Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortelle oppdretter at jeg er langtidssykemeldt/avklaring


Sagaa
 Share

Recommended Posts

Har hatt litt kontakt med en oppdretter vi planlegger å kjøpe valp fra. 

I første mailen skrev jeg jo en del om oss, hva vi liker å gjøre og hva vi ønsker valpen til, men så kom jeg på at jeg ikke har fortalt oppdretter at jeg er syk, og derfor ikke i jobb. (skadet er vel kanskje mer riktig) Vi planlegger å dra på besøk snart, så jeg regner med dette kommer opp, og jeg vil selvfølgelig være ærlig. 

Jeg har en ganske alvorlig skade som gjorde at jeg svimte av mye da jeg var i praksis, men er absolutt oppegående, og fungerer bedre i hverdagen nå som jeg ikke er i full jobb og utdanning. Jeg er til behandling hver uke, og gjør en stor egeninnsats for å bli bedre også. 

Dette kombinert med at jeg er ung gjør meg litt nervøs. 

Jeg har personlig tro på at vi kan tilby hunden masse likevel, skaden hindrer meg ikke å være aktiv med hunden eller å stimulere dens behov, og hunden vil få være med overalt, og på mange flotte fjellturer. Vi har forøvrig en Husky som bor midlertidig til oss, og vi har ikke noe problemer med å følge hennes behov opp. 

Hva tenker dere om "arbeidsløse", syke kjøpere? Samboeren min er riktignok i full jobb med gode arbeidstider, og er deltidsstudent. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har solgt valp til person som da var sykemeldt, og jeg trengte ikke noen journal. Det jeg trengte, var å bli kjent med personen og få et grundig inntrykk av vedkommende for å kunne vurdere om en a

Nå er ikke jeg oppdretter, men blir forhåpentligvis det en gang.. Og jeg kan nesten garantere at får jeg til svar "det har ikke du noe med" hvis jeg spør om hvordan hverdagens dems ser ut, ja da blir

Ja, jeg var jo mer ute etter hva oppdretter tenkte om syke valpekjøpere, og andres erfaringer i tilfelle jeg måtte forberede meg på plutselig avslag. Har kanskje bommet litt med tittelen.  Tror de

Nå er ikke jeg oppdretter, men jeg tenker jo at hjemmeværende, uansett årsak, så lenge man er i stand til å ha hunden er jo helt supert egentlig. Det betyr jo veldig ofte at hunden får mye mindre tid alene. Mange som er syke eller arbeidsuføre av ulike årsaker som er helt perfekte hundeeiere.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! :) Ble litt lettet nå, tror det er mest skammen over det som gjør meg så nervøs. Syns det er så ubehagelig å fortelle at jeg er ikke er arbeidsfør på nåværende tidspunkt. Føler det er en god del fordommer mot "unge" som ikke er i arbeid.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår hva du tenker.

Jeg var så feig at jeg ikke turte å fortelle oppdretteren min at jeg er syk. Ikke at oppdretteren har noe med det, men likevel. Jeg har et godt støtte apparat rundt meg, så hunden min er det aldri synd i :) 

Har tidligere snakket med mange oppdrettere og ingen har uttrykt noe negativ når de har hørt at jeg ikke er frisk. Har faktisk opplev motsatt, kontaktet en oppdretter som nektet å selge meg hund fordi jeg var ung og da jobbet/studerte for mye for å kunne være hjemme med hunden. Jeg hadde bare skrevet generelt om meg selv, ikke nevnt noe om sykdom, jobb eller studier :P Ikke studerer jeg og ikke er jeg i jobb, så var ei som dro litt raske konklusjoner :P 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker ikke hvordan jeg har fortalt det til oppdretterene mine. Men for meg er det en positiv ting, fordi som mange her sier, hunden får mindre alenetid. Da jeg fikk førstemann var jeg fullt sykemeldt, han var vel 6 mnd da jeg begynte på arbeidsutprøving noen timer i uken og 10 mnd da jeg begynte i 50% studier.

Og siden har jeg aldri vært bedre. Da vi fikk nr 2 jobbet jeg 50%, som var litt for mye. Og jeg er veldig glad for at selv om hundene tidvis får i minste laget med aktivitet så er de aldri hjemme alene mer enn maks 5 timer om dagen, og da maks tre-fire dager i uka.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint å høre om deres erfaringer og meninger. :) Føler meg absolutt litt tryggere nå. Veldig fint som dere sier at hunden ikke blir alene den første tiden. 

Jeg er bare så spent nå! Ser ut til vi kan hente hjem en liten venn i april, :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel ikke oppdretter så veldig mye med om du er langtidssykemeldt osv, så dersom du ikke ønsker å fortelle det, så må du jo ikke det. Men for de aller fleste oppdrettere er det jo bare positivt at valpekjøper er mye hjemme med valpen, og jeg har aldri opplevd at det at man er sykmeldt eller ufør har vært noe negativt i så måte.

Mange syke har hund, og det er jo også sånn at hund nesten kunne ha vært på blå resept, så positivt er det for helsa, og det tror jeg også at mange oppdrettere er klar over. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Line skrev:

Det å være hjemme er ikke negativt, men siden dere er ute etter husky så kan du muligens oppleve at oppdretter stiller spørsmål ved om du klarer å gi hunden den aktiviteten den trenger. 

Vi er ikke ute etter Husky. Vi passer Husky. :) Skal ha Finsk Lapphund. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke oppdretter har noe med om man er hjemmeværende eller ikke. Faktisk synes jeg nesten det er værre om man jobber i 10 timer hver dag, og hunden må være alene, enn å være hjemmeværende. Oppdretter bør heller se på valpekjøper interesse, enn om om han/hun er hjemmeværende eller ikke. Det eneste er jo det økonomiske, men med en god forsikring på bikkja er mye gjort.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, selvsagt har ikke oppdretter noe med hvordan livssituasjon du er i. Herremåne, hva skal de vite sånt for, liksom? De produserer jo bare valp til deg, ikke sant? Det er jo ikke sånn at de bryr seg noe om hvordan de får det etterhvert. 

Jeg oppforderer alle valpekjøpere til å juge jeg, egentlig. Eller fortie ting. Det er det aller beste! Da får du nok akkurat den valpen som passer deg best i kullet.. Og hvem trenger vel kontakt etter at man har henta valpen? Da er jo du ferdig med oppdretter og oppdretter ferdig med deg. 

Ærlighet er for pyser! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt på det samme, men har funnet ut at det ikke skal ha noe å si, og dersom de spør er det jo best å være ærlig, så jeg kommer til å si det som det er, jeg vet at jeg gir hunden et godt hjem:) Jeg hadde,om jeg var oppdretter, nok sett på valpekjøpere som var sykemeldt eller ufør som like gode eiere som andre så lenge jeg så at de var friske nok til å gi hunden et godt liv :)

Sent fra min Nexus 5 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle oppdrettere vil nødvendigvis spørre hvordan man har ordnet seg for at valpen ikke er alene hjemme til å begynne med. Da passer det naturlig å si at den ikke vil være alene hjemme pga "slik og sånn". Enkelt og greit. Og du skal nok lete lenge og grundig før du finner en oppdretter som synes det er negativt ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, simira skrev:

Du skriver "vi", så jeg tipper du har en samboer som stepper inn også? Er jo litt lettere når man er to uansett

Jeg har samboer ja. :)

4 minutter siden, Red Merle skrev:

Jeg synes ikke oppdretter har noe med om man er hjemmeværende eller ikke. Faktisk synes jeg nesten det er værre om man jobber i 10 timer hver dag, og hunden må være alene, enn å være hjemmeværende. Oppdretter bør heller se på valpekjøper interesse, enn om om han/hun er hjemmeværende eller ikke. Det eneste er jo det økonomiske, men med en god forsikring på bikkja er mye gjort.

Er kanskje redd for fordommer jeg. Ikke sikkert de bryr seg om arbeidssituasjon, men arbeid er jo gjerne en stor del av livet så det kommer jo ofte opp i samtaler uansett. Vi ønsker jo et godt forhold til oppdrettere både før og etter kjøp, :) 

8 minutter siden, Celeritas skrev:

Jeg har tenkt på det samme, men har funnet ut at det ikke skal ha noe å si, og dersom de spør er det jo best å være ærlig, så jeg kommer til å si det som det er, jeg vet at jeg gir hunden et godt hjem:) Jeg hadde,om jeg var oppdretter, nok sett på valpekjøpere som var sykemeldt eller ufør som like gode eiere som andre så lenge jeg så at de var friske nok til å gi hunden et godt liv :)

 

Sent fra min Nexus 5 via Tapatalk

 

 

Ja, helt enig med deg! Jeg vet vi kan gi hunden en godt hjem, så jeg får fokusere på det. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Mirah skrev:

Er kanskje redd for fordommer jeg. Ikke sikkert de bryr seg om arbeidssituasjon, men arbeid er jo gjerne en stor del av livet så det kommer jo ofte opp i samtaler uansett. Vi ønsker jo et godt forhold til oppdrettere både før og etter kjøp, :) 

Spør dem, svarer du som det er, hva årsaken til at du er hjemmeværende er. Men det skal ikke være nødvendig å utlevere seg selv, for å få kjøpt en valp. Følge magefølelsen din :)

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg feiga ut, og sa at jeg var deltidsstudent. Det var jeg jo også, men jeg sa ikke noe om at studiet var sponsa av NAV og at jeg går på AAP.  Oppdretter syns det bare var fint at jeg var hjemme med valpen, så han har god tid på å lære seg å være alene hjemme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønsket at jeg var tøff nok til å fortelle oppdretteren min om sykdommen, men frykten for å bi dømt og få "stakkarss deg" blikk orket jeg ikke. Jeg har fortsatt kontakt med henne, og kommer til å fortsette med det. 

Var veldig ærlig på hva jeg ønsker i en hund, så der var det ingen usannheter. Var veldig klar på hva jeg trengte i en hund. Da det kom opp hva jeg driver med (for det kommer jo ALLTID opp) da sa jeg så enkelt at jeg jobber for min mor i hennes bedrift. Noe som er delvis sant. Jeg hjelper til når hun har oppdrag (altså ulønnet, og når jeg orker). Nevnte ingen ting om jobb som ikke er sant. Jeg hjelper til, men det er ikke der jeg får penger fra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pixie skrev:

Jeg feiga ut, og sa at jeg var deltidsstudent. Det var jeg jo også, men jeg sa ikke noe om at studiet var sponsa av NAV og at jeg går på AAP.  Oppdretter syns det bare var fint at jeg var hjemme med valpen, så han har god tid på å lære seg å være alene hjemme.

Ja, det er jo et ømt punkt. Har flere ganger tatt meg selv i å si at jeg er student. (Student med pause kanskje?:blink:) Blir stadig vekk spurt hva jeg holder på med, og kjenner det gjør litt vondt. Ekstra vondt med tanke på at jeg begynte tidlig i arbeid og hadde høye ambisjoner. 

Men det blir veldig fint å få være der med valpen gjennom hele oppveksten. Føler meg absolutt tryggere nå etter alle svarene deres. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sagt det rett ut når jeg har kjøpt hund, det er alltid naturlig å si når det kommer spørsmål om den første tiden med valp eller hvordan hverdagen ser ut (eller direkte spørsmål om hva man driver med). Jeg synes ikke det er rart om det kommer spørsmål rundt grunnen til at jeg er arbeidsufør heller, en seriøs oppdretter vil vite om hunden kommer til å få det den trenger. Jeg har aldri møtt negative reaksjoner på det.

Det er ikke som om oppdrettere flest har så voldsom interesse av å vite alt om privatlivet til alle som tar kontakt, det handler jo om at de skal føle seg trygge på at de kan overlate et levende vesen til deg uten bekymringer.  Da bør man absolutt være ærlig, det gjør ikke underverker for tilliten om man får ett inntrykk av kjøper, og så finner man ut at sannheten er en annen. Når man utelater informasjon eller svarer misvisende, så er det for å gi et mer fordelaktig bilde, om det teknisk sett er løgn eller ikke er for meg uinteressant.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...