Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortelle oppdretter at jeg er langtidssykemeldt/avklaring


Recommended Posts

Skrevet

Har hatt litt kontakt med en oppdretter vi planlegger å kjøpe valp fra. 

I første mailen skrev jeg jo en del om oss, hva vi liker å gjøre og hva vi ønsker valpen til, men så kom jeg på at jeg ikke har fortalt oppdretter at jeg er syk, og derfor ikke i jobb. (skadet er vel kanskje mer riktig) Vi planlegger å dra på besøk snart, så jeg regner med dette kommer opp, og jeg vil selvfølgelig være ærlig. 

Jeg har en ganske alvorlig skade som gjorde at jeg svimte av mye da jeg var i praksis, men er absolutt oppegående, og fungerer bedre i hverdagen nå som jeg ikke er i full jobb og utdanning. Jeg er til behandling hver uke, og gjør en stor egeninnsats for å bli bedre også. 

Dette kombinert med at jeg er ung gjør meg litt nervøs. 

Jeg har personlig tro på at vi kan tilby hunden masse likevel, skaden hindrer meg ikke å være aktiv med hunden eller å stimulere dens behov, og hunden vil få være med overalt, og på mange flotte fjellturer. Vi har forøvrig en Husky som bor midlertidig til oss, og vi har ikke noe problemer med å følge hennes behov opp. 

Hva tenker dere om "arbeidsløse", syke kjøpere? Samboeren min er riktignok i full jobb med gode arbeidstider, og er deltidsstudent. 

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har solgt valp til person som da var sykemeldt, og jeg trengte ikke noen journal. Det jeg trengte, var å bli kjent med personen og få et grundig inntrykk av vedkommende for å kunne vurdere om en a

Nå er ikke jeg oppdretter, men blir forhåpentligvis det en gang.. Og jeg kan nesten garantere at får jeg til svar "det har ikke du noe med" hvis jeg spør om hvordan hverdagens dems ser ut, ja da blir

Ja, jeg var jo mer ute etter hva oppdretter tenkte om syke valpekjøpere, og andres erfaringer i tilfelle jeg måtte forberede meg på plutselig avslag. Har kanskje bommet litt med tittelen.  Tror de

Skrevet

Nå er ikke jeg oppdretter, men jeg tenker jo at hjemmeværende, uansett årsak, så lenge man er i stand til å ha hunden er jo helt supert egentlig. Det betyr jo veldig ofte at hunden får mye mindre tid alene. Mange som er syke eller arbeidsuføre av ulike årsaker som er helt perfekte hundeeiere.

  • Like 9
Skrevet

I forhold til valp så er det jo optimalt at noen har mulighet til å være hjemme med den i starten. Jeg har ikke inntrykk av at oppdrettere prioriterer folk med fulltidsjobb. 

 

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar! :) Ble litt lettet nå, tror det er mest skammen over det som gjør meg så nervøs. Syns det er så ubehagelig å fortelle at jeg er ikke er arbeidsfør på nåværende tidspunkt. Føler det er en god del fordommer mot "unge" som ikke er i arbeid.  

Skrevet

Så lenge du kan tilby hunden et vanlig aktivt liv (som det jo absolutt virker som du kan), er det som nevnt egentlig bare positivt ift valpekjøp. Ikke noe å grue seg til å si :) 

Skrevet

Forstår hva du tenker.

Jeg var så feig at jeg ikke turte å fortelle oppdretteren min at jeg er syk. Ikke at oppdretteren har noe med det, men likevel. Jeg har et godt støtte apparat rundt meg, så hunden min er det aldri synd i :) 

Har tidligere snakket med mange oppdrettere og ingen har uttrykt noe negativ når de har hørt at jeg ikke er frisk. Har faktisk opplev motsatt, kontaktet en oppdretter som nektet å selge meg hund fordi jeg var ung og da jobbet/studerte for mye for å kunne være hjemme med hunden. Jeg hadde bare skrevet generelt om meg selv, ikke nevnt noe om sykdom, jobb eller studier :P Ikke studerer jeg og ikke er jeg i jobb, så var ei som dro litt raske konklusjoner :P 

 

  • Like 2
Skrevet

Jeg husker ikke hvordan jeg har fortalt det til oppdretterene mine. Men for meg er det en positiv ting, fordi som mange her sier, hunden får mindre alenetid. Da jeg fikk førstemann var jeg fullt sykemeldt, han var vel 6 mnd da jeg begynte på arbeidsutprøving noen timer i uken og 10 mnd da jeg begynte i 50% studier.

Og siden har jeg aldri vært bedre. Da vi fikk nr 2 jobbet jeg 50%, som var litt for mye. Og jeg er veldig glad for at selv om hundene tidvis får i minste laget med aktivitet så er de aldri hjemme alene mer enn maks 5 timer om dagen, og da maks tre-fire dager i uka.

  • Like 2
Skrevet

Så fint å høre om deres erfaringer og meninger. :) Føler meg absolutt litt tryggere nå. Veldig fint som dere sier at hunden ikke blir alene den første tiden. 

Jeg er bare så spent nå! Ser ut til vi kan hente hjem en liten venn i april, :wub:

  • Like 1
Skrevet

Det å være hjemme er ikke negativt, men siden dere er ute etter husky så kan du muligens oppleve at oppdretter stiller spørsmål ved om du klarer å gi hunden den aktiviteten den trenger. 

  • Like 4
Skrevet

Nå har vel ikke oppdretter så veldig mye med om du er langtidssykemeldt osv, så dersom du ikke ønsker å fortelle det, så må du jo ikke det. Men for de aller fleste oppdrettere er det jo bare positivt at valpekjøper er mye hjemme med valpen, og jeg har aldri opplevd at det at man er sykmeldt eller ufør har vært noe negativt i så måte.

Mange syke har hund, og det er jo også sånn at hund nesten kunne ha vært på blå resept, så positivt er det for helsa, og det tror jeg også at mange oppdrettere er klar over. :)

  • Like 2
Skrevet
39 minutter siden, Line skrev:

Det å være hjemme er ikke negativt, men siden dere er ute etter husky så kan du muligens oppleve at oppdretter stiller spørsmål ved om du klarer å gi hunden den aktiviteten den trenger. 

Vi er ikke ute etter Husky. Vi passer Husky. :) Skal ha Finsk Lapphund. :) 

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes ikke oppdretter har noe med om man er hjemmeværende eller ikke. Faktisk synes jeg nesten det er værre om man jobber i 10 timer hver dag, og hunden må være alene, enn å være hjemmeværende. Oppdretter bør heller se på valpekjøper interesse, enn om om han/hun er hjemmeværende eller ikke. Det eneste er jo det økonomiske, men med en god forsikring på bikkja er mye gjort.

  • Like 7
Skrevet

Nei, selvsagt har ikke oppdretter noe med hvordan livssituasjon du er i. Herremåne, hva skal de vite sånt for, liksom? De produserer jo bare valp til deg, ikke sant? Det er jo ikke sånn at de bryr seg noe om hvordan de får det etterhvert. 

Jeg oppforderer alle valpekjøpere til å juge jeg, egentlig. Eller fortie ting. Det er det aller beste! Da får du nok akkurat den valpen som passer deg best i kullet.. Og hvem trenger vel kontakt etter at man har henta valpen? Da er jo du ferdig med oppdretter og oppdretter ferdig med deg. 

Ærlighet er for pyser! 

Skrevet

Jeg har tenkt på det samme, men har funnet ut at det ikke skal ha noe å si, og dersom de spør er det jo best å være ærlig, så jeg kommer til å si det som det er, jeg vet at jeg gir hunden et godt hjem:) Jeg hadde,om jeg var oppdretter, nok sett på valpekjøpere som var sykemeldt eller ufør som like gode eiere som andre så lenge jeg så at de var friske nok til å gi hunden et godt liv :)

Sent fra min Nexus 5 via Tapatalk

Skrevet

Alle oppdrettere vil nødvendigvis spørre hvordan man har ordnet seg for at valpen ikke er alene hjemme til å begynne med. Da passer det naturlig å si at den ikke vil være alene hjemme pga "slik og sånn". Enkelt og greit. Og du skal nok lete lenge og grundig før du finner en oppdretter som synes det er negativt ;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har heller opplevd det motsatte. Faktisk flere ganger. At folk ikke ville vurdere meg som kjøper, da jeg var i full jobb. Har blant annet fått høre at "jeg selger ikke til folk som ikke er hjemmeværende".

  • Like 1
Skrevet
20 minutter siden, simira skrev:

Du skriver "vi", så jeg tipper du har en samboer som stepper inn også? Er jo litt lettere når man er to uansett

Jeg har samboer ja. :)

4 minutter siden, Red Merle skrev:

Jeg synes ikke oppdretter har noe med om man er hjemmeværende eller ikke. Faktisk synes jeg nesten det er værre om man jobber i 10 timer hver dag, og hunden må være alene, enn å være hjemmeværende. Oppdretter bør heller se på valpekjøper interesse, enn om om han/hun er hjemmeværende eller ikke. Det eneste er jo det økonomiske, men med en god forsikring på bikkja er mye gjort.

Er kanskje redd for fordommer jeg. Ikke sikkert de bryr seg om arbeidssituasjon, men arbeid er jo gjerne en stor del av livet så det kommer jo ofte opp i samtaler uansett. Vi ønsker jo et godt forhold til oppdrettere både før og etter kjøp, :) 

8 minutter siden, Celeritas skrev:

Jeg har tenkt på det samme, men har funnet ut at det ikke skal ha noe å si, og dersom de spør er det jo best å være ærlig, så jeg kommer til å si det som det er, jeg vet at jeg gir hunden et godt hjem:) Jeg hadde,om jeg var oppdretter, nok sett på valpekjøpere som var sykemeldt eller ufør som like gode eiere som andre så lenge jeg så at de var friske nok til å gi hunden et godt liv :)

 

Sent fra min Nexus 5 via Tapatalk

 

 

Ja, helt enig med deg! Jeg vet vi kan gi hunden en godt hjem, så jeg får fokusere på det. :) 

Skrevet
1 minutt siden, Mirah skrev:

Er kanskje redd for fordommer jeg. Ikke sikkert de bryr seg om arbeidssituasjon, men arbeid er jo gjerne en stor del av livet så det kommer jo ofte opp i samtaler uansett. Vi ønsker jo et godt forhold til oppdrettere både før og etter kjøp, :) 

Spør dem, svarer du som det er, hva årsaken til at du er hjemmeværende er. Men det skal ikke være nødvendig å utlevere seg selv, for å få kjøpt en valp. Følge magefølelsen din :)

 

  • Like 4
Skrevet

Jeg feiga ut, og sa at jeg var deltidsstudent. Det var jeg jo også, men jeg sa ikke noe om at studiet var sponsa av NAV og at jeg går på AAP.  Oppdretter syns det bare var fint at jeg var hjemme med valpen, så han har god tid på å lære seg å være alene hjemme.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde heller ikke problem med det. 

Jeg var vel på AAP når jeg fikk valp, men husker ikke om jeg jobbet da(en dag i uken), eller om jeg akkurat var ferdig. Nå er jeg blitt ufør.

  • Like 1
Skrevet

Jeg skulle ønsket at jeg var tøff nok til å fortelle oppdretteren min om sykdommen, men frykten for å bi dømt og få "stakkarss deg" blikk orket jeg ikke. Jeg har fortsatt kontakt med henne, og kommer til å fortsette med det. 

Var veldig ærlig på hva jeg ønsker i en hund, så der var det ingen usannheter. Var veldig klar på hva jeg trengte i en hund. Da det kom opp hva jeg driver med (for det kommer jo ALLTID opp) da sa jeg så enkelt at jeg jobber for min mor i hennes bedrift. Noe som er delvis sant. Jeg hjelper til når hun har oppdrag (altså ulønnet, og når jeg orker). Nevnte ingen ting om jobb som ikke er sant. Jeg hjelper til, men det er ikke der jeg får penger fra.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Pixie skrev:

Jeg feiga ut, og sa at jeg var deltidsstudent. Det var jeg jo også, men jeg sa ikke noe om at studiet var sponsa av NAV og at jeg går på AAP.  Oppdretter syns det bare var fint at jeg var hjemme med valpen, så han har god tid på å lære seg å være alene hjemme.

Ja, det er jo et ømt punkt. Har flere ganger tatt meg selv i å si at jeg er student. (Student med pause kanskje?:blink:) Blir stadig vekk spurt hva jeg holder på med, og kjenner det gjør litt vondt. Ekstra vondt med tanke på at jeg begynte tidlig i arbeid og hadde høye ambisjoner. 

Men det blir veldig fint å få være der med valpen gjennom hele oppveksten. Føler meg absolutt tryggere nå etter alle svarene deres. :D

Skrevet

Jeg har sagt det rett ut når jeg har kjøpt hund, det er alltid naturlig å si når det kommer spørsmål om den første tiden med valp eller hvordan hverdagen ser ut (eller direkte spørsmål om hva man driver med). Jeg synes ikke det er rart om det kommer spørsmål rundt grunnen til at jeg er arbeidsufør heller, en seriøs oppdretter vil vite om hunden kommer til å få det den trenger. Jeg har aldri møtt negative reaksjoner på det.

Det er ikke som om oppdrettere flest har så voldsom interesse av å vite alt om privatlivet til alle som tar kontakt, det handler jo om at de skal føle seg trygge på at de kan overlate et levende vesen til deg uten bekymringer.  Da bør man absolutt være ærlig, det gjør ikke underverker for tilliten om man får ett inntrykk av kjøper, og så finner man ut at sannheten er en annen. Når man utelater informasjon eller svarer misvisende, så er det for å gi et mer fordelaktig bilde, om det teknisk sett er løgn eller ikke er for meg uinteressant.

  • Like 9

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...