vegne og litt sjokkert over hvor mye kjærlighetstrøbbel det er på sonen for tiden!!! Er jo flere samlivsbrudd bare nå i februar om man leser bakover i tråden!!!

17 minutter siden, Fillerya skrev:

Klem til @*Kat84* og @HeleneFS:console: Det virker som om dere tar ting med fatning begge to. Beundrer dere det. Jeg klarer ikke å ta sånt med en slik fornuftig og saklighet. Det er godt gjort å innse at det antagelig ikke er drømmemannen man er sammen med når man kan tenke sånn så rett etter et brudd. 

:) takk, jeg flytter fra samboere for tredje gang på 6 år, så jeg føler nesten det begynner å bli rutine nå.... Føler meg også sterkere og sterker for hver gang.

Dersom dette blir spikeren i kisten for vår del  (noe jeg er helt overbevist om at det blir) så tenker jeg å ta noen år for meg selv fremover, for første gang gleder jeg meg til å bli alene og gjøre akkurat det jeg vil når jeg vil. Føler meg fullstendig ferdig med å måtte ta hensyn til en annen. Slik har det ikke vært etter de forrige forholdene mine, da har jeg vært klar for nye manne-eventyr med en gang.

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, HeleneFS skrev:

Det er litt imponerende at du vet dette, men ja jeg var åpen fra start om at drømmen var en hund igjen. Vi møttes jo via nettdating og det sto klart og tydelig på profilen der også. Han klarte å lire av seg  "Jeg trodde det kom til å gå over", så han har tydelig ingen peiling på hva det vil si å ha en lidenskap.

Dette var snakk om eneansvaret, jeg sa han ikke engang trengte å lufte den.

Allergien kompliserte ting, men vi hadde forsåvidt funnet en løsning på det for vi visste "in the end" at han tålte portis, jeg ville bare teste noen andre raser først som jeg syntes var mer aktuelle. Via helgens diskusjon kom det tydelig frem at han bruker allergi som en unnskyldning for han har aldri ønsket hund. Fint at han sier det etter tre år..

 

 

Tusen takk begge to :) 

 

----

Edit: Er ikke meningen å bare være selvsentrert, jeg leser hva dere andre skriver her inne også, men jeg går litt rundt i en tåkesky og klarer ikke helt å fokusere på noe annet enn meg selv :P.

Gubben fikk et sånt valg av eksen sin. Henne eller bikkjene, vanskelig liksom :P De var gift og hadde unger, men han flyttet på dagen. Og angret nok ikke veldig på det...

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Gubben fikk et sånt valg av eksen sin. Henne eller bikkjene, vanskelig liksom :P De var gift og hadde unger, men han flyttet på dagen. Og angret nok ikke veldig på det...

Kjekt å lese at han ikke angrer, jeg tror nok ikke jeg heller kommer til  å gjøre det. :)

Skrevet

Det er slitsomt å se på potensielle eiendommer på steder man ikke er så godt kjent. Vi var på visning i helgen. Det ene huset hadde en megler som skrøt av at gaten var den beste i byen og at vi ikke måtte ta huset så mye med i betraktningen. Vi syntes at huset var overpriset og ALT måtte gjøres for ingenting var gjort på 30 år. Det huset gikk over takst.

Et annet hus vi så på lå midt i sentrum, var over 100 år gammelt og fantastisk koselig. At mye var orginalt gjorde bare at huset hadde sjel (hus fra 80-tallet har ikke sjel, de er bare harry :aww: ). Det er fellesvisning på det i morgen og jeg lurer på hvor mye det kommer til å gå for. Jeg kunne lett se for meg at dette huset skulle bli barndomshjemmet til mine barn, men mannen har plutselig fått beslutningsvegring, noe som pleier å være min jobb :lol: 

  • Like 3
Skrevet

Han som foreslo at hundene mine "kan jo bare sove og bo ute" fikk aldri noe mer enn en date :lol: Hjalp ikke å ro i ettertid altså. :aww:  

 

Mannfolk er vanskelig, jeg er ufattelig glad i min, selv om han selvsagt er billig til tider. :wub: 

 

  • Like 5
Skrevet

Det er sånt som det her *peke rundt i AN-tråden* at jeg ikke syns det er noe stress å være singel og herpa :aww: Folk maser om at jeg "fortsatt er ung", og at jeg "fortsatt kan treffe noen", men det er nettopp det der drama-opplegget jeg ikke orker. Det er ikke bare det at de skal tolerere at jeg har hunder, de skal helst like dem, og i det minste oppføre seg hyggelig mot dem, samtidig som at de ikke får oppdra dem, eller blande seg inn i hvordan jeg oppdrar dem. Så kan han ikke bry seg om at jeg innimellom - når jeg vil - drar på langturer for utstilling, paring av hund eller bare fordi jeg vil uten han, og han burde helst ikke være så interessert i hund og hundegreier at han plutselig får lyst til å drive med sånt sjøl - det er min greie, han kan ha sin egen! Så må han behandle meg og oppføre seg som de voksne menneskene vi faktisk er, gå overens med barna mine, foreldrene mine, venninnene mine, og helst ikke ha familie eller venner som er idioter sjøl, og han burde egentlig ringe på døra her fordi jeg er aldri noe sted hvor jeg treffer menn - men da blir han pushy og needy og uattraktiv.. 

Jeg tror jeg kommer til å forbli singel jeg.. Og det er HELT greit :aww:  

Guest Christine
Skrevet

:hug: til alle som trenger det!

Settervimsen skal dopes ned i morgen for å se hvordan ståa i kjeften hans egentlig er, og jeg gruer meg. Håper det ikke blir så alt for dyrt så jeg får råd til å sjekke crp også. (Lesson learned: ha bufferkonto i tilegg til forsikring! Vanskelig som student uten tid til jobb, men så fort jeg får jobb skal jeg spare!) 

Skrevet

Gruer meg nesten litt til dyrelegetime på onsdag. Jeg vet at det med all sannsynlighet bare er fettkuler, men jeg klarer liksom ikke helt å legge fra meg uroen om at det er noe annet. Og jeg synes ånden hans er dårligere enn ståa i munnen burde tilsi. Han har jo ikke noe særlig med tannstein, og ikke er det noe betent inni der heller (som er synlig) Og så lurer jeg på om han har hostet mer i det siste enn han burde, så jeg er litt redd for at hjertet har blitt mer susete siden i fjor. 

Jeg er ikke laget for å ha eldre hund kjenner jeg. Klarer stort sett å ikke bekymre meg, men en sjelden gang så kjenner jeg på det. :aww: 
 

Skrevet

Vi skal også til veterinæren denne uka, i morgen :lol: 

Keo skal på en liten check up, kanskje hun skal få se litt på labben hans også selv om den ser bra ut allerede. Lyn skal få være med på busstur til byen. Også skal hun veies, lille snella er offer for å prøve finne fôringsmengde, kremt :whistle: 

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, *Kat84* skrev:

Hva fikk jeg til Valentines da? 

Jo - jeg fikk separasjon etter "mannfolket" på mystisk vis forsvant på fredagen og ble værende hos foreldrene. 

Og som en bonus: jeg skulle komme meg ut.... 

:hug: Jeg hadde et sånt brudd, veldig over natten uten at jeg så det komme der og da, og trodde faktisk ting var bra :lol:  Nå er jeg veldig pragmatisk av meg, så det tok ikke lang tid å komme over det og sørget mer over livstilen og livet som ble borte.  Høres ut som om du klarer deg bra tiltross, sånne drittsekker fortjener ikke tårer ass :P  

Jeg er glad for hvordan hverdagen min er nå, det går seg veldig til synes jeg :)

 

 

  • Like 5
Skrevet
30 minutter siden, Sbtlita skrev:

Tror jeg må bestille en sånn.. Det er nok høyst nødvendig ja :)

Eller lage den selv ?

a1bccb1558dbc7f266affeaf3859a243.jpg

Sent fra min SM-N9005 via Tapatalk

Finere enn sammenleggbare stålbur (som ikke er interiørets drøm) men har ikke du bare et par bikkjer? Trenger du bur da?

Skrevet

Jeg tar jerntabletter fordi jeg gir blod. Er ofte veldig kvalm og mistenker at det er pga tablettene. Sånn rett før man kaster opp-kvalm. Finnes det noe jeg kan ta/gjøre for å motvirke det? 

Guest *Kat84*
Skrevet
51 minutter siden, Perfect Image skrev:

:hug: Jeg hadde et sånt brudd, veldig over natten uten at jeg så det komme der og da, og trodde faktisk ting var bra :lol:  Nå er jeg veldig pragmatisk av meg, så det tok ikke lang tid å komme over det og sørget mer over livstilen og livet som ble borte.  Høres ut som om du klarer deg bra tiltross, sånne drittsekker fortjener ikke tårer ass :P  

Jeg er glad for hvordan hverdagen min er nå, det går seg veldig til synes jeg :)

 

 

Mannfolk altså... stikker av så snart ting går dem imot. 

Hva skal man gjøre da? Le eller grine? Så patetiske de har vært så velger jeg å le og prise meg lykkelig over at jeg har en haug mindre falske folk rundt meg :) 

Skrevet
Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Mannfolk altså... stikker av så snart ting går dem imot. 

Hva skal man gjøre da? Le eller grine? Så patetiske de har vært så velger jeg å le og prise meg lykkelig over at jeg har en haug mindre falske folk rundt meg :) 

Når det blir sånn, er det neppe noe tap, og du får det sikkert mye bedre uten :)

  • Like 2
Guest *Kat84*
Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Når det blir sånn, er det neppe noe tap, og du får det sikkert mye bedre uten :)

Helt klart! :) Nå skal jeg bare tenke på meg selv og ungene. Og kanskje bli crazy dog lady. Sånn på ordentlig. Hunder er jo aldri dust. Og den perioden de er det varer bare et par mnd så er de lykkelig og glad og sprer glede resten av livet :) 

Mannfolk blir fort helt omvendt...

Skrevet

Herregud, så mye rare mannfolk da! Og man kaster vel ikke ut mødre med barn sånn helt ut av det blå ? :o

Jeg føler meg relativt sikker på mitt forhold,  og tenker at hvis det blir samlivsbrudd så har det med avstanden til datteren hans å gjøre ( moren synes det var helt naturlig å flytte med seg ungen 4 -5 timer unna , noe som selvfølgelig er utrolig tøft for han.  Jeg kunne aldri gjort det samme mot mitt barn , så jeg flytter ikke ) , men man vet jo åpenbart aldri ! :o

Klemmer til både @*Kat84* og @Perfect Image !

 

I går lagde jeg middag og that's it. Sambo måtte ta bikkjene.  Bekkenet låste seg helt :(

Nå spiser jeg frokost på jobb , det er spennende å høre om tenker jeg :P

Skrevet

Uhm - kaffe og kake til frokost faktisk. :aww: Må spise opp kaka før den blir tørr, og man KASTER ikke mat :aww::lol:  Få i meg resten av kaffen, drikke litt vann, tisse hunder, samle sammen lommebok og veske og så rusle til bussen. Ironisk nok har jeg aldri hatt kortere vei til bussen før nå, og nå bor jeg virkelig i gokk :lol: 

 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...