Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, Februar


Recommended Posts

Skrevet

@SFX Kan det ankes? :vegg:

--------- 

Nå har jeg fundert noen dager på om jeg skal finne en frisør, si at de får helt frie tøyler (untatt farging og permanent) og spørre om de tar utfordringen, jeg er så drittlei håret mitt... Kan ikke ha det løst, for det floker, kan ikke ha det i strikk, for det floker, kan ikke flette, for det er for "ugjevnt" til at det blir fin flette. Kan ha det i en dult da. Da floker det ikke. :aww: 

Så om noen har tips til lettholdt frisyre til meg , så blir jeg glad for det. Hakket før jeg vurderer maskinklipp

 

  • Svar 3.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes en motsats også. Det flyttet inn en flyktningefamilie i etasjen under oss i høst, to voksne og tre gutter. En herlig gjeng. Vi ringte på døra og sa velkommen til huset og ble invitert inn p

Kroppsspråk sjekk holdning og blikk, snakker om å holde ett øye med "rivalen" ?

Endelig ei tispe!

Posted Images

Skrevet

@SFX, det er helt utrolig :sint_01:

Men jeg blir ikke overraska over noe lenger i helse-Norge... Mamma gikk i over et år med sterk svimmelhet, ekstremt søvnbehov, dobbeltsyn og muskelsvinn mens fastlegen bare sa "det er stoffskiftet ditt, gå ned i vekt du så blir det bedre". Så plutselig en dag klarte ikke dama å gå lenger, sykesøsternabo kjefta seg til en ambulanse og en skikkelig utredning. Vi var jo redde for hjerneslag og sånne ting. Viste seg til slutt at hun har autoimmun cerebellær ataksi (kroppen har trodd at lillehjernen var noe som måtte bekjempes) og har hatt det lenge. De hjerneskadene som er der vil jo aldri bli bedre, hun går såvidt med rullator og trener hele tiden for å vedlikeholde sånt som tommelfingergrep. Det kan holdes sånn noenlunde i sjakk med cellegift hver tredje måned, men vi vet ikke hvor lenge hun vil fortsette å få det. Hun vil jo aldri bli bedre av det, bare unngå å bli raskere verre. Så jeg er spent på når helsenorge bare sier "vi vil ikke lenger bruke penger på deg".

Skrevet

@SFX Dere kan klage det inn for pasientskadenemda, og om nemda gir samme resultat så kan det trekkes for retten. Her er det bare å ruste seg opp, bli sint, og kreve sin rett!

 

Glemte å kjøpe snytepapir i dag. Det var dumt...

Skrevet

Da har jeg to hester på gården igjen :ahappy: Isisen var her i ganske nøyaktig 2 år, omtrent på dagen. Vi ønsker dem masse lykke til videre, og regner jo med jeg får se han igjen. 

 

  • Like 2
Skrevet

Da har jeg to hester på gården igjen :ahappy: Isisen var her i ganske nøyaktig 2 år, omtrent på dagen. Vi ønsker dem masse lykke til videre, og regner jo med jeg får se han igjen. 

 

Skrevet

...er jeg veldig fornøyd. 

Tiltaket jeg går i via NAV er bare helt fantastisk. Jeg får holde på med hester og RI :D Da har jeg fått begynne med drømmen min igjen som jeg måtte slutte med da jeg ble syk. 
Hestene er fantastisk fine dressurhester, to konkurreres med. I tillegg er folkene der bare helt, helt fantastiske. 

Jeg orker ikke stort og får smerter etter ingenting, men det er allikevel moro å ha noe å gå til som gir meg glede de dagene jeg orker :D Er der to dager i uka, to timer om gangen og det er litt i overkant. Men fortsatt deilig å komme seg ut og få mestringsfølelse og oppleve noe annet enn å stirre i veggen :P Det var snakk om at jeg kanskje burde ha sluttet der fordi de var redd det gjorde meg mer sliten, men da får jeg heller bli mer sliten og nyte de timene jeg orker å LEVE. Og det var helt greit for dem :) Er så glad for at det tiltaket finnes at jeg ikke får beskrevet det engang :P  

Og nå virker det som legen skal gjøre en innsats i å få ordnet litt smertelindring i tillegg - det blir bra :D 

  • Like 14
Skrevet

Akkuat nå har jeg friert (les: skamklipt, jeg må kjøpe ei bedre saks  :whistle: ) 8 stk labber, klipt 28 klør og støvsuga stua (det hadde en sammenheng ja :P ). Skuldrene mine kjenner at jeg skal kjøpe ei matte til å ha på et av bordene så jeg får litt bedre arbeidshøyde med Bris. Hun klarer ikke å slappe av og legge seg på siden mellom beina sånn som Decoy gjør, så da får hun sitte og jeg står/ligger og fikser labber. Funker litt bedre på bord. :P mellom vår og høst pleier jeg å ha henne på trappa inn til fjøse, da får jeg riktig arbeidshøyde, men nå er det for mye snø der pga ras fra taket og slikt. Så, noe duk og/eller antiskliopplegg til et bord så blir det bedre arbeidsstilling for meg.

Nuh må vi vel ut på kveldstur.

Skrevet
39 minutter siden, Pixie skrev:

@SFX, det er helt utrolig :sint_01:

Men jeg blir ikke overraska over noe lenger i helse-Norge... Mamma gikk i over et år med sterk svimmelhet, ekstremt søvnbehov, dobbeltsyn og muskelsvinn mens fastlegen bare sa "det er stoffskiftet ditt, gå ned i vekt du så blir det bedre". Så plutselig en dag klarte ikke dama å gå lenger, sykesøsternabo kjefta seg til en ambulanse og en skikkelig utredning. Vi var jo redde for hjerneslag og sånne ting. Viste seg til slutt at hun har autoimmun cerebellær ataksi (kroppen har trodd at lillehjernen var noe som måtte bekjempes) og har hatt det lenge. De hjerneskadene som er der vil jo aldri bli bedre, hun går såvidt med rullator og trener hele tiden for å vedlikeholde sånt som tommelfingergrep. Det kan holdes sånn noenlunde i sjakk med cellegift hver tredje måned, men vi vet ikke hvor lenge hun vil fortsette å få det. Hun vil jo aldri bli bedre av det, bare unngå å bli raskere verre. Så jeg er spent på når helsenorge bare sier "vi vil ikke lenger bruke penger på deg".

Ugh :( Det er så viktig å ha en fastlege man føler man har god kontakt med altså, stakkars mammaen din.

Skrevet
10 minutter siden, Aslan skrev:

Ugh :( Det er så viktig å ha en fastlege man føler man har god kontakt med altså, stakkars mammaen din.

Ja, vi tenker ofte på hvilke skader som kunne vært unngått om han hadde gjort jobben sin. For henne hadde nok taleevnen vært det viktigste, hodet er jo lynende klart og oppegående selv om kroppen og tunga ikke henger med.

Skrevet
Akkurat nå, Pixie skrev:

Ja, vi tenker ofte på hvilke skader som kunne vært unngått om han hadde gjort jobben sin. For henne hadde nok taleevnen vært det viktigste, hodet er jo lynende klart og oppegående selv om kroppen og tunga ikke henger med.

Mhm.. Det er jo så viktig å bytte fastlege om det ikke er riktig eller man ikke føler seg tatt på alvor, men erfaringsmessig er ikke den litt eldre garde de letteste å få med på det alltid, de skal jo ikke være til bry syns så mange.

Skrevet

Jeg skal prøve å ikke mase mer om det føret ute, men saken er at hvis jeg glir så bøyer jeg et kne som ikke kan bøyes. Det er den verste smerten jeg vet om. Jeg føder heller ti barn. Hvis de er pene og snille.

Skrevet
6 minutter siden, Aslan skrev:

Mhm.. Det er jo så viktig å bytte fastlege om det ikke er riktig eller man ikke føler seg tatt på alvor, men erfaringsmessig er ikke den litt eldre garde de letteste å få med på det alltid, de skal jo ikke være til bry syns så mange.

Og noen steder i bygdenorge krever fastlegebytte at man må reise et stykke. Forøvrig samme legekontor som fikk tilsynssak mot seg etter dette: http://www.smp.no/nyheter/article8021575.ece og nå ikke lenger får lov å ta imot turnuskandidater fordi de ikke fikk tilstrekkelig oppfølging men ble brukt som ferdige leger og var alene på vakt f.eks...

Skrevet

En time igjen :D:D

Morgendagens Raksha blir veldig glad om jeg fikser kjøkkenet og klesvask før jeg legger meg... Hmmmmm.... Har jo en time på meg. 

Skrevet

Dusja bikkjegnomen. Ofte tenker jeg at det hadde vært kjekt med en hund som hadde pels som funka i kulda. Men herrefred så mye kjekkere det er å dusje en korthåret sak som tørker på 10 min enn å måte kjøpe egen hårføner til bikkja ?

  • Like 1
Skrevet
9 timer siden, Krutsi skrev:

Jeg forstår så innmari godt hvordan du har det :hug: men jeg må si at jeg støtter deg veldig, for hvis jeg ikke husker helt feil så var jo du helt åpen ifra starten av ang hund, og han skrøt vel seg også på hund, så da synes jeg det er ganske så urimelig av han og plutselig ikke godta hund.. 

Det er litt imponerende at du vet dette, men ja jeg var åpen fra start om at drømmen var en hund igjen. Vi møttes jo via nettdating og det sto klart og tydelig på profilen der også. Han klarte å lire av seg  "Jeg trodde det kom til å gå over", så han har tydelig ingen peiling på hva det vil si å ha en lidenskap.

9 timer siden, Tonje skrev:

Du skal få en klem fra meg også :hug:

Det der må være kjempetøft, og jeg greier ikke helt å se for meg hvordan jeg hadde reagert i samme situasjon, men antageligvis helt likt som deg. Hund er en stor hobby og del av mitt liv (det samme med turgåing, kan ikke be meg slutte med det!) og jeg tror ikke jeg noen gang hadde blitt helt tilfreds med tanken på at den som liksom skal stå meg nærmest her i verden ikke hadde unnet meg den gleden. 

Var han helt låst bare ved tanken på at du skulle ha eneansvaret for en hund i fremtida? Eller diskuterte dere ut i fra at begge skulle eie og dele? 

Dette var snakk om eneansvaret, jeg sa han ikke engang trengte å lufte den.

8 timer siden, Aslan skrev:

@HeleneFS høres ikke lett ut nei :no: Og er helt enig. Hvordan kunne jeg levd med meg selv om jeg ba samboeren min slutte å se fotball liksom, eller han ba meg om å slutte å lese bøker? Syns ikke ultimatum hører hjemme i parforhold overhodet, selv om her var det vel allergi som kompliserte ting? Uansett, veldig trist situasjon :hug: 

Allergien kompliserte ting, men vi hadde forsåvidt funnet en løsning på det for vi visste "in the end" at han tålte portis, jeg ville bare teste noen andre raser først som jeg syntes var mer aktuelle. Via helgens diskusjon kom det tydelig frem at han bruker allergi som en unnskyldning for han har aldri ønsket hund. Fint at han sier det etter tre år..

8 timer siden, Mud skrev:

 

7 timer siden, Snøfrost skrev:

Det er jeg helt enig med deg i. Fordi om det må være vanskelig akkurat nå.

 

Tusen takk begge to :) 

 

----

Edit: Er ikke meningen å bare være selvsentrert, jeg leser hva dere andre skriver her inne også, men jeg går litt rundt i en tåkesky og klarer ikke helt å fokusere på noe annet enn meg selv :P.

Skrevet

Mekanikk er et frustrerende fag! Måtte dra med meg febersyke barn til skolen for å få veiledning av lærer :aww: Nå har jeg endelig fått det til! Klarte å knote som en idiot til og med etter veiledningen... Jadda!

Skrevet
7 minutter siden, HeleneFS skrev:

Edit: Er ikke meningen å bare være selvsentrert, jeg leser hva dere andre skriver her inne også, men jeg går litt rundt i en tåkesky og klarer ikke helt å fokusere på noe annet enn meg selv :P.

Vet du hva, akkurat nå er jobben din å være så selvsentrert som du bare vil og trenger. :aww: 

  • Like 7
Skrevet
7 minutter siden, HeleneFS skrev:

Det er litt imponerende at du vet dette, men ja jeg var åpen fra start om at drømmen var en hund igjen. Vi møttes jo via nettdating og det sto klart og tydelig på profilen der også. Han klarte å lire av seg  "Jeg trodde det kom til å gå over", så han har tydelig ingen peiling på hva det vil si å ha en lidenskap.

Dette var snakk om eneansvaret, jeg sa han ikke engang trengte å lufte den.

Allergien kompliserte ting, men vi hadde forsåvidt funnet en løsning på det for vi visste "in the end" at han tålte portis, jeg ville bare teste noen andre raser først som jeg syntes var mer aktuelle. Via helgens diskusjon kom det tydelig frem at han bruker allergi som en unnskyldning for han har aldri ønsket hund. Fint at han sier det etter tre år..

 

 

Tusen takk begge to :) 

 

----

Edit: Er ikke meningen å bare være selvsentrert, jeg leser hva dere andre skriver her inne også, men jeg går litt rundt i en tåkesky og klarer ikke helt å fokusere på noe annet enn meg selv :P.

Åh. Jeg skjønner akkurat hvordan du har det! :( Slik var det med meg og eksen også. Han "kunne ikke se for seg å bo på landet med hunder og slikt...." For en fjomp, men jeg er nå glad det ble slutt, ellers hadde jeg ikke truffet samboeren min som jeg deler mange interesser med, deriblant hund og har det så bra med på andre måter også :) 

Skrevet

@HeleneFS, jeg syns det er rimelig respektløst av ham. Det er dritvondt å ta avgjørelsen, men jeg tror du får det bedre uten. Han får meg til å tenke på ei jeg kjente før, som ikke likte musikken mannen hennes hørte på. Hun la beslag på stua og sa at han måtte finne seg et annet sted å høre på musikk. Han lagde seg man-cave over garasjen, jeg ville bedt henne ryke og reise... Er man glad i et menneske så tar man jo hele mennesket, og lidenskap er jo en av de vakreste tingene et menneske kan vise. Jeg kan bli sprø når gubben her vil kjøpe ny gitar istedenfor bilbur til hunden selv om han har tre (snart fire) og nesten ikke bruker dem, men jeg elsker jo fortsatt lidenskapen han har for musikken...

  • Like 3
Skrevet
9 minutter siden, HeleneFS skrev:

Edit: Er ikke meningen å bare være selvsentrert, jeg leser hva dere andre skriver her inne også, men jeg går litt rundt i en tåkesky og klarer ikke helt å fokusere på noe annet enn meg selv :P.

Nå har jo vi snakket litt om ting, og la en ting være helt klart frøken - er det en som ikke er selvsentrert så er det du. Nå skal du prioritere deg selv litt, det er et tøft valg du har gjort, og det er mye følelser i spill. Ta vare på deg selv, og vær selvsentrert så mye du vil :hug: 

  • Like 4
Skrevet
1 time siden, Pixie skrev:

@SFX, det er helt utrolig :sint_01:

Men jeg blir ikke overraska over noe lenger i helse-Norge... Mamma gikk i over et år med sterk svimmelhet, ekstremt søvnbehov, dobbeltsyn og muskelsvinn mens fastlegen bare sa "det er stoffskiftet ditt, gå ned i vekt du så blir det bedre". Så plutselig en dag klarte ikke dama å gå lenger, sykesøsternabo kjefta seg til en ambulanse og en skikkelig utredning. Vi var jo redde for hjerneslag og sånne ting. Viste seg til slutt at hun har autoimmun cerebellær ataksi (kroppen har trodd at lillehjernen var noe som måtte bekjempes) og har hatt det lenge. De hjerneskadene som er der vil jo aldri bli bedre, hun går såvidt med rullator og trener hele tiden for å vedlikeholde sånt som tommelfingergrep. Det kan holdes sånn noenlunde i sjakk med cellegift hver tredje måned, men vi vet ikke hvor lenge hun vil fortsette å få det. Hun vil jo aldri bli bedre av det, bare unngå å bli raskere verre. Så jeg er spent på når helsenorge bare sier "vi vil ikke lenger bruke penger på deg".

God klem til dere - håper hun fortsatt får hjelpen, så lenge den fungerer og det er noe å gjøre. I vårt tilfelle aner ikke legene hva de kan gjøre og har prøvd alt. Riksen og Volvat har vært fantastiske, og fastlegen leter med lykt og lupe for å finne løsninger. Men det er forferdelig når legetabber går så drastisk ut over pasienten.

Tusen takk for klemmer og kommentarer, alle sammen - jeg slettet innlegget, siden det ikke bare handler om meg. Vi vil nok anke, og vi har fått oppfordring om å kontakte advokat. Men vi er slitne og motløse, og det er en mur å stange mot. Det hjelper ikke at en av ekspert-uttalelsene mener at det ikke er snakk om permanent skade før det har gått ti år, at før det har gått så lang tid kan en håpe at kroppen kommer over bøygen på egenhånd, så å si. Og det har "bare" gått to og et halvt år siden de nesten tok livet av ham, så spørsmålet er om vi må vente i syv og et halvt til. Jeg er ikke religiøs nok til å tro at kroppen klarer å kurere en tabbe som legevitenskapen ikke vet hvordan de skal snu på.

Nå skal jeg sette på en tørketrommel, lage pannekakerøre, vaske opp stekepanne, og lage middag. En riktig så spennende mandagskveld. Og så blir det vel en natt med jobbing for å få medlemsbladet klart til trykk. Jeg gleder meg til årsmøtet, når vi får supplert inn flere folk, så slipper jeg å betjene fire verv i ett. 

Skrevet
15 minutter siden, HeleneFS skrev:

Edit: Er ikke meningen å bare være selvsentrert, jeg leser hva dere andre skriver her inne også, men jeg går litt rundt i en tåkesky og klarer ikke helt å fokusere på noe annet enn meg selv :P.

Du - som de andre sier: det er lov til å være selvsentrert i denne situasjonen altså! Og vi heier på deg alle sammen tror jeg, for du har vært kjempetøff og tatt et valg jeg ikke tror du vil angre på etter hvert *klem*. 

Vi har vært på tidenes aller beste skitur!!!! Ååååå, det var bare så vakkert så vakkert med solnedgangen som laget så fantastiske farger på himmelen, det var masse snø, supre spor, supre ski, deilig temperatur - og ikke minst flinkeflinke hunder :heart:. Willy går jo som en maskin - ja, når han ikke må jumpe to meter ut i djupsnøen for å bæsje da, eller bare MÅ sniffe litt på noen snøkanter her og der, men han er altså så fin og stødig når han trekker. Yasmine er jo prinsesse, men hun skjønte at det var lurt å løpe foran sammen med Willy, da, så det gjorde hun store deler av turen, selv om hun jo ikke akkurat hjelper til med å trekke *ler*. Men av og til måtte hun bare tilbake til meg og susse litt.. hun er veldig søt :ahappy:.

  • Like 8
Skrevet
23 minutter siden, Tinkie skrev:

Vet du hva, akkurat nå er jobben din å være så selvsentrert som du bare vil og trenger. :aww: 

 

19 minutter siden, Papillon skrev:

Åh. Jeg skjønner akkurat hvordan du har det! :( Slik var det med meg og eksen også. Han "kunne ikke se for seg å bo på landet med hunder og slikt...." For en fjomp, men jeg er nå glad det ble slutt, ellers hadde jeg ikke truffet samboeren min som jeg deler mange interesser med, deriblant hund og har det så bra med på andre måter også :) 

 

19 minutter siden, Pixie skrev:

@HeleneFS, jeg syns det er rimelig respektløst av ham. Det er dritvondt å ta avgjørelsen, men jeg tror du får det bedre uten. Han får meg til å tenke på ei jeg kjente før, som ikke likte musikken mannen hennes hørte på. Hun la beslag på stua og sa at han måtte finne seg et annet sted å høre på musikk. Han lagde seg man-cave over garasjen, jeg ville bedt henne ryke og reise... Er man glad i et menneske så tar man jo hele mennesket, og lidenskap er jo en av de vakreste tingene et menneske kan vise. Jeg kan bli sprø når gubben her vil kjøpe ny gitar istedenfor bilbur til hunden selv om han har tre (snart fire) og nesten ikke bruker dem, men jeg elsker jo fortsatt lidenskapen han har for musikken...

 

18 minutter siden, Line skrev:

Nå har jo vi snakket litt om ting, og la en ting være helt klart frøken - er det en som ikke er selvsentrert så er det du. Nå skal du prioritere deg selv litt, det er et tøft valg du har gjort, og det er mye følelser i spill. Ta vare på deg selv, og vær selvsentrert så mye du vil :hug: 

 

11 minutter siden, Siri skrev:

Du - som de andre sier: det er lov til å være selvsentrert i denne situasjonen altså! Og vi heier på deg alle sammen tror jeg, for du har vært kjempetøff og tatt et valg jeg ikke tror du vil angre på etter hvert *klem*.

 

 

 

:hug::hug::hug::hug::hug::hug::hug::hug::hug:
Dere er fine alle sammen :D

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...