Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, Februar


Guest *Kat84*
 Share

Recommended Posts

@SFX Kan det ankes? :vegg:

--------- 

Nå har jeg fundert noen dager på om jeg skal finne en frisør, si at de får helt frie tøyler (untatt farging og permanent) og spørre om de tar utfordringen, jeg er så drittlei håret mitt... Kan ikke ha det løst, for det floker, kan ikke ha det i strikk, for det floker, kan ikke flette, for det er for "ugjevnt" til at det blir fin flette. Kan ha det i en dult da. Da floker det ikke. :aww: 

Så om noen har tips til lettholdt frisyre til meg , så blir jeg glad for det. Hakket før jeg vurderer maskinklipp

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes en motsats også. Det flyttet inn en flyktningefamilie i etasjen under oss i høst, to voksne og tre gutter. En herlig gjeng. Vi ringte på døra og sa velkommen til huset og ble invitert inn p

Kroppsspråk sjekk holdning og blikk, snakker om å holde ett øye med "rivalen" ?

Endelig ei tispe!

Posted Images

@SFX, det er helt utrolig :sint_01:

Men jeg blir ikke overraska over noe lenger i helse-Norge... Mamma gikk i over et år med sterk svimmelhet, ekstremt søvnbehov, dobbeltsyn og muskelsvinn mens fastlegen bare sa "det er stoffskiftet ditt, gå ned i vekt du så blir det bedre". Så plutselig en dag klarte ikke dama å gå lenger, sykesøsternabo kjefta seg til en ambulanse og en skikkelig utredning. Vi var jo redde for hjerneslag og sånne ting. Viste seg til slutt at hun har autoimmun cerebellær ataksi (kroppen har trodd at lillehjernen var noe som måtte bekjempes) og har hatt det lenge. De hjerneskadene som er der vil jo aldri bli bedre, hun går såvidt med rullator og trener hele tiden for å vedlikeholde sånt som tommelfingergrep. Det kan holdes sånn noenlunde i sjakk med cellegift hver tredje måned, men vi vet ikke hvor lenge hun vil fortsette å få det. Hun vil jo aldri bli bedre av det, bare unngå å bli raskere verre. Så jeg er spent på når helsenorge bare sier "vi vil ikke lenger bruke penger på deg".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...er jeg veldig fornøyd. 

Tiltaket jeg går i via NAV er bare helt fantastisk. Jeg får holde på med hester og RI :D Da har jeg fått begynne med drømmen min igjen som jeg måtte slutte med da jeg ble syk. 
Hestene er fantastisk fine dressurhester, to konkurreres med. I tillegg er folkene der bare helt, helt fantastiske. 

Jeg orker ikke stort og får smerter etter ingenting, men det er allikevel moro å ha noe å gå til som gir meg glede de dagene jeg orker :D Er der to dager i uka, to timer om gangen og det er litt i overkant. Men fortsatt deilig å komme seg ut og få mestringsfølelse og oppleve noe annet enn å stirre i veggen :P Det var snakk om at jeg kanskje burde ha sluttet der fordi de var redd det gjorde meg mer sliten, men da får jeg heller bli mer sliten og nyte de timene jeg orker å LEVE. Og det var helt greit for dem :) Er så glad for at det tiltaket finnes at jeg ikke får beskrevet det engang :P  

Og nå virker det som legen skal gjøre en innsats i å få ordnet litt smertelindring i tillegg - det blir bra :D 

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkuat nå har jeg friert (les: skamklipt, jeg må kjøpe ei bedre saks  :whistle: ) 8 stk labber, klipt 28 klør og støvsuga stua (det hadde en sammenheng ja :P ). Skuldrene mine kjenner at jeg skal kjøpe ei matte til å ha på et av bordene så jeg får litt bedre arbeidshøyde med Bris. Hun klarer ikke å slappe av og legge seg på siden mellom beina sånn som Decoy gjør, så da får hun sitte og jeg står/ligger og fikser labber. Funker litt bedre på bord. :P mellom vår og høst pleier jeg å ha henne på trappa inn til fjøse, da får jeg riktig arbeidshøyde, men nå er det for mye snø der pga ras fra taket og slikt. Så, noe duk og/eller antiskliopplegg til et bord så blir det bedre arbeidsstilling for meg.

Nuh må vi vel ut på kveldstur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Pixie skrev:

@SFX, det er helt utrolig :sint_01:

Men jeg blir ikke overraska over noe lenger i helse-Norge... Mamma gikk i over et år med sterk svimmelhet, ekstremt søvnbehov, dobbeltsyn og muskelsvinn mens fastlegen bare sa "det er stoffskiftet ditt, gå ned i vekt du så blir det bedre". Så plutselig en dag klarte ikke dama å gå lenger, sykesøsternabo kjefta seg til en ambulanse og en skikkelig utredning. Vi var jo redde for hjerneslag og sånne ting. Viste seg til slutt at hun har autoimmun cerebellær ataksi (kroppen har trodd at lillehjernen var noe som måtte bekjempes) og har hatt det lenge. De hjerneskadene som er der vil jo aldri bli bedre, hun går såvidt med rullator og trener hele tiden for å vedlikeholde sånt som tommelfingergrep. Det kan holdes sånn noenlunde i sjakk med cellegift hver tredje måned, men vi vet ikke hvor lenge hun vil fortsette å få det. Hun vil jo aldri bli bedre av det, bare unngå å bli raskere verre. Så jeg er spent på når helsenorge bare sier "vi vil ikke lenger bruke penger på deg".

Ugh :( Det er så viktig å ha en fastlege man føler man har god kontakt med altså, stakkars mammaen din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Aslan skrev:

Ugh :( Det er så viktig å ha en fastlege man føler man har god kontakt med altså, stakkars mammaen din.

Ja, vi tenker ofte på hvilke skader som kunne vært unngått om han hadde gjort jobben sin. For henne hadde nok taleevnen vært det viktigste, hodet er jo lynende klart og oppegående selv om kroppen og tunga ikke henger med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pixie skrev:

Ja, vi tenker ofte på hvilke skader som kunne vært unngått om han hadde gjort jobben sin. For henne hadde nok taleevnen vært det viktigste, hodet er jo lynende klart og oppegående selv om kroppen og tunga ikke henger med.

Mhm.. Det er jo så viktig å bytte fastlege om det ikke er riktig eller man ikke føler seg tatt på alvor, men erfaringsmessig er ikke den litt eldre garde de letteste å få med på det alltid, de skal jo ikke være til bry syns så mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Aslan skrev:

Mhm.. Det er jo så viktig å bytte fastlege om det ikke er riktig eller man ikke føler seg tatt på alvor, men erfaringsmessig er ikke den litt eldre garde de letteste å få med på det alltid, de skal jo ikke være til bry syns så mange.

Og noen steder i bygdenorge krever fastlegebytte at man må reise et stykke. Forøvrig samme legekontor som fikk tilsynssak mot seg etter dette: http://www.smp.no/nyheter/article8021575.ece og nå ikke lenger får lov å ta imot turnuskandidater fordi de ikke fikk tilstrekkelig oppfølging men ble brukt som ferdige leger og var alene på vakt f.eks...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dusja bikkjegnomen. Ofte tenker jeg at det hadde vært kjekt med en hund som hadde pels som funka i kulda. Men herrefred så mye kjekkere det er å dusje en korthåret sak som tørker på 10 min enn å måte kjøpe egen hårføner til bikkja ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Krutsi skrev:

Jeg forstår så innmari godt hvordan du har det :hug: men jeg må si at jeg støtter deg veldig, for hvis jeg ikke husker helt feil så var jo du helt åpen ifra starten av ang hund, og han skrøt vel seg også på hund, så da synes jeg det er ganske så urimelig av han og plutselig ikke godta hund.. 

Det er litt imponerende at du vet dette, men ja jeg var åpen fra start om at drømmen var en hund igjen. Vi møttes jo via nettdating og det sto klart og tydelig på profilen der også. Han klarte å lire av seg  "Jeg trodde det kom til å gå over", så han har tydelig ingen peiling på hva det vil si å ha en lidenskap.

9 timer siden, Tonje skrev:

Du skal få en klem fra meg også :hug:

Det der må være kjempetøft, og jeg greier ikke helt å se for meg hvordan jeg hadde reagert i samme situasjon, men antageligvis helt likt som deg. Hund er en stor hobby og del av mitt liv (det samme med turgåing, kan ikke be meg slutte med det!) og jeg tror ikke jeg noen gang hadde blitt helt tilfreds med tanken på at den som liksom skal stå meg nærmest her i verden ikke hadde unnet meg den gleden. 

Var han helt låst bare ved tanken på at du skulle ha eneansvaret for en hund i fremtida? Eller diskuterte dere ut i fra at begge skulle eie og dele? 

Dette var snakk om eneansvaret, jeg sa han ikke engang trengte å lufte den.

8 timer siden, Aslan skrev:

@HeleneFS høres ikke lett ut nei :no: Og er helt enig. Hvordan kunne jeg levd med meg selv om jeg ba samboeren min slutte å se fotball liksom, eller han ba meg om å slutte å lese bøker? Syns ikke ultimatum hører hjemme i parforhold overhodet, selv om her var det vel allergi som kompliserte ting? Uansett, veldig trist situasjon :hug: 

Allergien kompliserte ting, men vi hadde forsåvidt funnet en løsning på det for vi visste "in the end" at han tålte portis, jeg ville bare teste noen andre raser først som jeg syntes var mer aktuelle. Via helgens diskusjon kom det tydelig frem at han bruker allergi som en unnskyldning for han har aldri ønsket hund. Fint at han sier det etter tre år..

8 timer siden, Mud skrev:

 

7 timer siden, Snøfrost skrev:

Det er jeg helt enig med deg i. Fordi om det må være vanskelig akkurat nå.

 

Tusen takk begge to :) 

 

----

Edit: Er ikke meningen å bare være selvsentrert, jeg leser hva dere andre skriver her inne også, men jeg går litt rundt i en tåkesky og klarer ikke helt å fokusere på noe annet enn meg selv :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, HeleneFS skrev:

Edit: Er ikke meningen å bare være selvsentrert, jeg leser hva dere andre skriver her inne også, men jeg går litt rundt i en tåkesky og klarer ikke helt å fokusere på noe annet enn meg selv :P.

Vet du hva, akkurat nå er jobben din å være så selvsentrert som du bare vil og trenger. :aww: 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, HeleneFS skrev:

Det er litt imponerende at du vet dette, men ja jeg var åpen fra start om at drømmen var en hund igjen. Vi møttes jo via nettdating og det sto klart og tydelig på profilen der også. Han klarte å lire av seg  "Jeg trodde det kom til å gå over", så han har tydelig ingen peiling på hva det vil si å ha en lidenskap.

Dette var snakk om eneansvaret, jeg sa han ikke engang trengte å lufte den.

Allergien kompliserte ting, men vi hadde forsåvidt funnet en løsning på det for vi visste "in the end" at han tålte portis, jeg ville bare teste noen andre raser først som jeg syntes var mer aktuelle. Via helgens diskusjon kom det tydelig frem at han bruker allergi som en unnskyldning for han har aldri ønsket hund. Fint at han sier det etter tre år..

 

 

Tusen takk begge to :) 

 

----

Edit: Er ikke meningen å bare være selvsentrert, jeg leser hva dere andre skriver her inne også, men jeg går litt rundt i en tåkesky og klarer ikke helt å fokusere på noe annet enn meg selv :P.

Åh. Jeg skjønner akkurat hvordan du har det! :( Slik var det med meg og eksen også. Han "kunne ikke se for seg å bo på landet med hunder og slikt...." For en fjomp, men jeg er nå glad det ble slutt, ellers hadde jeg ikke truffet samboeren min som jeg deler mange interesser med, deriblant hund og har det så bra med på andre måter også :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@HeleneFS, jeg syns det er rimelig respektløst av ham. Det er dritvondt å ta avgjørelsen, men jeg tror du får det bedre uten. Han får meg til å tenke på ei jeg kjente før, som ikke likte musikken mannen hennes hørte på. Hun la beslag på stua og sa at han måtte finne seg et annet sted å høre på musikk. Han lagde seg man-cave over garasjen, jeg ville bedt henne ryke og reise... Er man glad i et menneske så tar man jo hele mennesket, og lidenskap er jo en av de vakreste tingene et menneske kan vise. Jeg kan bli sprø når gubben her vil kjøpe ny gitar istedenfor bilbur til hunden selv om han har tre (snart fire) og nesten ikke bruker dem, men jeg elsker jo fortsatt lidenskapen han har for musikken...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, HeleneFS skrev:

Edit: Er ikke meningen å bare være selvsentrert, jeg leser hva dere andre skriver her inne også, men jeg går litt rundt i en tåkesky og klarer ikke helt å fokusere på noe annet enn meg selv :P.

Nå har jo vi snakket litt om ting, og la en ting være helt klart frøken - er det en som ikke er selvsentrert så er det du. Nå skal du prioritere deg selv litt, det er et tøft valg du har gjort, og det er mye følelser i spill. Ta vare på deg selv, og vær selvsentrert så mye du vil :hug: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pixie skrev:

@SFX, det er helt utrolig :sint_01:

Men jeg blir ikke overraska over noe lenger i helse-Norge... Mamma gikk i over et år med sterk svimmelhet, ekstremt søvnbehov, dobbeltsyn og muskelsvinn mens fastlegen bare sa "det er stoffskiftet ditt, gå ned i vekt du så blir det bedre". Så plutselig en dag klarte ikke dama å gå lenger, sykesøsternabo kjefta seg til en ambulanse og en skikkelig utredning. Vi var jo redde for hjerneslag og sånne ting. Viste seg til slutt at hun har autoimmun cerebellær ataksi (kroppen har trodd at lillehjernen var noe som måtte bekjempes) og har hatt det lenge. De hjerneskadene som er der vil jo aldri bli bedre, hun går såvidt med rullator og trener hele tiden for å vedlikeholde sånt som tommelfingergrep. Det kan holdes sånn noenlunde i sjakk med cellegift hver tredje måned, men vi vet ikke hvor lenge hun vil fortsette å få det. Hun vil jo aldri bli bedre av det, bare unngå å bli raskere verre. Så jeg er spent på når helsenorge bare sier "vi vil ikke lenger bruke penger på deg".

God klem til dere - håper hun fortsatt får hjelpen, så lenge den fungerer og det er noe å gjøre. I vårt tilfelle aner ikke legene hva de kan gjøre og har prøvd alt. Riksen og Volvat har vært fantastiske, og fastlegen leter med lykt og lupe for å finne løsninger. Men det er forferdelig når legetabber går så drastisk ut over pasienten.

Tusen takk for klemmer og kommentarer, alle sammen - jeg slettet innlegget, siden det ikke bare handler om meg. Vi vil nok anke, og vi har fått oppfordring om å kontakte advokat. Men vi er slitne og motløse, og det er en mur å stange mot. Det hjelper ikke at en av ekspert-uttalelsene mener at det ikke er snakk om permanent skade før det har gått ti år, at før det har gått så lang tid kan en håpe at kroppen kommer over bøygen på egenhånd, så å si. Og det har "bare" gått to og et halvt år siden de nesten tok livet av ham, så spørsmålet er om vi må vente i syv og et halvt til. Jeg er ikke religiøs nok til å tro at kroppen klarer å kurere en tabbe som legevitenskapen ikke vet hvordan de skal snu på.

Nå skal jeg sette på en tørketrommel, lage pannekakerøre, vaske opp stekepanne, og lage middag. En riktig så spennende mandagskveld. Og så blir det vel en natt med jobbing for å få medlemsbladet klart til trykk. Jeg gleder meg til årsmøtet, når vi får supplert inn flere folk, så slipper jeg å betjene fire verv i ett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, HeleneFS skrev:

Edit: Er ikke meningen å bare være selvsentrert, jeg leser hva dere andre skriver her inne også, men jeg går litt rundt i en tåkesky og klarer ikke helt å fokusere på noe annet enn meg selv :P.

Du - som de andre sier: det er lov til å være selvsentrert i denne situasjonen altså! Og vi heier på deg alle sammen tror jeg, for du har vært kjempetøff og tatt et valg jeg ikke tror du vil angre på etter hvert *klem*. 

Vi har vært på tidenes aller beste skitur!!!! Ååååå, det var bare så vakkert så vakkert med solnedgangen som laget så fantastiske farger på himmelen, det var masse snø, supre spor, supre ski, deilig temperatur - og ikke minst flinkeflinke hunder :heart:. Willy går jo som en maskin - ja, når han ikke må jumpe to meter ut i djupsnøen for å bæsje da, eller bare MÅ sniffe litt på noen snøkanter her og der, men han er altså så fin og stødig når han trekker. Yasmine er jo prinsesse, men hun skjønte at det var lurt å løpe foran sammen med Willy, da, så det gjorde hun store deler av turen, selv om hun jo ikke akkurat hjelper til med å trekke *ler*. Men av og til måtte hun bare tilbake til meg og susse litt.. hun er veldig søt :ahappy:.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Tinkie skrev:

Vet du hva, akkurat nå er jobben din å være så selvsentrert som du bare vil og trenger. :aww: 

 

19 minutter siden, Papillon skrev:

Åh. Jeg skjønner akkurat hvordan du har det! :( Slik var det med meg og eksen også. Han "kunne ikke se for seg å bo på landet med hunder og slikt...." For en fjomp, men jeg er nå glad det ble slutt, ellers hadde jeg ikke truffet samboeren min som jeg deler mange interesser med, deriblant hund og har det så bra med på andre måter også :) 

 

19 minutter siden, Pixie skrev:

@HeleneFS, jeg syns det er rimelig respektløst av ham. Det er dritvondt å ta avgjørelsen, men jeg tror du får det bedre uten. Han får meg til å tenke på ei jeg kjente før, som ikke likte musikken mannen hennes hørte på. Hun la beslag på stua og sa at han måtte finne seg et annet sted å høre på musikk. Han lagde seg man-cave over garasjen, jeg ville bedt henne ryke og reise... Er man glad i et menneske så tar man jo hele mennesket, og lidenskap er jo en av de vakreste tingene et menneske kan vise. Jeg kan bli sprø når gubben her vil kjøpe ny gitar istedenfor bilbur til hunden selv om han har tre (snart fire) og nesten ikke bruker dem, men jeg elsker jo fortsatt lidenskapen han har for musikken...

 

18 minutter siden, Line skrev:

Nå har jo vi snakket litt om ting, og la en ting være helt klart frøken - er det en som ikke er selvsentrert så er det du. Nå skal du prioritere deg selv litt, det er et tøft valg du har gjort, og det er mye følelser i spill. Ta vare på deg selv, og vær selvsentrert så mye du vil :hug: 

 

11 minutter siden, Siri skrev:

Du - som de andre sier: det er lov til å være selvsentrert i denne situasjonen altså! Og vi heier på deg alle sammen tror jeg, for du har vært kjempetøff og tatt et valg jeg ikke tror du vil angre på etter hvert *klem*.

 

 

 

:hug::hug::hug::hug::hug::hug::hug::hug::hug:
Dere er fine alle sammen :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...