Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortelle oppdretter at jeg er langtidssykemeldt/avklaring


Sagaa
 Share

Recommended Posts

Har hatt litt kontakt med en oppdretter vi planlegger å kjøpe valp fra. 

I første mailen skrev jeg jo en del om oss, hva vi liker å gjøre og hva vi ønsker valpen til, men så kom jeg på at jeg ikke har fortalt oppdretter at jeg er syk, og derfor ikke i jobb. (skadet er vel kanskje mer riktig) Vi planlegger å dra på besøk snart, så jeg regner med dette kommer opp, og jeg vil selvfølgelig være ærlig. 

Jeg har en ganske alvorlig skade som gjorde at jeg svimte av mye da jeg var i praksis, men er absolutt oppegående, og fungerer bedre i hverdagen nå som jeg ikke er i full jobb og utdanning. Jeg er til behandling hver uke, og gjør en stor egeninnsats for å bli bedre også. 

Dette kombinert med at jeg er ung gjør meg litt nervøs. 

Jeg har personlig tro på at vi kan tilby hunden masse likevel, skaden hindrer meg ikke å være aktiv med hunden eller å stimulere dens behov, og hunden vil få være med overalt, og på mange flotte fjellturer. Vi har forøvrig en Husky som bor midlertidig til oss, og vi har ikke noe problemer med å følge hennes behov opp. 

Hva tenker dere om "arbeidsløse", syke kjøpere? Samboeren min er riktignok i full jobb med gode arbeidstider, og er deltidsstudent. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har solgt valp til person som da var sykemeldt, og jeg trengte ikke noen journal. Det jeg trengte, var å bli kjent med personen og få et grundig inntrykk av vedkommende for å kunne vurdere om en a

Nå er ikke jeg oppdretter, men blir forhåpentligvis det en gang.. Og jeg kan nesten garantere at får jeg til svar "det har ikke du noe med" hvis jeg spør om hvordan hverdagens dems ser ut, ja da blir

Ja, jeg var jo mer ute etter hva oppdretter tenkte om syke valpekjøpere, og andres erfaringer i tilfelle jeg måtte forberede meg på plutselig avslag. Har kanskje bommet litt med tittelen.  Tror de

Nå er ikke jeg oppdretter, men jeg tenker jo at hjemmeværende, uansett årsak, så lenge man er i stand til å ha hunden er jo helt supert egentlig. Det betyr jo veldig ofte at hunden får mye mindre tid alene. Mange som er syke eller arbeidsuføre av ulike årsaker som er helt perfekte hundeeiere.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! :) Ble litt lettet nå, tror det er mest skammen over det som gjør meg så nervøs. Syns det er så ubehagelig å fortelle at jeg er ikke er arbeidsfør på nåværende tidspunkt. Føler det er en god del fordommer mot "unge" som ikke er i arbeid.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår hva du tenker.

Jeg var så feig at jeg ikke turte å fortelle oppdretteren min at jeg er syk. Ikke at oppdretteren har noe med det, men likevel. Jeg har et godt støtte apparat rundt meg, så hunden min er det aldri synd i :) 

Har tidligere snakket med mange oppdrettere og ingen har uttrykt noe negativ når de har hørt at jeg ikke er frisk. Har faktisk opplev motsatt, kontaktet en oppdretter som nektet å selge meg hund fordi jeg var ung og da jobbet/studerte for mye for å kunne være hjemme med hunden. Jeg hadde bare skrevet generelt om meg selv, ikke nevnt noe om sykdom, jobb eller studier :P Ikke studerer jeg og ikke er jeg i jobb, så var ei som dro litt raske konklusjoner :P 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker ikke hvordan jeg har fortalt det til oppdretterene mine. Men for meg er det en positiv ting, fordi som mange her sier, hunden får mindre alenetid. Da jeg fikk førstemann var jeg fullt sykemeldt, han var vel 6 mnd da jeg begynte på arbeidsutprøving noen timer i uken og 10 mnd da jeg begynte i 50% studier.

Og siden har jeg aldri vært bedre. Da vi fikk nr 2 jobbet jeg 50%, som var litt for mye. Og jeg er veldig glad for at selv om hundene tidvis får i minste laget med aktivitet så er de aldri hjemme alene mer enn maks 5 timer om dagen, og da maks tre-fire dager i uka.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint å høre om deres erfaringer og meninger. :) Føler meg absolutt litt tryggere nå. Veldig fint som dere sier at hunden ikke blir alene den første tiden. 

Jeg er bare så spent nå! Ser ut til vi kan hente hjem en liten venn i april, :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel ikke oppdretter så veldig mye med om du er langtidssykemeldt osv, så dersom du ikke ønsker å fortelle det, så må du jo ikke det. Men for de aller fleste oppdrettere er det jo bare positivt at valpekjøper er mye hjemme med valpen, og jeg har aldri opplevd at det at man er sykmeldt eller ufør har vært noe negativt i så måte.

Mange syke har hund, og det er jo også sånn at hund nesten kunne ha vært på blå resept, så positivt er det for helsa, og det tror jeg også at mange oppdrettere er klar over. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/15/2016 at 2:57 PM, Line skrev:

Det å være hjemme er ikke negativt, men siden dere er ute etter husky så kan du muligens oppleve at oppdretter stiller spørsmål ved om du klarer å gi hunden den aktiviteten den trenger. 

Expand  

Vi er ikke ute etter Husky. Vi passer Husky. :) Skal ha Finsk Lapphund. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke oppdretter har noe med om man er hjemmeværende eller ikke. Faktisk synes jeg nesten det er værre om man jobber i 10 timer hver dag, og hunden må være alene, enn å være hjemmeværende. Oppdretter bør heller se på valpekjøper interesse, enn om om han/hun er hjemmeværende eller ikke. Det eneste er jo det økonomiske, men med en god forsikring på bikkja er mye gjort.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, selvsagt har ikke oppdretter noe med hvordan livssituasjon du er i. Herremåne, hva skal de vite sånt for, liksom? De produserer jo bare valp til deg, ikke sant? Det er jo ikke sånn at de bryr seg noe om hvordan de får det etterhvert. 

Jeg oppforderer alle valpekjøpere til å juge jeg, egentlig. Eller fortie ting. Det er det aller beste! Da får du nok akkurat den valpen som passer deg best i kullet.. Og hvem trenger vel kontakt etter at man har henta valpen? Da er jo du ferdig med oppdretter og oppdretter ferdig med deg. 

Ærlighet er for pyser! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt på det samme, men har funnet ut at det ikke skal ha noe å si, og dersom de spør er det jo best å være ærlig, så jeg kommer til å si det som det er, jeg vet at jeg gir hunden et godt hjem:) Jeg hadde,om jeg var oppdretter, nok sett på valpekjøpere som var sykemeldt eller ufør som like gode eiere som andre så lenge jeg så at de var friske nok til å gi hunden et godt liv :)

Sent fra min Nexus 5 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle oppdrettere vil nødvendigvis spørre hvordan man har ordnet seg for at valpen ikke er alene hjemme til å begynne med. Da passer det naturlig å si at den ikke vil være alene hjemme pga "slik og sånn". Enkelt og greit. Og du skal nok lete lenge og grundig før du finner en oppdretter som synes det er negativt ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/15/2016 at 3:38 PM, simira skrev:

Du skriver "vi", så jeg tipper du har en samboer som stepper inn også? Er jo litt lettere når man er to uansett

Expand  

Jeg har samboer ja. :)

  På 1/15/2016 at 3:56 PM, Red Merle skrev:

Jeg synes ikke oppdretter har noe med om man er hjemmeværende eller ikke. Faktisk synes jeg nesten det er værre om man jobber i 10 timer hver dag, og hunden må være alene, enn å være hjemmeværende. Oppdretter bør heller se på valpekjøper interesse, enn om om han/hun er hjemmeværende eller ikke. Det eneste er jo det økonomiske, men med en god forsikring på bikkja er mye gjort.

Expand  

Er kanskje redd for fordommer jeg. Ikke sikkert de bryr seg om arbeidssituasjon, men arbeid er jo gjerne en stor del av livet så det kommer jo ofte opp i samtaler uansett. Vi ønsker jo et godt forhold til oppdrettere både før og etter kjøp, :) 

  På 1/15/2016 at 4:00 PM, Celeritas skrev:

Jeg har tenkt på det samme, men har funnet ut at det ikke skal ha noe å si, og dersom de spør er det jo best å være ærlig, så jeg kommer til å si det som det er, jeg vet at jeg gir hunden et godt hjem:) Jeg hadde,om jeg var oppdretter, nok sett på valpekjøpere som var sykemeldt eller ufør som like gode eiere som andre så lenge jeg så at de var friske nok til å gi hunden et godt liv :)

 

Sent fra min Nexus 5 via Tapatalk

 

 

Expand  

Ja, helt enig med deg! Jeg vet vi kan gi hunden en godt hjem, så jeg får fokusere på det. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/15/2016 at 4:12 PM, Mirah skrev:

Er kanskje redd for fordommer jeg. Ikke sikkert de bryr seg om arbeidssituasjon, men arbeid er jo gjerne en stor del av livet så det kommer jo ofte opp i samtaler uansett. Vi ønsker jo et godt forhold til oppdrettere både før og etter kjøp, :) 

Expand  

Spør dem, svarer du som det er, hva årsaken til at du er hjemmeværende er. Men det skal ikke være nødvendig å utlevere seg selv, for å få kjøpt en valp. Følge magefølelsen din :)

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg feiga ut, og sa at jeg var deltidsstudent. Det var jeg jo også, men jeg sa ikke noe om at studiet var sponsa av NAV og at jeg går på AAP.  Oppdretter syns det bare var fint at jeg var hjemme med valpen, så han har god tid på å lære seg å være alene hjemme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønsket at jeg var tøff nok til å fortelle oppdretteren min om sykdommen, men frykten for å bi dømt og få "stakkarss deg" blikk orket jeg ikke. Jeg har fortsatt kontakt med henne, og kommer til å fortsette med det. 

Var veldig ærlig på hva jeg ønsker i en hund, så der var det ingen usannheter. Var veldig klar på hva jeg trengte i en hund. Da det kom opp hva jeg driver med (for det kommer jo ALLTID opp) da sa jeg så enkelt at jeg jobber for min mor i hennes bedrift. Noe som er delvis sant. Jeg hjelper til når hun har oppdrag (altså ulønnet, og når jeg orker). Nevnte ingen ting om jobb som ikke er sant. Jeg hjelper til, men det er ikke der jeg får penger fra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/15/2016 at 5:19 PM, Pixie skrev:

Jeg feiga ut, og sa at jeg var deltidsstudent. Det var jeg jo også, men jeg sa ikke noe om at studiet var sponsa av NAV og at jeg går på AAP.  Oppdretter syns det bare var fint at jeg var hjemme med valpen, så han har god tid på å lære seg å være alene hjemme.

Expand  

Ja, det er jo et ømt punkt. Har flere ganger tatt meg selv i å si at jeg er student. (Student med pause kanskje?:blink:) Blir stadig vekk spurt hva jeg holder på med, og kjenner det gjør litt vondt. Ekstra vondt med tanke på at jeg begynte tidlig i arbeid og hadde høye ambisjoner. 

Men det blir veldig fint å få være der med valpen gjennom hele oppveksten. Føler meg absolutt tryggere nå etter alle svarene deres. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sagt det rett ut når jeg har kjøpt hund, det er alltid naturlig å si når det kommer spørsmål om den første tiden med valp eller hvordan hverdagen ser ut (eller direkte spørsmål om hva man driver med). Jeg synes ikke det er rart om det kommer spørsmål rundt grunnen til at jeg er arbeidsufør heller, en seriøs oppdretter vil vite om hunden kommer til å få det den trenger. Jeg har aldri møtt negative reaksjoner på det.

Det er ikke som om oppdrettere flest har så voldsom interesse av å vite alt om privatlivet til alle som tar kontakt, det handler jo om at de skal føle seg trygge på at de kan overlate et levende vesen til deg uten bekymringer.  Da bør man absolutt være ærlig, det gjør ikke underverker for tilliten om man får ett inntrykk av kjøper, og så finner man ut at sannheten er en annen. Når man utelater informasjon eller svarer misvisende, så er det for å gi et mer fordelaktig bilde, om det teknisk sett er løgn eller ikke er for meg uinteressant.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...