Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lang reisevei til/fra jobb?


Kristina
 Share

Recommended Posts

Nå skal jeg ut i fast jobb til sommeren så det blir naturlig for oss å "realisere husdrømmen" innen et par år. Har alltid drømt om et småbruk på landet, men samtidig liker jeg også kort reisevei til jobb. Har egentlig siklet på småbruk i området Eidsvoll/Løten, men kommer antageligvis til å få jobb i Oslo, og jeg blir så stressa når hundene må være så innmari mange timer hjemme alene... Løten blir isåfall da uaktuelt. Mulig vi må nedover til Nes et sted. 

Jeg har "alltid" hatt en time reisevei fra nesten alle stedene jeg har bodd, så dersom jeg til sommeren får kanskje 20 minutters bilkjøring så vil jo det bli en helt ny hverdag med mange fler timer i døgnet! Samtidig er det å bli boende her ikke mulig dersom vi skulle ønske et hus med en større eiendom.

Så det jeg lurer på da er:

Hvor lang tid bruker dere til og fra jobb?
Hvor lang tid synes dere er optimalt?
Hva er deres "maksgrense" for reisevei?
Hvor viktig synes du det er med kort reisevei versus å oppfylle boligdrømmen?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veldig off topic, men det er helt utrolig hvordan man forandrer holdning til kollektivtransport når man jobber med planlegging av det selv. Jeg ser stadig mer nytte av å reise kollektivt, og jeg blir

Ja, jeg har også vurdert å være evighetsstudent og slippe å ta stilling til sånne seriøse voksenting. Årskurs etter årskurs...etter årskurs.  

De kan gå inn og ut som de vil. På rommet er det hundesenger, gulvvarme, og en ekstra ovn om det er veldig kaldt. Er godt og varmt der nå på vintern. Har web kamera og kan følge med på de. Om sommeren

12 minutter siden, Kristina skrev:

 

Så det jeg lurer på da er:

Hvor lang tid bruker dere til og fra jobb?
Hvor lang tid synes dere er optimalt?
Hva er deres "maksgrense" for reisevei?
Hvor viktig synes du det er med kort reisevei versus å oppfylle boligdrømmen?

 

10 - 15 min, pluss et par min på henting i barnehagen. Og det syns jeg er optimalt (eller enda mindre hadde vært optimalt, men da må vi tjene innmari mye mer penger for å ha råd til hus/hage som vi vil)

Maksgrense er nok en time fra dør til dør, og det går et par år. Jeg hadde det de tre første årene etter studiet, men spesielt når jeg fikk barn syns jeg reising da tok mye tid og energi. Og jeg hadde alltid dårlig samvittighet for hunden.

Vi har på en måte "balansert" reiseveg og det å ha "drømmehuset". For å finne et hus med de kvalitetene vi ønsket og hadde råd til, måtte vi godta den reisevegen vi har i dag. For meg som var vant til veldig mye lenger vei, er det null problem i det daglige, men ideelt sett skulle man jo ønske seg det samme bare med gangavstand til alle fasiliteter i sentrum (der vi jobber). Men så vet man jo at det alltid vil være noen kompromisser man må inngå. Det vi hadde hatt råd til med gangavstand til Drammen sentrum ville vært leilighet/rekkehus og veldig lite hage. Det var ikke interessant for oss. Da syns jeg egentlig vi har vært heldige som har fått "drømmehuset" og bare må "godta" 15 min reiseveg.

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35-40 minutter en vei (alt etter vær og føre, vi har ikke akkurat så mye kø å snakke om så trafikken spiller ikke så mye inn på tiden jeg bruker :P ). Det optimale hadde vært 10 minutter, det var genialt den perioden jeg jobbet så nærme hjemme. For en periode kan jeg strekke meg til maks en time hver vei, men syns avstanden jeg har i dag er mer enn nok om det er fast jobb på heltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker 10-12 min til studiestedet og ca 20 min (pga parkering) til jobb. Synes 30 min er maks egentlig, men kunne strukket meg lengre for en bra jobb. Er heldigvis to, med ulike arbeidstider, så fungerer fint med hundene. Drømmer om småbruk, og kunne kjørt lengre om det ble oppfylt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjører jeg er det vel omtrent 15-20 minutter dør til dør. Tar jeg bussen er det 30 minutter omtrent (ca ti min å gå busstoppet hjemmefra, og 3-4 minutt å gå fra busstoppet til jobben). Tidligere hadde jeg 45 minutter i bil hver vei og halvannen til to timer hver vei med buss, det var bare for et halvt år, men det var ille :lol: Fikk sovet god ettermiddagsdupp da, det var positivt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker 35-40 min til den ene jobben min, 45 min (i en annen retning) til den andre jobben, og 30 min til universitetet (en helt annen retning enn begge jobbene). Kjører egen bil. Syns det er helt greit. Trives godt her vi bor. Hundene står også i hundegård ute, så det gjør ikke så mye at det tar litt tid å reise.  

Tror det må bli maks 1 time kjøring til jobb som er min grense. For meg er boforhold veldig viktig, så da gjør det ikke noe å ha litt reisevei. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker ca 20 min til jobb nå. Utrolig deilig å ikke ha så lang reisevei :D Jeg kan pendle max 1 time hver vei, men ikke så mye mer enn det... Orker ikke bruke masse tid på å kjøre til/fra jobb, også med tanke på Teo som er alene hjemme. Jeg får så dårlig samvittighet, om han må være for lenge hjemme. 

Hvis jeg flytter sammen med kjæresten min i år, så håper jeg helst vi kan finne et bosted, som ikke gir for lang pendlevei.... :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snøfrost skrev:

Maks ca 1,5 time, drømmen 15 min. Har ca 30 min + studier som er ca 3t unna. Mine hunder er heldigvis ikke aleine når jeg drar innover til Oslo. Samboer er med dem, så da går det for en begrenset periode. 

Herremin! Tre timer er langt over min grense iallefall, men det ser jo ut som at dere har en god løsning da, og så lenge man vet det er midlertidig holder man jo ut.

 

1 time siden, Line skrev:

10-15 minutter avhengig av trafikk, og det synes jeg er optimalt (jeg vil ikke bo i skolekretsen der jeg jobber). Maks en halvtime er greit for meg.

Oi, det var hårda bud! Det hadde ikke vært mulig for meg med mindre jeg ville bodd på 40kvm eller hadde flere mill til overs. :D

1 time siden, *Marianne* skrev:

10 - 15 min, pluss et par min på henting i barnehagen. Og det syns jeg er optimalt (eller enda mindre hadde vært optimalt, men da må vi tjene innmari mye mer penger for å ha råd til hus/hage som vi vil)

Maksgrense er nok en time fra dør til dør, og det går et par år. Jeg hadde det de tre første årene etter studiet, men spesielt når jeg fikk barn syns jeg reising da tok mye tid og energi. Og jeg hadde alltid dårlig samvittighet for hunden.

Vi har på en måte "balansert" reiseveg og det å ha "drømmehuset". For å finne et hus med de kvalitetene vi ønsket og hadde råd til, måtte vi godta den reisevegen vi har i dag. For meg som var vant til veldig mye lenger vei, er det null problem i det daglige, men ideelt sett skulle man jo ønske seg det samme bare med gangavstand til alle fasiliteter i sentrum (der vi jobber). Men så vet man jo at det alltid vil være noen kompromisser man må inngå. Det vi hadde hatt råd til med gangavstand til Drammen sentrum ville vært leilighet/rekkehus og veldig lite hage. Det var ikke interessant for oss. Da syns jeg egentlig vi har vært heldige som har fått "drømmehuset" og bare må "godta" 15 min reiseveg.

 

 

Det høres jo veldig lite ut i reisevei spør du meg da. Dere er heldige som har fått ordna dere sånn. :) Jeg har ikke barn da, men synes fortsatt reising tar utrolig mye energi! Jeg blir så sliten av å ta kollektivt, spesielt om man må bytte to-tre ganger som jeg ofte har måtte gjort. Da blir det ingen ettermiddagslur eller effektiv arbeidstid ut av det heller.

22 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Bruker 10-12 min til studiestedet og ca 20 min (pga parkering) til jobb. Synes 30 min er maks egentlig, men kunne strukket meg lengre for en bra jobb. Er heldigvis to, med ulike arbeidstider, så fungerer fint med hundene. Drømmer om småbruk, og kunne kjørt lengre om det ble oppfylt.

Jeg veit! Lurer på om det er verdt reisinga eller om man egentlig ønsker det man ikke kan få uansett.:icon_confused:

19 minutter siden, Aslan skrev:

Kjører jeg er det vel omtrent 15-20 minutter dør til dør. Tar jeg bussen er det 30 minutter omtrent (ca ti min å gå busstoppet hjemmefra, og 3-4 minutt å gå fra busstoppet til jobben). Tidligere hadde jeg 45 minutter i bil hver vei og halvannen til to timer hver vei med buss, det var bare for et halvt år, men det var ille :lol: Fikk sovet god ettermiddagsdupp da, det var positivt!

Det er helt utrolig hvor lang den melkeruta jeg må ta er i forhold til "raka vägen" med bil. Gjerne 4-5 ganger så lang tid med flere bytter, så ettermiddagsduppen utgår. Det er fryktelig slitsomt i lengden synes jeg, iallefall når du vet hvor lang tid det egentlig kunne tatt. :sleep:

Nå blir det antagelig ikke kollektiv for meg lengre når jeg slipper største deler av rushen igjennom Oslo og lett finner parkering. Det er nemlig en liten kollektivmotstander i meg. Ulempen er jo at dersom vi flytter lengre ut blir det kø alikevel, og da er det vel like kjipt å stå i kø. Hm. Kjenner jeg vil ha litt i både pose og sekk her. :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MonicaT skrev:

Bruker litt over en time hver vei. 

Vi har hunderom med utgang til hundegård. Stor inngjerdet hage og fantastiske tur muligheter rundt her. 

 

Ja, det er jo en mulighet jeg også har tenkt på! Kan de gå inn og ut som de vil hele dagen da? Om vinteren i -20 går det greit også? Ulempen med det synes jeg da, er at det ikke blir så mye igjen av dagen når 2-3 timer "kastes bort" på reise. Synes ikke du dagene dine blir veldig korte når du kommer hjem? Jeg er forsåvidt vant med at et par timer går bort nå også, og det er kanskje lettere å håndtere hvis man vet hundene ikke ligger hjemme tissetrengte, OG man sitter i sin egen bil. Hm. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mirai skrev:

Ganske interessant og aktuell problemstilling for meg også. Løser det ved å søke meg inn på pedagogikk til høsten.. :lol: 

Ja, jeg har også vurdert å være evighetsstudent og slippe å ta stilling til sånne seriøse voksenting. Årskurs etter årskurs...etter årskurs. :sleep: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Kristina skrev:

Ja, det er jo en mulighet jeg også har tenkt på! Kan de gå inn og ut som de vil hele dagen da? Om vinteren i -20 går det greit også? Ulempen med det synes jeg da, er at det ikke blir så mye igjen av dagen når 2-3 timer "kastes bort" på reise. Synes ikke du dagene dine blir veldig korte når du kommer hjem? Jeg er forsåvidt vant med at et par timer går bort nå også, og det er kanskje lettere å håndtere hvis man vet hundene ikke ligger hjemme tissetrengte, OG man sitter i sin egen bil. Hm. 

De kan gå inn og ut som de vil. På rommet er det hundesenger, gulvvarme, og en ekstra ovn om det er veldig kaldt. Er godt og varmt der nå på vintern. Har web kamera og kan følge med på de. Om sommeren ligger de gjerne ute på plattingen og koser seg. Skal aldri bo noe sted uten hunderom og hundegård. Det er så deilig.

Jeg har alltid hatt en times reisevei. Er hjemme rundt kl 17-1715 og føler ikke mye av dagen går bort. 

I den optimale verden ville jeg gjerne hatt kortere vei. Men en skal trives på jobb også, så da får jeg heller reise litt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har 10-20 min til jobb avhengig av om det er rush eller ikke. Siden jeg synes det er innmari bortkasta tid og lite miljøvennlig å stå i kø og stampe foretrekker jeg å kjøre til jobb når det ikke er rush. Skulle jeg tatt buss måtte jeg ha regnet med å bruke en time til jobb, og det er totalt uaktuelt. Maksgrensa mi er 30 min. Kunne strukket den litt dersom jeg bodde i gokk, men så lenge jeg bor innenfor Trondheims grenser så er 30 min til jobb drøyt. Dersom det hadde gått en buss direkte til jobben kunne jeg strukket meg litt også for å spare penger (parkering i sentrum på dagtid er også noe dritt), men så lenge det ikke gjør det så blir det bil. Må uansett tilpasse meg samboern siden vi bare har en bil, og han er den som henter og bringer meg på jobb. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under 20 min synes jeg er optimalt, sist hadde jeg 7 min å gå ca og det var jo helt fantastisk, men selvsagt får jeg jo da ikke bo der jeg egentlig vil eller trives best. Inntil en time er akseptabelt om det er drømmehuset det er snakk om, men det er max egentlig. Jeg har jo ikke problemer med kjøring i og for seg, men man mister så mye tid, pluss at jeg har brukt å begynne veldig tidlig på jobb(kl 6) og da må man jo opp midt i natten, så da er jo det noe og tenke på også. (det gjør noe med min døgnrytme ihvertfall å må stå opp kl 4 eller tidligere). Det lengste jeg har bodd unna jobb var 50-60 min, litt avhengig av trafikk og det er i lengste laget synes jeg og ikke optimalt, selv om det går greit om man må.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overrasket over hvor kort reisevei så mange har, jeg. Jeg syns jo jeg har hatt flaks, min lengstvarende jobb var 5 minutter unna. Bortsett fra den så har det vært alt fra et kvarter til halvannen time (pga uflaks med bussruter, ikke fordi det har vært så langt unna). Nå har jeg en times pendling med tog, og det trodde jeg var bortimot normalt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en grunn til at det heter "store, lille Trondheim" :) I tillegg har de som bestemmer vært relativt flinke til å bygge ut veinettet, slik at det er greit å komme seg rundt. Unntaket er bussrutene, omtrent alle kjører til sentrum før de går videre. Så uansett hvor du skal hen, så må man innom sentrum først, og det gjør at det tar sykt lang tid å komme seg rundt med buss! Det er en og annen arbeidsbuss som går langs omkjøringsveien, men det er innmari få. Ikke går de dit jeg vil dra heller :P Jeg gikk på videregående i sentrum, og da kjørte jeg buss 35 min hver vei. Siden da har akkurat den ruta blitt en melkerute av en annen verden, den brukes 40-45 min inn til sentrum. Det tar 10 min å kjøre...

Jeg trodde 1 time pendling kun var normalt i Oslo. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...