Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet

Overtrøtt baby og dolysten hund trumfer trøtt mamma, så da var det bare å sjale opp og lufte seg :yawn: Satser på en liten halvtime på sofaen med en sovende Mons før han skal ha mat igjen etterpå, utrolig hvor mye det hjelper på! Mons stakkar sovna før jeg fikk på meg skoene, hardt å insistere på å være våken baby når man egentlig er trøtt baby :teehe: 

  • Like 4
Skrevet
44 minutter siden, Aslan skrev:

Overtrøtt baby og dolysten hund trumfer trøtt mamma, så da var det bare å sjale opp og lufte seg :yawn: Satser på en liten halvtime på sofaen med en sovende Mons før han skal ha mat igjen etterpå, utrolig hvor mye det hjelper på! Mons stakkar sovna før jeg fikk på meg skoene, hardt å insistere på å være våken baby når man egentlig er trøtt baby :teehe: 

Søte lille :wub: Håper det blir en dupp på deg også etterpå :) 

  • Like 1
Skrevet
23 timer siden, rosinbolle skrev:

Jeg må bare vise fram (satser på at bildestørrelsen ble ca passe):

Sååå söt hon är :wub: grattis!!!

  • Like 1
Skrevet

T ble henta kl 10 idag av svigers. De skulle ha med seg han og fetteren på gårdsbesøk. Regnte med å få han hjem i 15-16 tida. De kom nå, i perfekt tid for leggetid. Rolig dag for en gravid sjel :heart:

  • Like 8
Skrevet

Jeg liker så godt rolige kvelder med en Mons som slokner i armene mine etter amming, det er så koos ❤️

  • Like 9
Skrevet

De siste dagene har jeg i perioder blitt fryktelig "ør" og det er vanskelig å få inn nok oksygen/puste skikkelig. Virker som det kommer når som helst, samme om jeg sitter/ligger/står, varierende hvor lenge det varer og går som regel greit nok så lenge jeg holder meg i ro, blir naturlig nok verre så jeg begynner å hoste osv pga lite oksygen om jeg prøver å gå trapper e.l. Noen som har opplevd lignende og har tips til hva som evt kan hjelpe? Spesielt i går kveld etter jeg hadde lagt meg var det en skikkelig ekkel runde som varte en stund. Virker som det er ganske normalt, men har ikke stått noe om hva som evt kan hjelpe når det oppstår? 

Skrevet
45 minutter siden, Malamuten skrev:

De siste dagene har jeg i perioder blitt fryktelig "ør" og det er vanskelig å få inn nok oksygen/puste skikkelig. Virker som det kommer når som helst, samme om jeg sitter/ligger/står, varierende hvor lenge det varer og går som regel greit nok så lenge jeg holder meg i ro, blir naturlig nok verre så jeg begynner å hoste osv pga lite oksygen om jeg prøver å gå trapper e.l. Noen som har opplevd lignende og har tips til hva som evt kan hjelpe? Spesielt i går kveld etter jeg hadde lagt meg var det en skikkelig ekkel runde som varte en stund. Virker som det er ganske normalt, men har ikke stått noe om hva som evt kan hjelpe når det oppstår? 

Lenge siden du sjekket blodprøver? HB er visst på det laveste rundt uke 28, så ofte greit å ta en sjekk. Jeg måtte begynne på tilskudd når jeg var like langt som deg ihvertfall

  • Like 1
Skrevet
3 minutter siden, Aslan skrev:

Lenge siden du sjekket blodprøver? HB er visst på det laveste rundt uke 28, så ofte greit å ta en sjekk. Jeg måtte begynne på tilskudd når jeg var like langt som deg ihvertfall

Har akkurat begynt med jerntilskudd, hadde lav hb, så har tenkt at det kan være en medvirkende årsak :) Kan jo håpe at det hjelper :) 

 

Edit: Tilleggsspm, tar dere noen tilskudd eller noe under graviditeten? 

Skrevet

Jeg tok tilskudd beregnet på gravide. Fås på apotek i store pakker :)  Spesielt folat er viktig. 

Og noe som egentlig ikke har noe med saken å gjøre, men jeg kom på det nå når det ble snakk om jerntilskudd :P Jernmangel etter fødsel gir litt ekstra risiko for fødselsdepresjon. Kjekt å ha i bakhodet:)  Samboeren min fikk beskjed av jordmor på utskrivningssamtalen å være obs på tegn på det hos meg siden jeg mistet litt ekstra blod under fødselen. 

  • Like 1
Skrevet

Folat tok jeg fra jeg fant ut at jeg var gravid og til ca 3 mnd på vei eller noe. Men både JM og internett synes å mene at det er overflødig etter det så da droppet jeg det. Kjøpte meg noe multivitamin etter det, men så har jeg liksom ikke komt på å spurt om det er anbefalt å ta noe tilskudd og har ikke fått noen beskjed heller. Men det er vell ikke verdens undergang. 

Skrevet

Jeg burde ha tatt, men tok svært lite.. Folat tok jeg i starten, ellers ikke.. Så prøvde jeg meg på D-vitamin og jern, som jeg hadde lave verdier på, men tålte ikke tablettene :P samme med de fancy gravid-multi-tablettene.. :lol: 

  • Like 1
Skrevet

Lite jern har vært pyton her. Spesielt sammen med litt treg mage pga amming frister det lite med jern som gjør det enda verre. Heldigvis går det sakte fremover. Men fremdeles ør og svimmel på steder med dårlig luft. 

 

Anne er en drøy mnd og har helt klart fått døgnrytme. Tydelig trøtt kl elleve, dupper av og koser på fanget i tre kvarter, så legger jeg henne. Da får hun litt mer mat og kan gjerne sove i seks timer, få litt mer mat og sove i 3 til. Deilig! De som sier babyer ikke har kan skille mellom dag og natt før de er endel eldre kan få komme hit på besøk :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg kan fortelle dere at brystbetennelse er forferdelig vondt og noe dere ikke har lyst til å få. Fy f***, for noe dritt. Men St. Olavs er et fint sykehus å høre til! Her er de så flinke og snille. Antibiotika er min venn. Og Astrid har det fint. Det er det viktigste. :) 

  • Like 3
Skrevet
2 timer siden, rosinbolle skrev:

Jeg kan fortelle dere at brystbetennelse er forferdelig vondt og noe dere ikke har lyst til å få. Fy f***, for noe dritt. Men St. Olavs er et fint sykehus å høre til! Her er de så flinke og snille. Antibiotika er min venn. Og Astrid har det fint. Det er det viktigste. :) 

Liker ikke. Men det går over? Selv om det er uttaenannenverden vondt akkurat nå og du tror puppen blir revet i stykker hver gang du ammer. Jeg har hatt to denne gangen, og tror det er veldig greit med antibiotika (ammet meg gjennom den første etter råd fra Ammepoliklinikken, men jeg tror den egentlig aldri forsvant helt, så neste gang jeg kjente antydning var det rett til legevakta for antibiotika?)

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, rosinbolle skrev:

Jeg kan fortelle dere at brystbetennelse er forferdelig vondt og noe dere ikke har lyst til å få. Fy f***, for noe dritt. Men St. Olavs er et fint sykehus å høre til! Her er de så flinke og snille. Antibiotika er min venn. Og Astrid har det fint. Det er det viktigste. :) 

Ai, kjedelig å få det, håper det gir seg raskt. :) 

  • Like 1
Skrevet
På 16.7.2016 at 8:00 AM, rosinbolle skrev:

Jeg kan fortelle dere at brystbetennelse er forferdelig vondt og noe dere ikke har lyst til å få. Fy f***, for noe dritt. Men St. Olavs er et fint sykehus å høre til! Her er de så flinke og snille. Antibiotika er min venn. Og Astrid har det fint. Det er det viktigste. :) 

Uff, føler med deg! Her var det aldri vondt, men hadde veldig høy feber i tre døgn. Pass på å drikke nok så ikke ammingen tuller seg til om du ammer. God bedring :)

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...