Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Et artig innlegg om det å være fersk hundeeier.

http://touch.tb.no/meninger/jeg-hadde-tross-alt-lest-om-hunder/o/5-76-236431

"Jeg fikk meg nemlig en hund. En nydelig schæfervalp ved navn Tyson.

Det lille nurket på 8 uker ble hentet i mai 2002, og jeg var så uendelig stolt. Endelig var jeg blitt hundeeier. Dette skulle bli så gøy. Godt forberedt var jeg også. Jeg hadde tross alt lest om hunder, jeg hadde sett andre hunder og jeg hadde til og med hilst på andre hunder."

  • Like 15
Skrevet

Tror det er mange mennesker som opplever det sånn :teehe:Klarer ikke bestemme meg for om det er bra eller dårlig at de blir overrasket sånn, men festlig var nå ihvertfall artikkelen!

Guest *Kat84*
Skrevet

Føler at jeg har lest dette tidligere, men jeg ler like godt hver gang av slike historier :)
Herlig selvironisk, og det er uten tvil en eier som tar ansvar selv om det ikke ble som han hadde trodd. 

Kjenner meg spesielt i de delene med å vokse så fort at opphavet kunne vært en elg, og den ekstreme gjensynsgleden ved innkalling! 
Instruktøren på valpekurset jeg var på for et par mnd siden syntes det var morsomt med en så stor "mammadalt" :teehe:

Skrevet

Jeg var rimelig godt forberedt før jeg skaffet min første valp, men ingenting kan forberede en på søvnløse netter og hvor mye tid det går i lufting før man faktisk opplever det. De første par månedene kjentes som en evighet *ler* Nr. 2 gikk det litt greiere med, jeg visste hva som ville komme og siden jeg hadde vært igjennom det samme før, gikk ikke tiden like seint, for da visste jeg av erfaring at det ville gå over til slutt :) 

  • Like 1
Skrevet

Haha, kjenner meg igjen i dette, ja. Har lest og lært om hund i mange år, inkludert flere forum, men ingenting kan forberede enn på hvor frustrert det går an å bli. Heldigvis var jeg smart nok til å velge en bitteliten førstehund :D 

Skrevet

Jeg var nok noen hakk mer forberedt en fyren som har skrevet artikkelen. Jeg hadde jo passet hunder i mange år + drevet aktivt med hest, og i perioder hatt hovedansvar for opp til 7 hester når eier var på ferie. Sånn sett visste jeg at dyr to tid og jobb og ikke helt var like idyllisk som det kan virke på trykk noen ganger.  Kan ikke huske jeg reagerte på valpetiden heller. Han sov på rommet mitt (var 17 og bodde hjemme hos foreldra). 

Det med å tisse i hagen midt på natta kan jeg relatere til både med valper og høydrektige tisper  :P

Vet jeg har svart tidligere i tråden men da var jeg bare på mobil :)

 

Skrevet

Jeg husker jeg var ganske frustrert en periode, og klaget min nød til en slektning som ikke har hatt hund. Jeg forklarte rutinene mine og sa hvor sykt sliten jeg var av å aldri få sove natten igjennom, og å hele tiden være på vakt for tissetegn. Han trodde jeg var i overkant nøye, og trodde ikke på meg når jeg fortalte at nei, det var faktisk helt vanlig at folk måtte ut minst 1 gang i timen med valper, og gjerne 1-2 ganger på natten i noen uker.

Skrevet
11 timer siden, Kristiin skrev:

Å noter deg at man ikke har tid til å kle på seg når valpen må på do om natta :lol: Jeg løp som regel ut i bare bh og truse! Gudskjelov at jeg hadde sommervalp! 

Jeg tror jeg må ha være veldig heldig med min valp, hun sov natten gjennom, hun. Heldigvis, får en si, for meg må du vekke med et helt korps eller mer for å få liv i :P 

Skrevet
1 time siden, Lene_S skrev:

Jeg tror jeg må ha være veldig heldig med min valp, hun sov natten gjennom, hun. Heldigvis, får en si, for meg må du vekke med et helt korps eller mer for å få liv i :P 

Jeg har vært "heldig" med mine valper der jeg også,  de sover om natta de.  

Men det er fordi jeg har de i senga og ikke står opp for hvert minste knyst. Jeg ignorerer glatt og valpen sover natta igjennom.   

Jeg har faktisk aldri vært oppe med en valp om natten, og jeg tror aldri jeg kommer til å gjøre det heller. Med mindre den er syk eller noe selvfølgelig..

Desverre fungerer ikke den taktikken like bra på barn som på hunder, katter og minigriser :(  

  • Like 1
Skrevet

Ble noen (mange) tårer og "hvordan i alle dager kunne JEG tro at JEG skulle klare en shiba..". Jeg hadde også lest om hunder ;) Heldigvis ble han en flott kar og jeg glemte etterhvert tårene. Helt til nr. to kom i hus og var akkurat like ille. Nå skal jeg aldri glemme det. 

  • Like 5
Skrevet
14 timer siden, Kristiin skrev:

Å noter deg at man ikke har tid til å kle på seg når valpen må på do om natta :lol: Jeg løp som regel ut i bare bh og truse! Gudskjelov at jeg hadde sommervalp! 

Jeg gjorde det samme!

Og jeg har bare hatt vintervalper:sleep:

  • Like 2
Skrevet
15 timer siden, Kristiin skrev:

Å noter deg at man ikke har tid til å kle på seg når valpen må på do om natta :lol: Jeg løp som regel ut i bare bh og truse! Gudskjelov at jeg hadde sommervalp! 

Morgenkåpe :P 

Skrevet

Man vet man er i litt overkant nøye når du bærer ut valpen i full fart, setter den ned på gresset spent på at hun skulle tisse.. Og valpen legger seg for å sove i gresset... 

Så etter det tok jeg ikke all bevegelse for at hun måtte ut og tisse, men rett og slett for det det var. At hun rørte litt på seg...

  • Like 5
Skrevet
2 timer siden, Mud skrev:

Jeg har vært "heldig" med mine valper der jeg også,  de sover om natta de.  

Men det er fordi jeg har de i senga og ikke står opp for hvert minste knyst. Jeg ignorerer glatt og valpen sover natta igjennom.   

Jeg har faktisk aldri vært oppe med en valp om natten, og jeg tror aldri jeg kommer til å gjøre det heller. Med mindre den er syk eller noe selvfølgelig..

Desverre fungerer ikke den taktikken like bra på barn som på hunder, katter og minigriser :(  

Heldige deg :) Jeg har også begynt med å ha mine valper i senga, men har måttet gi opp pga. uttissa madrasser og dyner. Valper er forskjellige, også ift. om de må ut om natten eller ikke.

Skrevet

De er forskjellige ja. Jeg hadde også valp i senga, og jeg måtte ut med henne om natta, men hadde aldri noe uhell i senga. Jeg våkna lett da. Valpetiden ER slitsom. Jeg husker jeg så på det som en så stor lettelse når hun endelig sov, og jeg kunne snike meg bort til laptopen :P Energien var utømmelig. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...