Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er en setning jeg ofte både hører og leser om. De fleste av oss ønsker jo en rolig og avbalansert hund innendørs, og ikke en apekatt av en hund både utendørs og innendørs. 

For noen betyr dette at de ber hunden gå å legge seg på sin plass, og der skal den være mens den "ikke er i bruk", fordi den er i veien for husets folk eller det ikke er ønskelig med en hund som tusler rundt o.l. Hunden blir nesten som et "møbel", på en måte. For andre betyr det at hunden fint vår lov å tusle rundt i huset, gjerne etter eier/husets folk og blir aldri utestengt fra "aktiviteter i huset". Den får være i sofaen, sove i sengen vår o.l. 

Synes det hadde vært interessant å høre deres tanker/meninger rundt en rolig, balansert og snill hund innendørs? 

(Beklager om jeg poster dette på feil sted - admin kan bare endre det)

Skrevet

Hundene mine får tusle rundt inne som de vil, men om de går å hvileløst tråkker frem og tilbake ber jeg de legge seg. Jeg har en bitteliten hytte, så det er litt plagsomt når Ymse ligger midt på gulvet, hender han får beskjed om å flytte seg. 

Men rolig mener jeg at de ikke spretter opp (dersom de sover) om jeg reiser meg for å f.eks hente noe på kjøkkenet. Rolige bevegelser, liksom. 

Skrevet

For MIN del ser jeg for meg en hund som slapper av, eventuelt leker litt rolig for seg selv, tusler litt rundt osv.

En ting jeg ikke liker er de rævadilterne som du er livredd for å bevege seg i samme rom som, for de spretter opp og tror noe stort skal skje hver gang man endrer sittestilling.

Edit: @Kaja var litt raskere enn meg. Men helt enig i det :)

Skrevet

For meg er en rolig og avbalansert hund inne en som ikke må få beskjed om å roe seg ned, og fungerer slik at alle trives i huset. Altså at hunden ikke må gjøre noe hele tiden, enten det er å romstere med leker, ødelegge møbler, traske i hælene på folk, vokte vinduet, ha konstant oppmerksomhet osv. Ei heller at de stresser seg opp om noe skjer innendørs.

Keo er generelt sett en slik god hund å ha inne. Med mindre han har fått lite aktivitet, da kan han plukke opp en leke og by opp til aktivitet ved å løpe etter oss i huset (han elsker å ta rennafart for å skli over gulvet) eller kaste leken i trynet vårt. Til vanlig så går han å legger seg hvor han vil, om det er på soverommet, i en av sofaene spredt i leiligheten, på plassen sin eller på gulvet et sted. Like komfortabel 'alene' som oppå oss. Og det er generelt hva han gjør inne hvis vi ikke byr opp til noe annet, slik som kos, trening og lek. Han får mat når han får mat, og maser ikke etter hverken det ene eller det andre. Han kan følge med om vi går på kjøkkenet eller begynner å kle på oss, men det er ikke noe 'megmegmeg!' over det, han spretter ikke opp med det samme vi rører på oss. På samme tid tar han beskjeder om å gå hit eller dit å legge seg om vi har besøk, ved oppussing eller liknende.

Vi har hatt litt forskjellige hunder på besøk hos, selv om jeg er veldig glad i dem alle sammen så er det veldig masete å ha en kleptoman, møbeltygger, hæltrasker, raskere eller stressmaskin inne i hjemmet mitt. Alle har vært tilsnakkelig med dette å gå og legge seg så lenge vi er konsekvent med at de faktisk må roe seg ned. Det går for pass og besøk, men ikke noe jeg ønsker å leve med i hverdagen :)

Skrevet
Akkurat nå, maysofie skrev:

For meg er en rolig og avbalansert inne hund en som ikke må få beskjed om å roe seg ned, og fungerer slik at alle trives i huset. Altså at hunden ikke må gjøre noe hele tiden, enten det er å romstere med leker, ødelegge møbler, traske i hælene på folk, vokte vinduet, ha konstant oppmerksomhet osv. Ei heller at de stresser seg opp om noe skjer innendørs.

Enig med denne her :)

Jeg syns hundene skal få lov til å leke, med hverandre og med sine leker, så lenge det ikke blir for voldsomt. Men om de leker hele tiden, så hadde jeg nok syntes det var plagsomt. De får lov å tusle rundt, de får lov å følge etter meg, og det syns jeg er helt greit. Men jeg syns og at de kan ligge å bare sove av og til om jeg beveger meg rundt. Og det gjør de, noen ganger. 

Tidi er en veldig behagelig hund å ha i hus. Hun legger seg stort sett rett ned og sover, uansett hvor vi er :) Det er deilig. Blondie må alltid utforske alle rom først, og er veldig nysgjerrig og bruker tid på å roe seg ned på nye plasser. Men til vanlig hjemme er hun også veldig behagelig og rolig å ha inne :)

Skrevet

Det jeg prøver å få til med valpen er at han kan ligge og slappe av inne, finne seg et tyggebein eller en leke selv,  legge seg i gangen selv om vi sitter i stua og ikke måtte løpe i beina våre hele tiden eller sprette opp hver gang vi reiser oss. 

Guest Yellow
Skrevet

Min er rolig av natur, får gå akkurat som han vil og leke så mye han vil og. Er veldig imot at hunden skal bli kommandert til en plass hele tiden (eller låst inne) og ikke få lov til å være med på det som skjer også innendørs, men at det ikke er lov å leke/herje inne kan jeg absolutt forstå.

Skrevet

Er Teo på et nytt sted, vil han gjerne undersøke stedet nøye før han roer seg. Og så vil han helst ha masse kos hele tiden :) Kos er det beste som finnes :lol: Men får han ikke noe respons på det, så sutrer han litt og legger seg ned et sted i nærheten :)

Hjemme slår han seg til ro med en gang, når han har fått det han trenger(mat/tur) :) Han kan være veldig klengete og masete på folk som er på besøk her, det er jo en potensiell ny person som kan gi han kos og oppmerksomhet! :lol: 

Men ellers er han stille og rolig innendørs og får lov å ligge hvor han vil. Han har minst 6 liggeplasser her :D 

Skrevet

Min får gå å tusle som hun selv vil inne. Hun dilter en del etter, men hun MÅ ikke. Veldig sjelden hun får beskjed om å gå å legge seg. Sover for det meste, eller leker med leker/tygger på bein for seg selv. Får ligge der hun vil.

Skrevet

Jeg er en sur bitch når jeg er trett. Da må hundene helst være livløse møbler :P men det vet de veldig godt. Det er ingen hunder som dilter etter meg når jeg står opp på morgenen. Resten av døgnet kan de være litt som skygger, men de spretter liksom ikke opp å traver etter. De ser bare at jeg går og når jeg ikke kommer tilbake på noen sekunder så er se på plass for å hjelpe til med hva jeg nå enn finner på :) det er egentlig greit. Ja og hun ene liker å leke for seg selv og slikt. Det er bare koselig. Den andre ligger for det meste bare å sover eller følger med.

 

  • Like 1
Skrevet

Hundene mine er greie (i mine øyne) så lenge de er blide og fornøyde uten å bråke. Bjeffing, løping og sutring orker jeg ikke. Men hvis de bare er der, følger etter meg, tigger om kos, leker med hverandre eller med lekene sine, ligger i sofaen eller rundt omkring så er jeg fornøyd. Jeg forventer ikke at de skal ligge i ro hele tiden, og synes det er koselig med litt liv i heimen :) Begge er flinke inne, men Chess kan steppe og mase mye hvis hun får for lite tur, og er veldig opptatt av meg (stirreleken) i de tilfellene. Litt slitsomt, men min skyld :P 

Skrevet

Min er veldig snill og rolig inne, han ligger stort sett å sover hele dagen. Men, han dilter som oftes etter meg når jeg gjør noe og følger generelt med på hva som foregår. Merker at han velger å bli liggende i sofaen mer og mer etter som han blir eldre fremfor å dilte etter om jeg skal rydde litt.

Jeg orker ikke å ha en hund som stresser og vandrer rundt i huset. Det får dem ikke lov til, og blir da bedt om å legge seg. Det er likevel lov å leke litt på gulvet, gå en tur på kjøkkenet å se om det tilfeldigvis er noe å stjele eller bare strekke litt på seg :) Men trasking og vandring gidder jeg ikke ha noe av :P 

Skrevet

De får være over alt og de får selvsagt bevege på seg, og med belger og hollender så blir det litt sånn irriterende rævdilting(blir nok aldri helt vant til det) og hunder som spretter opp om de tror at det kanskje skal skje noe. Men de får ikke drive å vandre hvileløst, mase eller være veldig i veien, det gidder jeg ikke og det gjør de ikke heller heldigvis ? jeg er nok som regel ganske streng sånn men de får jo lov å eksistere liksom og de får ligge på fanget å få kos eller hvor som helst ellers de måtte ønske. Alle hunder som har vært i hus her har stort sett sovet innendørs. Til gjengjeld er vi en del ute og i aktivitet da som regel. 

Skrevet

Her i heimen får hundene gå, ligge og sove hvor de vil. Lek dem i mellom er sjelden en problemstilling da Felix ikke er leken av seg, men Blaze er glad i å leke med oss da. Han henter ofte en leke som han kommer med for at vi skal dra i eller kaste, men han er enkel å roe ned hvis jeg ikke orker. Han er også den største kosegrisen jeg har hatt, så det hender han må få beskjed om å gå unna når han deiser oppi tastaturet eller stiller seg opp foran meg i sofaen for å få oppmerksomhet. 

Så alt i alt; så lenge de ikke overdriver dilting, masing eller vandring så får de stort sett gjøre som de vil :) 

 

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg syntes det er kjedelig med hunder som bare ligger på plassen sin :P Våre tar helt del i det vi gjør, uten at de er rævdiltere. Med mindre vi har mat :sleep: De tusler rundt, sover i sofaen, leker i sofaen, leker overalt ellers, leker med hverandre osv. Likevel veldig deilig å kunne be de gå vekk når det trengs, hvis vi f.eks har besøk eller holder på med noe som de ikke trenger å stikke snuta si i... 

Vi tar stort sett ikke initiativ til lek da det kan bli litt voldsomt, men når vi gjør det er det lett å roe dem ned igjen. 

Besøkende uten hund syntes kanskje det blir litt i overkant med en 45kg hund på fanget/i sofaen så da ber vi de gå og legge seg, det fungerer stort sett :lol: De gangene det ikke fungerer er når min far sitter og håndmater de samtidig som han ber de gå bort... 

Skrevet

Rolig hund inne = hund som ikke spinner rundt stuebordet. En som slapper av, tar seg en lur, finner seg en leke og underholder seg selv litt. Gjerne en som kommer og koser litt i sofaen med meg. 

Nå har jeg jo en sånn der rævdilter, jeg også, men det er fordi det er en belger. Jeg kan ikke gå noe sted uten at han minimum letter på hodet for å følge med, men han går ikke en meter bak meg til enhver tid. Synes hunden min stort sett er en rolig fyr, med unntak av enkelte maseperioder (står og peser meg i trynet, da blir han stengt inn i gangen og må roe seg der) eller hvis det er annen hund på besøk. 

Guest Klematis
Skrevet

Mine hunder er rolige inne synes jeg. De får leke med hverandre og alene inne. Det er helt ok for meg. De har evne til å roe seg,hviler og slapper av. De får gå rundt i huset hvor de måtte ønske.

Jeg har en som dilter,og det er tidvis noe irriterende så det jobber vi med.  

Skrevet

Rolig for meg er slik mine er. De sover litt, koser litt, leker litt for seg, leker litt sammen. Plager katta, spiser tørrfor, drikker o.s.v.

De må gjerne leke "voldsomt" inne, men de får tilsnakk innimellom, men det er pga lydnivå og lav terskel for bjeffing, ikke lekinga. Men samme lyder kommer også når minsten leker med katta.

Ellers er de rimelig frie, minsten er rævdilter og hopper opp med en gang jeg rører meg, men følger ikke alltid etter. Må bare følge litt meg :D

Skrevet

At hunden faktisk klarer å slappe av inne i perioder gjennom dagen, ikke stå og mase foran meg eller ved døra, eller trippe rundt og se etter bøll. Type gå fra vindu til vindu for å se hva som skjer ute eller lignende syns jeg er masete og litt irriterende. 
Har ingenting imot litt tusling fra et rom til et annet for å se hva som skjer hvis noen f. eks begynner med noe på kjøkkenet eller flytter seg en etasje opp/ned, leking med leker er også helt greit for det er lydløst her hjemme hos oss (består mest i å filleriste bamser). 

Edit: jeg kan ikke ta noe ære for at Mirai oppfører seg bra inne, eller hvertfall ikke mye av det. Hun er bare sånn, vet ikke hvordan jeg hadde taklet en mer rastløs/plagsom hund inne. Måtte vel hatt strengere regler og bedre lydighet antar jeg :) .

Skrevet

Jeg vil si mine hunder er ganske rolige og greie å ha inne. Men det er klart det er noen haker;

Elvis er og forblir en gjeter - kommer katten inn i samme rommet som han, skal det gjetes! Dette kan bli litt slitsomt av og til, men han hører som oftest med "gå å legg deg" og blir der en stund. Jada, han reiser seg opp igjen, men ikke med en gang. Hvis dte blir for slitsomt holder det at jeg blir litt sur og "kjefter" på han slik at han skjønner greia :P 

Kiska har tendens med å sprette opp for hver minste ting, men dette er da spesielt hvis hun ikke har fått nok stimuli (f.eks ved sykdom o.l.). Sånt syns jeg er irriterende, men jeg ser fremgang også liksom, så regner med det vil gi seg etterhvert som hun vokser, for å si det sånn. Av og til - når hun mener hun har kjedet seg lenge nok, eller at nå er det på tide med mat, o.l. - så kan hun finne på å sette seg ved siden av gubben ved datastolen, eller foran meg ved soafen, og stirre :lol: Og der sitter hun. Men hun går å legge seg og slapper av om hun får beskjed om det. Også er hun en rævdilter, men dette trenes også på, enda en ting som kan gjøre meg sprø. Vi har nå kommet til det punktet hvor hun bare følger etter av og til, men oftest skal hun sprette opp og bli med meg littegranne; som f.eks til døra før hun setter seg, eller ved toppen av trappa hvor hun kan legge seg ned. Det kommer seg, det kommer seg!

Men for meg er rolige og greie hunder, hunder som gjør litt som de vil uten at det blir mas og at de flyr i veien. De kan fint leke litt rolig; enten med hverandre eller hver for seg med en leke. De kan gjerne tusle litt rundt også, men ved for mye får de beskjed om å gå å legge seg (kommer sikkert litt ann på humøret mitt vel). Og med den beskjeden ("gå å legg deg") betyr at de kan legge seg hvor de vil (på lovlige plasser selvsagt), og brukte nesten så lang tid de vil, da er det ikke noe hastverk om å legge seg, bare de gjør det. Voldsom lek og herjing er ikke lov. 

Jeg er heller ikke så fan av at hunder skal bli kommandert hele tiden slik innendørs når man liksom ikke gjør noe spesielt. Vi liker også å gjøre det vi vil (ofte slappe av med TV, bok o.l.), hvorfor skal ikke hundene også få lov til det? Tenker jeg :) 

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan ikke fordra (voksne) diltebikkjer. For meg er rolig inne å ligge og sløve rundt omkring, som regel i ca. samme del av huset (bare sofaen som er forbudt), komme og be om kos en gang i blant, tygge litt på geviret sitt, kanskje kjefte litt på naboen hvis han gjør noe uvanlig... og det er sånn berneren min er. Hun gidder ikke fotfølge meg med mindre jeg går på kjøkkenet, og sånn har hun vært fra hun var liten. Münsterländeren er rak motsetning. Han skal helst være limt til deg til enhver tid. Selv når du sitter i ro i sofa ol. er det ikke ensbetydende med at han legger seg ned - er han ikke trøtt/har han ikke senga nærme nok så STÅR han bare der og stirrer på deg. [emoji47] Jeg blir smågal av sånt, og stormannsgal av hunder som tasser evig fram og tilbake, eller som må være under konstante kommandoer om å chille. Jeg vil ha hunder som chiller på eget initiativ liksom.

Skrevet

Jeg har en DP som er veldig rolig inne, periodevis kjedelig. Jeg må lukke døra til "hunderommet" for at han skal gidde å være sammen i stua/kjøkkenet liksom. Han ligger å sover, dupper, sløver, betrakter. Er alltid på plass dersom jeg går i kjøleskapet eller godteskuffen :P 

Valpen, 8 mnd labrador er også rolig inne, men hun er der at hun gjerne vil vite hva jeg holder på med, og vil ligge i nærheten, også når hun er trøtt. Tenker det kan være litt slitsomt for henne, men hun lærer vel etterhvert at hun ikke trenger fotfølge over alt. Blir at hun følger etter meg fra stua til kjønnenet, legger seg i 5 sek, så tilbake til stua/sofaen etter jeg har hentet meg et glass vann liksom. For meg har det ikke noe å si. Ellers leker hun litt med leker, helt rolig, noe mer er ikke lov. OGså kan de leke litt med hverandre :) 

Jeg liker at jeg merker hundene i leiligheten, men jeg HATER (hvileløs- rundt og rundt for ingenting) tassing og stirring. Slipper heldigvis det med egne hunder. Dog kan de stirre, det er også plagsomt :p

Skrevet

Aska forfølger meg ikke, men hvis jeg blir lenge i et annet rom/del av huset, så reiser hun seg og kommer og legger seg i samme rom eller i gangen utenfor rommet. Det synes jeg bare er koselig :) Hun spretter ikke opp med en gang jeg reiser seg. Hun trenger dog sin daglige aktivitet, om hun har kjeda seg en dag så finner hun en sokk/tøffel som hun holder i munnen mens hun stirrer på meg. Virker ikke det så dytter hun den på meg eller prøver å dra sokkene av beina mine :P

Skrevet

Rolig og behagelig inne vil for meg si at hundene først og fremst er stille. Med det mener jeg at de ikke varsler på noe, at de ikke har lyd når de koser seg med bein eller andre tyggeting, og at de leker forholdsvist lydløst. Å gnåle eller bjeffe for oppmerksomhet hadde jeg også syntes var slitsomt. Jeg ville også følt det slitsomt om hundene spretter opp om jeg rører på meg, eller insisterer på å være i samme rom, og ikke kan slappe av uten meg der.

Nå høres det ut som jeg helst ikke vil se eller høre hundene inne, og sånn er det ikke altså. :D Vi ligger i skje på sofaen, og Aiko er alltid med når jeg lager mat, og vi leker masse sammen, og ligger på gulvet og koser. Imouto er ram til å invitere til lek og oppmerksomhet med heftig stirring og voldsnutting i låret, men det foregår heldigvis i stillhet. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...