Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hunden min er så snill og rolig inne"


Sheltienkenai
 Share

Recommended Posts

Det er en setning jeg ofte både hører og leser om. De fleste av oss ønsker jo en rolig og avbalansert hund innendørs, og ikke en apekatt av en hund både utendørs og innendørs. 

For noen betyr dette at de ber hunden gå å legge seg på sin plass, og der skal den være mens den "ikke er i bruk", fordi den er i veien for husets folk eller det ikke er ønskelig med en hund som tusler rundt o.l. Hunden blir nesten som et "møbel", på en måte. For andre betyr det at hunden fint vår lov å tusle rundt i huset, gjerne etter eier/husets folk og blir aldri utestengt fra "aktiviteter i huset". Den får være i sofaen, sove i sengen vår o.l. 

Synes det hadde vært interessant å høre deres tanker/meninger rundt en rolig, balansert og snill hund innendørs? 

(Beklager om jeg poster dette på feil sted - admin kan bare endre det)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine får tusle rundt inne som de vil, men om de går å hvileløst tråkker frem og tilbake ber jeg de legge seg. Jeg har en bitteliten hytte, så det er litt plagsomt når Ymse ligger midt på gulvet, hender han får beskjed om å flytte seg. 

Men rolig mener jeg at de ikke spretter opp (dersom de sover) om jeg reiser meg for å f.eks hente noe på kjøkkenet. Rolige bevegelser, liksom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For MIN del ser jeg for meg en hund som slapper av, eventuelt leker litt rolig for seg selv, tusler litt rundt osv.

En ting jeg ikke liker er de rævadilterne som du er livredd for å bevege seg i samme rom som, for de spretter opp og tror noe stort skal skje hver gang man endrer sittestilling.

Edit: @Kaja var litt raskere enn meg. Men helt enig i det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en rolig og avbalansert hund inne en som ikke må få beskjed om å roe seg ned, og fungerer slik at alle trives i huset. Altså at hunden ikke må gjøre noe hele tiden, enten det er å romstere med leker, ødelegge møbler, traske i hælene på folk, vokte vinduet, ha konstant oppmerksomhet osv. Ei heller at de stresser seg opp om noe skjer innendørs.

Keo er generelt sett en slik god hund å ha inne. Med mindre han har fått lite aktivitet, da kan han plukke opp en leke og by opp til aktivitet ved å løpe etter oss i huset (han elsker å ta rennafart for å skli over gulvet) eller kaste leken i trynet vårt. Til vanlig så går han å legger seg hvor han vil, om det er på soverommet, i en av sofaene spredt i leiligheten, på plassen sin eller på gulvet et sted. Like komfortabel 'alene' som oppå oss. Og det er generelt hva han gjør inne hvis vi ikke byr opp til noe annet, slik som kos, trening og lek. Han får mat når han får mat, og maser ikke etter hverken det ene eller det andre. Han kan følge med om vi går på kjøkkenet eller begynner å kle på oss, men det er ikke noe 'megmegmeg!' over det, han spretter ikke opp med det samme vi rører på oss. På samme tid tar han beskjeder om å gå hit eller dit å legge seg om vi har besøk, ved oppussing eller liknende.

Vi har hatt litt forskjellige hunder på besøk hos, selv om jeg er veldig glad i dem alle sammen så er det veldig masete å ha en kleptoman, møbeltygger, hæltrasker, raskere eller stressmaskin inne i hjemmet mitt. Alle har vært tilsnakkelig med dette å gå og legge seg så lenge vi er konsekvent med at de faktisk må roe seg ned. Det går for pass og besøk, men ikke noe jeg ønsker å leve med i hverdagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, maysofie skrev:

For meg er en rolig og avbalansert inne hund en som ikke må få beskjed om å roe seg ned, og fungerer slik at alle trives i huset. Altså at hunden ikke må gjøre noe hele tiden, enten det er å romstere med leker, ødelegge møbler, traske i hælene på folk, vokte vinduet, ha konstant oppmerksomhet osv. Ei heller at de stresser seg opp om noe skjer innendørs.

Enig med denne her :)

Jeg syns hundene skal få lov til å leke, med hverandre og med sine leker, så lenge det ikke blir for voldsomt. Men om de leker hele tiden, så hadde jeg nok syntes det var plagsomt. De får lov å tusle rundt, de får lov å følge etter meg, og det syns jeg er helt greit. Men jeg syns og at de kan ligge å bare sove av og til om jeg beveger meg rundt. Og det gjør de, noen ganger. 

Tidi er en veldig behagelig hund å ha i hus. Hun legger seg stort sett rett ned og sover, uansett hvor vi er :) Det er deilig. Blondie må alltid utforske alle rom først, og er veldig nysgjerrig og bruker tid på å roe seg ned på nye plasser. Men til vanlig hjemme er hun også veldig behagelig og rolig å ha inne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg prøver å få til med valpen er at han kan ligge og slappe av inne, finne seg et tyggebein eller en leke selv,  legge seg i gangen selv om vi sitter i stua og ikke måtte løpe i beina våre hele tiden eller sprette opp hver gang vi reiser oss. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Min er rolig av natur, får gå akkurat som han vil og leke så mye han vil og. Er veldig imot at hunden skal bli kommandert til en plass hele tiden (eller låst inne) og ikke få lov til å være med på det som skjer også innendørs, men at det ikke er lov å leke/herje inne kan jeg absolutt forstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er Teo på et nytt sted, vil han gjerne undersøke stedet nøye før han roer seg. Og så vil han helst ha masse kos hele tiden :) Kos er det beste som finnes :lol: Men får han ikke noe respons på det, så sutrer han litt og legger seg ned et sted i nærheten :)

Hjemme slår han seg til ro med en gang, når han har fått det han trenger(mat/tur) :) Han kan være veldig klengete og masete på folk som er på besøk her, det er jo en potensiell ny person som kan gi han kos og oppmerksomhet! :lol: 

Men ellers er han stille og rolig innendørs og får lov å ligge hvor han vil. Han har minst 6 liggeplasser her :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en sur bitch når jeg er trett. Da må hundene helst være livløse møbler :P men det vet de veldig godt. Det er ingen hunder som dilter etter meg når jeg står opp på morgenen. Resten av døgnet kan de være litt som skygger, men de spretter liksom ikke opp å traver etter. De ser bare at jeg går og når jeg ikke kommer tilbake på noen sekunder så er se på plass for å hjelpe til med hva jeg nå enn finner på :) det er egentlig greit. Ja og hun ene liker å leke for seg selv og slikt. Det er bare koselig. Den andre ligger for det meste bare å sover eller følger med.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine er greie (i mine øyne) så lenge de er blide og fornøyde uten å bråke. Bjeffing, løping og sutring orker jeg ikke. Men hvis de bare er der, følger etter meg, tigger om kos, leker med hverandre eller med lekene sine, ligger i sofaen eller rundt omkring så er jeg fornøyd. Jeg forventer ikke at de skal ligge i ro hele tiden, og synes det er koselig med litt liv i heimen :) Begge er flinke inne, men Chess kan steppe og mase mye hvis hun får for lite tur, og er veldig opptatt av meg (stirreleken) i de tilfellene. Litt slitsomt, men min skyld :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er veldig snill og rolig inne, han ligger stort sett å sover hele dagen. Men, han dilter som oftes etter meg når jeg gjør noe og følger generelt med på hva som foregår. Merker at han velger å bli liggende i sofaen mer og mer etter som han blir eldre fremfor å dilte etter om jeg skal rydde litt.

Jeg orker ikke å ha en hund som stresser og vandrer rundt i huset. Det får dem ikke lov til, og blir da bedt om å legge seg. Det er likevel lov å leke litt på gulvet, gå en tur på kjøkkenet å se om det tilfeldigvis er noe å stjele eller bare strekke litt på seg :) Men trasking og vandring gidder jeg ikke ha noe av :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De får være over alt og de får selvsagt bevege på seg, og med belger og hollender så blir det litt sånn irriterende rævdilting(blir nok aldri helt vant til det) og hunder som spretter opp om de tror at det kanskje skal skje noe. Men de får ikke drive å vandre hvileløst, mase eller være veldig i veien, det gidder jeg ikke og det gjør de ikke heller heldigvis ? jeg er nok som regel ganske streng sånn men de får jo lov å eksistere liksom og de får ligge på fanget å få kos eller hvor som helst ellers de måtte ønske. Alle hunder som har vært i hus her har stort sett sovet innendørs. Til gjengjeld er vi en del ute og i aktivitet da som regel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i heimen får hundene gå, ligge og sove hvor de vil. Lek dem i mellom er sjelden en problemstilling da Felix ikke er leken av seg, men Blaze er glad i å leke med oss da. Han henter ofte en leke som han kommer med for at vi skal dra i eller kaste, men han er enkel å roe ned hvis jeg ikke orker. Han er også den største kosegrisen jeg har hatt, så det hender han må få beskjed om å gå unna når han deiser oppi tastaturet eller stiller seg opp foran meg i sofaen for å få oppmerksomhet. 

Så alt i alt; så lenge de ikke overdriver dilting, masing eller vandring så får de stort sett gjøre som de vil :) 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det er kjedelig med hunder som bare ligger på plassen sin :P Våre tar helt del i det vi gjør, uten at de er rævdiltere. Med mindre vi har mat :sleep: De tusler rundt, sover i sofaen, leker i sofaen, leker overalt ellers, leker med hverandre osv. Likevel veldig deilig å kunne be de gå vekk når det trengs, hvis vi f.eks har besøk eller holder på med noe som de ikke trenger å stikke snuta si i... 

Vi tar stort sett ikke initiativ til lek da det kan bli litt voldsomt, men når vi gjør det er det lett å roe dem ned igjen. 

Besøkende uten hund syntes kanskje det blir litt i overkant med en 45kg hund på fanget/i sofaen så da ber vi de gå og legge seg, det fungerer stort sett :lol: De gangene det ikke fungerer er når min far sitter og håndmater de samtidig som han ber de gå bort... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rolig hund inne = hund som ikke spinner rundt stuebordet. En som slapper av, tar seg en lur, finner seg en leke og underholder seg selv litt. Gjerne en som kommer og koser litt i sofaen med meg. 

Nå har jeg jo en sånn der rævdilter, jeg også, men det er fordi det er en belger. Jeg kan ikke gå noe sted uten at han minimum letter på hodet for å følge med, men han går ikke en meter bak meg til enhver tid. Synes hunden min stort sett er en rolig fyr, med unntak av enkelte maseperioder (står og peser meg i trynet, da blir han stengt inn i gangen og må roe seg der) eller hvis det er annen hund på besøk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Mine hunder er rolige inne synes jeg. De får leke med hverandre og alene inne. Det er helt ok for meg. De har evne til å roe seg,hviler og slapper av. De får gå rundt i huset hvor de måtte ønske.

Jeg har en som dilter,og det er tidvis noe irriterende så det jobber vi med.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rolig for meg er slik mine er. De sover litt, koser litt, leker litt for seg, leker litt sammen. Plager katta, spiser tørrfor, drikker o.s.v.

De må gjerne leke "voldsomt" inne, men de får tilsnakk innimellom, men det er pga lydnivå og lav terskel for bjeffing, ikke lekinga. Men samme lyder kommer også når minsten leker med katta.

Ellers er de rimelig frie, minsten er rævdilter og hopper opp med en gang jeg rører meg, men følger ikke alltid etter. Må bare følge litt meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunden faktisk klarer å slappe av inne i perioder gjennom dagen, ikke stå og mase foran meg eller ved døra, eller trippe rundt og se etter bøll. Type gå fra vindu til vindu for å se hva som skjer ute eller lignende syns jeg er masete og litt irriterende. 
Har ingenting imot litt tusling fra et rom til et annet for å se hva som skjer hvis noen f. eks begynner med noe på kjøkkenet eller flytter seg en etasje opp/ned, leking med leker er også helt greit for det er lydløst her hjemme hos oss (består mest i å filleriste bamser). 

Edit: jeg kan ikke ta noe ære for at Mirai oppfører seg bra inne, eller hvertfall ikke mye av det. Hun er bare sånn, vet ikke hvordan jeg hadde taklet en mer rastløs/plagsom hund inne. Måtte vel hatt strengere regler og bedre lydighet antar jeg :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si mine hunder er ganske rolige og greie å ha inne. Men det er klart det er noen haker;

Elvis er og forblir en gjeter - kommer katten inn i samme rommet som han, skal det gjetes! Dette kan bli litt slitsomt av og til, men han hører som oftest med "gå å legg deg" og blir der en stund. Jada, han reiser seg opp igjen, men ikke med en gang. Hvis dte blir for slitsomt holder det at jeg blir litt sur og "kjefter" på han slik at han skjønner greia :P 

Kiska har tendens med å sprette opp for hver minste ting, men dette er da spesielt hvis hun ikke har fått nok stimuli (f.eks ved sykdom o.l.). Sånt syns jeg er irriterende, men jeg ser fremgang også liksom, så regner med det vil gi seg etterhvert som hun vokser, for å si det sånn. Av og til - når hun mener hun har kjedet seg lenge nok, eller at nå er det på tide med mat, o.l. - så kan hun finne på å sette seg ved siden av gubben ved datastolen, eller foran meg ved soafen, og stirre :lol: Og der sitter hun. Men hun går å legge seg og slapper av om hun får beskjed om det. Også er hun en rævdilter, men dette trenes også på, enda en ting som kan gjøre meg sprø. Vi har nå kommet til det punktet hvor hun bare følger etter av og til, men oftest skal hun sprette opp og bli med meg littegranne; som f.eks til døra før hun setter seg, eller ved toppen av trappa hvor hun kan legge seg ned. Det kommer seg, det kommer seg!

Men for meg er rolige og greie hunder, hunder som gjør litt som de vil uten at det blir mas og at de flyr i veien. De kan fint leke litt rolig; enten med hverandre eller hver for seg med en leke. De kan gjerne tusle litt rundt også, men ved for mye får de beskjed om å gå å legge seg (kommer sikkert litt ann på humøret mitt vel). Og med den beskjeden ("gå å legg deg") betyr at de kan legge seg hvor de vil (på lovlige plasser selvsagt), og brukte nesten så lang tid de vil, da er det ikke noe hastverk om å legge seg, bare de gjør det. Voldsom lek og herjing er ikke lov. 

Jeg er heller ikke så fan av at hunder skal bli kommandert hele tiden slik innendørs når man liksom ikke gjør noe spesielt. Vi liker også å gjøre det vi vil (ofte slappe av med TV, bok o.l.), hvorfor skal ikke hundene også få lov til det? Tenker jeg :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke fordra (voksne) diltebikkjer. For meg er rolig inne å ligge og sløve rundt omkring, som regel i ca. samme del av huset (bare sofaen som er forbudt), komme og be om kos en gang i blant, tygge litt på geviret sitt, kanskje kjefte litt på naboen hvis han gjør noe uvanlig... og det er sånn berneren min er. Hun gidder ikke fotfølge meg med mindre jeg går på kjøkkenet, og sånn har hun vært fra hun var liten. Münsterländeren er rak motsetning. Han skal helst være limt til deg til enhver tid. Selv når du sitter i ro i sofa ol. er det ikke ensbetydende med at han legger seg ned - er han ikke trøtt/har han ikke senga nærme nok så STÅR han bare der og stirrer på deg. [emoji47] Jeg blir smågal av sånt, og stormannsgal av hunder som tasser evig fram og tilbake, eller som må være under konstante kommandoer om å chille. Jeg vil ha hunder som chiller på eget initiativ liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en DP som er veldig rolig inne, periodevis kjedelig. Jeg må lukke døra til "hunderommet" for at han skal gidde å være sammen i stua/kjøkkenet liksom. Han ligger å sover, dupper, sløver, betrakter. Er alltid på plass dersom jeg går i kjøleskapet eller godteskuffen :P 

Valpen, 8 mnd labrador er også rolig inne, men hun er der at hun gjerne vil vite hva jeg holder på med, og vil ligge i nærheten, også når hun er trøtt. Tenker det kan være litt slitsomt for henne, men hun lærer vel etterhvert at hun ikke trenger fotfølge over alt. Blir at hun følger etter meg fra stua til kjønnenet, legger seg i 5 sek, så tilbake til stua/sofaen etter jeg har hentet meg et glass vann liksom. For meg har det ikke noe å si. Ellers leker hun litt med leker, helt rolig, noe mer er ikke lov. OGså kan de leke litt med hverandre :) 

Jeg liker at jeg merker hundene i leiligheten, men jeg HATER (hvileløs- rundt og rundt for ingenting) tassing og stirring. Slipper heldigvis det med egne hunder. Dog kan de stirre, det er også plagsomt :p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aska forfølger meg ikke, men hvis jeg blir lenge i et annet rom/del av huset, så reiser hun seg og kommer og legger seg i samme rom eller i gangen utenfor rommet. Det synes jeg bare er koselig :) Hun spretter ikke opp med en gang jeg reiser seg. Hun trenger dog sin daglige aktivitet, om hun har kjeda seg en dag så finner hun en sokk/tøffel som hun holder i munnen mens hun stirrer på meg. Virker ikke det så dytter hun den på meg eller prøver å dra sokkene av beina mine :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rolig og behagelig inne vil for meg si at hundene først og fremst er stille. Med det mener jeg at de ikke varsler på noe, at de ikke har lyd når de koser seg med bein eller andre tyggeting, og at de leker forholdsvist lydløst. Å gnåle eller bjeffe for oppmerksomhet hadde jeg også syntes var slitsomt. Jeg ville også følt det slitsomt om hundene spretter opp om jeg rører på meg, eller insisterer på å være i samme rom, og ikke kan slappe av uten meg der.

Nå høres det ut som jeg helst ikke vil se eller høre hundene inne, og sånn er det ikke altså. :D Vi ligger i skje på sofaen, og Aiko er alltid med når jeg lager mat, og vi leker masse sammen, og ligger på gulvet og koser. Imouto er ram til å invitere til lek og oppmerksomhet med heftig stirring og voldsnutting i låret, men det foregår heldigvis i stillhet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...