Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinærer slår alarm om fedme bølge blant norske hunder


Guest Maries
 Share

Recommended Posts

  • Svar 119
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er jo heller ikke så merkelig at folk holder hundene sine overvektige så lenge mange veterinærer bare snakker eierne etter pipa og sier at hunden er i sååå fint hold, så... for det er jo faktisk r

Jeg påpekte engang at en hund var litt overvektig og kanskje burde fått litt mindre mat. Eieren ble fryktelig fornærma, løfta opp ryggskinnet til bikkja og sa "NEH! Se her da! Masse plass!".  

Normalen spenner over et ganske stor område, rent helsemessig sett, og tynn er ikke ensbetydende med sunn! En sunn kropp er trent fast og muskuløs, og selv om det finnes et fettlag utenpå, så er det s

Posted Images

Min har vært offer for snillisme (Mamma, klassisk sitat: "Stakkar, han må jo mat? Det ser så lite ut"). Og det er helt utrolig hvor blind man blir for fedmen. Jeg så jo at han var fet når jeg var hjemme på besøk og fikk litt sjokk hver gang, og ba henne redusere mengden mat, viste hvor mye han egentlig skulle ha osv. Men jeg ble etterhvert "blind" jeg også, jeg så ikke lenger hvor fet han faktisk var. Når jeg ser tilbake til eldre bilder kan jeg ikke forstå at det går ann.

Ikke så rart han ble 21,5kg på de åra jeg bodde vekke. 
177567_10150888195630423_1184525815_o.jp

304286_10150352152095423_706448913_n.jpg

Det har vært en helsikes jobb, og jeg kommer nok alltid til å måtte være superstreng med maten hans, men vi kom i mål til slutt.
(Har ingen gode nye bilder fra siden, han er ikke akkurat tynn nå heller, men kan i hvertfall defineres som slank om enn utrent. Alle ribbena kjennes lett. prekestolen bilde fra i sommer, løpebildet fra 2014)
10708583_10152311413595423_4322536437477

11951614_10153037050190423_2511997257829

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter også med at folk tror jeg ikke fôrer Ayla nok. Når jeg nevner at hun er litt rund, for uansett hva jeg gjør, så har hun et litt for tjukt fettlag over ribbeina, så får jeg høre at "nei, synes heller hun er litt tynn". Heldigvis er hun godt trent, får stadig skryt av dyrleger for at hun har veldig god muskelmasse, så jeg er ikke særlig bekymret over de 200 grammene hun er over matchvekt. God fysisk form er aller viktigst. 
Mange reagerer også forøvrig når jeg forteller hvor mye mat hun får. 30g V&H til frokost, omtrent som en spiseskje, 13g tørrfôr til middag, og 13g til kvelds. De fleste skjønner gudskjelov poenget når jeg forteller at hun har en magesekk på størrelse med en valnøtt, da ser jeg lyspæra gå på over huene på folk :P 

Møtte forøvrig en mops her forleden, hvor jeg nesten gikk rett i bakken. Den var så feit. Fettet på skuldrene stakk på utsiden av ørene når jeg så henne rett forfra. Greit at en mops er kompakt altså, men det får da være grenser. Ayla så ut som en anorektiker i forhold, og det er for jæ**lig. Stakars hund :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk alltid masse reaksjoner når jeg sa til folk at Luna (labrador) var litt rund. Hun veide som regel 29 kg, og burde ha ligget på 27/28. Hun var alltid ganske slank, men muskuløs, men folk er så vant til å se grisefeite labber, så hun var jo syltynn i øynene til hvermannsen.

1025271_10201669147398735_276130774_o.jp

Det er grusomt.. Labradoren står tett inntil hjertet mitt, og det er virkelig grusomt å se såpass mange labradorer som sliter med å henge med på helt vanlige hverdagsting. Det er en svært aktiv rase og det skal ikke være sånn at de bare lunter etter eierne sine. Men folk vil bedras.. "Det er jo sånn de skal være" "Nei nei, h*n er ikke tjukk, han er muskuløs/har stor beinbygning". :no::no:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo heller ikke så merkelig at folk holder hundene sine overvektige så lenge mange veterinærer bare snakker eierne etter pipa og sier at hunden er i sååå fint hold, så... for det er jo faktisk realiteten. Jeg ser stadig hunder som jeg mener er smellfeite, men som i følge veterinæren er i utmerket hold.... Så kanskje veterinærene også har en vei å gå her? 

Jeg får alltid kommentarer fra andre med min rase om at herreguuuuud så tynne hundene dine er... Nei, de er ikke tynne, de er akkurat passe hold for den aktiviteten vi driver med (skjønt Willy var litt i tynneste laget nå før jul - men nå har jeg fått ham opp i vekt igjen), men når jeg kjenner på hundene til de andre, så er det umulig å kjenne ett eneste ribben på dem... 

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Siri skrev:

Det er jo heller ikke så merkelig at folk holder hundene sine overvektige så lenge mange veterinærer bare snakker eierne etter pipa og sier at hunden er i sååå fint hold, så... for det er jo faktisk realiteten. Jeg ser stadig hunder som jeg mener er smellfeite, men som i følge veterinæren er i utmerket hold.... Så kanskje veterinærene også har en vei å gå her? 

Veldig godt poeng. Ei jeg kjenner hadde en golden retriever. Jeg kunne ikke kjenne ribbeina selvom jeg stakk fingrene inn i sida på hunden. Nevnte at han kanskje var litt rund, men neida, veterinæren hadde sagt han var heelt perfekt..

Kjente på hunden til vår faste veterinær en gang og, kunne ikke kjenne ribbeina der heller. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinærer hatt alltid vært veldig ærlig med meg heldigvis ? Har en liten hund som eser ut av bare å se på maten ? Merket også at jeg var vant til store hunder, små hunder må ha mindre godbiter fant jeg ut ?

Nå er hun i fin form heldigvis ? Moren min mener jeg er en dyremishandler, men det kan jeg leve med ?

Endret av Maries
Skrivefeil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen lurer på om hunden sin er for tjukk, eller en lever i villfarelsen om at den ikke er det, så er det bare å stille for dommer Leif-Herman Wilberg, for han gir ikke akkurat ved dørene! :lol: På lørdag fikk alle unntatt de som er på den spinkle siden beskjed om at hundene var for tunge eller ikke måtte bli tyngre, og det er helt fair, synes jeg. Det var en hund som er det tjukkeste jeg har sett av shiba i Norge noen gang, og hun fikk klar beskjed om at bikkja måtte slankes. Det ironiske er at eier hadde stilt ut i november og ikke fått høre at hunden måtte beherske seg litt rundt mat, ei heller av veterinæren de nettopp hadde vært hos, så da hadde ikke eier holdt igjen på maten. :blink: Hvorfor er det så vanskelig for veterinærer å si noe om vekt? Det synes jeg er rart.

Min elskede Aiko er på konstant slankekur etter at hun blei kastrert, stakkars. :P Etter en passiv sommer hos hundepasser som fortsatte å fôre som vanlig til tross for at bikkja ikke ville gå pga smerter, har det tatt litt tid, men Aiko ser ganske sexy ut om dagen, faktisk. Lillesøster, som jeg hele livet har måttet lure i mat, har også blitt ei voksen dame med treigere forbrenning, men hun føler seg åpenbart litt tung sjøl nå, og regulerer fint ved å trene mye og spise lite. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Siri skrev:

 

Jeg får alltid kommentarer fra andre med min rase om at herreguuuuud så tynne hundene dine er... Nei, de er ikke tynne, de er akkurat passe hold for den aktiviteten vi driver med (skjønt Willy var litt i tynneste laget nå før jul - men nå har jeg fått ham opp i vekt igjen), men når jeg kjenner på hundene til de andre, så er det umulig å kjenne ett eneste ribben på dem... 

Akkurat det der med kommentarene syns jeg er litt pussig.... Både når det gjelder mennesker og - noens dyr er det helt på høyden å kommentere tynne folk og dyr - ala " nå er du altfor tynn" og "nå må du begynne å spise"  evt " gir du ikke hunden din mat?"   Mens andre veien får man ikke åpne munnen. Ingen har lov å kommentere at "nå er du altfor stor" eller " nå må du stoppe å spise"  evt " du gir hunden din altfor mye mat! "  Veldig pussig for det burde jo være like mye lov begge veier?    Nå er ikke verken hundene eller meg for tynne altså , det er bare noe jeg funderer over i hverdagen :)     Jeg får argumenter som at cockeren ikke er en mynde, derfor skal ikke de være like tynne og har blitt forklart at mine er så store så det er klart ribbeina også er store og mer fremtrende på større hunder enn små. Små ribbein er mye vanskeligere å kjenne! Sukk...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, yurij skrev:

Akkurat det der med kommentarene syns jeg er litt pussig.... Både når det gjelder mennesker og - noens dyr er det helt på høyden å kommentere tynne folk og dyr - ala " nå er du altfor tynn" og "nå må du begynne å spise"  evt " gir du ikke hunden din mat?"   Mens andre veien får man ikke åpne munnen. Ingen har lov å kommentere at "nå er du altfor stor" eller " nå må du stoppe å spise"  evt " du gir hunden din altfor mye mat! "  Veldig pussig for det burde jo være like mye lov begge veier?    Nå er ikke verken hundene eller meg for tynne altså , det er bare noe jeg funderer over i hverdagen :)     Jeg får argumenter som at cockeren ikke er en mynde, derfor skal ikke de være like tynne og har blitt forklart at mine er så store så det er klart ribbeina også er store og mer fremtrende på større hunder enn små. Små ribbein er mye vanskeligere å kjenne! Sukk...

Hva for slags folk er det du kjenner a? Syns det er altfor mange som uttaler seg om vekt på bikkjene jeg, enten de blir spurt om det eller ikke :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom til veterinæren med salukien min og var dritflau da jeg satte han på vekta fordi jeg visste at han var for tykk... Veterinærene syntes han så helt utmerket ut, men da de så vektøkningen så kunne de jo være enig i at han kanskje kunne ned noen kg. :lol:  Basenjien får jeg ærlige kommentarer på om han er litt rund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får beskjed om at hunden min hvertfall ikke må bli tynnere av dyrleger. Prima er i grei form i mine øyne, og ligger på ca 600-800 gram med vogh pr dag.

Når jeg hadde dalmatiner, okket folk seg over hvor tynn bikkja var. Hørte aldri en utstillingsdommer nevne det- det jeg ofte fikk på kritikken var: godt muskulert hund i god kondisjon- det var det ikke alle som fikk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble helt satt ut i jula jeg, når jeg sa til folk at lille smørbolla mi trenger å gå ned i vekt. Ikke bare kranglet folk med meg på temaet, men de fortsatte å stikke til henne godbiter, og godbitene deres er gigantiske.

Og apropo størrelse på godbiter, jeg fikk akkurat en forundringspakke i posten (flinkbisk pakke), bestilt til liten/medium hund. Alle godbitene i pakken var på størrelse med lillefingeren min! En hund kan ikke spise mange sånne godbiter om dagen før det raskt begynner å vises på vekta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått beskjed av meget erfarne oppdrettere av rasen at hundene mine er for tynne. F.eks fikk jeg beskjed om at Inya burde gå opp minst et par kg. Hun var på den tiden 3.9 kg og så vidt litt i slankeste laget, så jeg fikk henne opp et par hundre gram. Nå er hun 4.2 kg og i (mine øyne) perfekt hold. 
Skulle hun veid 6 kg så hadde hun trillet. Men jeg kjenner jo på hundene til de som sier slikt, og de er jo veldig godt i stand.


Jeg tror at folk blir helt blinde på vekt, og til slutt blir det normen at hunden er rund. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger det kommer folk innom på jobb og trenger råd fordi hunden er for tynn. Når jeg kjenner på hunden er den gjerne i kjempeform, godt muskulert og i passe hold. Men nei, de kjenner/ser ribbeina, og da er man for tynn.

Og katter... oioi, der er det mange blinde eiere.
Når folk sier at katten deres er tynn, så vet vi med 90% sikkerhet at da er det snakk om enten en slank katt, eller en som er bittelitt overvektig. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Lene_S skrev:

Heldigvis er hun godt trent, får stadig skryt av dyrleger for at hun har veldig god muskelmasse, så jeg er ikke særlig bekymret over de 200 grammene hun er over matchvekt. God fysisk form er aller viktigst. 

200 gram over matchvekt på en så liten hund er ekstremt mye, er det ikke? Det utgjør i alle fall ganske mye på min hund som nå har gått ned akkurat det og veier rett under 13 kg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Ganzie skrev:

Jeg har fått beskjed av meget erfarne oppdrettere av rasen at hundene mine er for tynne. F.eks fikk jeg beskjed om at Inya burde gå opp minst et par kg. Hun var på den tiden 3.9 kg og så vidt litt i slankeste laget, så jeg fikk henne opp et par hundre gram. Nå er hun 4.2 kg og i (mine øyne) perfekt hold. 
Skulle hun veid 6 kg så hadde hun trillet. Men jeg kjenner jo på hundene til de som sier slikt, og de er jo veldig godt i stand.


Jeg tror at folk blir helt blinde på vekt, og til slutt blir det normen at hunden er rund. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger det kommer folk innom på jobb og trenger råd fordi hunden er for tynn. Når jeg kjenner på hunden er den gjerne i kjempeform, godt muskulert og i passe hold. Men nei, de kjenner/ser ribbeina, og da er man for tynn.

Og katter... oioi, der er det mange blinde eiere.
Når folk sier at katten deres er tynn, så vet vi med 90% sikkerhet at da er det snakk om enten en slank katt, eller en som er bittelitt overvektig. 

Oi, er hun så lett? :o Hvor høy er hun? Jeg som trodde jeg hadde hatt en lettvekter i Jóga, som på det tynneste veide 5,5, og da var hun undervektig (hun var 33 cm). Saeta er nå litt tynn og veide 7,3 sist jeg sjekket. Hun har normalt ligget på 8 i normalt hold. Forskjell på disse hundene, altså. 

Men ja, når det kommer til vekt er det bare en ting som funker, og det er å kjenne på bikkjene. Alle burde vite hvor ribbeina sitter, liksom :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Caroline skrev:

Oi, er hun så lett? :o Hvor høy er hun? Jeg som trodde jeg hadde hatt en lettvekter i Jóga, som på det tynneste veide 5,5, og da var hun undervektig (hun var 33 cm). Saeta er nå litt tynn og veide 7,3 sist jeg sjekket. Hun har normalt ligget på 8 i normalt hold. Forskjell på disse hundene, altså. 

Men ja, når det kommer til vekt er det bare en ting som funker, og det er å kjenne på bikkjene. Alle burde vite hvor ribbeina sitter, liksom :P 

Hun er 33 cm. Hun er en bitteliten fjondott:lol: Merker at hun begynner å fylle seg litt ut i kroppen nå, så antar at matchvekta kommer til å øke fremover, heldigvis. 
Men ja, alle som løfter på henne får litt sjokk, hun er seriøst ei lita flis:lol: 

Ganzie er 36 cm og veier 7-7.2 kg når hun er i toppform. Nå er hun litt i slankeste laget, og jeg antar hun veier 6,5 kg. Jobber med å få henne opp igjen, det har vært kaldt og da krever tydeligvis kroppen hennes utrolig mye energi.
Hvor høy er Saeta?

Ja, det er så individuell forskjell på hundene, at jeg får spader når folk går ut i fra rase når de har meninger om hva hundene bør veie. Jeg har xxx, så da bør den veie mellom yy og zz kg:vegg:

Kjenn på ribbeina, og finner du dem ikke så er bikkja feit. Så enkelt er det:aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Ganzie skrev:

Hun er 33 cm. Hun er en bitteliten fjondott:lol: Merker at hun begynner å fylle seg litt ut i kroppen nå, så antar at matchvekta kommer til å øke fremover, heldigvis. 
Men ja, alle som løfter på henne får litt sjokk, hun er seriøst ei lita flis:lol: 

Ganzie er 36 cm og veier 7-7.2 kg når hun er i toppform. Nå er hun litt i slankeste laget, og jeg antar hun veier 6,5 kg. Jobber med å få henne opp igjen, det har vært kaldt og da krever tydeligvis kroppen hennes utrolig mye energi.
Hvor høy er Saeta?

Ja, det er så individuell forskjell på hundene, at jeg får spader når folk går ut i fra rase når de har meninger om hva hundene bør veie. Jeg har xxx, så da bør den veie mellom yy og zz kg:vegg:

Kjenn på ribbeina, og finner du dem ikke så er bikkja feit. Så enkelt er det:aww:

Ja da er hun ikke stor :P Jóga var veldig kraftig i forhold til høyden, da. Hun endte på omtrent 7 kg som matchvekt. Skikkelig kraftplugg. Saeta er 36,5 omtrent, og hun er ikke akkurat spinkel hun heller. Jeg merker også det nå på vinteren, altså at hun bruker energi på å holde seg varm, og hun er ute av pels i tillegg, så hun har faktisk fått dekken for første gang i sitt liv. Sånn er det å bli gammel. Ganzie har vel kanskje ikke problemer med pelsmangel :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Foreldrene mine sin hund er feit. Det handler ikke om at hun ikke får nok mosjon, får det får hun plenty av, men hun får også så mye mat hun vil ha også. Det er blanding av beagle og drever, og hun spiser mer enn schäferen min O.o. De klager på at hun blir "matlei", at de må bytte fôr hele tiden og at hun kan gå en dag uten å spise. Jeg tipper bikkja er stappmett og en smule bortskjemt. De koker f.eks. V&H fordi bikkja ikke liker det rått :P Veterinæren hadde forøvrig også sagt at hun var i fint hold. Vel vel, jeg mener deres hund er feit, de mener at mine hunder er for tynne, og sånn går no dagene.

Jeg har forøvrig gått i fella selv en stund, med Nemi. Hun var normalt i hold, men så slutta hun å vokse gitt...og da ble det for mye mat på henne. På det verste veide hun 31 kg. 8-9 mnd gammel, mens idealvekta da var på rundt 25. Jeg fikk helt sjokk(og vondt av henne) da det gikk opp for meg at jeg hadde vært noe raus med maten. Så hun ble slanka og ligger nå på idealvekt på rundt 27-28 kg og er jo nå voksen.

Feite-Nemi(ca 9 mnd):
947041_10201147765718782_1085328276_n.jp

Normal-Nemi(hvert fall for alderen, ca 1,5 år)
1981916_10203440021943755_869648627_n.jp

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne fedmebølgen er faktisk et problem på annet hold også.  Mine unghunder er innimellom litt i slankeste laget, men ingen fare akkurat.  Men det er visst ikke tillatt at hunden er litt tynn. Den tjukkeste hunden jeg har, som faktisk veier for mye,  derimot.  Hun er i fint hold.  Nei hun er ikke det tenk! Når fettet tidvis kan rulle rundt ribbeina når du løper så er du for tjukk. Hun er selvsagt på slankekur og ikke fornøyd med den saken :P 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Caroline skrev:

Ja da er hun ikke stor :P Jóga var veldig kraftig i forhold til høyden, da. Hun endte på omtrent 7 kg som matchvekt. Skikkelig kraftplugg. Saeta er 36,5 omtrent, og hun er ikke akkurat spinkel hun heller. Jeg merker også det nå på vinteren, altså at hun bruker energi på å holde seg varm, og hun er ute av pels i tillegg, så hun har faktisk fått dekken for første gang i sitt liv. Sånn er det å bli gammel. Ganzie har vel kanskje ikke problemer med pelsmangel :P 

Nei, hun er ikke stor:lol: Bittelille duttenuttet til mor:wub: Men mora hennes ble visst ikke voksen i kroppen før hun var over tre, så jeg håper og tror Inya er likedan. 
Utrolig nok så er Ganzie verdens største frysepinn. Pelsen er mest til pynt tror jeg:whistle:  Og i tillegg har hun røytet bort halvparten av underulla, for første gang på 10 år. Her er det potesokker og ullgenser dersom det er kaldere enn et par minus, da nekter hun å bevege seg ut uten klær:lol:


Og for å komme tilbake til tråden, det er stor forskjell på hundenes kroppsbygning. Misty var en liten mikrosheltie på 32 cm, og hun veide rundt 5 kg i god form. Hun var alikevel litt "slaskete" i kroppen, men jeg greide aldri å bygge muskler på henne på samme måte som på Ganzie og Inya. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk jo helt sjokk da vi satt den gang 3 mnd gamle Uno på vekta hos veterinær og den viste 6 kg. Dette på en rase som skal ha voksenvekt rundt 10 kg... Om vet. var helt ærlig da han sa valpen ikke var overvektig vet jeg jo ikke, men vi syns ikke selv han kjennes overvektig. Han har lange bein og lang rygg, det er lett å kjenne både ribbein, skulderblad og hoftekammer. Mange vi snakker med sier jo at valper godt kan være ganske runde, men blir ikke det ekstra belastning på ledd når man i tillegg vokser mye? Nå er han ganske så småspist da, det ligger alltid noe igjen i skåla. Vi følger jo med og tilpasser etter hold, det er lett å bli lurt av all pelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...